For om lag 150 år siden stod en amerikansk portrettmaler ved navn Samuel Morse og arbeidet med et portrett av General Lafayette i Washington. Samtidig ble hans kone, som var hjemme flere mil unna, alvorlig syk og døde. Det tok imidlertid over sju dager før nyheten nådde Morse. Grepet av sorg begynte Morse å fundere på om det var mulig å fjerne barrieren mellom tid og rom, slik at ingen lenger skulle behøve å være borte fra sine nærmeste når de trengte dem som mest. Resultatet ble at Morse fant ut hvordan man kunne bruke elektrisitet til å sende beskjeder, og slik oppfant han telegrafen. For første gang kunne en beskjed leveres over avstand uten budbringer. Samuel Morse la grunnlaget for den elektroniske kommunikasjons revolusjonen.

Emosjon ble til innovasjon.

Ikke før 1. februar 1999 forsvant Morse-koden som kommuniksjonssystem til sjøs. I Frankrike avskaffet de systemet i 1997 med følgende beskjed: "Anroper alle. Dette er vårt siste rop før evig stillhet…".

MobilBildeMusikkTVInternettRadioFotoGPS

Men det har ikke blitt stille!

Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. "World Wide Web" – Verdensveven – er ikke mer enn 2000 dager gammel. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil bl.a. få sammensmeltningen av TV og Internett, og kombinert med bredbånd gir dette nye muligheter. Dette blir videre trådløst, og mobiltelefonene våre får større kapasitet til å behandle data, og smelter sammen med fotoapparat, GPS og radio. Dette er det som kalles konvergens.

For noen dager siden ble de såkalte tredje generasjons mobiltelefonkonsesjonene delt ut. UMTS. Disse vil gi en helt ny virkelighet i lomma vår. Når jeg i dag kan utføre banktjenester på WAPen, er det bare fantasien som setter grenser for hva jeg kan gjøre med 3G-telefonene.

Første store endring kommer allerede i februar. Da åpner Telenor sitt såkalte GPRS-nett. Dette gir høyre hastighet i mobiltelefonene, samtidig som vi alltid blir online.

Norge har høy dekning av mobiltelefoner og mange av oss bruker dem. Dette har gitt Norge selskaper i verdensklassen når det gjelder å lage innhold til mobiltelefonen. Dette potensialet skal vi utnytte.

Min ambisjon er derfor at Norge skal være blant de fem første land i verden med et velfungerende mobilt Internett. Dette er en nisje Norge må utnytte. Et trådløst bredbånd for alle.

Dette kan bidra til å øke tilgjengeligheten og brukervennligheten, slik det norske selskapet ScreenMedia har tenkt når de nå snart lanserer sin FreePad. En trådløs dataenhet.

Sammen med mobilt Internett og konvergensen vil vi oppleve en større endringskraft de kommende årene enn de foregående fem.

Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremst av alt: Enorme muligheter.

Great releases:

Her er et knippe setninger fra noen teknologi-happeninger:

• Telegrafen: Samuel Morse: "What Hath God Wrought!"

• Telefonen: Alexander Graham Bell :"Mr Watson, come here; I want you"

• Første sending BBC: Begynnelsen på sangen: "I'm coming to you from out of the blue"

• Første verdensomspennende TV-sending: The Beatles: "All you need is love"

• Ananova: "Hello World! Here's the news - and this time it's personal."
  

www.ananova.com

Ananova er skapt som nyhetsoppleser på www.ananova.com. Hun sier selv at hun var svært glad da hun var ferdigmodellert.

Drivkreftene

Det danske Instituttet for Fremtidsforskning har pekt på fire hoved drivkrefter bak den digitale revolusjon.

Digitalisering

Digitaliseringen har potensiale til å endre virkeligheten – geografisk og fysisk – og vår oppfattelse av virkeligheten. Digitalisering gir på den ene siden enorme rasjonaliseringsmuligheter og automatiserer en rekke menneskelige funksjoner. På den andre siden setter den individet i sentrum i kraft av de utallige nye valgmulighetene som den skaper.

