Strategi for et bærekraftig Norden

Ærede president og parlamentarikere!

Nordisk Råds temamøte den 2. – 3. april i Oslo handlet om hvordan vi kan fremme en bærekraftig utvikling i de nordiske land. Det kom mange interessante synspunkter fram i diskusjonene der. Det var gode og engasjerte innlegg både fra ministrene og fra parlamentarikerne. Nordisk Råds president Svend Erik Hovmand gjorde allerede i sin åpningstale rede for at vi i Norden er de første land i verden som har laget en felles strategi for bærekraftig utvikling. Det kan vi med rette være stolte av. Jeg er overbevist om at det er en god prosess vi har satt i gang med denne strategien. Og den er helt nødvendig.

Min finske kollega, samarbeidsminister Jan-Erik Enestam, redegjorde i sitt innlegg for innholdet av strategien og ikke minst for hvordan den nå skal gjennomføres og følges opp , dels av landene og dels av Nordisk Ministerråd. Vi har i Ministerrådet ansvaret for å gjennomføre de områdene som ikke omfattes av landenes ansvar for oppfølging av strategien, samt ansvaret for informasjon, rapportering, evaluering og revisjon av strategien. Dette arbeidet er allerede i ferd med å bli satt i gang.

I Oslo redegjorde min islandske kollega, Siv Fridleifsdottir, for det samarbeidet som dels må utvikles og dels styrkes mellom myndigheter, næringsliv og de frivillige organisasjonene vedrørende de tverrgående emner som finnes i strategien. Dette berører spørsmål i ulike samfunnssektorer som alle er utsatt for eller utgjør en stor trussel mot en bærekraftig utvikling. Det dreier seg om faren for klimaendringer, et redusert biologisk mangfold, vern av havet, reduserte utslipp og påvirkninger fra kjemikalier og bedre matvaresikkerhet.Alle er temaer som legger opp til et utvidet samarbeid mellom sektorene om en bærekraftig utvikling. Hun oppfordret sektorene til å engasjere seg i å sette strategien ut i livet. Samtidig understreket hun at gjennomføringen av strategien og resultatet av det ambisiøse arbeidet som de nordiske statsministrene har lagt grunnlaget for, vil være avhengig av at de enkelte sektorene er seg sitt ansvar bevisst.

På bakgrunn av diskusjonene som ble ført i Oslo, har nærområdeutvalget tilføyet ytterligere et par rekommendasjoner til det utkastet til betenkning som forelå i Oslo, bl.a. på klimaområdet. Jeg konstaterer at rekommendasjonene retter seg både til de enkelte lands regjeringer og til Ministerrådet. På vegne av Ministerrådet vil jeg gjerne gi uttrykk for at jeg ikke ser noen problemer med de forslagene som utvalget har kommet med, siden de etter min oppfatning er godt i samsvar med de innsatsene som allerede er satt i gang eller planlegges.

Jeg vil i denne forbindelse spesielt nevne at energi- og miljøvernministrene i fjor besluttet å igangsette en rekke tiltak for å få etablert Østersjøregionen som et forsøksområde for mekanismene som inngår i Kyoto-protokollen. Det arbeides for tiden videre med flere elementer i en slik strategi. Arbeidet foregår i landene, innenfor rammen av de nordiske energi- og miljøsektorene, i en tverrsektoriel nordisk arbeidsgruppe samt innenfor det regionale energisamarbeidet, BASREC- Baltic Sea Region Energy Co-operation. Ministerrådet vil behandle klimaspørsmålene etter sommeren og vil da på bakgrunn av et omfattende utredningsarbeid treffe beslutning om gjennomføring av et eventuelt forsøksprosjekt.

Jeg vil også informere om at det nå er besluttet å nedsette en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvordan strategien kan følges opp. Gruppen vil samtidig få ansvaret for å utarbeide noen indikatorer så vi får mulighet for å vurdere resultatene av vårt arbeid for å oppnå en mer bærekraftig utvikling.

Det er viktig at vi også ser vår innsats i et større internasjonalt perspektiv. OECD vedtok den 17. mai i år at bærekraftig utvikling er et overordnet mål for regjeringene i OECDs medlemsland og for OECD som organisasjon. Samtidig godkjente ministrene en rapport om bærekraftig utvikling som beskriver en strategi for hvordan økonomiske, miljømessige og sosiale aspekter skal integreres, og hvordan båndene mellom økonomisk vekst og negative virkninger for miljø og naturressurser skal kunne brytes. OECD vil følge opp dette arbeidet med blant annet bruk av indikatorer for jevnlig å rapportere om fremdriften.

På EUs toppmøte i Göteborg den 15.-16. juni ble en strategi for en bærekraftig utvikling i EU vedtatt. Man tar her fatt på noen av de viktigste truslene mot bærekraftig utvikling: klimaforandringene, farlige kjemikalier, manglende matsikkerhet, tap av biodiversitet, de økende avfallsmengdene, erosjon, ulempene forbundet med transport, fattigdom og utfordringene knyttet til en stadig økende andel eldre. EU-strategien retter seg således i stor grad mot de samme elementer som den nordiske strategien. Og dette støtter opp om gjennomføringen av den nordiske strategien.

