AD LÅN GITT AV STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND (SND)

Det vises til brev av 18.10.00 og 24.10.00 fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor det bes om å bli informert om resultatet av den undersøkelsen jeg har igangsatt i forbindelse med lån gitt av SND til selskapet Pandestor AS og liknende engasjementer i den aktuelle perioden. Det vises videre til mitt brev av 25.10.00 til Kontroll- og konstitusjonskomiteen.

INNLEDNING

Nærings- og handelsdepartementet har innhentet redegjørelser knyttet til Pandestor-saken og fem lignende SND-engasjementer i Nordvest-Russland i samme periode. Disse engasjementene er knyttet til følgende bedrifter:

• Pandestor AS
• Bjørn AS
• Moelven Industrier AS
• Nikanor AS
• Pomor Invest AS
• Norum Ltd

Følgende offentlige institusjoner har medvirket med ulike former for finansiering i de seks aktuelle sakene:

• Barentssekretariatet
• Finnmark fylkeskommune
• Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK)
• Nordland fylkeskommune
• Nærings- og handelsdepartementet (NHD)
• Selskapet for industrivekst (SIVA)
• SND
• SND Invest AS
• Troms fylkeskommune
• Utenriksdepartementet (UD)

SND er et særlovselskap regulert i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Det er fastsatt vedtekter for SNDs virksomhet. SND forvalter virkemidler for flere departementer, som selv fastsetter regelverk m.v. for sine bevilgninger og ansvarsområder. Som en følge av innføringen av nytt økonomireglement for staten ble det i 1998 fastsatt instrukser "for styrings- og kontrollmyndighet overfor SND" og "om delegering av reell avgjørelsesmyndighet til SND ved tildeling av tilskudd og garanti". De formelle styringssignalene til SND gis gjennom de bevilgende departementers stortingsproposisjoner og tildelingsbrev og det årlige ordinære foretaksmøtet. NHD representerer staten i foretaksmøtet. Eneste mulighet for NHD til å gripe inn i enkeltsaker i SND er via foretaksmøtet. Denne muligheten har ikke vært benyttet. Det avholdes halvårlige kontaktmøter med SND og fondet er underlagt en rekke rapporteringskrav til departementene. Styret er øverste beslutningsmyndighet i SND. SND er unntatt fra forvaltningsloven, noe som bl.a. innebærer at departementet ikke er klageinstans. Videre er SND unntatt fra offentlighetsloven. Jeg gjør i denne sammenheng oppmerksom på forslaget i Ot prp nr 56 (1999-2000), som ligger til behandling i Stortinget, om at positive avgjørelser i SND skal være offentlige. SND Invest AS er et heleid datterselskap av SND.

NHD baserer gjennomgangen og vurderingen av Pandestor-saken på vedlagte redegjørelser fra SND og UD, samt intern gjennomgang av NHDs medvirkning. SND har oversendt grunnlagsdokumenter i denne saken. Eventuelle videre undersøkelser vil kreve vedtak i foretaksmøte, jfr. § 33 i lov om SND. Når det gjelder de andre fem sakene har jeg foretatt en oppsummering av det materialet som er innhentet, samt foretatt en vurdering av NHDs engasjementer. Følgende dokumenter er innhentet og lagt ved denne redegjørelsen:

1.Brev av 26.10.00 fra SND

2.Brev av 03.11.00 fra Kommunal- og regionaldepartementet

3.Brev av 03.11.00 fra Landbruksdepartementet

4.Brev av 07.11.00 fra SND

5.Notat av 07.11.00 fra SND Invest AS

6.Brev av 08.11.00 fra UD

7. Brev av 10.11.00 fra GIEK
8. Protokoll av 02.02.96 mellom SND og Agrointorg

BAKGRUNN

Som oppfølging av St.prp. nr. 80 (1991-92) Om utbygging av Norges samarbeid med reformlandene i øst, ble Handlingsprogrammet for Øst-Europa (heretter kalt Handlingsprogrammet) igangsatt for tidsrommet 1992-96. Den overordnede målsetting for Norges samarbeid med reformlandene i Sentral- og Øst-Europa var å bidra til en grunnleggende omstrukturering med sikte på å trygge en demokratisk og økonomisk bærekraftig utvikling. Blant sentrale oppgaver i den sammenheng var ønsket om å bidra til å utvikle effektive markedsorienterte økonomier. Videre var det ansett som viktig å utvikle samhandel og fremme økonomisk og industrielt samarbeid mellom norske og østeuropeiske bedrifter. Det ble gitt høyest prioritet til utvikling av samarbeidet med de nordvestlige deler av Russland.

I stortingsproposisjonen ble det bl.a. fremholdt at gjennom omleggingen til markedsøkonomi i de østeuropeiske landene, ville det på lengre sikt kunne utvikle seg interessante muligheter for både eksport og import. For å utnytte disse mulighetene, ble det oppmuntret til kontakter og samarbeid mellom næringslivet i Norge og i de østeuropeiske landene. Støtten til norske bedrifter under Handlingsprogrammet skulle først og fremst rettes mot forundersøkelser og prosjekteringsarbeid knyttet til konkrete prosjekter som forutsattes å være kommersielt levedyktige. Flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ga i Innst. S. nr. 220 (1991-92) sin tilslutning til regjeringens forslag om en styrket innsatsen overfor Øst-Europa. Flertallet så det som svært viktig at Norges bidrag ble forsterket og utvidet i de kommende år. Videre pekte flertallet på de store mulighetene for handelssamkvem og økonomisk samarbeid som Nordvest-Russland kunne by på.

