Norge har et godt utgangspunkt for å møte framtidige utfordringer. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår forskning, teknologi og kompetanse langt framme. Økonomien er sterk, og det gode samspillet mellom partene i arbeidslivet og myndigheter bidrar til stabilitet. Tunge deler av vårt næringsliv har dessuten lang erfaring med internasjonal virksomhet. Dagens næringspolitikk er imidlertid ikke godt nok tilpasset de utfordringer vi nå står overfor. Etter Regjeringens vurdering må næringspolitikken i sterkere grad fokusere på nyskaping og kompetanse. Dette innebærer at vi må godta omstilling som en integrert del av en hver virksomhet og få til en vridning av offentlig ressursbruk mot prioriterte områder.

Et samfunn preget av høy livskvalitet er en viktig forutsetning for nyskaping og verdiskaping. Et slikt samfunn blir også konkurransedyktig i den internasjonale kampen om kompetansen. Derfor må også framtidas næringspolitikk utvikles i samspill med velferds- og kulturpolitikken. Livskvalitet blir i større grad en forutsetning for nyskaping og økt verdiskaping.

Ny teknologi kan frigjøre arbeidskraft og skape nye muligheter for utsatte grupper. IKT kan bidra til at flere funksjonshemmede får nye muligheter til å bruke sine evner i arbeidslivet og til at eldre får bo hjemme lenger. IKT kan gi store nyvinninger i helsevesenet, og teknologien kan bidra til å skape nye og opprettholde eksisterende arbeidsplasser i distriktene.

I Norge skjer en betydelig del av sparingen på statens hånd. Etter Regjeringens vurdering bør derfor en del av den statlige sparingen benyttes til å styrke norske kapitalmiljøer, slik at disse kan bli aktive medspillere for næringslivet.

Statlig investeringsselskap

Regjeringen vil opprette et statlig/privat investeringsselskap med en kapitalbase på 5 milliarder kroner, hvor de private har 51 prosent av aksjene.

Det foreslås derfor at privat og statlig kapital samarbeider om å etablere et investeringsselskap, som kan bidra til å videreutvikle eksisterende dynamiske næringsmiljøer og delta i større omstruktureringsprosesser. Investeringsselskapet skal gis i oppgave å tilby kapital til både små og store bedrifter, på og utenfor børs, hjemme og ute. Selskapet skal være en langsiktig, aktiv eier og med samme avkastningskrav som private stiller for sine egenkapitalinvesteringer.

Forskning og nyskaping

Regjeringen vil bygge opp langsiktig og strategisk kompetanse på områder som vil være viktige for næringslivet i framtiden. Den næringsrettede forskningen skal bidra til å øke innovasjon og nyskaping i hele landet og budsjettforslaget for 2001 medfører en vesentlig styrking av disse virkemidlene.

• Forskning og utvikling økes med nærmere 20 prosent. I tillegg er nye saksområder overført fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
  
• Det foreslås en ny ordning fra 1. juli med "regelstyrt" støtte til FoU-prosjekter (oppfølging av Hervik-utvalgets hovedforslag) med tilskudd på 25 prosent til den enkelte bedrift (30 prosenter i Nord-Norge). 200 millioner kroner skal i 2001 gis i støtte til næringslivets kjøp av FoU fra institutter, høyskoler og universiteter.
  
• Regjeringen vil styrke strategiske programmer med rundt 20 millioner kroner, fordelt på IKT, miljø og bioteknologi.
  
• Det etableres et nærings- og distriktsprogram på 250 millioner der det blant annet foreslås etablert et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser på 90 millioner kroner i 2001. Programmets mål er å bidra til økt vekst i fiskeri- og havbruksnæringen. Satsingen på marin sektor er en samfinansiering mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Nasjonalt program for e-handel

Det foreslås etablert et offensivt program for e-handel som skal få små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk elektronisk forretningsdrift og -handel, ved bl.a. bevisstgjøring, kompetanseutvikling og spredning av erfaringer. Det nasjonale e-handelsprogrammet er en oppfølging av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjons initiativ fra i vår.

Forprosjektet fikk 6 millioner i revidert budsjett og ble gjennomført på rekordtid, slik at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond nå kan videreutvikle og starte opp selve programmet i februar 2001 innenfor en ramme på 40 millioner kroner. Programmet skal strekke seg ut 2004. Satsingen vil være en samfinansiering mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Bredbånd

I budsjettet for 2001 er det utenom de 60 millioner kroner som er direkte knyttet til styrking av bredbånd, foreslått aktiviteter og tiltak av ulik art i størrelsesorden 300 - 350 millioner kroner som er relatert til bredbåndsutviklingen over ulike departementers budsjett. Det vil om få uker bli lagt fram en egen handlingsplan for bredbånd.

I tillegg legges det til rette for at midler til næringsutvikling og regional samordning under Kommunal- og regionaldepartementet kan benyttes til satsing på IKT i distriktene. Det er fylkeskommunene som foretar prioriteringer mellom ulike satsings-områder av betydning for utvikling i fylket.

Referansetesting (benchmarking)

Norge har fått delta EUs referansetesting (benchmarking). Vår deltakelse i referansetestingen vil kobles opp mot eNorge-planen og skal bidra til å sikre at Norge holder samme tempo i utviklingen av informasjonssamfunnet som EU-landene.

Økt eksport til SUS/Baltikum

Det foreslås en bevilgning på 45 millioner kroner til risikoavsetning for SUS/Baltikum-ordningen. Dette vil gi grunnlag for økt eksport fra næringslivet bl.a. i Nord-Norge gjennom økt eksport til Russland av fiskeriprodukter, skip og skipsutstyr