Globalisering

Globaliseringen er et uomstvistelig vilkår i det moderne samfunnet. Kapitalmarkeder, produksjon, forbruk, massemedier og store deler av kulturen er i dag globale fenomener, som i en eller annen grad berører eller påvirker alle hverdagens relasjoner – mellom land, virksomheter, politiske systemer og mennesker i alminnelighet. Konkurransen, men også mulighetene øker dramatisk for næringslivet.

Individualisering

Individualiseringen beskriver det moderne menneskes økende muligheter for og krav om individuell frihet og valg. Individualisering er ikke egoisme eller at den enkelte er seg selv nok, men først og fremst at vi krever et individuelt valg. Skreddersydde løsninger.

Verdiorientering

Verdiorienteringen setter fokus på fundamentet og verdigrunnlaget for samfunnets institusjoner og aktører. Stiller spørsmål. Ved legitimiteten og tilliten til virksomhetene, organisasjonene, partiene og myndighetene.

Sammen griper disse kreftene inn i hverandre og utfordrer oss alle. Vi må lære oss å leve med og innstille oss på stadige endringer. Bli trygge på at endring makter vi.

Hele samfunnet er nemlig i endring. På samme måte som da menneskesamfunnet gradvis gikk over fra Jordbrukssamfunn til Industrisamfunn, står samfunnets byggestener nå under press.

Selve institusjonene: Familien. Styresettet. Økonomien. Arbeidet. Organisasjonene. Og ikke minst – næringslivet.

Dette skaper både framtidshåp og frustrasjoner. Og jeg vet at mange er engstelige for det som skjer.

I sine dager fryktet Sokrates at introduksjonen av Egyptisk papir ville splitte opp menneskelig kontakt, forårsake dårligere hukommelse og erstatte den offentlige debatten med privat kommunikasjon. Vi vet han tok feil, men jeg forstår at nye teknologier kan skape usikkerhet.

Men vi kan ikke snu ryggen til disse endringene. Verden vil ikke vente på oss.

Vi må lære oss å leve i endring. Vi må være trygge på at vi håndterer endring, fordi det også betyr utfordringer og muligheter til forbedringer.

Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå i mot forandringer, men å hjelpe folket og nasjonen gjennom dem.

Globaliseringen og de store endringene skyldes ikke bare den teknologiske utviklingen. Den er også drevet fram av politiske valg. For Regjeringen er det viktig å understreke at vi vil være aktive deltakere for å påvirke og fremskynde denne prosessen. Og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn der alle deltar.

Et informasjonssamfunn for alle!

Bokhandel og Café

Internett skaper nye utfordringer for eksisterende bedrifter og næringsliv. Når du for eksempel i løpet av sekunder kan bestille og betale bøker på Internett, flyttes konkurransen bort fra gatehjørnet og over til en internasjonal arena. Det er derfor ikke tilfeldig at vi nå ser kombinasjonen Bokhandel og Café dukke opp. Den tradisjonelle bokhandelen må ha en tilleggservice for å konkurrere ut netthandelen. Kreativitet i markedsføring og kundekontakt blir stadig viktigere, samtidig som de ansattes kunnskaper og kompetanse blir synliggjort som en konkurransefordel også i servicetilbudet. Slik får vi også mer spennende arbeidsplasser.

"Arbeidere i alle land – forny dere!"

Kravet til kunnskap øker innen alle sektorer. Det er ikke tilfeldig at renholderne har vært en av de flinkeste yrkesgruppene til å ta fagbrev. Utviklingen krever det. Ingen sektorer er upåvirket av samfunnets krav til ny kunnskap og kvalitet.

I Norge forventes det plutselig 13 års skolegang før du får jobb som hovedgeskjeftigelse. Slik endres også maktforholdene på arbeidsplassen. Litt forslitt kanskje, men: Karl Marx har fått rett. Arbeiderne eier de kritiske produksjonsmidlene: Kunnskapen din eier du selv.