I forbindelse med etableringen av Handlingsprogrammet, ble det opprettet en egen enhet i UD (Øst-Europa sekretariatet i Utenriksøkonomisk avdeling III) som hadde til oppgave å forvalte Stortingets årlige bevilgninger til samarbeidsprosjekter i Sentral- og Øst-Europa. Dette skjedde i et samarbeid med berørte departementer og institusjoner, og det ble opprettet et koordinerende utvalg på statssekretær- og embedsnivå. I programmets første fase - i tidsrommet 1992- 1994 - var det et uttalt ønske å bygge opp en bred kontaktflate mellom Norge og Nordvest-Russland, etter at det under Sovjetunionen hadde vært meget begrenset kontakt og samarbeid mellom de to land. Dette innebar også at det innenfor næringssamarbeidet ble ytt støtte til forprosjekter i et større omfang enn de påfølgende årene, da man hadde opparbeidet seg mer praktisk erfaring og bedre kunne målrette støtten til aktuelle tiltak. For næringsprosjektene ble det i 1993 inngått en samarbeidsavtale med Norges Eksportråd. I henhold til denne avtalen foretok Eksportrådet en faglig vurdering av det enkelte prosjekt og ga tilråding til UD. Endelig vedtak i denne type prosjekter lå i Utenriksdepartementet til og med 1996. Fra og med 1997 overtok NHD ansvaret for behandling av næringsprosjektene innenfor en rammebevilgning fra UD. Fra og med 1998 er ansvaret for disse midlene tilbakeført til UD. Midler til næringsprosjekter i Øst-Europa er fra dette tidspunkt vesentlig redusert i forhold til tidlig på 1990-tallet.

Den økte fokusen fra myndighetene og næringslivet på samhandel med Øst-Europa tidlig på 1990-tallet medførte at virkemiddelaktører merket økt pågang av prosjekter knyttet til denne regionen. Det var i denne situasjonen naturlig at bl.a. SND, SIVA og enkelte fylkeskommuner deltok med finansiering av prosjekter, som på sikt kunne få stor betydning for næringsutviklingen i spesielt de nordligste fylkene.

SND’S LÅN TIL PANDESTOR AS

For konkrete opplysninger om selskapet Pandestor AS – se vedlegg 1. SND mottok 16.08.96 søknad fra Pandestor om å finansiere to hogstmaskiner som skulle brukes i et sagbruk i Russland. Søknaden var undertegnet av daglig leder og deleier Vidar Kølner. Det framgikk av søknadens vedlegg at Jan Balstad var styreformann i Pandestor. Den 09.10.96 besluttet Industridivisjonen å innvilge et landsdekkende risikolån på 2,7 mill. kroner. Saksbehandler hadde konkludert med, ut fra en ordinær kredittvurdering, at den kommersielle risiko var for høy til at SND burde engasjere seg i prosjektet. Direktøren for Industridivisjonen la i sin begrunnelse for å innvilge lånet vekt på SNDs ønske om å medvirke til realisering av prosjekter i Nordvest-Russland, garantien fra russisk side som uttrykk for risikovilje og at den russiske samarbeidspartneren Agrointorg var en styrke for prosjektet. Pandestor oversendte i brev av 11.10.96 et garantidokument, fra fylkesmannen i Arkhangelsk og Agrointorg, på 50 pst. av lånebeløpet. Juridisk avdeling i SND var av den oppfatning at garantien ikke tilfredsstiller kravene til en selvskyldnergaranti. Den tilfredsstilte imidlertid kravene til en simpel kausjon. Videre ble det tatt kontakt med Eksportfinans og GIEK som mente at godheten til en selvskyldnergaranti fra russisk fylkesmann var usikker. Direktøren for Industridivisjonen la til grunn at prosjektets framdrift tilsa rask utbetaling, men at det skulle arbeides videre med garantiteksten. Lånet ble utbetalt 21.10.96. Tillegget til garantiteksten som SND mottok 17.01.97 endrer ikke på det faktum at garantien ikke var en selvskyldnergaranti.

Utover i 1997 og videre i 1998 var det flere uregelmessigheter i lånebetjeningen. Det var først etter at disse problemene oppsto at det ble etablert kontakt med Jan Balstad i forkant av et møte i Moskva i desember 1998. SND redegjør for et besøk fra Agrointorg i månedsskiftet januar/februar 1996 og at det ble undertegnet en protokoll, som framstår som en intensjonsavtale om videre samarbeid. SND har ikke vært i stand til å fremskaffe en undertegnet versjon av denne protokollen, jf. vedlegg 8. Av protokollen framkommer det at det i løpet av den aktuelle uken ble avholdt møte mellom Agrointorg og styreformann Frode Alhaug og administrerende direktør Tore Tønne. Videre framkommer det at det ble avholdt møte med Jan Balstad. Det er ingen ting i materialet som indikerer at Jan Balstad opptrådte som styremedlem i SND i møte med Agrointorg. I et forsøk på å refinansiere selskapet besluttet SND i mars 1999 å nedskrive lånet med 1 550 000 kroner til 1 150 000 kroner. Samtidig fikk SND en opsjon på 10 pst. av aksjene i selskapet. SND hadde på dette tidspunktet tapsavsatt hele lånet. Betjeningen av det resterende lånet ble også gjenstand for uregelmessigheter. Vidar Kølner gikk ut av selskapet som aksjonær og daglig leder i juni 1999. Like før (mai) ble det inngått en avtale mellom Agrointorg, Pandestor og "Investor" om et reorganisert prosjekt. Vidar Kølner forsøkte å etablere et alternativ til Pandestor, men SND valgte å forholde seg til de opprinnelige aktørene. Lånetermin 15.03.00 ble betalt 06.07.00. Neste lånetermin som var 15.11.00 er også betalt.

Som det framgår av vedlegg 1 er SNDs redegjørelse for engasjementet i Pandestor gjennomgått av PricewaterhouseCoopers. Det konkluderes her med at SNDs faktabeskrivelse er i samsvar med innholdet av det mottatte grunnlagsmaterialet. Videre konkluderes det med at SND har opptrådt i samsvar med sine egne saksbehandlings- og habilitetsregler både når det gjelder vedtaket om å gi tilsagn om lån og vedtaket om å utbetale lånet.