I september neste år holder FN sitt toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg, 10 år etter at man i Rio vedtok å sette i gang arbeidet med disse spørsmålene. Den nordiske strategien bør presenteres på dette møtet som vårt fellesnordiske bidrag til bærekraftig utvikling. Det internasjonale samarbeidet for å oppnå en bærekraftig utvikling vil kreve en styrket innsats i fremtiden, og vi er i Norden godt forberedt til å møte denne utfordringen.

Ærede president og parlamentarikere!

Jeg anbefaler på Ministerrådets vegne at Nordisk Råd godkjenner strategien "Bæredygtig udvikling – En ny kurs for Norden".

Det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001 – 2004

Det nordiske miljøhandlingsprogrammet ble også presentert og diskutert på Nordisk Råds temamøte i april. Programmet tar for seg prioriterte miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, samt hvordan vi i Norden kan påvirke EUs miljøarbeid og samordne nordiske posisjoner i andre internasjonale prosesser. Miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis står sentralt. På temamøtet understreket miljøvernminister Siri Bjerke viktigheten av å støtte miljøvernarbeidet i disse områdene. Videre pekte hun spesielt på at miljø og helse nå er kommet inn som et nytt tverrsektorielt tema i det nordiske miljøsamarbeidet, noe hun mente var svært viktig også i forhold til vårt samarbeid med nærområdene.

Handlingsprogrammet er miljøsektorens styringsinstrument for å gjennomføre og følge opp strategien for bærekraftig utvikling hva angår de målsetninger i strategien som miljøsektoren er ansvarlig for. Programmet inneholder de målsetninger som miljøsektoren alene er ansvarlig for og de som miljøsektoren sammen med en annen sektor er ansvarlig for. Det tverrsektorielle samarbeidet omfatter jord- og skogsbruk, fiskeri, fangst og akvakultur, transport, produktorientert miljøstrategi (POMS), økonomi, helse og energi. Det er en forutsetning at de aktuelle sektorene selv utarbeider sine egne sektorhandlingsprogrammer for å følge opp sine deler av den nordiske strategien. På denne måten vil sektorene selv gjøres ansvarlig for å prioritere aktiviteter og tiltak i forhold til strategien.

Miljøsektoren har allerede begynt implementeringen av handlingsprogrammet. En rekke prosjekter er igangsatt innenfor de konkrete områdene. En informasjonsstrategi er også under utvikling og vil bli forelagt miljøvernministrene for godkjenning i høst med henblikk på at den kan tre i kraft fra 1. januar 2002. Videre arbeides det med en ny organisasjonsstruktur for det nordiske miljøsamarbeidet. Hensikten er å få etablert en organisasjon og noen samarbeidsformer som kan sikre en mest mulig effektiv implementering av det nye handlingsprogrammet. I tillegg til større effektivitet skal en ny struktur legge til rette for sterkere politisk styring og økte muligheter for koordinering og samarbeid på tvers av de faste og de tverrsektorielle arbeidsgruppene. I en politisk og strategisk sammenheng er dette viktige grep, bl.a. for å få til en tett koordinering med det internasjonale arbeidet.

Som oppfølging av såvel strategien for bærekraftig utvikling som miljøhandlingsprogrammet kan jeg nevne at de ansvarlige ministre (miljø, konsument og næring) har vedtatt et handlingsprogram for en nordisk produktorientert miljøstrategi (POMS). Denne er også blitt oversendt Kommisjonen som et innspill til det europeiske arbeid med utvikling av en tilsvarende europeisk strategi. POMS er et godt eksempel på hvordan de nordiske land forsøker å påvirke andre internasjonale prosesser gjennom samarbeid.

Nærområdeutvalget foreslår å innføre ressurseffektivisering som et innsatsområde i handlingsprogrammet. Jeg vil i denne forbindelse gjøre oppmerksom på at dette temaet allerede er omfattet av handlingsprogrammets kapittel om produktorientert miljøstrategi (POMS). Ressurseffektivitet inngår der som en viktig del av det overordnede begrepet produktorientert miljøstrategi. Flere grupper arbeider således allerede med de enkelte delene av temaet – blant annet er det nedsatt en arbeidsgruppe med deltakelse fra konsument-, nærings- og miljøsektoren.

Når det gjelder havmiljøspørsmål har vi lenge hatt et fruktbart samarbeid mellom de nordiske land om disse spørsmålene, og miljøhandlingsprogrammet vil sikre en videreføring av arbeidet på dette viktige området. Det er helt avgjørende at vi legger en aktiv og helhetlig tilnærming til grunn for å beskytte våre hav- og kystområder og for å styrke beredskapen og sikkerheten langs kysten. Dette arbeidet må også omfatte Nordens nærområder. Et annet viktig innsatsområde er arbeidet for bedre atomsikkerheten både i forhold til atomkraftverkene i våre nærområder og innsats for å redusere risikoen for radioaktiv forurensing, spesielt til havområdene i nord og vest. Jeg oppfatter at det er bred nordisk enighet om disse spørsmålene.

Ærede president og parlamentarikere!

Jeg anbefaler på Ministerrådets vegne at Nordisk Råd godkjenner det nordiske miljøhandlingsprogrammet 2001-2004.