Det er betryggende at LO har hevet denne fanen høyt og ligget i forkant av utviklingen med sine krav om en etter- og videreutdanningsreform. Framtidas kapital er kunnskap. LO har tatt sitt ansvar for å fordele denne rettferdig.

The Blair Witch Project

Internett gir flere anledning til å delta.

Filmen "The Blair Witch Project" var fjorårets store publikumssuksess på kinoer over hele verden. Den ble laget med håndholdt kamera av en gruppe studenter i USA. Hjemmesidene på Internett skapte kultstatus av filmen, og den knuste mange Hollywood-filmer i publikumstall. Nå kommer oppfølgeren.

Slik åpner Internett for flere kulturelle inntrykk. Enten det er egen publisering av film, dikt, prosa eller musikk. Enten du er fra Hollywood, Tjøllefjord eller Kualalumpur. Dette gir oss nye kulturelle impulser. Ny kunnskap. Nye opplevelser og ny forståelse av den verden vi deler med så mange. Ny innsikt vi kan bruke til å skape en bedre verden.

Internett knuser kunnskapsmonopolene. Det blir vanskeligere for musikk-, film- og bokselskapene å sile ut hva som er god og dårlig kultur. Vi får en dobbeltsidig utfordring: Det første er at informasjonsmonopolene settes under press (informasjon i bred betydning av ordet: alt som kan framstilles digitalt), slik at makten som ligger i begrensede rom svekkes.

Et eksempel kan være Napster, som utfordrer gigantene innen musikkindustrien som til enhver tid "bestemmer" hva som er "god" musikk. Eller Dagbladets Poetikon, som senker publiserings-terskelen for alle med en talentfull poet i magen.

Et annet eksempel er at verdikjedene endres.

Massemedias viktigste maktkilde er distribusjonapparatet. Distribusjonsapparatet blir mindre viktig når informasjonen skjer digitalt. Den digitale virkeligheten får det til å knake i mediemastodontene, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bli mer merkbart når teknologien blir mer tilgjengelig og mer brukervennlig (bl.a. mobilt høyhastigsnett).

Det andre er at vi - i alle fall foreløpig - har fått nye maktkonsentrasjoner i globale selskaper som Microsoft og AOL/Time Warner. De opererer globalt med en endringshastighet, som tar pusten fra de folkevalgte organer.

Denne utviklingen vil nok forsterke seg i årene som kommer, og det er her utfordringen ligger når det gjelder å hindre at kapitalmakten undergraver demokratiet. Om vi ikke regulerer deler av denne utviklingen, vil vi kunne få alvorlige tilbakeslag i forhold til både personvern og interesser som opererer på tvers av folket og demokratiet.

På denne arenaen trenger vi politikk og politikere som tør stå i mot den anarkistiske grunnideen som på flere områder hersker på Internett.

Det viktigste målet er uansett å skape et informasjonssamfunn for alle, ikke bare noen.

eNorge 1.0

Regjeringen lanserte en handlingsplan for informasjonssamfunnet allerede i sommer, kalt eNorge 1.0.

eNorge er en helhetlig IKT handlingsplan. En kort, konsis og operativ plan. En plan som skal sikre en grønn kunnskapsøkonomi og et informasjonssamfunn for alle.

Endringene skjer så fort at eNorge 2.0 kommer allerede nå den 11. desember.

For å lykkes med å skape et kunnskapssamfunn for alle må vi trekke lasset sammen! Vi må alle jobbe i partnerskap. Derfor har vi også invitert flere organisasjoner til å delta til å spille inn til eNorge planen.

I versjon 2.0 har vi gått enda lengre og gitt utvalgte organisasjoner en egen plass i planen. eNHO, eHSH, eKS og eLO ligger som vedlegg i eNorge 2.0.