TILSKUDD TIL SCANDIA TRADE CONSULT AS/PANDESTOR AS OVER HANDLINGSPROGRAMMET

I tillegg til lånet fra SND til Pandestor er det gitt tilskudd over Handlingsprogrammet til det relaterte prosjektet Scandia Trade Consult AS og til Pandestor AS.

UD’S STØTTE TIL SCANDIA TRADE CONSULT AS

Scandia Trade Consult AS fremmet, i samarbeid med Are Brug AS, Are-Gruppen AS og Stangeskovene AS, en søknad 22.12.92 til UD om støtte innenfor Handlingsprogrammet. Selskapet Scandia Trade Consult AS var eid og ledet av Vidar Kølner. Søknaden var knyttet til etablering av et sagbruk i Ustjanskij i Arkhangelsk fylke hvor russiske samarbeidspartnere skulle tilføres brukt, moderne sagutstyr, samt norsk opplæring og teknologi. Prosjektet var forutsatt å gå over 3 år og det ble totalt søkt om 17,3 mill. kroner. UD vurderte 4,9 mill. kroner av dette til å ligge innenfor rammen av Handlingsprogrammet og ga 25.02.93 tilsagn om støtte på 1,3 mill. kroner i 1993. I tilsagnsbrevet ble det informert om at tilsvarende beløp kunne påregnes i 1994 hvis prosjektet ble finansiert opp på en tilfredsstillende måte og gjennomført i henhold til foreliggende planer.

Det ble foretatt utbetalinger under tilsagnet på 400 000 kroner i mars og 500 000 kroner i juli 1993. I rapporten for 2. halvår 1993 (mottatt 31.12.93) ble UD informert om at de opprinnelige norske samarbeidspartnerne hadde trukket seg og at det var inngått kontrakt med Langmoen på Flisa om kjøp av brukt sagbruksutstyr. I brev fra UD av januar 1994 ble Scandia Trade Consult AS informert om at det ikke var aktuelt å utbetale ytterligere støtte under tilsagnet før tilfredsstillende dokumentasjon forelå. Denne skulle inneholde opplysninger om hva prosjektmidlene var brukt til samt framdriftsplan og bekreftelse på at prosjektet lot seg realisere og finansiere i henhold til de opprinnelige planene. UD mottok i mai og juni 1994 informasjon fra Scandia Trade Consult AS om at juridiske problemer på russisk side var årsaken til at prosjektet var blitt forsinket. Fra UD ble det gitt tilbakemelding om at den informasjonen ikke var tilstrekkelig til å endre beslutningen om å stoppe ytterligere utbetalinger under tilsagnet.

I desember 1994 engasjerte UD firmaet Storvik & Co (spesialist på rådgivning innenfor forretningsvirksomhet i Nordvest-Russland) for å foreta en uavhengig vurdering av spørsmålet om videre støtte til prosjektet. Firmaet konkluderte med å anbefale at Scandia Trade Consult AS ble gitt ytterligere støtte. Hovedbegrunnelsen lå i at de russiske bedriftene hadde kjøpt sagbruksmaskiner fra Norge for egne midler, samt var i ferd med å bygge produksjonslokaler og at tomt- og skogsareal var stilt til disposisjon fra russiske myndigheter. Scandia Trade Consult AS ble på dette grunnlag i mars 1995 meddelte at resterende beløp på 400 000 kroner av tilsagnet fra 1993 kunne utbetales. Utbetaling fant sted 29.03.95.

Utbetalingene fra UD var basert på revisorbekreftede regnskapsoversikter og sluttrapport ble innhentet før siste utbetaling. Imidlertid ble ikke evalueringsskjema innhentet før siste utbetaling, slik regelverket for Handlingsprogrammet krever.

Sluttregnskapet for prosjektet, som ble mottatt fra 23.01.96, viste at kostnadene for den del av prosjektet som falt innenfor Handlingsprogrammet ble på 2 684 676 kroner, slik at støtteandelen fra UD ble på om lag 50 pst.

NHD’S STØTTE TIL PANDESTOR AS

Pandestor søkte 28.11.96 om statlig prosjektstøtte på til sammen 820 750 kroner fra Handlingsprogrammet. Søknaden om prosjektstøtte er knyttet til et prosjekt som var en videreføring-/utvikling av prosjektet hvor Scandia Trade Consult AS var søker, jf. pkt. 4.1 over. Det omsøkte beløp var fordelt med 325 000 kroner til opplæringstiltak, 178 250 kroner i investeringsstøtte og 292 500 kroner til anskaffelse av reservedeler. Søknaden fra Pandestor er undertegnet av adm.dir. Vidar Kølner, som også representerte Scandia Trade Consult AS. NHD overtok søknaden fra Pandestor samtidig med at ansvaret for næringslivsdelen av Handlingsprogrammet ble flyttet over fra UD. I sin vurdering av søknaden anbefalte Eksportrådet at prosjektet ble støttet og at det omsøkte beløp ikke syntes urimelig. Den 24.02.97 ga NHD tilsagn om støtte til investeringer og opplæring av ansatte ved samarbeidsprosjektet JSC Ustjanskles i Arkhangelsk, Russland. Prosjektet ble støttet med til sammen inntil 500 000 kroner i 1997, hvorav 219 000 kroner i investeringstilskudd på 10 pst. av investeringer i maskiner inkl. reservedeler/spesialverktøy og 281 000 kroner til opplæringstiltak. I perioden april 1997 – juni 1998 ble til sammen 500 000 kroner utbetalt fra departementet til Pandestor i henhold til innsendte revisorbekreftede krav fra selskapet. Sluttrapport og evalueringsskjema ble imidlertid ikke innhentet før siste utbetaling og sluttregnskap ble ikke innhentet etter siste utbetaling, slik regelverket for Handlingsprogrammet slik regelverket for Handlingsprogrammet tilsier.

