Politisk løsning i Kyotoforhandlingene

Det ble enighet om en omfattende politisk avtale i klimaforhandlingene på overtid mandag morgen. "Dette er en avgjørende milepæl i arbeidet med å redusere utslippene av drivhusgasser", sier miljøvernminister Siri Bjerke i en kommentar. "Den brede enigheten om Kyotoprotokollen, hvor bare USA står utenfor, gjør det mulig å komme i gang for alvor med et bredt internasjonalt samarbeid for å redusere utslippene av klimagasser."

Regjeringen la i juni frem en stortingsmelding med forslag til et bredt nasjonalt kvotesystem som skal sikre at Norge oppnår utslippsforpliktelsene. Regjeringen kan nå sette igang prosessen med å ratifisere avtalen og gå videre med å innføre virkemidler vel vitende om at andre land vil gjøre det samme.

"Jeg er glad og svært lettet over at vi nå har kommet i mål politisk", sier miljøvernminister Siri Bjerke. "Vi kom mye lenger enn vi kunne vente etter at USA tok avstand fra Protokollen i vår. De øvrige landenes ansvarlighet har ført oss et stort og viktig skritt videre. USAs handlemåte har fått de andre landene til å stå sammen om å komme frem til en løsning som gjør at Protokollen kan tre i kraft, uten USA."

I prosessen har alle land måttet gi mye for å komme til enighet. Norge har hele tiden støttet opplegget til kompromiss fra den nederlandske miljøvernministeren Jan Pronk, som har ledet forhandlingene. Resultatet er også en stor seier for hans innsats og ledelse.

Reglene for håndhevelse skapte problemer

Det var reglene for håndhevelse som skapte mest problemer I sluttfasen. Regelverket krever blant annet at et land som slipper ut ett tonn for mye må betale 1,3 tonn tilbake. De som ikke overholder avtalen vil heller ikke ha anledning til å selge kvoter og må legge frem en plan for hvordan de skal overholde forpliktelsene videre. Enkelte land, spesielt Japan, Australia og Russland, hadde vanskelig for å godta at slike regler skal være juridisk bindende, og beslutningen om dette er utsatt.

Kompromisset inneholder politiske beslutninger for iverksettelse av Kyotomekanismene, det vil si internasjonal kvotehandel og prosjektbasert samarbeid om å redusere utslipp mellom industriland og samarbeid med utviklingsland gjennom Den grønne utviklingsmekanismen. Avtalen understreker at landene skal gjennomføre betydelige tiltak hjemme.

Ingen perfekt avtale

Avtalen er ikke perfekt. For å få til et kompromiss var det blant annet nødvendig å inkludere ytterligere bidrag fra opptak av klimagasser blant annet I skog innenfor en begrenset ramme. Avtalen innebærer som helhet betydelige utslippsreduksjoner, og den er et avgjørende skritt I arbeidet med å hindre alvorlige menneskeskapte klimaendringer. "Dersom vi ikke hadde kommet til enighet nå, kunne arbeidet blitt satt ti år tilbake", sier Siri Bjerke. "Avtalen er ikke minst viktig for utviklingslandene, som vil bli tilført økte midler både til å tilpasse seg virkningene av de klimaendringer som kommer og andre utviklingsprosjekter som også vil bidra til å begrense utslippene".

Det gjenstår ennå et betydelig arbeid med å oversette den politiske avtalen til juridisk bindende tekster. Dette vil skje på embedsplan utover i uken og i tiden fremover. "Resultatet er langt over forventningene. Dette er som å lede Tour de France med god margin etter Pyreenene. For å vinne må man imidlertid sykle bra også på de lette etappene inn til mål i Paris", sier Bjerke.