Debatt om kystvernmeldinga

Debatt om kystvernmeldinga

-Bare gjennom en helhetlig arealforvaltning vil vi kunne sikre en bærekraftig utvikling langs kysten. En bærekraftig utvikling krever en levende kyst. Dette forutsetter også en livskraftig og fremtidsrettet næringspolitikk. Det sa Miljøvernminister Siri Bjerke i sitt innlegg da Kystvernmeldinga ble behandlet i Stortinget i dag.
Vern og bruk i kystsona. Tilhøvet mellom verneinteresser og fiskerinæringane, St.meld.nr.43 (1998-99)

Dato: 25. mai 2000

Statsråd Siri Bjerkes innlegg under Stortingets behandling av Innst. S. nr. 168 (1999-2000) Vern og bruk i kystsona. Tilhøvet mellom verneinteresser og fiskerinæringane, jfr. St. meld. nr. 43 (1998-99):

President

Regjeringen mener at vern i medhold av naturvernloven fortsatt skal inngå som en del av den helhetlige arealforvaltningen for å sikre spe-sielt sårbare eller verdifulle deler av norsk natur. Som komiteen også påpeker, vil bevaring av det biologiske mangfoldet best skje gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Regjeringen legger til grunn at det må stilles store krav til samordning og avveining mellom bruker- og verneinteresser. Regjeringen vil derfor sørge for at enkelte arealer langs kysten sikres gjennom vern etter naturvernloven, samti-dig som det finnes tilstrekkelig arealer som er egnet til høsting av na-turressurser og til matproduksjon i sjø. Jeg mener at de prinsippene det legges opp til i stortingsmeldingen vil bidra til dette. Bare gjennom en helhetlig arealforvaltning vil vi kunne sikre en bærekraftig utvikling langs kysten. En bærekraftig utvikling krever en levende kyst. Dette forutsetter også en livskraftig og fremtidsrettet næringspolitikk.

I likhet med komiteens flertall vil jeg understreke betydningen av at føre-var prinsippet legges til grunn når vi skal vurdere utstrekning av og restriksjoner innenfor verneområder. Det er derfor viktig, slik ko-miteen også påpeker, at naturvernloven ikke uthules gjennom liberali-sering av verneforskriftene. Områder som vernes etter naturvernloven inneholder naturverdier av internasjonal, nasjonal eller regional verdi som det er viktig å sikre for framtidige generasjoner. Jeg konstaterer at komiteen slutter seg til denne forståelsen, og at verneområder der-for ikke kan forvaltes som alle andre områder i forhold til bla. næ-ringsaktivitet. I et langsiktig perspektiv vil områdenes referanseverdi bli tillagt stor vekt når ulike aktiviteter skal vurderes.

Jeg vil presisere at opprettelse av verneområder alltid skal ta utgangs-punkt i formålet med vernet, og at verneområdet ikke skal være are-almessig større eller ha strengere restriksjoner enn det som er nød-vendig for å sikre verneverdiene. Jeg merker meg at komiteen er enig i dette, men at den også påpeker at verneområdets utstrekning og be-grensninger må veies mot føre-var prinsippet.

Regjeringen vil gå nøye gjennom de foreslåtte avgrensingene i utkas-tet til kystverneplan i Nordland for å vurdere reduksjon av sjøarealene som er foreslått vernet.

Jeg konstaterer at komiteen slutter seg til at det skal utarbeides mari-ne verneplaner. Regjeringen vil følge opp dette som forutsatt i meldin-gen.

Regjeringen er i likhet med komiteen opptatt av at prosessen i tilknyt-ning til verneplaner får en lokal forankring med god dialog mellom miljøvernmyndigheter og alle berørte parter. Jeg mener at dette vil være et viktig konfliktdempende tiltak. Jeg vil likevel presisere at medvirkning ikke alltid er det samme som at alle parter får gjennom-slag for sine synspunkter. Ved opprettelse av verneområder er det mange og ofte motstridende interesser som skal veies mot hverandre. Det er Regjeringens ansvar å foreta en slik avveining og sørge for at både verneinteresser og andre interesser, deriblant næringsinteres-ser, blir vurdert på en forsvarlig måte. Regjeringen vil for øvrig legge til rette for lokal forvaltning av verneområdene slik flertallet forutset-ter.

Jeg har merket meg at komiteen mener at behovet for ferdselsforbud bør vurderes i de enkelte verneområdene. Dette vil bli gjort som en del av gjennomgangen av verneforskriftene. Miljøvern- og fiskeri-myndighetene vil foreta en gjennomgang av de verneforskrifter som regulerer taretråling.

Komiteen peker på behovet for å utvide virksomheten til Statens na-turoppsyn til å omfatte miljøovervåkning i kystområdene for å be-kjempe faunakriminalitet. Til dette vil jeg bemerke at Lov om statlig naturoppsyn også gjelder i kystsonen, og at det allerede er et samar-beid mellom Statens naturoppsyn og det indre kystoppsynet. Dette vil utvikles videre.

Et flertall i komiteen understreker at utredningsplikten ligger hos næ-ringsutøver eller tiltakshaver, slik normal praksis er ved utbygginger eller tiltak på land. Dersom det blir aktuelt med tiltak innenfor et eks-isterende verneområde, er det altså næringsutøveren selv som må sannsynliggjøre at det aktuelle tiltaket ikke vil komme i konflikt med verneformålet. Regjeringen er enig i dette.

Komiteen peker på forholdet mellom verneinteresser og havbruk i Froan landskapsvernområde i Sør-Trøndelag. Komiteen mener det er viktig på vitenskapelig basis å undersøke de langsiktige konsekvense-ne for natur og miljø ved slik næringsvirksomhet i verneområder. Gjennomføringen av slike prosjekter må på vanlig måte inngå som en naturlig del av næringsutøverens utredningsplikt.

Jeg føler meg trygg på at de retningslinjene som nå er trukket opp gjennom meldingen vil legge til rette for en helhetlig forvaltning av kystsonen, der det tas hensyn til både bruker- og verneinteresser.