Ut fra det som er fremkommet vurderer jeg at tilskuddet til Pandestor AS var i tråd med formålet for Handlingsprogrammet. Utbetalingene til selskapet har vært basert på revisorbekreftede krav. Imidlertid burde sluttrapport og evalueringsskjema vært innhentet før siste utbetaling av tilskuddet og sluttregnskap innhentet etter prosjektets avslutning.

ANDRE ENGASJEMENTER I NORDVEST-RUSSLAND I SAMME PERIODE

BJØRN AS

Troms fylkeskommunes tilskudd til Bjørn AS

Troms fylkeskommune ga i 1990 og 1991 Bjørn AS bedriftsutviklingstilskudd på henholdsvis 600 000 kroner og 800 000 kroner knyttet til selskapet ROSSNOR i Arkhangelsk. ROSSNOR var et joint venture selskap 50 pst. eiet av Bjørn AS og 50 pst. av russiske interesser. Selskapets formål var å bygge boliger og andre bygg. Bjørn AS skulle bidra med maskiner og kunnskap, mens russerne skulle stille produksjonslokaler og tomt til disposisjon.

UDs støtte til Bjørn AS

Bjørn AS søkte UD om 8 mill. kroner under Handlingsprogrammet i støtte til det samme prosjektet i 1992. Søknadsbeløpet var fordelt over årene 1992-95, med 6,8 mill. kroner knyttet til opplæringsstøtte og 1,2 mill. kroner til proskjekteringsstøtte. Prosjektet ble anbefalt av Eksportrådet. I brev av 22.12.92 ble Bjørn AS gitt et tilsagn på 1,5 mill. kroner i 1992. Det ble i samme brev informert om at ytterligere støtte kunne påregnes i 1993 og 1994, på henholdsvis 2,5 mill. kroner og 2,0 mill. kroner. Bjørn AS søkte UD i 1993 om ytterligere støtte i forbindelse med nye investeringer på 4,8 mill. kroner i fyrkjele og fyringsanlegg. Det ble søkt om 1 240 000 kroner i investeringstilskudd og 20.09.93 får Bjørn AS tilsagn om 480 000 kroner i støtte.

I tidsrommet 1992-94 mottok Bjørn AS til sammen 6 480 000 kroner i støtte fra UD til opplæringstiltak og investeringer knyttet til ROSSNOR. Den 25.07.94 søker Bjørn AS om ytterligere 1,7 mill. kroner i støtte med den begrunnelse at opplæringstiden måtte forlenges vesentlig. Denne søknaden falt bort på grunn av uoverensstemmelser mellom de russiske eierne og Bjørn AS.

Ved årsskiftet 1994/95 gjennomfører de russiske eierne en overtakelse av ROSSNOR, samtidig som adm.dir. i selskapet avskjediges. Dette skjer uten medvirkning eller samtykke fra Bjørn AS. Bjørn AS går til rettssak mot de russiske deleierne og får medhold i tre rettsinstanser, men dommene viste seg umulig å fullbyrde. I forbindelse med rettssakene bevilget UD til sammen 700 000 kroner til dekning av ekstraordinære kostnader og juridisk bistand.

GIEKs garanti til Bjørn AS

Bjørn AS søkte GIEK 31.07.92 om garanti for politisk risiko ved investering i ROSSNOR. Søknaden omfattet investeringer på 14 mill. kroner og GIEK ga tilsagn i april 1993 om 90 pst. dekning for politisk risiko. Da dette tilsagnet gikk ut etter et år ble det utstedt et nytt tilsvarende tilsagn knyttet til et investeringsbeløp på 11,7 mill. kroner med en garantiperiode på 10 år. Polise ble utstedt i juni 1994. Etter at problemene oppsto i ROSSNOR, har GIEK utbetalt til sammen 9,7 mill. kroner i erstatning. I tillegg har det påløpt ikke ubetydelige utgifter forbundet med gjenvinningsarbeid. GIEK har fremdeles håp om å gjenvinne deler av tapet i prosjektet.

SNDs lån til Bjørn AS

Bjørn AS søkte i brev av 01.06.93 SND om lån på 3 466 000 kroner knyttet til investeringer i maskiner, utstyr og driftskapital samt refinansiering av deler av den kortsiktige kapitalen. Søknadsbeløpet ble økt til 3,8 mill. kroner som følge av at russiske samarbeidspartnere hadde problemer med å finansiere sin andel av investeringene. Divisjonsdirektøren fattet vedtak om å innvilge 3,8 mill. kroner i distriktsrettet risikolån i samsvar med tilråding fra saksbehandler. Risikoen i prosjektet ble antatt å være liten fordi lånet ytes til Bjørn AS.

I forbindelse med problemene med de russiske medeierne bevilger SND et tilskudd på 60 000 kroner til Bjørn AS for en konsulentgjennomgang av forholdene ved ROSSNOR. Bjørn AS får betalingsvansker i 1996 som følge av store ekstrakostnader knyttet til ROSSNOR og søker om avdragsutsettelse og renteakkumulasjon. Dette innvilges for to terminer. Lånet ble i sin helhet innfridd 11.07.97.

NHDs støtte til Bjørn AS

Etter at NHD overtok ansvaret for støtte til næringslivsprosjekter under Handlingsprogrammet, ble det utbetalt ytterligere et tilskudd på 400 000 kroner til Bjørn AS 05.02.97 for dekning av kostnader knyttet til rettssaker m.v. Utbetalingen var basert på revisorbekreftet kostnadsoversikt, men ikke sluttrapport og evalueringsskjema. Det ble ikke innhentet sluttregnskap etter at støtten var utbetalt.

