Innlegg i Nationen 3. april 2001

Vern og miljøhensyn i norske skoger

Av Stein Lier Hansen, statssekretær i Miljøverndepartementet

For å ta vare på miljøverdiene i skogen må det sikres en god balanse mellom vern og bærekraftig skogbruk. Regjeringen tar arbeidet med vern av skog på alvor, og vil holde framdriften for å gjennomføre det vedtatte barskogvernet. Vi skal dessuten iverksette en evaluering av det vedtatte vernet av skog i Norge, og vil deretter utarbeide en strategi for framtidig forvaltning av skog som skal hindre tap av biologisk mangfold.

I en reportasje i Nationen 6.mars tar avisen for seg en rapport fra Verdens Naturfond om vern av skog i en rekke europeiske land. Sammenliknet med 20 europeiske land kommer Norge så å si på jumboplass. Saken er også kommentert på lederplass i Nationen 7. mars.

Nationens reportasje 6. mars omtaler vern av skog i betydningen strengt vern i naturreservater. Det er nødvendig å se verneomfanget og forvaltningen på det øvrige skogarealet i sammenheng, når målet er å sikre det biologiske mangfoldet og andre miljøverdier i skog. Jeg vil også peke på at prosentvis verneomfang i ulike land ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare.

Arbeidet med vern av skog i Norge baserer seg på Stortingets vedtak om hvor mye som skal vernes i klassisk forstand. En styrke ved det norske vernearbeidet er at det har vært gjennomført systematisk. Norge har derfor, til tross for en internasjonalt sett relativt lav prosentandel vernet skog, sikret en relativt god spredning av det vernede arealet på ulike skogtyper og de ulike landsdeler. Til sammenligning kan nevnes at Sverige og Finland, som har en høyere verneprosent enn Norge, har betydelig overvekt av vernet skog i nordlige og høytliggende strøk. Disse landene arbeider derfor nå for å rette opp denne skjevheten ved å øke vernet av skog i sørlige deler av landene.

Regjeringen tar arbeidet med vern av skog på alvor, og vil holde framdriften på gjennomføringen av det vedtatte barskogvernet. Det vedtatte barskogvernet skal sluttføres i 2002, og Norge vil da ha vernet ca. 1 prosent av produktivt skogareal. Det skal iverksettes en evaluering av det vedtatte vernet av skog i Norge for å framskaffe et godt faglig grunnlag for videre arbeid. Evalueringen skal ligge til grunn for utarbeidelsen av en strategi for framtidig forvaltning av skog, for å hindre tap av biologiske mangfold og å sikre andre miljøverdier i skog.

Lederen 7. mars fokuserer på skogarealer som står urørt på grunn av terrengmessig utilgjengelighet. Det hevdes at det i realiteten ikke spiller noen rolle om skogen formelt sett er vernet, eller om den står urørt av andre årsaker. Det er riktig at Norge har betydelige skogarealer som det i dag ikke er lønnsomt å drive. Dette er også tilfelle i varierende grad for de øvrige landene i Europa, men andelen ulønnsom skog i Norge er utvilsomt forholdsvis høy. Imidlertid er disse arealene ikke kartfestet, og naturverdiene i områdene er ikke kjent. Den ulønnsomme skogen er i tillegg ujevnt geografisk fordelt, og høytliggende og lavproduktive skogtyper må forventes å være klart overrepresentert. Dette er skogtyper som relativt sett er overrepresentert i det skogarealet som er vernet etter Naturvernloven hittil. Ulønnsomme skogarealer har ingen formell beskyttelse mot inngrep. Hva som er skogbruksmessig ulønnsomt bestemmes blant annet av tømmerpriser og driftskostnader, slik at dette arealet vil variere over tid.

De skogarealene som er vernet etter naturvernloven er derimot strengt beskyttet mot uønskede inngrep. Verneverdiene i disse områdene er kartlagt av fageksperter, og gjennom høringer og omfattende saksbehandling vurderes områdenes verneverdier og næringskonflikter før Regjeringen tar endelig stilling til hvilke områder som skal vernes. For øvrig bør det nevnes at en betydelig andel av skogbruksmessig ulønnsomt areal inngår i den skogen som allerede er blitt vernet.

For å ta vare på det biologiske mangfoldet i skog må det sikres en god balanse mellom vern og bærekraftig bruk. Vern av skog skal i denne sammenhengen sikre en tilstrekkelig "grunnmur" i form av et landsdekkende nettverk av de typiske og de sjeldne/truede elementene i norsk skognatur. Men det aller meste av skogarealet vil ligge utenfor verneområder. Derfor er det helt avgjørende at skogbruket selv tar tilstrekkelige hensyn til miljøet i sin forvaltning, slik at det rike biologiske mangfoldet i norske skoger blir tatt vare på. Her er skognæringens arbeid med sertifisering basert på konkrete miljøstandarder et viktig skritt i riktig retning, forutsatt at miljøstandardene er gode og oppfølgingen tillitvekkende. Sterke og klare miljøhensyn i den nye skogloven som er under utarbeidelse er også sentralt i denne sammenheng.

Internasjonalt har det de senere årene kommet sterkere krav fra markedet om bærekraftig skogforvaltning. Omfanget av klassisk vernet skog blir benyttet som et viktig kriterium for bærekraftig skogforvaltning, og kan dermed få betydning for å sikre adgangen for norske trebaserte produkter til miljøbevisste internasjonale markeder. Spørsmålet om ytterligere vern av skog i Norge har dermed både miljøpolitiske og næringspolitiske sider, og det må forventes at næringen i sterkere grad deltar i det framtidige arbeidet for bærekraftig bruk av norske skoger.