Skal vi nå målene i eNorge, må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas:

Tilgang er den første av disse . Vi må sikre at alle får tilgang til den nye teknologien. Tersklene for å ta i bruk IKT må gjøres så lave som mulig.

Dette krever bla god infrastruktur. 11. oktober la regjeringen fram handlingsplanen for bredbånd i Norge, som jeg skal komme tilbake til.

Kompetanse er den andre forutsetningen. Vi må øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien. Alle skal kunne bruke den ut i fra sine ønsker og behov.

Tillit er den tredje viktige forutsetningen for informasjonssamfunnet. Skal vi bruke teknologien som vertøy, må vi stole på at vi oppnår det vi vil, slik vi vil.

Internett skal være sikkert å bruke for alle, uavhengig av den enkeltes kompetanse.

Nylig fremmet regjeringen et lovforslag om elektroniske signaturer, som skal bidra til å påskynde elektronisk forretningsdrift, samtidig som vi øker fokusen på sikkerhet.

eNorge er en brukerorientert plan. Tiltakene er rettet inn mot følgende målgrupper:

• Individ, kultur og miljø
• Læring hele livet.
• Næringslivet
• Arbeidslivet
• Offentlig sektor

Min ambisjon er å gjøre eNorge til et koordinerings- og styringsdokument som øker fokus i hele Norge. Vi diskuterer derfor nå å videreutvikle eNorge 3.0 med eFinnmark, Troms, Nordland osv…

Og jeg utfordrer herved Nord-Trøndelag til å lage sin egen eNord-Trøndelag plan, basert på eNorge til eNorge 3.0 som lanseres til sommeren.

Bredbånd

Handlingsplanen for Bredbåndskommunikasjon er en viktig del av eNorge.

Tiltakene som beskrives i planen er ment å lansere visjonen om et informasjonssamfunn for alle. Skal Norge lede an i utviklingen av kunnskapssamfunnet, må det stimuleres til rask utbygging og tilgang til bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

Elektronisk kommunikasjon, med stadig økende kapasitet, blir viktigere og viktigere – i næringslivet, i privatsfæren og i det offentlige. Regjeringen ønsker en rask utbygging av bredbåndsnett i hele landet for å opprettholde verdiskaping og utvikle velferdssamfunnet. Vi ønsker ikke å skape et samfunn med A- og B- lag, der noen har tilgang til effektiv kommunikasjon mens andre ikke har det.

Regjeringen har et overordnet mål for utviklingen av bredbåndsteknologi. Det er å sikre tilgang for alle. Dette skal skje ved å satse på to typer tiltak:

• styrking av konkurransen i markedet, og
• styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

I tillegg vil vi løpende vurdere behovet for særskilte tiltak overfor områder og grupper der markedet ikke fungerer tilfredsstillende.

Målet er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002, og

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Det er flere grunner til at vi vil styrke konkurransen mellom tilbyderne i markedet av elektronisk infrastruktur med stor kapasitet:

• For det første er det ikke bare én teknologi som gir oss bredbånd, men flere. Vi ønsker at markedet selv vurderer hvilken teknologi som til enhver tid er mest hensiktsmessig å satse på, ut fra sunne forretningsmessige prinsipper;

• For det andre har vi sett at liberaliseringen av telekommunikasjonene har resultert i mange nye tilbydere av infrastruktur og tjenester, god markedsdekning og radikalt fallende priser. Vi ønsker selvfølgelig at denne utviklingen skal fortsette;

• Dessuten sies det fra mange hold at vi nå bare står ved begynnelsen av et informasjonssamfunn, og at nye anvendelser, tjenester og ikke minst organisasjonsformer i næringsliv, offentlig og privat sektor vil se dagens lys. Vi vil ikke undervurdere markedets evne til å dekke disse nye behovene på kommersielt grunnlag.

Vi vil iverksette en rekke konkurransefremmende tiltak som berører blant annet tilgang til eksisterende nettressurser, lisenser for 3. generasjons mobilnett, synliggjøre pris- og konkurranseforhold, m.m.

