Storbyutvikling

På møtet i samarbeidsforumet i dag er boligpolitikken sentral. Bolig er viktigst for folk; det er det vi skal fram til og som er et resultatet av planleggingen. Planleggingen er redskapet for å få et godt resultat og som er en grunnleggende premiss for all utbygging. Utgangspunktet for min jobb som planminister er å sørge for at plansystemet aktivt kan brukes til å fremme tilstrekkelig boligbygging og samtidig ivareta viktige miljøkvaliteter.

Miljøverndepartementet får i disse dager inn høringsuttalelser til Planlovutvalgets første delinnstilling. Her er det fremmet en rekke forslag til endringer og forbedringer av loven som også kan komme boligbyggingen til nytte. Vi har registrert stor interesse for innstillingen og generelt positive tilbakemeldinger så langt. Men det er ennå for tidlig å danne seg et mer nyansert bilde av høringsresultatet. Jeg vil likevel kommentere noen forhold som har betydning for kommunenes boligplanlegging, også forhold som vi ikke er avhengige av lovutredningen for å gjennomføre.

Det er helt klart at kommunen fortsatt skal være den primære myndigheten for arealforvaltning og lokal samfunnsutvikling. Dette innebærer bl.a. at kommunene må

• tilrettelegge arealer og infrastruktur i et langsiktig perspektiv
• legge vekt på gode sosiale/fysiske rammer og estetiske/miljømessige kvaliteter

Dere kjenner godt til hva dette dreier seg om og konfliktene knyttet til dette. Jeg vil bare peke på at byomforming og bedre arealutnyttelse innenfor byggesonen er et viktig prinsipp. Likeså er det viktig at boliger og boligområder lokaliseres slik at de lett kan betjenes med kollektive transportmidler. I fortettingsområder vil det alltid oppstå interessekonflikter som vi må avveie mellom de ulike sektorene. Det gjelder også eksemplet om sykehuset i Trondheim som vi har hørt om tidligere i dag.

Fortetting og byomforming krever andre virkemidler og et offentlig engasjement av en helt annen karakter enn feltutbygging i ubebygde områder. Jeg tror det vil bli nødvendig med sterkere politisk innsats i kommunene for å styre utviklingen. Derfor er jeg glad for å høre hvilket engasjement det tydeligvis er i byene om dette temaet. Jeg forutsetter at kommunene har en strategi for tilrettelegging og gjennomføring av sin utbygging. Da er det også viktig at kommunen organiserer seg i forhold til den type utbygging som er valgt i ulike områder.

En utfordring for kommunene er å sikre et overordnet grep på utbyggingen er nødvendig, ikke minst fordi private reguleringsplaner spiller en stadig større rolle i de fleste byene. Utbyggerne krever forutsigbarhet i sin planlegging. De etterspør stabile rammer som sikkerhet for at planene kan gjennomføres. Her har kommunene en utfordring.

Men samtidig har vi fått klare signaler fra utbyggerne om at kommunene må være tilbakeholdne med å utarbeide for detaljerte planer, da det ofte vil være behov for en viss fleksibilitet og tilpassing både til utforming og økonomi. Resultatet av at planene er lite fleksible, kan få som konsekvenser både dispensasjoner og etterfølgende klager fra naboer og myndigheter med lang og kostbar behandlingstid som resultat.

Planlovutvalget har derfor foreslått en klarere to-deling av arealplanene, der en skiller mellom

• en strategisk og overordnet plan med rammer for utbygging og arealbruk med tanke på senere gjennomføring
• og en plan på detaljnivå som er rettet inn mot den konkrete gjennomføring av ønsket/vedtatt utbygging

Andre utfordringer i byområdene som jeg kan nevne:

• kulturminnevern og byutvikling som i noen byer er svært motsetningsfylt
• luftforurensninger og støy som er reelle hindringer for boligbygging en del steder
• økt press på grønne områder og lekeområder for barn.
• Det er også på disse områdene vi har flest innsigelser – fra kulturvernmyndighetene, fra miljøvernmyndighetene og fra dem som skal ivareta barns interesser.

Jeg tror mye kan gjøres for å redusere konfliktgraden. Et viktig grep er å styrke oppstartsfasen i planarbeidet. Kommunene har et ansvar for

• at planprosessen sikrer at alle sektorinteresser trekkes med fra starten
• og at alle parter får trygghet for balansert vektlegging og avveining av interesser og hensyn.

Fagmyndighetene må på sin side bli dyktigere gjennom

• tidlig aktiv deltakelse og ryddige innspill
• tilrettelegging av informasjon og prioritering av krav og ønsker innen egen sektor.

Riksantikvaren samarbeider nå med plan- og kulturvernmyndighetene i byene som deltar i Samarbeidsforum for storbyutvikling for å utvikle bedre rutiner og et bedre faglig grunnlag for å medvirke i planleggingen. Jeg håper at dette kan føre til bedre samarbeidsklima og færre innsigelser på dette området. Men det betinger at også byene håndterer kulturminnene på en seriøs og profesjonell måte. Vår historiske arv er et aktivum for byene og ofte grunnlag for en positiv byutvikling. Jeg vil også understreke at satsing på opprydding i trafikkforhold og annen miljøforbedring i byene ofte virker utløsende på byutviklingen. Akerselva miljøpark er et eksempel på at et nokså begrenset miljøtiltak etter hvert beredte grunnen for en betydelig boligbygging og næringsutvikling i området.

Jeg vil peke på noen viktige forslag fra planlovutvalget som kan få fortgang i fortetting og byomforming, bl.a.:

• at det innføres lovbestemte rammer for forhandlinger og avtaler mellom planmyndigheter og private utbyggere (utbyggingsavtaler)
• at det utvikles ordninger som gir bedre muligheter for å gjennomføre fortetting og omforming etter liknende prinsipper som jordskifteordningen.
• Dette er temaer som jeg vet at Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruksdepartementet arbeider med og som vil utredes nærmere også av Planlovutvalget.

Til sist vil jeg vise til behovet for å styrke den regionale planleggingen. Dette er Planlovutvalget opptatt av, og vi har også nylig hatt diskusjonen om oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommune i Stortinget. Flertallet var enig med regjeringen i at regionale løsninger på områder som f.eks. samferdsel og bolig- og næringsutvikling er nødvendig. De mente derfor at det regionale nivået måtte styrkes og at samarbeidet mellom kommunene måtte videreutvikles. Flertallet støttet en forenkling av reglene om interkommunalt samarbeid i plan- og bygningsloven og en forbedring av fylkesplanleggingen. Meningen med dette er ikke å begrense kommunenes planlegging, men samordne og styrke kommunene sine muligheter til å delta på en felles arena. Jeg tror både kommunene og fylkeskommunenes vil tjene på dette. Fylkesdelplan for Jæren er et godt eksempel på regionalt plansamarbeid, som vi får høre mer om senere i dag. Jeg vil derfor invitere bykommunene til å samarbeide med staten om hvordan vi kan få til et konstruktivt samarbeid for å utvikle fylkesplanene.

Planlovutvalget vil nå arbeide videre med grunnlag i sin første delutredning og høringen med sikte på å komme med avsluttende innstilling innen utgangen av kommende år. Miljøverndepartementet vil sette igang utarbeidelse av en lovproposisjon om endringer i plan- og bygningsloven allerede nå til høsten.

Trolig vil det være aktuelt å fremme forslag bl.a. om klarere kriterier for bruk av dispensasjon, frister for å fremme innsigelse og – med bakgrunn i Stortingets behandling av Oppgavefordelingsmeldingen – overføring av myndighet til fylkeskommunen til å avgjøre innsigelser.