Spørsmål fra Stortinget

Forvaltning av jerv på Hardangervidda

Spørsmål nr 175 fra stortingsrepresentant Lars Sponheim, 18.01.01

Eg vil be miljøvernministeren gje skriftleg svar på følgjande spørsmål:
Etter mange år med små tap i saueflokkane på Hardangervidda vest, vart dette endra i fjor, då jerven inntok området. Dette har og skjedd i andre fjellstrok nordover på Vestlandet, i landets mest sauetette område. Søknad om fellingsløyve var avslått av Direktoratet for Naturforvaltning. Hardangervidda vart trekt ut av lisenjaktområdet. Kva kan statsråden gjera for at forvaltninga av jerv vert i tråd med retningslinene som er trekt opp i St.meld. 35(1996-97) ?

Grunngjeving:

Etter at jerven etablerte seg, har det vorte mest umogeleg å driva med sau på vestvidda. I jervnemnda sitt forslag er Hardangervidda med i lisensjaktområdet. Dette ser DN bort frå. Vestfjell Grunneigarlag som har søkt om fellingsløyve, meiner det hastar med å få gjort noko, slik at ikkje tapstala vert like store komande sesong. Vinteren er ei god tid for felling av jerv. Ein kan få inntrykk av mangelfull sakshandsaming, og lite samarbeid mellom etatane i denne saka.

Miljøvernministerens svar på spørsmål 175 fra Lars Sponheim, 26.01.01

Det vises til spørsmål nr 175 fra representanten Lars Sponheim til skriftlig besvarelse i henhold til §52 i Stortingets forretningsorden. Spørsmålet ble mottatt i Miljøverndepartementet 19. januar.

Representanten Sponheim stiller følgende spørsmål: " Etter mange år med små tap i saueflokkane på Hardangervidda vest, vart dette endra i fjor, då jerven inntok området. Dette har og skjedd i andre fjellstrøk nordover på Vestlandet, i landets mest sauetette område. Søknad om fellingsløyve var avslått av Direktoratet for naturforvaltning, Hardangervidda vart trekt ut av lisensjaktområdet. Kva kan statsråden gjera for at forvaltningen av jerv vert i tråd med retningslinjene som er trekt opp i St.m. 35 (1996-97)?"

Jervenemnda for Sør-Norge fastsatte 11. august 2000 kvote og områdeavgrensning for lisensjakta for jerv i Sør-Norge for sesongen 2000/2001. Vedtaket om både kvote og omårdeavgrensning ble påklaget av Svenska rovdjursföreningen, Foreningen for våre rovdyr og Norges Naturvernforbund. Klagen ble behandlet av jervenemnda 26. september 2000, uten at klagene ble tatt til følge. Klagene ble da oversendt Direktoratet for naturforvaltning som er klageinstans på vedtak fattet av Jervenemnda i Sør-Norge. Direktoratet fattet 29. september et vedtak som innebærer at klagene blir tatt til følge så nær som når det gjelder hunndyrkvoten, der jervenemndas vedtak opprettholdes.

Etter det Miljøverndepartementet har fått opplyst er henvendelsen fra Vestfjell Grunneigarlag til Direktoratet en klage på Direktoratets endelig vedtak i klagesaken. Som det framgår nedenfor arbeider imidlertid Direktoratet med tiltak for å avverge tilsvarende skade for neste beitesesong.

Jerv har i lang tid vært en sjelden gjest på Hardangervidda, med sporobservasjoner et fåtall ganger i løpet av året, om noen i det hele tatt.

I forbindelse med behandlingen av St.meld.nr 35 (1996-97) kom Stortinget (Innst.S. nr. 301) bl.a. med følgende tilleggsmerknader/presiseringer som gjaldt forvaltning av jerv:

"..Flertallet mener det ikke er ønskelig at ynglende jervebestander etableres utenfor dette kjerneområdet. Det bør derfor legges til rette for lisensjakt på jerv utenfor kjerneområdet i Sør-Norge for å begrense de skader en ekspanderende jervebestand vil kunne føre til i sauetette sørnorske fjellområder og på Vestlandet."

Departementet oppfatter disse merknader slik at forvaltningsmessige tiltak skal iverksettes for å hindre etablering av faste reproduserende forekomster av jerv utenfor kjerneområdet. Merknadene kan imidlertid ikke utlegges slik at jerv som opptrer utenfor kjerneområdet skal etterstrebes uavhengig av skadesituasjonen. Hensynet til skadeproblematikk er også nedfelt i merknadene § 3 i forsøksnemndforskriften der det fremgår: "Selv om det er åpnet for lisensjakt i hele landet forutsettes det at det fastsettes lisensjaktområder og tildeles fellingskvoter bare i områder hvor det er et reelt behov for dette for å avverge skader."

I de aktuelle områdene på Hardangervidda har det vært få eller ingen skadeproblemer på sau voldt av jerv. På det tidspunkt direktoratet behandlet klagene på jervenemndas vedtak (29. september i fjor) var den totale tapssituasjonen for området ikke klarlagt. Det er i etterkant av vedtaket avdekket og gitt erstatning for et økt tap av sau i enkelte områder på Hardangervidda.

Direktoratet vil i løpet av vinteren 2001 bruke ressurser til å kartlegge sporingsaktivitet av jerv i disse områdene. Dersom det gjennom denne aktiviteten avdekkes fast tilhold av jerv, herunder evt også hunndyr, vil det være aktuelt å gi fellingstillatelse med sikte på å avverge tilsvarende skader i beitesesongen 2001. Slik sporingsaktivitet kan også gi et bedre grunnlag for å vurdere avgrensing av lisensjaktområdet for sesongen 2001/2002.

Til orientering er det med bakgrunn i den totale tapssituasjonen grunnet jerv i vinter også satt i gang en samlet evaluering av forvaltningen av jerv både i Sør-Norge og i Nord-Norge. Evalueringen skal omfatte en gjennomgang av bestandsregistreringer, lisensjakt, skadefelling, effekt av forebyggende tiltak, og erfaringene med kjerneområdet for jerv i Sør-Norge. Regjeringen vil med bakgrunn i denne evalueringen foreta endringer i jerveforvaltningen fra neste år for å redusere tap og konflikter i forhold til tamreindrift og sauehold.