Etter min vurdering faller støtte til rettslig forfølgelse streng tatt utenfor formålet med Handlingsprogrammet. Videre burde sluttrapport og evalueringsskjema vært innhentet før utbetaling og sluttregnskap etter utbetaling.

MOELVEN INDUSTRIER AS

UDs støtte til Moelven

I mars 1994 søkte NOR EAST EXPO AS, som er en del av Moelven Industrier AS, (heretter kalt Moelven) om støtte under Handlingsprogrammet på 6,5 mill. kroner. Søknadsbeløpet fordelte seg med 5 mill. kroner til prosjekteringstilskudd og 1,5 mill. kroner til investeringstilskudd. Moelvens målsetting var å etablere en trevarefabrikk ca. 200 kilometer øst for St. Petersburg. Fabrikken skulle eies 50 pst. av Moelven og 50 pst. av den russiske partneren.

Eksportrådet anbefalte søknaden og konkluderte med at det kunne gis investeringsstøtte på 500 000 kroner og opplæringsstøtte på 1,2 mill. kroner. Det framkom ingen merknader til denne tilrådingen i den videre saksbehandlingen og UD meddelte derfor Moelven i brev av 07.06.94 at til sammen 1,7 mill. kroner ble stilt til disposisjon for prosjektet.

Moelven lykkes ikke i å gjennomføre prosjektet med den opprinnelige russiske partneren og søkte derfor UD i desember 1995 om å benytte gjenstående bevilgning (750 000 kroner) sammen med en annen industriell partner i Leningrad fylke. Dette ble godkjent av UD i brev av 03.01.96, med den betingelse at det innen utgangen av 1. kvartal 1996 kunne bekreftes at prosjektet ble videreført med ny russisk partner. I brev av 26.03.96 mottok UD slik bekreftelse. Resten av støtten ble senere utbetalt.

GIEKs garanti til Moelven

GIEK mottok søknad i november 1994 om garanti for en investering på 8,7 mill. kroner fra Moelven knyttet til etableringen av trevarefabrikken. Tilsagn om 90 pst. dekning av politisk risiko over 15 år ble gitt i desember 1994 og polise ble utstedt i august 1995. Garantipremie ble betalt det første året. Polisen ble ikke fornyet i forbindelse med arbeidet med å finne nye russiske eiere til trevarefabrikken.

SNDs risikolån til Moelven

Moelven søkte 18.01.95 SND om et ansvarlig lån på 2,5 mill. kroner knyttet til etablering av trevarefabrikken. Søknaden ble behandlet i hovedkredittutvalget fordi SNDs totalengasjement med Moelven Industrier AS var av en slik størrelse at fullmaktsgrensen til divisjonsdirektøren var overskredet. Hovedkredittutvalget besluttet i tråd med innstillingen fra direktøren for Industridivisjonen, dvs. et landsdekkende risikolån på 2,5 mill. kroner. Et av vilkårene for lånet var at 50 pst. kunne avskrives dersom prosjektet ikke førte fram. Låntaker var Moelven Industrier AS (morselskapet).

SND vurderte risikoen i prosjektet som meget stor, men at det var positivt for Moelven å vinne erfaring i det russiske markedet. SND godkjente 18.10.96 at lånet ble knyttet til et "nytt" prosjekt i forbindelse med at Moelven måtte finne nye partnere til trevarefabrikken. Lånet er pr. 07.11.00 nedbetalt til en saldo på 1,5 mill. kroner i henhold til nedbetalingsplanen.

NHDs støtte til Moelven

Moelven søkte i brev av 18.12.97 om støtte på 1 016 475 kroner til opplæringstiltak i flere av selskapets virksomheter i Russland, herunder trevarefabrikken. NHD ga i brev av 05.01.98 tilsagn om 800 000 kroner i støtte. I vedlegg til brev av 06.11.98 mottok NHD sluttrapport, evalueringsskjema og regnskap, samt bekreftelse fra revisor. Støtten ble utbetalt 14.11.98.

Etter min vurdering er støtten til Moelven i tråd med formålet for Handlingsprogrammet. Videre er de formelle kravene i regelverket for ordningen fulgt.

NIKANOR AS

UDs støtte til Nikanor AS

Nikanor AS søkte 30.09.94 om støtte på 182 250 kroner under Handlingsprogrammet. Midlene skulle benyttes til forundersøkelser knyttet til etablering av et datterselskap i Nikel i Murmansk fylke. Nikanor AS, et selskap hvor Rana Sandindustri og det russiske Petsjenganikel eide 50 pst. hver, produserte blåsemiddel med basis i slagg fra nikkelverkene i Russland.

Norges Eksportråd gikk i sin tilråding inn for at selskapet skulle få dekket inntil 60 pst. av utgiftene til forundersøkelsen, begrenset oppad til 180 000 kroner. Tilsagn i tråd med tilrådingen ble gitt i desember 1994.

Den 24.02.95 søkte Nikanor AS om investeringstilskudd på 300 000 kroner. Etter kontakt med UD ble søknaden endret til 175 000 kroner i investeringstilskudd og 125 000 kroner i støtte til oppstart og opplæring. UD tildelte i brev av 29.03.95 støtte i samsvar med den endrede søknaden. Beløpet ble utbetalt i september 1995.

I juli 1995 søkte Nikanor AS om et tilskudd på 650 000 kroner til dekning av underskudd ved driften i Norge. Denne søknaden ble avslått med den begrunnelse at disse kostnadene ikke var støtteberettiget. I brev av 29.11.95 opplyste Nikanor AS at opplæringsbehovet for de russiske medarbeiderne ble større enn forventet og at selskapet derfor søkte om ytterligere støtte på 700 000 kroner. Norges Eksportråd anbefalte at det ble gitt støtte på inntil 50 pst. av firmaets utgifter til opplæring av selgere, begrenset oppad til 75 000 kroner. Tilsagn i samsvar med dette ble meddelt Nikanor AS i brev av 18.12.95. Beløpet ble utbetalt i februar 1996.

