Historisk arkiv

Eksport av spesialavfall til u-land

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Eksport av spesialavfall til u-land er forbudt etter gjeldende norsk regelverk. SFT er kompetent kontrollmyndighet og kjenner ikke til ulovlig eksport. SFT vil undersøke om Grenpeace's påstander om "giftdumping" er riktige.(14.09.00)

Eksport av spesialavfall til u-land

Eksport av spesialavfall til u-land er forbudt etter gjeldende norsk regelverk. SFT er kompetent kontrollmyndighet og kjenner ikke til ulovlig eksport. SFT vil undersøke om Grenpeace's påstander om "giftdumping" er riktige. Norge har tatt initiativ overfor FNs skipfartsorganisasjon (IMO) for å utvikle et internasjonalt regelverk for miljømessig forsvarlig håndtering av utrangerte skip i u-land.

Aftenposten Aften hadde den 12.09.2000 et oppslag om "giftdumping". Oppslaget omhandler to ulike forhold, henholdsvis eksport av spesialavfall til u-land og opphugging av skip i u-land.

Grensekryssende transport av spesialavfall

Etter forskrift om grensekryssende transport av avfall av 23.12.93 er det forbudt med transport av spesialavfall til ikke-OECD land. Med dette har Norge gjennomført Baselkonvensjonens forbud som ble vedtatt i 1994. Forbudet er ikke trådt i kraft internasjonalt, men er også gjennomført av flere land, herunder EU.

SFT er kontrollmyndighet etter forskriften og kjenner ikke til ulovlig transport av spesialavfall slik det antydes i artikkelen. Vi har vært i kontakt med SFT i dag, som vil innhente den dokumentasjon Greenpeace har utarbeidet. Dersom SFT skulle finne indikasjoner på ulovlige forhold vil dette selvsagt bli forfulgt.

Opphugging av skip

Opphugging av skip foregår i dag stort sett i Asia, bl.a. i India, Bangladesh og Kina. Det er en betydelig industri i disse landene. Alle skipsfartsland er involvert i dette. Det har i lengre tid vært reist kritikk mot måten opphuggingen foregår på, både arbeidsmiljømessig og miljømessig. Skipene inneholder ulike typer farlig avfall. Norge har sørget for dokumentasjon av dette ved en uavhengig undersøkelse foretatt av Veritas.

Det finnes i dag ikke internasjonalt regelverk som regulerer håndteringen av skip på en tilfredsstillende måte. Det er klart at problemene bare kan løses gjennom å etablere et internasjonalt regime. Ensidige nasjonale regler vil enkelt bli omgått ved at skipene selges til annet land før videresalg til opphugging.

Saken er tatt opp av Norge som særskilt sak i FNs skipfartsorganisasjons (IMO) miljøkomite. På det siste møtet i komiteen i mars i år ble det, på bakgrunn av omfattende dokumentasjon fra blant annet Norge, besluttet å nedsette en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med saken. Ut fra en vurdering av at u-landene bør ha en sentral rolle i arbeidet, ble Bangladesh valgt som leder av gruppen. Norge bidrar meget aktivt i arbeidet. Arbeidsgruppen har som oppgave å innhente informasjon om miljø- og sikkerhetsmessige problemer i forbindelse med opphugging av skip, identifisere aktuelle tiltak og se på mulige elementer i et internasjonalt regelverk for å få dette over i mer forsvarlige former. Etter planen skal rapporten fra arbeidsgruppen diskuteres på møtet i miljøkomiteen i april 2001. Det vil da bli lagt en videre strategi for arbeidet i IMO.

Det norske initiativet er kommet i stand etter et nært og godt samarbeid med redernæringen og berørte departementer. Vi har også holdt nær kontakt med involverte EU land. Norges Rederforbud har tatt initiativet til et internasjonalt samarbeid mellom rederne for at rederne selv, på frivillig basis, skal bidra til at denne virksomheten foregår i mer forsvarlige former.

I tillegg til initiativet i IMO, har Norge sammen med India og Nederland påtatt seg å lede arbeidet med tekniske retningslinjer for håndtering av utrangerte skip innenfor Baselkonvensjonen. Baselkonvensjonen gjelder grensekryssende transport av avfall, og arbeider med internasjonal retningslinjer for håndtering av ulike avfallstyper. Retningslinjene vil omhandle forsvarlig håndtering og disponering av avfall på opphuggingsstedene. Norge skal på et møte under konvensjonen i oktober presentere en første skisse til slike retningslinjer. Retningslinjene skal etter planen vedtas på neste partsmøte under konvensjonen våren 2002. SFT har ansvaret for arbeidet i Norge, i nær kontakt med Sjøfartsdirektoratet og øvrige berørte interesser. Det er god kontakt med EU i arbeide med saken, og spesielt med Nederland som har tatt ledelsen i dette blant EU landene

VEDLEGG