Dernest vil vi styrke den offentlige etterspørselen etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester. Offentlige tjenester og administrasjon kan effektiviseres og forbedres ved hjelp av bredbånd. Her er det mulighet til å slå to fluer i ett smekk – forbedre offentlige tjenester og samtidig styrke etterspørselen etter bredbånd.

Slike former for samarbeid har vist seg å fungere godt mange steder i landet. I Ryfylke har en rekke kommuner gått sammen om å etterspørre infrastruktur og felles drift av sine datasystemer. Sammen utgjør de et betydelig marked i området, og kommunene har oppnådd gode priser på høyhastighetskommunikasjon som også husstandene vil nyte godt av.

Offentlige virksomheter og lokalt næringsliv er ofte lokalisert på samme sted.

Ved å bruke penger på for eksempel å gjøre utdanningen i skolene bedre ved hjelp av bredbånd ,skapes det en etterspørsel der skolene er lokalisert. Det øker også mulighetene for å utløse investeringer fra det lokale næringslivet for at de skal knytte seg til bredbåndsnettet.

Felles for alle de nevnte tiltakene er at de er forutsetninger for å kunne ta i bruk bredbåndskommunikasjon på en fornuftig måte. Denne innsatsen kan billedlig framstilles som den første ringen av bølger når vi kaster en stein i vannet. Det vil dannes flere ringer – og de vil bli større. De større ringene kan sammenliknes med de investeringer som foretas av privat næringsliv og annen offentlig virksomhet som befinner seg i nærmiljøet. På denne måten dannes lokale og regionale bredbåndsenklaver som kan skape etterspørselskraft i markedet.

Filosofien bak satsing på offentlig etterspørsel er altså todelt:

For det første ønsker vi å effektivisere og forbedre offentlig sektor gjennom bruk av bredbånd. For det andre legger vi opp til at bredbåndsinvesteringene i offentlige virksomheter skal utløse investeringer fra private bedrifter i nærområdene rundt de offentlige virksomhetene. For å stimulere til dette har vi gående et tilskuddsprogram (HØYKOM) der offentlige virksomheter kan søke om midler i samarbeid med andre offentlige virksomheter og private bedrifter. Programmet går nå i sitt andre år og synes så langt vellykket.

Vi vil også følge med i utviklingen i markedet, og vurdere behovet for særskilte tiltak mot distrikter og grupper der markedet ikke måtte virke. Vi vet ennå ikke hvordan markedet kommer til å utvikle seg, men vi har nok en mistanke om at det vil være spredtbygde områder i perifere distrikter der tilbyderne av infrastruktur ikke finner det økonomisk lønnsomt å bygge ut. Men før staten eventuelt går inn med særskilte tiltak må vi ha et fornuftig beslutningsgrunnlag.

Vi vil derfor kartlegge eksisterende og fremtidig tilbud av infrastruktur og deretter vurdere eventuelle tiltak og støtteordninger.

Den strategien vi har valgt, med å satse på konkurranse, økt offentlig etterspørsel og vurdering av særskilte tiltak, er i hovedsak på linje med tilnærmingen i de fleste andre land.

I Gloppen kommune har en stimulering gjennom HØYKOM på kr. 900.000 bidratt til utbygging av bredbåndsnett til kommunale institusjoner og lokalt næringsliv. Satsingen har utløst over 50 millioner kroner fra privat sektor og 2,2 millioner fra offentlig sektor. Det er anslått ytterligere synergier av dette på 55 millioner kroner i private investeringer og 10 millioner i offentlige investeringer innenfor annen nyttig infrastruktur.

Handlingsplanen for bredbånd inneholder en rekke tiltak som skal iverksettes av flere ulike departementer. I budsjettet for 2001 har Regjeringen lagt inn nye 60 mill kroner rettet mot bredbåndsutviklingen i blant annet folkebibliotekene, skolene, sykehusene og et avansert høyhastighets forskningsnett.

