Verden vil ha kontroll med genteknologien

Verden vil ha kontroll med genteknologien

På vegne av Norge undertegnet Peter Johan Schei Cartagenaprotokollen om sikker bruk av genmodifiserte organismer. Det skjedde på ministermøtet i FNs konvensjon om biologisk mangfold i Nairobi 24. mai. Genteknologisk sikkerhet er det første temaet innen konvensjonsarbeidet som nå har fått sin egen juridisk bindende protokoll.

Dato: 24. mai 2000

Peter Johan Schei undertegner Cartagenaprotokollen på vegne av Norge

- For første gang i menneskehetens historie, har det internasjonale samfunnet lykkes i å utarbeide et redskap for å sikre en bærekraftig utvikling av en ny teknologi i rask vekst, sa politisk rådgiver Jo Stein Moen i sitt innlegg på ministermøtet. GMO-protokollen er basert på føre var-prinsippet, og vil sette oss bedre i stand til å utnytte genteknologiens potensielle goder samtidig som sikkerheten for helse og miljø ivaretas. Dette er en forutsetning for at protokollen skal kunne fungere som en drivkraft for en bærekraftig bruk av genteknologien, sa han.

GMO-protokollen er også et enestående eksempel på hvordan intensjonene i Konvensjonen om biologisk mangfold kan fungere og gjennomføres. Forhandlingsresultatet setter standard for andre konvensjonstemaer som skal gjennomføres nasjonalt og internasjonalt. GMO-protokollen er et bevis på at konvensjonen er et sterkt virkemiddel i arbeidet for en bærekraftig utvikling som bidrar til at landene tar ansvar. Protokollen er et redskap for aa styre den teknologiske utviklingen og utfyller handelsavtaler. – Etter Norges mening er det derfor ikke nødvendig med en egen prosess innen WTO om sikker bruk av genteknologisk materiale, sa Moen som pekte på at Konvensjonen om biologisk mangfold fullt ut dekker opp saksfeltet innen både nye og gamle områder.

Norge mener videre at det er viktig å bidra med kompetanse til u-landene om genteknologi. –Vi er villig til å bidra til at u-landene får kunnskap og kompetanse i denne sammenhengen, sa Moen som pekte på at dette må skje som del av Norges bilaterale samarbeid med utviklingslandene. Endelig sa Norge seg svært fornøyd med at FNs generalsekretær vil ta opp spørsmålet om fordeler og ulemper om genteknologi på FNs Tusen-års generalforsamling.

61 land undertegnet GMO-protokollen, mens blant annet viktige land som USA, Canada og Australia avsto. Protokollen er bindende 90 dager etter at 50 land har ratifisert protokollen.

På Biokonvensjonens femte partsmøte (COP5) i Nairobi i dagene 15-26 mai deltar 159 land, 279 internasjonale institusjoner og frivillige organisasjoner innen natur- og miljøvern og utviklings- og urbefolkningsgrupper. Saker som er tatt opp foruten sikker bruk av genmodifiserte organismer er skog, marine ressurser, spredning av fremmede arter, tilgang til informasjon og informasjonsutveksling, urbefolkningens rettigheter til naturressurser og genetisk materiale, ferskvann, landbruk, tørre arealer, og et program for global artsbestemmelse.

Kontaktperson:Eva Nordvik, tlf: 22 24 57 18