- Dette er blitt en sterk avtale og en viktig seier for miljøet. Den vil få særlig stor betydning for våre sårbare polarområder, sier miljøvernminister Siri Bjerke .

I verdensmålestokk ligger Norge i forkant med sin kjemikaliepolitikk. Vi har allerede forbudt de stoffene som nå forbys. Avtalen fører derfor ikke til endringer i norsk miljøvernpolitikk på kort sikt, men den er likevel svært viktig for Norge. Norsk natur utsettes for en rekke miljøgifter gjennom langtransporterte tilførsler gjennom luft- og havstrømmer. Internasjonalt samarbeid er det eneste som kan løse dette problemet.

Over hundre av verdens land har vært med på å fremforhandle denne avtalen, som vil sette en stopper for produksjon, bruk og handel med noen av de verste miljøgiftene verden kjenner. I første omgang gjelder avtalen 12 kjemikalier, deriblant flere plantevernmidler og de kjente miljøgiftene DDT, PCB og dioksiner. Flere kjemikalier skal kunne innlemmes etter hvert. Det vil Norge arbeide aktivt for. Målet er at avtalen skal tre i kraft i 2004.

Avtalen skal tolkes og anvendes i lys av føre var-prinsippet. Det er en styrke at avtalen ikke bare setter forbud mot produksjon og ny bruk av et kjemikalie. Den skal også forhindre at nye og like farlige kjemikalier kommer på markedet. Kjemikalier som ender opp som farlig avfall, skal håndteres etter de strengeste miljøkrav. Handel med restlagre av forbudte kjemikalier, skal ikke skje. Dette er viktig for å hindre dumping. To av de 12 kjemikaliene på listen, dioksiner og furaner, oppstår som biprodukter fra forbrenning. Et langsiktig mål er at utslipp skal elimineres der det er mulig.

Utviklingslandene får de største utfordringene med å oppfylle avtalen. En rekke u-land er brukere og produsenter av disse kjemikaliene, men de har begrenset med ressurser til å bygge opp en fungerende miljøvernforvaltning og iverksette tiltak. Det er samtidig avgjørende å få disse landene med i avtalen, skal den ha full effekt. Avtalen legger derfor stor vekt på teknisk og finansiell støtte til utviklingsland. Norge vil bidra med såvel teknisk som økonomisk støtte. Helse- og miljøfarlige kjemikalier blir også prioritert i norske miljøbistandsprosjekter.

Kontaktperson: Atle Fretheim, mobil 97 02 41 61 (i Stockholm)