Tilskuddsordningen for bredbånd ( HØYKOM) er fordoblet (fra 18,5 mill i 2000 til 38,5 mill i 2001). Viktigst i budsjettbildet er imidlertid alle de budsjettposter over ulike departementers kapitler og poster som er relatert til bredbåndsutviklingen og som er nødvendige forutsetninger for å kunne bruke bredbånd i større skala. Et forsiktig anslag er at det i 2001-budsjettet er om lag 300-350 millioner kroner avsatt til kompetanseutvikling for lærere, opprusting av utstyr i skolene, utvikling av driftsmodeller for avansert utstyr, omlegging til elektroniske kartdata, forskning om bredbånd, digitalisere kringkastingen, utvikle nasjonalt helsenett, med mer.

Utbygging av bredbåndsbasert nasjonalt helsenett vil styrke kommunikasjonen mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Helsenettet skal støtte både telemedisinske tjenester, e-post og meldingsutveksling. Dette innebærer blant annet bruk av elektronisk journal og pasient administrasjonssystem, og det skal gis mulighet for videokonsultasjon og integrasjon av tekst, lyd og bilde. Dette stiller store krav til nettverkskapasitet. Utviklingen av et nasjonalt helsenett er derfor et viktig etterspørselsfremmende tiltak for bredbåndsutviklingen.

I tillegg forvalter Kommunal- og regionaldepartementet virkemidler for regional næringsutvikling der bredbånd er ett av flere mulige tiltak. Satsingen på bredbånd i statsbudsjettet for 2001 er således betydelig.

OFFENTLIG SEKTOR

Når det gjelder offentlig sektor er målet døgnåpen forvaltning. Utviklingen går fort. Nå har omtrent halvparten, det vil si 2,2 millioner nordmenn, tilgang til Internet. Ca 1 million nordmenn bruker nettet daglig. Av totaltbefolkningen over 13 år var så mye som 26% innom Internett daglig i sommer, mens 47% er innom minst en gang i måneden. (Norsk Gallup).

Stadig flere nordmenn tar med andre ord Internettet aktivt i bruk, ikke bare for å søke informasjon, men for å få utført tjenester, som f. eks. banktjenester. Forvaltningen må holde tritt med denne utviklingen. Det kan vises til gode resultater når det gjelder utnyttelse av Internett til formidling av offentlig informasjon og stadig mer avanserte og interaktive tjenester. I år har for eksempel over 300.000 levert sin selvangivelse på Internett.

Arbeidsmarkedsetaten har dessuten etablert en tjeneste for arbeidssøkende og for arbeidsgivere der kompetanse kan matches mot behov for arbeidskraft. Tjenesten er svært populær og er et godt eksempel på en interaktiv samhandlingsmåte med forvaltningen.

Døgnåpen forvaltning vil også være et sentralt virkemiddel for å realisere ambisjonene i regjeringens Program for fornyelse av offentlig sektor. Fornyelsesprogrammet har som mål å tilpasse den offentlige sektor til de utfordringer som endrede økonomiske rammebetingelser og vekst i befolkningens forventninger til offentlige tjenester stiller.

Også innen kommunsektoren gjennomføres det mange tiltak for å effektivisere og etablere mer elektronisk tjenesteyting. Jeg vil nevne et eksempel på virtuelle kommunesammenslåinger. Det er Fosen-prosjektet i Trøndelag hvor 9 kommuner (Rissa, Ørland, Osen, Bjugn, Roan, Åfjord, Leksvik, Mosvik og Verran) er gått sammen om en felles web-løsning/applikasjon med en førstelinje mot publikum. Kommunene har felles portal som gjør at for eksempel innhold fra alle hjemmesidene kan krysspubliseres, det kan søkes på tvers av kommunegrenser og det er felles struktur/form på innhold. Videre består applikasjonen av intranett, hjemmeside til alle og ekstranett. Prosjektet har medført store innsparinger for både store og små kommuner i Fosen.