SNDs lån til Nikanor AS

I forbindelse med etablering av selskapet i Nikel og investeringer som måtte foretas i den sammenheng søkte Nikanor AS 11.04.96 om et lån på 488 000 kroner fra SND. Etter dialog med kunde og Sparebanken Rana mottok SND en telefaks hvor det bekreftes at Sparebanken Rana har innvilget et lån på 400 000 kroner, med den betingelse at SND deltar i finansieringen med 600 000 kroner.

SND vurderer risikoen ved etablering i Russland som høy og legger i tillegg vekt på risikoen knyttet til utførsel av ferdigprodukter på grunn av dårlig infrastruktur. Bedriften i Nikel var imidlertid i drift og alle tillatelser fra russisk side var i orden. Det var videre gjort avtale med norske transportører om utkjøring. SND konkluderte med at de fleste risikofaktorer var under kontroll og at selskapet ville kunne oppnå lønnsom drift. Videre ble det lagt vekt på å medvirke til næringslivssamarbeid med Nordvest-Russland. Det ble på denne bakgrunn 07.05.96 innvilget et landsdekkende risikolån på 600 000 kroner. Beslutningen ble tatt av regionsjefen i SND Region Nord-Norge. Lånet ble utbetalt 13.06.96.

Bedriften i Nikel fikk etter hvert problemer knyttet til manglende kvalitet på produktet. Sparebanken Rana sperret sin kreditt og selskapets bestrebelser på å få inn ny kapital lyktes ikke. Selskapet gikk konkurs 11.06.97 og SND har tapsavskrevet lånet i sin helhet.

Nordland fylkeskommunes tilsagn om garanti til Nikanor AS

Nordland fylkeskommune ga i 1995 tilsagn om 40 pst. garanti for driftslån på 1,8 mill. kroner. Garantien ble ikke gjort effektiv.

GIEKs garanti til Nikanor AS

I forbindelse med etablering i Nikel mottok GIEK søknad om investeringsgaranti i mars 1995. Investeringsbeløpet var 1 250 000 kroner. GIEK ga i juni 1995 tilsagn om dekning av 90 pst. av politisk risiko. Polise ble utstedt i mai 1996 og Nikanor betalte premie for første året. Da GIEK, etter gjentatte purringer, ikke mottok premie for 1997, falt garantien bort.

I perioden næringslivsdelen av Handlingsprogrammet lå i NHD ble det ikke mottatt noen søknad fra Nikanor AS.

POMOR INVEST AS

UDs støtte til Pomor Invest AS

Pomor Pluss AS ble etablert i 1993 med formål å drive næringsvirksomhet i Russland. Selskapet var initiativtaker og hovedaksjonær i et bakeri i Nikel og ønsket å etablere et nytt bakeri i Murmansk. Dette bakeriet (Pomor Invest AS) ville bli etablert som et 100 pst. norskeid selskap.

Pomor Invest AS søkte 31.05.96 om 1 907 000 kroner i støtte under Handlingsprogrammet til et forprosjekt. Det ble vist til at Pomor Pluss AS var blitt innvilget et tilskudd på 334 500 kroner til etablering av et bakeri i Zapoljarnij. Dersom Murmansk-prosjektet ble realisert, ble det sett som uaktuelt også å bygge i Zapoljarnij, slik at netto søknadsbeløpet da kunne reduseres til 1 572 500.

UD samtykket i juni 1996 at tidligere bevilget støtte til Zapoljarnij-prosjektet kunne overføres til det nye prosjektet. Videre informerte UD om at det ville bli vurdert å gi en mindre støtte til opplæring av lokalt ansatte. Pomor Invest AS søkte etter dette om støtte på 480 000 kroner til opplæring, en søknad som ble trukket tilbake i august 1996. I oktober 1996 ble tilsagnsbeløpet på 334 500 kroner utbetalt. I mars 1998 fremmet Pomor Invest AS en søknad om støtte på 1 mill. kroner til opplæring i forbindelse med etablering av bakeri. Selskapet hadde innledet et samarbeid med SIVA og bakeriet skulle etableres i SIVAs næringspark i Murmansk. I brev av 24.04.98 ga UD tilsagn om støtte på 60 pst. av opplæringskostnadene for russisk personell, begrenset oppad til 1 mill. kroner. I juni 1998 ble 75 pst. av tilsagnet utbetalt og i april 1999 ble resterende beløp utbetalt.

Hovedsakelig på grunn av devaluering av rubelen og at bedriftens leiekostnader var i norske kroner, fikk Pomor Invest AS problemer i 1999. Selskapet søkte i april 1999 om ytterligere 1 mill. kroner i støtte til videreføring av opplæringsprogrammet. I brev av august 1999 ga UD tilsagn om støtte til opplæringstiltak for 500 000 kroner. Av dette ble 75 pst. utbetalt som forskudd etter at redegjørelse og budsjett for opplæringen var innsendt i september 1999.

Pomor Invest AS søkte etter dette om ytterligere midler til opplæring og senere til omstilling av driften. Det ble ikke innvilget mer støtte til selskapet og de resterende 25 pst. av tilsagnet fra august 1999 ble heller ikke utbetalt. Det ble åpnet konkurs i selskapet 14.07.00.

SNDs lån og aksjekapital i Pomor Invest AS

SND mottok søknad fra Pomor Invest AS 10.06.96. Selskapet hadde et kapitalbehov på 6,7 mill. kroner. SND vurderte risikoen som høy og la spesiell vekt på markedsrisikoen og uforutsette risikofaktor ved å etablere virksomhet i Russland. Prosjektet ble ansett for å være viktig for næringssamarbeidet mellom Norge og Russland og for videreutvikling av Sør-Varangersamfunnet. Videre ble det vurdert til å ha et godt lønnsomhetspotensial. På dette grunnlag vedtok regionsjefen i SND Region Nord-Norge å bevilge et landsdekkende risikolån på 1,7 mill. kroner.

