PLANNYTT mars 2000 - Forskningsresultater

Forskningsresultater

Kan normer i bo- og tettsteds- planleggingen fremme livskvalitet?

Er det de kvantitative og målbare normene1) som får mest systematisk gjennomslag i by- og tettstedsplanleggingen på bekostning av de mer kvalitetsmessige normene? På bakgrunn av en undersøkelse i regi av Norsk Institutt for By og Regionsforskning (NIBR) kan det se slik ut.

Beboernes vurdering av livskvalitetsbegrepet er ikke i første omgang knyttet til forhold ved det fysiske miljøet. Livskvalitet beskrives snarere i termer som helse, trivsel, trygghet både økonomisk og fysisk, forholdet til familien og de nærmeste, personlig utvikling osv. Livskvalitet knyttet til det fysiske miljøet nevnes først og fremst som en slags "second thought" når det er noe beboerne savner eller opplever som konfliktfylt.

Intervjuene som NIBR har gjennomført tyder på at de mest brukte normene omhandler temaer og kvaliteter som beboerne legger vekt på i sitt nærmiljø; tetthet, uterom, natur- og grøntområder osv. Undersøkelsene av normenes effekt på det bygde tyder imidlertid på at dagens normer 1) ikke er tilstrekkelige, 2) at noen tema vinner, kanskje på tvers av det beboerne verdsetter mest, 3) at i enkelte tilfeller kan normene virke direkte mot sin hensikt 4) at det ofte er helt andre forhold som påvirker kvaliteten på de fysiske omgivelsene, f.eks. dårlig planfaglig håndverk eller sterke markedskrefter.

Normbruken
Størst "måloppnåelse" har normer med tekniske krav vedrørende støy, antall parkeringsplasser, vegstandard, brannkrav og krav om tilgjengelighet. Men kvantitative og generelt formulerte normer er uansett ingen garanti for at det fysiske resultatet blir godt. Normer for utearealer bidrar for eksempel ikke nødvendigvis til god lokalisering og akseptabel opparbeiding/innhold.

En del tema er det vanskelig å styre ved hjelp av normkrav. Terrengtilpasning, byggeskikk og bevaringsverdi er eksempler på dette. Her er kontekst så viktig at spørsmålet bare kan løses gjennom god planlegging. Det ser heller ikke ut til å bli bedre brukermedvirkning, selv om slik medvirkning er normfestet.

Plankonsepter også viktige
Plankonsepter (så som grønne korridorer, storgårdskvartalet eller parkbykonseptet) har vært vel så virksomme som normer i alle de tre undersøkte planområdene. Plankonsepter kan ha gunstige effekter på det som bygges fordi man tenker helhetlig og ivaretar flere kvaliteter i planen på en gang.

Konklusjoner
Undersøkelsen trekker en rekke konklusjoner som gir et godt utgangspunkt for videre arbeid:

Det er behov for kvalitetskrav. Kontektsavhengige krav basert på konsepttankegangen og bebyggelsestypologier er en måte å komme videre. Her er det behov for studier og oppsummeringer fra flere typologier enn de få som er grundig undersøkt; tett småhusbebyggelse, frittliggende blokkbebyggelse og storgårdskvartalet.

Normer vil aldri kunne erstatte "helhetlig" planlegging.
Den kommunale planleggerrollen er sentral fordi den innebærer både formidling og kontroll av kvalitetskravene. Det må utvikles større bevissthet om rollen, både dens formgivingsfunksjon, dens kontrollfunksjon og dens funksjon for å ivareta demokratiske prosesser. Økt kompetanse er også nødvendig.

For å sikre større grad av medvirkning og forutsigbarhet må normkrav presenteres samlet i starten av planprosessene. Det må stilles større krav til konsekvensavdekkende detaljplanlegging.

Forskningsprosjektet ble gjennomført med kvalitative metoder i form av case-undersøkelser og gruppeintervjuer i tre boligområder på Nesodden og i Oslo. Prosjektet er gjennomført av arkitekt Jon Guttu, kulturgeograf John Pløger og landskapsarkitekt Kine Halvorsen Thorén (prosjektleder). Alle er ansatt ved NIBR. Programmet "Miljøbetinget livskvalitet" er finansiert av Norges forskningsråd.

1) Med arealnormer menes skriftlige krav eller regler som skal bidra til å styre arealbruk og utforming av bebyggelse, veger, grøntarealer osv.

[ Tilbake til innholdssiden ]