Kommunene samarbeider vis Fosen Regionråd og prosjektet er initiert av rådmennene i kommunene.

Livskvalitet blir næringsutvikling

Det var med glede jeg i forkant av Regjeringskonferansen i Trondheim leste i Adresseavisen så at en representant for næringslivet i Trondheim etterlyste velferdstiltak som boliger og barnehager som grunnlag for næringsutvikling.

Jobbmuligheter, barnehager, billigere boliger for ungdom og kulturtilbud er viktige forutsetninger for en god næringsutvikling. Noe som også bekreftes av en undersøkelse fra Østlandsforskning:

Undersøkelsen fra avgangselevene ved åtte videregående skoler i Hedmark og Oppland viser at jobbmuligheter og rimelige boliger er de viktigste årsakene til valg av bosted. Barnehagetilbud kommer som nummer tre, etterfulgt av fin natur, kulturliv, idrettstilbud og etter hvert caféliv.

Kunnskapssamfunnet gir oss nye utfordringer.

I kampen om kunnskapen – de gode hodene – vil et samfunn med høy livskvalitet bli et konkurransefortrinn og en viktig forutsetning for innovasjon og verdiskapning. Når kunnskap er den viktigste produksjonsfaktoren kreves det andre infrastrukturtiltak enn vi hadde i industrisamfunnet. På denne måten må næringspolitikken utvikles i sammenheng med velferds- og kulturpoltikken.

Innovasjon krever forskning og utdanning. Innovasjon skjer best i kunnskapsklynger. Du tar ikke patent på de gode ideene, men bytter dem i nye ideer. Framtidas vinnere deler kunnskap.

Innovasjons- og verdiskapningssystemene i kunnskapsøkonomien er snudd litt på hodet. Som et utgangspunkt kan vi si: Livskvalitet er nå en forutsetning for innovasjon og økt verdiskapning, og ikke et resultat av dette.

Den nye kunnskapsøkonomien dreier seg ikke bare om nye høyteknologi bedrifter som bygger direkte på den norske forsknings- og kunnskapsbasen.

Den nye teknologien dreier heller ikke bare om de nye teknologiene innen IT eller på Internett.

Den nye økonomien dreier seg i stedet om nye kilder for konkurransekraft. Om evnen til å innovere. Til å skape nye produkter. Til å utforske og utfordre nye markeder ved å bruke den nye teknologien. Ved å inkludere IT og e-handel i bedriftsutviklingen og strategiene. Dette gjelder innen alle bransjer. Enten det er industri, tjenesteyting, handel eller service. Høy- eller lavteknologi. Og jeg vil si til norske bedriftsledere:

Om dere ikke ser Internett som en mulighet, vil det fort bli en trussel for bedriften!

B2B – or not to be, må bli vår tids Shakespeare. Utviklingen på det elektroniske markedet skjer nesten med tankens hastighet, for å sitere Bill Gates. Her må vi handle raskt for å henge med! Vi har ingen tid å miste! I løpet av de neste to årene vil det skje mer enn de foregående fem årene.

Omstilling til elektronisk forretningsdrift vil i en overgangsfase kunne medføre store lokale og bransjemessig endringer, også i konkurransevilkårene. Kvalitet og kompetanse - ikke minst endringskompetanse - blir kritiske faktorer.

For eksempel kan bedrifter i distrikts- Norge presentere sine produkter på Web for innkjøpere og produsenter over hele verden. Forhandlinger kan foretas gjennom telekommunikasjonsløsninger, mens bestilling, fakturering og logistikk kan styres av avanserte datasystemer.

Bedriften kan spare på:

• Markedsføringsutgifter
• Flyreiser
• Hotell
• Demonstrasjoner
• Salg
• Innkjøp
• Lager
• og transport.

Bedriften stiller plutselig mer likt med mer kapitalsterke konkurrenter på verdensmarkedet. Kompetanse og kvalitet blir de viktigste konkurransefaktorene. Og ikke minst kreativitet!