SND godtar de endrede investeringsplanene i forbindelse med ny lokalisering i SIVAs næringspark i Murmansk og betaler ut lånet 20.05.99.

SND Finnmark (etablert i 1997) ga tilskudd til Pomor Invest AS på 80 000 kroner 27.10.97 og 300 000 kroner i 07.07.98.

Russland og Øst-Europa divisjonen i SND, som bl.a. forvalter investeringsfondet og tilskuddsfondet for Nordvest-Russland, bevilger 16.12.97 et tilskudd på 100 000 kroner. Den 02.03.99 går de videre inn med 750 000 kroner i ansvarlig lån og 750 000 kroner i aksjekapital.

Lånene og investeringen er i sin helhet avsatt til tap ved siste regnskapsavslutning.

Finnmark fylkeskommunes tilskudd til Pomor Invest AS

Finnmark fylkeskommune bevilget 28.11.96 og 29.11.96 to bedriftsutviklingstilskudd på til sammen 500 000 kroner til Pomor Invest AS.

Barentssekretariatets støtte til Pomor Invest AS

Barentssekretariatet har i tidsrommet 1996-99 utbetalt til sammen 1 250 000 kroner i tilskudd til Pomor Invest AS.

GIEKs investeringsgaranti vedrørende SIVAs næringspark i Murmansk

GIEK har ikke hatt direkte befatning med Pomor Invest AS, men har utstedt en investeringsgaranti vedrørende SIVAs næringspark i Murmansk.

NHDs støtte Pomor Invest AS

Basert på søknad av 20.12.1996 fra Pomor Invest AS innvilget NHD i brev av 21.02.97 tilsagn om støtte på kr 1 000 000 til etablering av bakeri i Murmansk. Tilsagnet var i tråd med anbefaling fra Eksportrådet og var knyttet til investeringstilskudd (10 pst. av investeringskostnadene), oppstarts- og igangkjøringskostnader og opplæring/kompetanseoverføring.

Gjennom brevveksling 1997/våren 1998 søker Pomor Invest AS om omdisponering av støtten som departementet gir sin endelige tilslutning til i brev av 06.05.98. Midlene skal omdisponeres til å dekke kostnader i 1998 til prosjektadministrasjon, investeringer og opplæringstiltak. Basert på revisorbekreftet kostnadsoversikt, men ikke sluttrapport og evalueringsskjema, ble støtten utbetalt 04.08.98. Det ble ikke innhentet sluttregnskap for prosjektet.

Støtten til Pomor Invest AS er etter min vurdering i tråd med formålet med handlingsprogrammet. Imidlertid burde sluttrapport og evalueringsskjema vært innhentet før utbetaling og sluttregnskap i etterkant av utbetalingen.

SND INVEST AS SITT ENGASJEMENT I NORUM

Egenkapitaldivisjonen i SND (forløperen til SND Invest AS) besluttet i august 1995 å gå inn med egenkapital i Norum. Norum er et managementselskap som bl.a. forvalter et regionalt investeringsfond knyttet til Nordvest-Russland for Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Fondet benyttes til å investere i russiske privatiserte bedrifter og fortrinnsvis til modernisering og strukturering av små og mellomstore industriforetak.

Den gang managementselskapet ble etablert tok EBRD kontakt med en rekke investeringsmiljøer. Fra norsk side ble DnB og SND v/Egenkapitaldivisjonen valgt ut og sammen med svenske og finske selskaper utgjør de eierskapet og danner et viktig nettverk for Norum. Managementselskapet har i dag 15 ansatte og en investeringskapital på 63 mill. dollar.

Ingen av de andre offentlige institusjonene nevnt under kapittel 1 har skutt inn egenkapital i Norum.

SND OG HABILITET

SNDs forhold til habilitet er regulert i § 23 i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97. Forståelsen av denne paragrafen er utdypet i "Retningslinjer for habilitet i SND" av 6. juni 1994, jf. vedlegg 2 til SNDs brev av 26. oktober 2000.

Gjeldende retningslinjer er i overensstemmelse med tilsvarende regelverk for offentlig virksomhet, der habilitet er regulert i Forvaltningsloven, og kredittinstitusjoner, der habilitet er regulert Finansieringsvirksomhetsloven. SND har, så langt jeg kan se, fulgt egne retningslinjer i de aktuelle sakene.

Habilitetsregler inneholder imidlertid også stor grad av skjønn der rettesnoren for den utøvende aktøren må være å bevare tillit i forhold til kunder og andre. I ettertid kan det stilles spørsmål ved om både administrasjonen i SND og Jan Balstad burde ha vurdert at søknaden fra Pandestor var av en slik art at det kunne skapes tvil om saken ville bli gjenstand for en uhildet behandling i SNDs administrasjon. Dette fordi Jan Balstad hadde sentrale posisjoner både i SND og Pandestor, samtidig som det var knyttet stor usikkerhet til dette engasjementet og at prosjekter i Nordvest-Russland lå litt på siden i forhold til SNDs hovedsatsingsområder. Møteaktiviteten i forkant av søknaden fra Pandestor AS og protokollen som ble undertegnet i den forbindelse, forsterker inntrykket av at saken burde vært styrebehandlet, en vurdering altså ikke SND gjorde.

Det kan videre stilles spørsmål ved om et risikofylt prosjekt i Nordvest-Russland er av så stor prinsipiell betydning at det i seg selv burde tilsi at saken ble lagt fram for styret. Så langt jeg har kjennskap til ble ingen av de aktuelle sakene styrebehandlet.

