Historisk arkiv

Spørsmål til Ot.prp. nr 3 (2000-2001) - Tiltak mot kontraktørvirksomhet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Brev av 20. november 2000 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe

Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe
v/Karin Andersen
Karl Johans gate 22
0159 Oslo

Deres ref

Vår ref (bes oppgitt ved svar)

Dato

2000/5157

20.11.2000

Spørsmål til Ot.prp. nr. 3 (2000-2001) – Tiltak mot kontraktørvirksomhet

Jeg viser til ditt brev av 15. november om ovennevnte, og har følgende kommentarer:

"Hva slags kontrollrutiner har myndighetene for å sikre kvaliteten og riktigheten av slike egenerklæringer (skatteattest og HMS/antikontraktør-erklæring)"

Kvaliteten og riktigheten av skatteattester sikres av utstedende organ, som er Skattedirektoratet og Fylkesskattekontorene. Ved at attestene ikke skal være eldre enn 6. mnd, unngår man at leverandører gjennom gamle attester skjuler nye skatte-restanser. Attestene gir dermed et godt bilde av den faktiske skattesituasjonen til leverandørene. Det pågår nå et arbeid i Skattedirektoratet i samråd med Nærings- og handelsdepartementet, for å sikre at kvaliteten ved disse er så god som mulig.

Når det gjelder HMS/antikontraktør-erklæringen, innfører Regjeringen en ny kontrollmekanisme ved at en representant for de ansatte skal bekrefte riktigheten av erklæringen gjennom sin medunderskrift. Finner representanten at de aktuelle lovene og reglene ikke er oppfylt, vil kravet om medunderskrift kunne bidra til dialog mellom de ansatte og ledelsen med sikte på oppfyllelse av kravene i lovgivningen.

Videre har myndighetene allerede til rådighet en rekke tilsynsfunksjoner som skal sikre at HMS-lovgivning og lovgivning knyttet til kontraktørvirksomhet blir overholdt. I forhold til HMS-regelverket spiller Arbeidstilsynet en viktig rolle, og Skattedirektoratet er sentrale i kampen mot kontraktørvirksomhet. Disse og andre tilsynsmyndigheter utgjør det primære kontrollredskap for Regjeringen i arbeidet med å komme til livs uønskede tilstander på disse områdene.

Det kan ikke anbefales at tilsynsfunksjonene spres slik at personer som har ansvaret for innkjøp i stat og kommune gjennomfører kontroller uten å ha tilstrekkelig faglig og formelt grunnlag for dette. I den praktiske innkjøpssituasjonen vil imidlertid innkjøpere etter hvert opparbeide seg kjennskap til en rekke leverandører, og brudd på forskriften vil derfor i mange tilfeller uansett bli kjent.

"Hvor hyppig foretas kontroll eller stikkprøver?"

Det følger av ovenstående at det ikke er verken hensiktsmessig eller forsvarlig at innkjøpere selv foretar kontroller/stikkprøver for å sjekke mulige brudd på ulik norsk lovgivning. Når oppdragsgivere blir kjent med brudd på regelverket, kan imidlertid oppdragsgiver ta opp dette forholdet enten med den kontrollmyndighet som er ansvarlige på område, med bedriften direkte eller gjennom sivilt søksmål.

"Hvor stor er risikoen for å bli avslørt med uriktige opplysninger, og i så fall hvilke konsekvenser kan det medføre"

Risikoen for å bli avslørt med uriktige HMS/kontraktør-egenerklæringer må anses å være betydelig. Siden mange av leverandørene vil være gjengangere og også ansatte i bedriften må attestere på at kravene overholdes, er terskelen liten for at opplysninger om ulovlige forhold blir kjent. Når det gjelder skatteattester vil uriktige opplysninger fra leverandørenes side eventuelt ta form av forfalskning av attest fra skattemyndighetene, noe som ikke synes å være noe problem i dag.

Avgivelse av uriktige HMS/kontraktør-egenerklæring vil kunne være et kontrakts-brudd i forhold til oppdragsgiveren som eventuelt må forfølges av oppdragsgiver med grunnlag i den alminnelige avtaleretten. Å avgjøre hvilke konsekvenser uriktige opplysninger i en egenerklæring skal ha, vil domstolene måtte ta stilling til etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Brudd på regelverket vil også kunne få betydning i forhold til senere kontraktstildelinger, idet oppdragsgivers tillit til leverandøren vil være svekket. Endelig vil oppdragsgiver kunne ta forholdet opp med de organer som er satt til å kontrollere regelverket og den enkelte bedrift, så som Arbeidstilsynet. I disse tilfellene vil oppdragsgiver kunne ta kontakt med tilsynsmyndighetene slik at tilsynet eventuelt kan benytte de sanksjonsmidler de har tilgjengelig.

"Med det omfang det er på svart arbeid og skatteunndragelse, mener Regjeringen det er behov for mer eller mindre systematisk kontroll med bransjer og virksomheter med mange korttidskontrakter, økende bruk av inn- og utleie, mange underleverandører og uoversiktlige ansettelsesbehov?"

Regjeringen prioriterer arbeidet mot skatte- og avgiftsunndragelser og svart økonomi. I Regjeringens budsjettforslag for 2001 er det bl.a. foreslått å styrke kontrollaktiviteten i skatteetaten generelt.

