Hjelpekorps og øvelser i nasjonalparker

Dagsrevyen og Østnytt fortalte bare halve sannheten i et innslag om hjelpekorpsøvelse i Rondane nasjonalpark den 5. april. Folldal Røde Kors Hjelpekorps fikk våren 1999 avslag på søknad om å kjøre snøscootere i samband med øvelse innenfor nasjonalparken i Haverdalen i Dovre kommune. Hjelpekorpset hadde ikke hatt kontakt med kommunen før øvelsen. Øvelsen var heller ikke en del av et godkjent øvingsprogram, noe som er et krav for å kunne få tillatelse fra fylkesmannen. Dette var begrunnelsen for at søknaden ble avslått. Etter den tid har fylkesmannen ikke hørt noe fra hjelpekorpset – verken i form av ny søknad eller forslag til øvingsprogram.

Miljøverndepartementet vil generelt opplyse at redningsaksjoner i fjellet kan gjennomføres med snøscooter både i og utenfor nasjonalparker. Både naturvernloven og motorferdselloven gjør generelle unntak som tillater konkrete redningsaksjoner.

For at beredskapen skal være god, kan også hjelpekorps søke den lokale forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker eller andre verneområder om tillatelse til å bruke snøscooter for bli kjent i områdene. Dispensasjon for slike øvelser kan gis med bakgrunn i en plan eller øvingsprogram som er godkjent og anbefalt av vedkommende politimester. Om nødvendig kan slike dispensasjoner også gis for flere år. Kravet om slikt program gjelder også utenfor verneområder, og er her et vilkår for å kunne drive lovlig øvelseskjøring etter motorferdselloven.

Direktoratet for naturforvaltning har i samarbeid med Justisdepartementet utarbeidet særskilte retningslinjer for behandlingen av slike saker. Etter samtaler med både Røde Kors og Norsk Folkehjelp har man funnet fram til praktikable retningslinjer og rutiner som både ivaretar hensynet til verneverdiene i et område og behovet for forberedende og forebyggende redningstjeneste.

Miljøvernmyndighetene har inntrykk av at hjelpekorpsene lojalt følger disse retningslinjene og at samarbeidet med politiet og vernemyndighetene fungerer godt. Man er fra miljøvernmyndighetenes side naturligvis klar over at det er ulike synspunkter på hvor mye kjøring som er nødvendig.

Det er viktig at søknader om "kjentmannskjøring" blir vurdert med bakgrunn i naturforholdene i et område, sårbarheten til dyrelivet, bruken av området til friluftsliv, utskifting av mannskap i hjelpekorpsene osv. Det må likeledes antas at det i noen områder kan være hensiktsmessig å kombinere "kjentmannskjøring" med annen nødvendig transport.

I nasjonalparker skal øvingsvirksomhet av denne typen begrenses til et minimum. Øvelse som kan drives utenfor verneområdene, skal foregå utenfor. I et fjellområde som Rondane med en sårbar villreinstamme, er kravet om begrensning av slik virksomhet ekstra strengt. Likevel vil forvaltningsmyndighetene åpne for en viss motorisert øvingsvirksomhet, men altså bare som ledd i et godkjent øvingsprogram.