I SNDs redegjørelse av 26.10.00 skriver fondet at administrasjonen vil foreslå for styret at det innføres en ny regel for behandling av visse saker der et styremedlem er inhabil. Denne regelen innebærer at en sak skal besluttes i styret når hovedstyremedlemmet er knyttet til søkerbedriften som styremedlem, ansatt eller som eier med vesentlig innflytelse.

Etter min vurdering viser Pandestor-saken at en slik regelendring vil være hensiktsmessig. NHD vil i tillegg igangsette et arbeid hvor helheten i SNDs behandling av habilitetsspørsmål vurderes. Det vil i denne sammenheng bli vurdert å innføre regler for ekstra sikkerhet i saker hvor tillitsvalgte i SND er involvert i søkerbedriften og ulike alternativer for kontroll-/tilsynsorgan for SND.

SND OG UTENLANDSINVESTERINGER

I henhold til § 1 i lov om SND av 3. juli 1992 nr. 97 har fondet "til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling i distriktene og i landet forøvrig". I dette ligger at SNDs finansielle medvirkning skal ha betydning for næringsaktiviteten i Norge.

SND skriver i sin redegjørelse av 26.10.00 at betingelsen for å delta utenfor landets grenser er at dette "skal medvirke til verdiskaping i Norge ved realisering, utvikling eller styrking av den norske bedriftens virksomhet." Det vil i denne type saker måtte utvises stor grad av skjønn i forhold til potensiale for verdiskaping i Norge. NHD kan ikke se at dette spørsmålet har vært tilfredsstillende utredet fra SND i forbindelse med engasjementene i Russland. For enkelte av prosjektene, som Pandestor, er det heller ikke en direkte sammenheng mellom et sterkt norsk morselskap og virksomheten i Russland som tilfellet er for en del av de andre sakene.

Det kan reises spørsmål om støtten til Pandestor faller innenfor rammen av de prosjektene SND etter formålsparagrafen kan gå inn i. På den annen side var det på det tidspunktet SND ga støtte til prosjektet et sterkt ønske fra myndighetene om at næringslivet skulle fremme industrielt og økonomisk samarbeid med Øst-Europa. Det var naturlig at SND på dette tidspunktet anså at institusjonen hadde en rolle å spille som myndighetenes viktigste nasjonale næringspolitiske instrument. I den kommende stortingsmeldingen om SND vil det bli foretatt en nærmere drøfting av SNDs medvirkning i prosjekter der investeringene skjer utenfor Norge.

Det har fra departementets side, med et unntak, ikke vært gitt signaler i forhold til medvirkning fra SND i denne type utenlandssaker. Unntaket er etableringen av investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa i henholdsvis 1997 og 1996. Gjennom disse fondene parallellinvesterer SND sammen med norsk investorer i de aktuelle områdene. I tillegg har Nordvest-Russland-fondet et tilskuddsfond som kan benyttes til bl.a. forprosjekter.

VIDERE ARBEID

En konklusjon på mine undersøkelser av de aktuelle sakene er at tilsagnene i hovedsak er gitt til prosjekter som faller innenfor formålene med de respektive ordningene. Unntakene er knyttet til SNDs engasjement i Pandestor og Pomor, som etter min vurdering befinner seg i en gråsone i forhold til SNDs formålsparagraf, og NHDs og UDs støtte til rettsforfølging i Bjørn-saken.

Når det gjelder saksbehandlingen har det etter min vurdering skjedd svikt i NHDs håndtering av flere av sakene under Handlingsprogrammet, ved at ulike former for tilbakerapportering fra tilskuddsmottaker ikke er innhentet i henhold til regelverket for ordningen. Selv om regelverk for tilskuddsforvaltning er et annet i dag, som følge av innføringen av det nye økonomireglementet for staten, vil jeg ta initiativet til en gjennomgang av de aktuelle rutinene.

SNDs saksbehandling av søknaden fra Pandestor AS har også svakheter. Eksportfinans, GIEK og Juridisk avdeling i SND var kritiske til hvor god den russiske garantien var. Dette ble ikke fulgt opp i tilstrekkelig grad. Videre var ikke eierforholdene i Pandestor AS kartlagt før utbetaling fant sted.

I min gjennomgang av de aktuelle sakene har jeg ikke funnet indikasjoner på at statlige midler er blitt brukt til andre formål enn det midlene var tiltenkt. Jeg ser da bort fra enkelte tilfeller av omdisponeringer innenfor støtteberettigede områder.

SNDs rutiner for behandling av saker der et styremedlem er inhabil har ikke vært gode nok. Etter min vurdering burde Pandestor-saken vært gjenstand for behandling i SNDs styre, både fordi Jan Balstad sitt navn var knyttet til saken og fordi saken var prinsipielt viktig i forhold til formålsparagrafen. Denne saken viser etter min vurdering at det er behov for en gjennomgang av SNDs behandling av habilitetsspørsmål. En slik gjennomgang vil jeg sette i gang umiddelbart.

SND skal fremme næringsaktivitet i Norge. Dette betyr ikke at finansiering fra SND bare kan skje til bedrifter som har sin virksomhet i Norge, men det må sannsynliggjøres at støtten vil føre til verdiskaping i landet. Det kan i mange tilfeller være formålstjenlig at SND deltar sammen med norske bedrifter i næringsaktivitet utenfor landets grenser og sånn sett bidrar til internasjonalisering av norsk næringsliv, gitt at dette har som mål å bidra til næringsutvikling i Norge. De aktuelle sakene viser at det er behov for en særskilt gjennomgang av de statlige engasjementene i Nordvest-Russland og en generell gjennomgang av SNDs utenlandsaktivitet. Dette vil bli fulgt opp i forbindelse med Stortingsmeldingen om SND som vil bli lagt fram i vårsesjonen 2001.

Med hilsen
Grete Knudsen