I 1997 ble det opprettet et Samarbeidsforum mot svart økonomi, bestående av Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Kommunenes Sentralforbund og Skattedirektoratet. Avtalen er en videreføring av Aksjon mot svart arbeid. Samarbeidsforumet er organisert med fylkesgrupper på operativt nivå som arbeider med temaer som partene prioriterer i fellesskap. I arbeidet fremover vil Samarbeidsforumet gå dypere ned i enkeltbransjer både gjennom kontroller og andre tiltak. I 2001 skal de enkelte fylkesgrupper lage en oversikt over næringslivet i eget fylke. Det skal blant annet legges vekt på hvilke problemer som finnes i næringslivet i det enkelte fylket.

Skatte- og avgiftsmyndighetene har i 2000 i flere fylker (blant annet Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Oslo) satset på kontrolltiltak i bygg- og anleggsbransjen hvor kontraktørklausuler ofte blir benyttet. Videre har skatteetaten i Akershus i år lagt stor vekt på å informere om fordelen ved å benytte seg av renholdsbedrifter som er godkjent av stiftelsen Ren Utvikling. Et vilkår for å bli godkjent i denne ordningen er at alle skatter og avgifter til det offentlige er betalt.

For 2001 har Finansdepartementet spesielt bedt Skattedirektoratet om at kontroller av utvalgte grupper av næringsdrivende skal systematiseres, med bruk av resultatmål for etterlevelse av regelverket hos disse gruppene. I arbeidet mot økonomisk kriminalitet er etatens innfordringspraksis også av betydning, og etatens arbeid for å styrke arbeidsgiverkontrollen og den faglige oppfølging av de kommunale skatteoppkreverne er et viktig ledd i den samlede innsatsen mot svart økonomi. Det vises her blant annet til forslaget om å innføre hjemmel for skatteoppkreverne til å innhente kontrollopp-lysninger fra tredjepersoner ved utføring av arbeidsgiverkontroll. Skattedirektoratet er i tillegg bedt om å arbeide videre med å utrede skatteetatens rolle i forhold til hvitvasking og annen straffbar bistand til alvorlig kriminalitet.

Kontrollmyndighetene, herunder skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og politi- og påtalemyndighetene, har ellers et omfattende samarbeid med bransjeorganisasjoner for å bedre etterlevelsen av regelverket. Det legges vekt på informasjon og veiledning tilpasset bransjenes behov.

"Har Regjeringen planer om å foreslå andre virkemidler som kan øke bedriftenes vilje til å øke antall læreplasser og bidra til rekruttering til yrker og bransjer som mangler fagfolk?"

Regjeringen benytter en rekke virkemidler for å sikre et tilstrekkelig antall læreplasser, og rapporter fra fylkeskommunene tyder på at det nå ikke er store problemer i fylkeskommunene med å skaffe læreplasser. Det har vært vanskelig å få bransjene til å spesifisere hvor mange plasser som er tilgjengelige, men signalene fra fylkes-kommunene viser at det i mange bransjer er et større problem å få tak i lærlinger enn å tilby nok læreplasser. Det har vært en jevn nedgang i tallet på lærlinger som det ikke har vært mulig å skaffe læreplass, og som derfor har tatt alternativ opplæring i skole. I 1996 var det i overkant av 2 400 som fikk opplæring i skole. Ved skolestart i 1999-2000 var tallet redusert til under 700.

Regjeringen er likevel forberedt på at læreplasser på ny kan bli mangelvare når elevkullene begynner å øke i den videregående opplæringen. Tallet på 17-åringer stiger i 2002. Læreplasser vil også kunne bli mangelvare om arbeidsmarkedet endrer seg. Regjeringen følger derfor situasjonen nøye og vil eventuelt sette i verk tiltak for å skaffe læreplasser.

I arbeidet med å rekruttere til yrker og bransjer som mangler fagfolk, står utdannings- og yrkesveiledning sentralt. De unge skal i løpet av de tretten årene i skole og opplæring gjøre viktige valg. Valgene er viktige ikke bare for den enkelte, men også for samfunnet, og de unge trenger god rådgivning og veiledning. Regjeringen prøver derfor ut nye modeller for organisering av slik veiledning, og prosjektet delt rådgivningstjeneste er satt i verk fra 1. august 2000 slik Stortinget ba om i Innst.S . nr. 246 (1998-99). Delt rådgivingstjeneste innebærer at en organisatorisk skiller den sosialpedagogiske veiledningen fra utdannings- og yrkesveiledningen i grunnskolen og i den videregående opplæringen.

"Ser Regjeringen en sammenheng mellom økende antall kontraktører/enkeltmannsforetak og utilstrekkelig satsing på rekruttering og lærlingkontrakter?"

Spørsmålet synes å forutsette både at det har skjedd en økning i antall kontraktører/ enkeltmannsforetak og at det er utilstrekkelig satsing på rektuttering og lærling-kontrakter. Dette er etter min vurdering ikke riktig. Som det fremgår ovenfor og i Odelstingsproposisjonens kap. 5.2.2 har lærlingsituasjonen utviklet seg positivt de senere år. Videre kan ikke tilgjengelige tall bekrefte noen gjennomgående tendens til økning i antallet enkeltmannsforetak.

Med hilsen
Grete Knudsen