Historisk arkiv

Naturkrafts tillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø er omgjort

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøvernministeren har i dag omgjort Naturkrafts tillatelse til å etablere gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø.(06.10.00)

Pressemelding

Dato: 06.10.00

Naturkrafts tillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø er omgjort

Miljøvernministeren har i dag omgjort Naturkrafts tillatelse til å etablere gasskraftverk på Kollsnes og Kårstø. De nye tillatelsene opphever kravet om rensing av CO 2-utslippene. Dette er i tråd med Stortingets vedtak om å ikke stille strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land. Miljøverndepartementet opprettholder en streng utslippsgrense for nitrogenoksider (NO x), men åpner for at Naturkraft på visse betingelser kan få godskrevet NO x-reduserende tiltak på andre utslippskilder – såkalte "fleksible NO x -tiltak".

I sin nye behandling av saken setter Miljøverndepartementet gasskraftverk i Norge i sammenheng med utviklingen det nord-europeiske energimarkedet og den effekt norske gasskraftverk vil ha på de samlede utslipp av CO 2.

- Den nye vurderingen av saken viser at de samlede CO 2-utslippene sannsynligvis blir mindre med de norske gasskraftverkene enn uten. Når miljøeffekten sannsynligvis blir positiv, finner jeg det klart at omgjøring kan skje innenfor forurensningslovens rammer, sier miljøvernminister Siri Bjerke.

Miljøverndepartementet har funnet at fordelene som Naturkraft og andre får, er vesentlig større enn de skader eller ulemper omgjøringen vil føre til for miljøet, og at vilkårene for omgjøring etter forurensningsloven § 18 nr. 5 er oppfylt. Etablering av gasskraftverk i Norge er satt inn i et bredere perspektiv. Dette er i tråd med den energipolitikk flertallet på Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av energimeldingen i vår. Stortinget ga klart uttrykk for at gasskraftverk i Norge er en ønsket energipolitisk og industriell utvikling og en videreføring av Norges posisjon som energinasjon. Derfor legges det nå større vekt på de samlede fordeler for samfunnet i form av økt verdiskapning ved foredling av gassen i Norge, og utvikling av et industrielt og teknologisk miljø.

I vurderingen av miljøvirkningene av CO 2-utslipp fra gasskraftverkene, tar Miljøverndepartementet utgangspunkt i at forventet kraftunderskudd blir dekket av økt import dersom tilgangen til ny kraft ikke øker. Dersom etterspørselen dekkes gjennom økt tilførsel av gasskraft, som er en renere produksjon enn mye av den kraft som importeres fra Europa, kan gasskraftverkene bidra til å redusere de samlede utslipp i Nord-Europa. For utslipp av klimagasser er det bidraget til de samlede globale utslipp som er avgjørende. Nye oppdaterte analyser som er foretatt gjennom oppdrag fra energimyndighetene, bekrefter at dette er den mest sannsynlige utviklingen.

Miljøverndepartementet konstaterer at den forventede utviklingen av CO 2-reduserende teknologi ikke har funnet sted og vurderer Naturkrafts konsept som beste kommersielle teknologi pr. i dag. Konseptet tilfredsstiller dermed Stortingets forutsetninger og de krav som følger av EØS-regelverket.

Når det gjelder utslippene av nitrogenoksider (NO x), har det ikke vært aktuelt å endre den utslippsgrensen som SFT i sin tid fastsatte fordi tålegrensen for forsuring allerede er overskredet i områder rundt gasskraftverkene. Flertallet på Stortinget ville imidlertid at gasskraftverkene kunne gjennomføre reduksjoner på andre utslippskilder til erstatning for tiltak på gasskraftverket - såkalte "fleksible NO x -tiltak". Miljøverndepartementet har funnet at det kan tillates på visse vilkår. For det første er det et minimumskrav som følge av EØS-regelverket at gasskraftverkene installerer beste tilgjengelige teknologi. Den beste tilgjengelige teknologi for Naturkrafts prosjekter er ikke nok til å overholde utslippskravene. Det overskytende kan Naturkraft velge å oppfylle via tiltak hos en "tredjemann". Men det er en betingelse at resultatet for miljøet ikke blir dårligere når man åpner for større fleksibilitet. Miljøverndepartementet krever derfor at tiltak som gjennomføres hos "tredjemann" har virkning innenfor det samme forsuringsutsatte området som begrunnet SFTs utslippskrav og at SFT kan føre kontroll med utslippene på samme måte som i andre konsesjonssaker.

Kontaktpersoner:

Avd.dir. Hæge Andenæs, 22 24 58 10, 94 12 48 46

Informasjonssjef Eva Nordvik, 22 24 57 18, 90 99 66 72