Situasjonen for Polarisfabrikken på Klepp

Jeg viser til brev av 31. mai 2000 om situasjonen for Polarisfabrikken.

Konsesjonsvilkåret pålegger Hackmann å legge forholdene til rette for forhandlinger om salg til mulige interessenter som vil drive virksomheten videre. Vilkåret pålegger ikke Hackmann å selge under enhver omstendighet, og uavhengig av pris. Utgangspunktet for prisfastsettelsen skal være verdien av virksomheten som skal overdras.

Med bakgrunn i den forholdsvis langvarige prosessen som har vært gjennomført for å finne eventuelle interessenter til drive virksomheten ved Polarisfabrikken videre, konkluderte departementet i brev av 4. mai i år med at Hackmann måtte anses for å ha oppfylt forpliktelsen etter konsesjonsvilkåret (kopi av brevet følger vedlagt). Kvernelands tilbud, som var det eneste som forelå, var på kr. 0,- for virksomheten, inkludert tomt, bygg, produksjonsutstyr, transportmidler, inventar, patenter og varemerket. Imidlertid var han villig til å betale for varelageret under forutsetning av at man blir enige om verdsettelsen av det. Vår vurdering var at dette tilbudet ikke kunne oppfattes som et reelt tilbud på overtakelse av virksomheten i relasjon til konsesjons-vilkåret. En uavhengig takst på basis av dette ville etter vår vurdering ikke gi et bedre grunnlag for partene til gå inn i reelle forhandlinger om salg av virksomheten. En senere konkret prisfastsettelse for varelageret endrer ikke denne situasjonen.

Saken har vært under behandling i departementet siden nedleggelsesbeslutningen ble tatt 27. januar 2000. Tidlig i februar kom Skanem Industrier AS på banen og signaliserte sin interesse for en mulig overtakelse, men tidlig i mars bestemte de seg for å ikke gå videre med saken. Aksel Kverneland kom også på banen i februar og signaliserte sin interesse, og et møte mellom Hackmann og Kverneland fant sted 7. mars. Fra 7. mars og til i dag har følgende skjedd i saken:

1. Hackmann har forespurt ca 25 mulige interessenter/investorer om de var interessert i å overta virksomheten ved Polarisfabrikken. Ingen av disse har gitt tilbakemelding på at de er interessert i en overtakelse.
2. Aksel Kverneland gir et pristilbud 28. mars 2000 på virksomheten på kr. 0.-. Budet inkluderer tomt, bygg, produksjonsutstyr, transportmidler, inventar, patenter og varemerke. Imidlertid er man villig til å betale for varelageret under forutsetning av at man blir enige om verdsettelsen av det. Hackmann avviser budet som grunnlag for å gå inn i reelle forhandlinger. I denne sammenheng vises det til departementets brev av 23. februar, som Kverneland er kjent med, der det sies at utgangspunktet for prisfastsettelsen vil være verdien av virksomheten som skal overdras.
3. De summer som har vært nevnt etter at budet ble fremsatt har vært knyttet til en mulig verdi av varelageret, ikke virksomheten som sådan, og representerer ikke noe nytt i forhold til Kvernelands opprinnelige tilbud. (Det vises til pkt. 2 vedrørende forutsetningen om verdsettelse av varelageret.) Både for Hackmann, som allerede hadde avslått det opprinnelige tilbudet, og for vår vurdering innebar dette følgelig ikke noe realitetsendring.

På bakgrunn av henvendelser etter at departementet traff sin beslutning, er det foretatt en ny gjennomgang av saken. Vi kan ikke se at det har fremkommet noe nytt av en karakter som gir juridisk grunnlag for en annen konklusjon enn at Hackmann har oppfylt sine forpliktelser etter konsesjonsvilkåret. Departementet kan følgelig heller ikke på juridisk grunnlag pålegge Hackmann å gå inn i reelle forhandlinger med Kverneland eller andre. (Det vises til vedlagt kopi av brev av 23. mai).

Det har nå gått lang tid siden nedeleggelsesbeslutningen, og interessenter har hatt romslig tid til å signalisere sitt eventuelle engasjement. Departementet må i sin vurdering også se hen til de uheldige virkninger av at selskapet, som en følge av konsesjonsvilkåret, i en lengre periode har vært avskåret fra å gjennomføre forretningsmessige disposisjoner som har betydning for selskapets øvrige virksomhet, også i Norge. En fortsatt uavklart situasjon omkring virksomheten vil være uheldig både for de ansatte ved Polarisfabrikken og for virksomheten i Moss, som skal videreføres og som vil bli tilført ytterligere produksjonsvirksomhet.

Som det går frem ovenfor er det ikke juridisk grunnlag for å omgjøre eller endre departementets vedtak. Jeg vil likevel rette en anmodning til eierne av Polaris om å ta kontakt med de ansatte på bakgrunn av deres henvendelse.

Med hilsen
Grete Knudsen

Vedlegg:
Brev til Wiersholm, Mellbye & Bech av 23. mai 2000
Brev til Wiersholm, Mellbye & Bech av 4. mai 2000