PLANNYTT juli 2000 - Oppslagstavle

Oppslagstavle

Sentrum i sentrum
Bortimot 3/4 av Norges befolkning bor nå i byer og tettsteder. En bærekraftig byutvikling er derfor av den største betydning for miljø, folkehelse, næringsutvikling og levekår. Det er sentrum i byene som er nøkkelen til en bærekraftig byutvikling. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet nå setter sentrum i fokus gjennom den nye publikasjonen "Sentrumsutvikling". Publikasjonen inneholder råd og eksempler for plan- og utviklingsarbeid i sentrum av norske byer og større tettsteder. Det er lagt særlig vekt på å gi råd om hvordan en sentrumsplan kan brukes som virkemiddel.

" Sentrumsutvikling" er beregnet for planleggere, politikere og andre som er opptatt av å utvikle levende og miljøvennlige bysentre. Arbeidet inngår som en del av rapporteringen fra Miljøbyprogrammet. For en nærmere beskrivelse av sentrums betydning for en bærekraftig byutvikling, henvises det til artikkelen s.14–16 i dette nummer av PLANNYTT.

Publikasjonen finnes på internett: www.miljo.no og kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn, Telefon 22 57 34 00, Telefax 22 67 67 06 eller www.sft.no/skjema.html

Nordisk samarbeid om planutvikling
Norge deltar i nordisk samarbeid om utvikling av planlegging og planpolitikk. Dette arbeidet er nå inne i en spennende utvikling. I tillegg til faste, årlige møter mellom de øverste planmyndighetene i Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge er det nå også etablert planministersamlinger knyttet til Nordisk ministerråds møter.

Planmyndighetenes møte skal i år finne sted i Lofoten, den 23.-24. august, og vil i tillegg til rapportering fra landene om arbeidet også forberede planministrenes møte den 6. september på Bornholm. Ministrene vil drøfte hvordan planlegging kan støtte opp under en bærekraftig utvikling, og utveksle erfaringer med bestemmelsene om detaljhandel og kjøpesenteretablering.

I tillegg til dette møtes fagfolk fra de nordiske landene til konferanser om planlegging og planjuss. Nylig ble Nordisk kommuneplanseminar avholdt i Stavanger, (24.-26. mai) hvor tema bl.a. var konsekvensvurderinger i planleggingen, omforming av byer og byområder, næringsutvikling og detaljhandelsplanlegging.

Ny kjøpesenterveileder
Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (RPB) trådte i kraft 1. februar 1999. Bestemmelsen har en varighet på inntil 5 år eller til den kan erstattes av godkjente fylkes- eller fylkesdelplaner. Formålet med bestemmelsen er å nå nasjonale mål om å revitalisere og styrke sentrum i byer og tettsteder.

For å hjelpe kommuner og fylker i dette arbeidet, har Miljøverndepartementet utarbeidet veilederen " Planer og bestemmelser for kjøpesentre". Veilederen gir råd om hvordan planer og bestemmelser kan utformes for å styre omfang og lokalisering av handelsvirksomhet i kommune-, regulerings- og bebyggelsesplaner. Konkret inneholder den fire eksempler på reguleringsplaner med bestemmelser som har direkte sammenheng med RPB for kjøpesentre. Innholdet er ikke uttømmende med hensyn til planfaglige og juridiske problemstillinger. Den bør derfor brukes sammen med lovteksten og de presiseringer og tolkninger som er gitt i blant annet RPB om kjøpesentre og rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.

Veilederen, T-1317 finnes på Miljøverndepartementets hjemmesider; www.miljo.no og kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn, Telefon: 22 57 34 00, Telefax: 22 67 67 06 eller www.sft.no/skjema.html.

LA21 – Knutepunktenes arbeid samlet mellom to permer
Miljøverndepartementet og Komunenes Sentralforbund har nå samlet rapporter fra knutepunktenes arbeid i 1999 i heftet "Vi er i gang". Hensikten er å gi knutepunktene og deres samarbeidspartnere en oversikt over aktivitetene på landsbasis, og derved bidra til økt kontakt og erfaringsutveksling mellom fylkene. 1999 er første året med knutepunkter på plass i alle fylker.

