PLANNYTT mars 2000 - Miljøbyprogrammet - et skritt i riktig retning
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Miljøverndepartementet
Artikkel | Sist oppdatert: 30.10.2006
Miljøbyprogrammet – et skritt i riktig retning
Miljøbyprogrammet har som mål å utvikle modeller og eksempler på en mer miljøvennlig byutvikling. Har programmet gitt resultater? På miljøbyseminaret i Bergen 18.–19. januar ble en kortversjon av hovedrapporten, med foreløpige anbefalinger, lagt fram til diskusjon med politikere og fagfolk.
Byene har kommet langt
Gjennom programmet er forståelsen for miljøvennlig byutvikling blitt utviklet og forankret. De fem miljøbyene Bergen, Kristiansand, Fredrikstad, Tromsø og Gamle Oslo, har gjort et stort arbeid med å skape forståelse for miljøsaken og utvikle et begrepsapparat om byutvikling som etterhvert er innarbeidet i kommunenes daglige arbeid.
Det viser seg at kommunene har virkemidler og et godt grep om arealbruk, sentrums- og lokalsamfunnsutvikling. Snuoperasjonen fra spredning til en mer konsentrert arealbruk og byutvikling med forankring i kommuneplanene er kommet langt. Men når det gjelder miljøvennlig bytransport, gjenstår mye av den snuoperasjonen som miljøbyprogrammet legger opp til. Oppdelt organisering, usikker finansiering og manglende politisk vilje må ta hovedskylden for dette.
Det er utviklet større forståelse for sentrums betydning i en miljøvennlig bystruktur. Mye av investeringene har de siste årene skjedd langs vegnettet i utkanten av byene. Det må også være attraktivt å investere i handel og annen næringsvirksomhet sentralt i byene. Sentrumsboliger er nå blitt svært ettertraktet. Miljøbyene søker å påvirke utviklingen gjennom sentrumsplaner og samarbeid med bl.a. næringslivet for å sette i stand de offentlige rom.
Alle miljøbyene har utarbeidet "Grønne plakater" som vurderer landskapsverdier, rekreasjonsverdier og naturverdier og klassifiserer disse etter bestemte kriterier. Dette er et redskap for å sikre kommunenes grønne verdier gjennom arealplaner og som en forutsetning for ny utbygging og utvikling av en tettere by. En tilsvarende "Kulturminneplakat" viser bygninger og miljøer i byen med kulturhistoriske verdier som grunnlag for stedsforming og utvikling av byens særpreg.
Miljøbyene har arbeidet med flere byboligprosjekter. Bolig, boligsammensetning, utearealer og trafikk ses i sammenheng og miljøvennlige materialer og energiløsninger tillegges stor verdi. Lokalsamfunnspolitikken er styrket i byene gjennom klarere inndeling i lokalsamfunn og etablering av tettere samarbeid med lokale organisasjoner. Flere byer har koblet dette til arbeidet med lokal Agenda 21.
Hovedutfordringen
Det er bred faglig enighet om at hovedutfordringen er å stanse den sterkt arealkrevende og bilbaserte byveksten. For å oppnå en mer miljøvennlig byutvikling, må bilbruken reduseres og det må utvikles mer konsentrerte byer med stor vekt på miljøvennlige transportformer og fortetting rundt kollektivknutepunkter. En av nøklene til løsning ligger i å forbedre kollektivtilbudet lokalt og regionalt og legge til rette for syklister og gående. Dette vil samtidig gjøre det mulig å begrense bilbruken ved f.eks. å innføre vegprising og redusere parkeringskapasiteten.
For å få dette til, kreves nye organisasjonsformer i byområdene som både ivaretar helheten i bytransporten og arealbruken. Staten må samordne sin politikk og sine virkemidler for å kunne gi bedre rammebetingelser for byenes utvikling, spesielt for å få arealutviklingen og kollektivtransporten til å virke sammen. Det må også utvikles en samlet finansieringsordning for all bytransport som gir muligheter til å satse sterkere på miljøvennlige løsninger. Vegprising vil også gi lokale myndigheter et bedre finansielt grunnlag bl.a. for å sikre drift av kollektivtrafikken.
Arbeidet videre
Hovedrapporten og de ulike fagrapportene med anbefalinger skal videreutvikles etter diskusjonene i Bergen med bl.a. eksempler fra byene. Arbeidet vil skje i samarbeid med byene og direktoratene som deltar i miljøbyprogrammet. Endelig presentasjon av erfaringene vil skje på miljøbykonferansen i Oslo 4.-6. september 2000. Anbefalingene fra programmet vil også bli viktige i arbeidet med stortingsmeldingen om bærekraftig byutvikling.
Prosjekter å lære av
Mangfold er hovedinntrykket man sitter igjen med etter å ha hørt om miljøbyenes ulike tiltak og prosjekter. En del av erfaringene er presentert i form av prosjektark som finnes tilgjengelig på internett. Her finner man også eksempler fra mange andre byer og tettsteder. Flere av disse omhandler kommuneplanutvikling og medvirkning. Miljøverndepartementet ønsker å samle flere gode eksempler på disse sidene. Vi inviterer derfor kommuner og andre offentlige og private aktører i hele landet til å sende forslag om egne tiltak og aktiviteter som kan presenteres til inspirasjon for andre.
|