Fabelaktige norske jenter!

Norske jenter er fabelaktige! Ikke bare er de vakre, men de er blant de best utdannende og mest yrkesaktive i verden, i tillegg er de på fødselstoppen i Europa! Nedover i Europa må mange unge jenter velge mellom å få barn og ta utdannelse og jobb. I Norge gjør jentene begge deler.

De gode velferdsordningene for barnefamilier, som gjør dette mulig, er imidlertid ikke kjempet fram av menn.

Eller: Er det noen her som husker faren sin i front for en demonstrasjon med krav om fedrepermisjon eller flere barnehager? Eller at noen fra fedregenerasjonen lenket seg fast på sykehuset mens kravene om å få delta under fødselen gjallet gjennom korridorene?

Nei, disse ordningene er det våre mødre og kjærester som har kjempet fram for oss. Utfordringen til oss menn må derfor bli: Ut på barrikadene! Det er for veikt og puslete å skyve mora si foran seg.

Dette er viktig. Om vi skal dekke arbeidskraftbehovet i framtida, må vi møte eldreboomen med fødselsboom, og der er vi i Norge på rett vei J , og da må vi også ha full- og rimelig barnehagedekning og SFO, slik at foreldrene får tid og overskudd til å jobbe.

Skal vi klare å løfte Norge inn i kunnskapssamfunnet må vi derfor ha menn som tør å gå inn i omsorgsyrkene. Må vi ha menn som tar større ansvar på hjemmebane. Må vi ha menn som slipper kvinner til i ledelsen og i styrene i våre bedrifter. Vi har simpelthen ikke råd til å la være. Vi trenger alle hender og hoder i Norge i aktivitet. Derfor er god velferdspolitikk blitt god næringspolitikk.

…og vi gutta har fått en ny utfordring, men også en mulighet i de nye UMTS-konsesjonene…:

- som kanskje teknologi kombinert med vågemot og kreativitet kan hjelpe oss med J

Avslutning

Det digitale Norge skal bli et bedre samfunn for alle.

Internett og globaliseringen gjør verden både global og lokal på samme tid. Vi blir endel av det internasjonale fellesskapet, med alt dette innebærer av nye impulser og økt konkurranse for norsk næringsliv. Samtidig får vi økende bevissthet rundt egen identitet og lokale kultur, selv om vi for lengst har blitt vant med Pizza, Wok, Pesto og Taco. For oss blir utfordringen å glede seg over mangfoldet og hente ut godhet og ikke sjåvinisme i forhold til nye og fremmede kulturer.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss i tillegg store muligheter for å tilpasse løsningene til den enkelte. Folk vil kreve enda mer av selvstyre, og sentrale myndigheter må desentralisere mer. Teknologien kan også hjelpe med utvikling av et mer direkte demokrati.

Norge skal lede an inn i det digitale samfunnet. Målene er klare – veien er utfordrende og bakkene bratte. Skal vi greie dette må vi foreta noen tøffe valg. Den gamle tid må vike for den nye. Alle skal være med, så det blir ikke enkelt.

Regjeringen inviterer hele samfunnet til å delta. Utfordringen går først og fremst til vårt næringsliv og det norske folk. Bare dere kan lede denne revolusjonen. Vi skal bidra og gjøre vårt:

Ved å legge til rette.

Ved å klargjøre mål, planer og ambisjoner.

Ved å motivere og stimulere.

Ved å stille krav.

Ved å utdanne.

Ved å omstille og fornye.

Og ved å samhandle i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere i privat- og offentlig sektor.

Jeg lover handlekraft og engasjement. Arbeid, kunnskap og skaperevne er vår viktigste nasjonalformue. Vår oppgave er å forløse talentene og de gode ideene.

Vi har ingen tid å miste.

Vi vil skape et informasjonssamfunn for alle. Norge er mulighetenes samfunn.

Da må vi ta ansvar for hverandre.