Rapportene viser at de fleste knutepunktene har kommet godt i gang med arbeidet og har utarbeidet egne prosjektplaner. Så langt ser det ut til at informasjonsspredning og mobilisering har vært en sentral oppgave. Mange har lagt stor vekt på idè- og erfaringsutveksling gjennom kurs og seminarer, ofte med utgangspunkt i tema som f.eks. energi, skole, medvirkning og lokalsamfunn/nærmiljø. Det er også et utstrakt samarbeid med etater på fylkesnivå og mange knutepunkter gir innspill til planprosesser og deltar i faste møter, samlinger og lignende. Rapportene viser imidlertid at det er tyngre å få innpass på arenaer i kommunene enn på fylkesnivå. Flere melder at det har vært vanskelig å få kommunene interessert i LA21 arbeid og de fleste knutepunkter må selv ta initiativ og være pådrivere. Det fremkommer også av rapportene at internasjonalt samarbeid og solidaritet med de fattige er tema få har arbeidet med, og ingen har nord-sør dimensjonen på dagsorden. Oppfølgingen fra sentralt hold blir godt mottatt. Blant forslag til forbedringer er en sterkere forankring av LA21-arbeidet i KS sentralt, drahjelp til å definere begreper og mindre skriftlig informasjonsmateriale.

Et sammendrag av "Vi er i gang", kan bestilles fra Statens forurensningstilsyn, Telefon 22 57 34 00, Telefax 22 67 67 06 eller www.sft.no/skjema.html

Hvor mange boliger er det i Norge?
Vi vet hvor mange eneboliger og rekkehus det er i Norge, men mangler tilsvarende informasjon om hus med flere boliger (bygårder, blokker, osv). Mangelen på boliginformasjon i offentlige registre gjør at vi i dag har betydelige mangler i norsk statistikk om boliger og husholdninger. Dette er et hinder bl.a. for kommunenes muligheter til planlegging. Opplysninger om antall boligenheter har blitt registrert i GAB-registeret siden 1984, men dette har bare fanget opp nye bygg. Stortinget har nå vedtatt å fullføre denne registreringen også for eldre blokker, bygårder og andre flerboligbygg.

Boligadresseregistreringen er tett sammenknyttet med Folke- og boligtellingen 3. november 2001. Prosjektet blir ledet av Statistisk sentralbyrå med deltakelse fra Statens kartverk som ansvarlig for GAB-registeret, og Skattedirektoratet som ansvarlig for Folkeregisteret. Arbeidet vil bli gjennomført i nært samarbeid med kommunene som her får en unik mulighet til å forbedre sitt planleggings- og forvaltningsgrunnlag. Det er satt av 45 mill kr til dekning av kommunenes kostnader i prosjektet. Prosjektet, som skal pågå i perioden 2000 – 2002, har allerede startet opp i de største kommunene. Flere kommuner vil komme med i løpet av høsten. Statens kartverk ved fylkeskartkontorene vil gi nærmere orientering.

Les mer: www.ssb.no/boligadr/

Delingloven: Kommunene må sjekke egne delegasjonsbestemmelser!
Vi er nå blitt kjent med en sak der delegasjon av myndighet til å fatte adressevedtak etter delingsloven ikke ble oppdatert etter den nye kommuneloven. Fylkesmannen har på dette grunnlag opphevet et vedtak om omadressering i den aktuelle kommunen. Vi anbefaler derfor kommunene å sjekke sine delegasjonsbestemmelser i tilknytning til delingsloven (og kanskje andre tilsvarende lover?).

I etterkant av den nye kommuneloven fra 1993, vedtok kommunene nye delegasjonsbestemmelser. Et nytt, viktig prinsipp var at delegasjon av myndighet til administrasjonen skulle skje til administrasjonssjefen. Kommunene løste oppgaven på ulike måter; noen tilbakekalte alle tidligere delegasjoner og erstattet dem med en generell fullmakt til administrasjonssjefen for alle saker som etter lov eller forskrift kunne delegeres til administrasjonen. Andre kommuner valgte en mer spesifikk delegasjonsprosedyre.

Presisering om bygging i strandsonen
I forrige utgave av Plannytt ble det gjengitt et kart for deler av Sandefjord kommune som viste bygging av nye hytter i 100-metersbeltet. Kartet er hentet fra Miljøverndepartementets arealovervåkingsprosjekt for Oslofjorden. Kartutsnittet viser at det i denne delen av Sandefjord er bygget 36 hytter i perioden 1989-98.

Sandefjord kommune mener oppslaget etterlater et feilaktig inntrykk av hvordan kommunen praktiserer byggeforbudet i 100-metersbeltet. Kommunen har sett nærmere på disse byggesakene og opplyser at 34 hytter er erstatninger for eksisterende hytter som er revet, og at de 2 hyttene som er rene nye hytter er oppført i regulert område og byggeområde i kommuneplanens arealdel.

Arealovervåkingsprosjektets målsetting er å dokumentere den byggeaktivitet som foregår i strandområdene i Oslofjorden. Prosjektrapporten viser en sterk økning i byggeaktiviteten de siste år. I videreføringen av dette prosjektet vil departementet vurdere metoder for å identifisere hva som er erstatningshytter, eventuelt også om nasjonale mål og retningslinjer har vært lagt til grunn når kommunene har vurdert plassering og omfang av nybygg.

[ Tilbake til innholdssiden ]