PLANNYTT juli 2000 - Tema: Sentrumsutvikling

Tema: Sentrumsutvikling

Etter år med forfall i mange bysentra, er interessen for sentrum igjen stigende. Investeringslysten øker og folk ønsker på nytt å bosette seg i hjertet av byen. For befolkningen og miljøet er dette gode nyheter; Et godt og levende sentrum er nøkkelen til en miljøvennlig byutvikling.

Et gjennomgående trekk ved byutviklingen i store deler av Norge i dag, er at den er arealkrevende og transportskapende. Dette fører til at bilavhengigheten og biltrafikken øker mens andelen reisende med kollektive transportmidler går ned - stikk i strid med prinsippene for bærekraftig byutvikling. Samtidig viser undersøkelser at altfor mange mennesker er sterkt plaget av støy og lokale luftforurensninger, ikke minst gjelder dette allergikere. Dette bidrar til store levekårsforskjeller, som Norge som velferdsnasjon ikke kan være bekjent av.

Sentrum viktig element
I hjertet av byene ligger sentrum. Sentrum er det naturlige knutepunkt i et effektivt kollektivnett og det området som i dag er lettest tilgjengelig med sykkel og til fots. Sentrum har ofte en god og markant beliggenhet ved elv, sjø eller fjord og et mangfoldig innhold, med spennende spor fra fjern og nær fortid. Det er investert i bygninger, anlegg og infrastruktur gjennom generasjoner. Dette er viktige kvaliteter å bygge videre på og store ressurser som kan utnyttes bedre.

Positive tendenser
Gjennom flere år har sentrum forfalt på grunn av sterk satsing på utbygging av boliger og næringsbygg i utkanten av byområdene. I den siste tiden har vi imidlertid sett tegn på en positiv utvikling i sentrum. Investeringslysten øker. Folks ønsker om både å bo og arbeide i sentrum har de siste årene ført til nybygging, ombygging og utnytting av ledige områder. Gamle industriområder, jernbanespor og havneområder er blitt attraktive byområder.

Ombygging av veisystemet har avlastet sentrum for en god del trafikk og gitt bedre betingelser for rehabilitering av bygninger og istandsetting av gater, plasser og torg. Dette er godt synlig i mange byer, som f.eks Oslo, Fredrikstad og Bergen.

Sentrumsutviklingen må skje ved at sentrum styrkes som tyngdepunkt i et nettverk av ulike sentre, både bydelssentre og lokalsentre som bindes sammen av et effektivt kollektivnett. Flest mulig av servicefunksjonene, arbeidsplassene, skolene og møtestedene for fritids- og kulturaktiviteter må plasseres i tilknytning til sentrene slik at de kan nås med kollektivtransport, til fots eller med sykkel.

Samarbeid en forutsetning
Det er komplisert å bygge i sentrum. Mange hensyn må tas for å sikre kvalitet, mangfold og god tilgjengelighet for byens befolkning. Historiske spor skal sikres, grønne lunger bevares og handelen sikres gode vilkår. I tillegg har mange aktører aksjer i utviklingen av sentrum: Kommunen har planmyndighet mens næringsliv, grunneiere og statlige og fylkeskommunale iverksetter og investerer.

Utfordringen er å takle interessekonfliktene knyttet til sentrumsutvikling på en konstruktiv måte. Dette fordrer samarbeid, stram regi, bredt eierskap til planer og gjennomføringskraft.

Det er også viktig å sikre samarbeid innenfor handelsnæringen. Forretninger i kjøpesentre har for lengst sett gevinstene av å samarbeide om rengjøring og vedlikehold, felles åpningstider, arrangementer, markedsføring og lignende. Nå ser vi også en begynnende organisering i bysentrum ved at det etableres samarbeid mellom handelsbedrifter, gårdeiere og kommunen om alt fra felles markedsdager til restaurering av gater og plasser. Drammen, Fredrikstad, Hamar, Sandnes og Oslo er eksempler på byer som har fått til fruktbare samarbeidsmodeller.

Sentrumsplan – et nyttig redskap
Forutsigbarhet for alle aktører er nødvendig for å sikre langsiktige investeringer, bl.a. i bygninger og transportsystemer. En sentrumsplan kan bidra til det. Gjennom planprosessen kan en klargjøre verdier og visjoner, og fremme strategier og planer for den langsiktige utviklingen og tiltak som raskt kan realiseres. Arbeidet med å utvikle sentrum må ta for seg både investeringer og driftstiltak. Det hjelper lite å bygge nytt dersom en ikke har midler eller organisasjon til å drive det en har bygget, eller vedlikeholde skikkelig de bygninger, gater, torv og grøntanlegg som finnes fra før.

Forvaltning og drift av byen må tas på alvor og knyttes sammen med planleggingen på alle nivåer. Kommunen har et klart ansvar for samarbeidet om planlegging og drift av sentrum. En uformell sentrumsplan kan fungere i praksis så lenge innholdet i planen har bred tilslutning, men det anbefales at kommunen utarbeider en sentrumsplan etter plan- og bygningslovens bestemmelser og behandler den som en kommunedelplan. Det sikrer planen en juridisk tyngde og forankring i en demokratisk beslutningsprosess.

Hva gjør Miljøverndepartementet?
I St.meld.nr.29, "Regional planlegging og arealpolitikk 1996-97" var sentrumsutvikling et av tiltaksområdene. Utdrag av mål og prinsipper er gjengitt i faktaboks til høyre.

Etableringsstopp for kjøpesentre
Miljøverndepartementet har fulgt opp meldingen gjennom bl.a. å iverksette midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Hensikten er å stoppe bilbaserte etableringer, styrke bysentrum og lokale sentre, og få en mer miljøvennlig transportutvikling.

Etableringsstoppen har en varighet på inntil 5 år eller til den kan erstattes av godkjente fylkes- eller fylkesdelplaner. Miljøverndepartementet har nylig gitt ut en egen veileder om planer og bestemmelser for kjøpesentre, se Oppslagstavlen for mer informasjon.

Initiativtaker og nettverksbygger
Samarbeid og samordning på tvers av nivåer og sektorer er nødvendig for å oppnå gode resultater. Miljøverndepartementet har derfor lagt vekt på å bygge nettverk og skape møteplasser. Et eksempel på dette er etableringen av Samarbeidsforum for storbyutvikling. Formålet med forumet er å skape et nettverk mellom byene og kontakt mellom stat og kommuner. De største byene og flere departement møtes jevnlig og samarbeider om konkrete prosjekter og utredninger av nye virkemidler. Andre eksempler er Fylkesfora for stedsforming hvor fylkeskommuner og kommuner deltar.

Råd, tips og erfaringer
I mai i år kom "sentrumsboken" med råd og eksempler for sentrumsutvikling. Denne skal hjelpe kommunene i arbeidet med å skape en visjon for utvikling av sentrum samt utarbeide og gjennomføre planer, strategier og tiltak. Boken er utarbeidet i nær kontakt med en rekke av landets byer. Rådene og eksemplene gjelder først og fremst for det historiske bysentrum, men mange av rådene kan også nyttes for bydelssentre og tettsteder. For nærmere informasjon om sentrumsboken, se Oppslagstavlen

[ Tilbake til innholdssiden ]