PLANNYTT juli 2000 - Prosjekt: Utvikling av kvalitetskrav til planleggingen

Prosjekt: Utvikling av kvalitetskrav til planleggingen

Hvordan bør planprosesser være for å sikre at hensynet til miljø og helse, naturressurser og en bærekraftig samfunnsutvikling blir ivaretatt – samtidig som de er effektive og forutsigbare, og sikrer medvirkning og informasjon? Dette er oppdraget Miljøverndepartementet har fått av Planlovutvalget i forbindelse med utvikling av kvalitetskrav til planleggingen etter plan- og bygningsloven.

Arbeidet skal munne ut i et forslag til utvalgets arbeid med første delinnstilling om endringer i plan- og bygningsloven, som skal foreligge innen utgangen av år 2000.

Miljøverndepartementets forslag tar utgangspunkt i et utviklingsprosjekt om konsekvensvurderinger i kommunal arealplanlegging som Asplan Viak as har gjort for departementet. Prosjektet prøvde ut planløp i samarbeid med utvalgte kommuner. Sluttrapport og anbefalinger forelå i 1998. Forslaget tar også utgangspunkt i St.meld.nr.29 (1996-97) "Om regional planlegging og arealpolitikk", som senere er nedfelt i planlovutvalgets mandat. I tilegg skal forslaget ta høyde for EUs forslag til rådsdirektiv om miljøvurderinger av visse planer og programmer.

Erfaringer fra bl.a. utviklingsprosjektet viser at kvalitetskrav i planleggingen gir økt deltakelse, bedre fokusering om de viktige hensynene og mer effektive planprosesser. En viktig premiss for arbeidet med forslaget har også vært å integrere kravene til konsekvensvurderinger i planprosessen, og dermed gjøre det overflødig med egen behandling etter bestemmelsene om konsekvensutredninger av tiltak som planlegges etter plan- og bygningsloven.

Innholdet i forslaget
Figuren under beskriver modellen for hvordan kvalitetskravene kan tas inn i planprosessen. Modellen er aktuell for planer med vesentlige virkninger, dvs fylkesplaner, kommuneplaner og reguleringsplaner etter nærmere angitte kriterier.

Modellen tar særlig sikte på en styrking og formalisering av arbeidet i den tidlige planfasen – programfasen. Forslaget går ut på å innføre mer eksplisitt plikt til samråd mellom forslagsstiller og berørte myndigheter for å klarlegge hovedspørsmål og premisser for planarbeidet. Resultatet nedfelles i et forslag til program for plan- og utredningsarbeidet som kunngjøres og høres slik at berørte myndigheter og interesseorganisasjoner kan gi uttalelse.

Modellen innebærer også at planutkast/forslag til plan skal redegjøre for konsekvensene.

Lovendringsforslaget tar også inn bestemmelser som skal sikre informasjon om planvedtaket, bla. at det skal gjøres rede for konsekvensene av den vedtatte planen og hvordan viktige hensyn skal følges opp. Det vil også bli vurdert om det skal stilles nærmere betingelser til gjennomføring av planen, som for eksempel krav til miljørevisjon for gamle planer som ikke er gjennomført.

For reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som ikke er så omfattende eller konfliktfylte vil det også bli foreslått visse kvalitetskrav i planleggingen, men her legges det opp til en mer forenklet programfase, og at det ikke stilles detaljerte krav til dokumentasjon.

Utprøving av modellen
Departementet etablerer nå samarbeidsprosjekter med enkelte kommuner for å få prøvd ut modellen nærmere. Så langt er det inngått samarbeid med Oslo, Ullensaker og Fredrikstad. Departementet arrangerte et seminar i Oslo den 28. juni for å drøfte tilnærmingen og skissen til kvalitetskrav. Et tilsvarende seminar vil også bli gjennomført i løpet av september. Interesserte kan få informasjon om arbeidet ved å kontakte Stig Roar Husby, tlf. 22 24 59 59 eller e-post srh@md.dep.no.

[ Tilbake til innholdssiden ]