Historisk arkiv

Åpningsforedrag under konferansen "Norge etter oljen" - et nytenkningsseminar for AS Norge i regi av IKT Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Grete Knudsen 2. oktober 200

Åpningsforedrag under konferansen "Norge etter oljen" – et nytenkningsseminar for AS Norge i regi av IKT-Norge 2. oktober

Av nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Innledning

Verden er, mer enn noen gang, i endring. Internett og globaliseringen endrer både samfunnet og vår egen oppfattelse av virkeligheten. På samme måte som bilene endret strukturen på byene og heisene forandret strukturene på husene, vil de digitale strømmene endre formen og strukturen i bosettingsmønsteret, familien, organisasjonene, næringslivet og ikke minst nasjonen. Ingen sektor står uberørt.

Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil få sammensmeltingen av TV og Internett. Om ikke lenge får vi større kapasitet til å behandle data i våre mobil telefoner – eller hva vi da skal kalle dem. Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremst av alt: Enorme muligheter.

Vi står nå ved overgangen fra industri- og oljealderen til et kunnskaps- og informasjonssamfunn. Vi må gripe tak i de mulighetene ny teknologi gir for framtidig sysselsetting, vekst og velferd. Utviklingen skaper både framtidshåp og visjoner. Mange er engstelige for det som skjer.

I sine dager fryktet Sokrates at introduksjonen av Egyptisk papir ville splitte opp menneskelig kontakt, forårsake dårligere hukommelse og erstatte den offentlige debatten med privat kommunikasjon. Vi vet han tok feil, men jeg forstår at nye teknologier kan skape usikkerhet.

Men vi kan ikke snu ryggen til disse endringene. Verden vil ikke vente på oss. Utviklingen vil overkjøre oss om vi ikke tar kommandoen og setter oss i førersetet. Vi må lære oss å leve i endring. Vi må være trygge på at endring makter vi, fordi det også betyr forbedringer. Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå i mot forandringer, men å hjelpe folk gjennom dem.

Globaliseringen og de store endringene skyldes ikke bare den teknologiske utviklingen. Den er også drevet fram av politiske valg. For denne regjeringen er det viktig å understreke at vi vil være aktive deltakere for å påvirke og fremskynde denne prosessen. Og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn der alle deltar.

Det overordnede målet for Regjeringens politikk for informasjonssamfunnet er nedfelt i e- Norge planen (enorge.dep.no) og skal vi nå dette målet må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas:

Tilgang

Vi må bidra til større tilgjengelighet slik at all får tilgang til den nye teknologien. Her spiller skolene en viktig rolle. Vi vil også stimulere til internettkaféer, og kanskje kan vi utnytte jernbanestasjonene som lokale knutepunkt for bredbåndtjenester. Fiberkabelen ligger jo bare noen meter fra bygningen og det finnes ofte godt med plass.

For øvrig har Regjeringen som ambisjon at Norge skal lede an i utbygging og bruk av bredbånd og bredbåndtjenester. Hele landet skal dekkes. Konkurransen i markedet skal derfor styrkes. I tillegg skal den offentlige etterspørselen stimuleres. Om kort tid vil vi legge fram en handlingsplan for bredbåndutviklingen i Norge. Planen vil inngå som et ledd i e-Norge planen.

Kompetanse

Vi må øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien slik at alle kan bruke den utfra sine ønsker og behov.

Tillit

Vi må øke tilliten til teknologien. Internett skal være sikkert og tilgjengelig for alle – uavhengig av kompetansenivå.

Nye tider krever ny næringspolitikk

Norge og norsk næringspolitikk står overfor en rekke endringer. Noen er en realitet i dag og andre vet vi vil komme i årene fremover. Endringene påvirker den framtidige verdiskapingen i våre etablerte næringer og legger rammer for nye virksomheter.

Norsk næringsliv må forholde seg aktivt til en rivende teknologisk utvikling og en global økonomi som er i omforming. Konkurranse øker i alle markeder. Evnen til å konkurrere på den internasjonale arena blir avgjørende for vår egen sysselsetting og velferd. Det er blitt påpekt fra flere hold at norsk IKT-næring i større grad er basert på hjemmemarkedet enn tilfelle er for så vel andre lands IKT-næringer og andre norske vekstnæringer.

Dette har sammenheng med at flere av bedriftene er små og nystartede. De mangler ennå internasjonal erfaring, men opptrer på et globalisert marked og viser også stor interesse for å bli mer internasjonale.

Regjeringen er i ferd med å lage en strategi for eksport og internasjonalisering av norsk IKT-næring. Utformingen av strategien foretas i samarbeid med næringen, og strategien skal fremlegges før utgangen av 2000. Arbeidet er i gang, og vi legger opp til en strategi som skal være handlingsrettet og skal fornyes jevnlig. Ansvaret for gjennomføringen av strategien vil i stor grad ligge i næringslivet og dets organisasjoner.

Globaliseringen berører de fleste former for næringsvirksomhet ved at markeder for varer og tjenester vokser sammen, gjennom at kapital flyttes i stadig større omfang over landegrensene. Foretak omstruktureres på internasjonalt plan, enten det skjer gjennom oppkjøp, sammenslutning eller andre allianser.

Innenfor det europeiske markedet har det vært en sterk økning i antall fusjoner og oppkjøp de siste 10- årene. Framtidens bedrifter – i de fleste sektorer- vil i stor grad være transnasjonale. Dette er en realitet som vi forholde oss til i likhet med de andre landene i den internasjonale økonomien.

Men vi har noen særnorske utfordringer.

Petroleumssektoren står i dag for en betydelig del av landets inntekter. Den er blant annet med å finansiere stadig økte utgifter til Folketrygden. Olje- og gassektoren vil være betydningsfull også i mange år framover. Men sektoren vil likevel gradvis reduseres og våre oljerelaterte virksomheter må gis gode muligheter til å virke globalt.

Men skal vi sikre vår videre velferdsutvikling må også verdiskapingen fra annen konkurranseutsatt virksomhet enn den olje- og gassrelaterte skyte fart og mer enn dobles de neste 20 årene.

Verdiskapingen i landbaserte næringer som tradisjonelt regnes som konkurranseutsatte har i liten grad økt siden midt på –70 tallet. Norge vil altså ha et større omstillingsbehov enn mange andre industriland i årene framover.

En hovedutfordring i næringspolitikken blir derfor å gripe fatt i de utfordringer som ligger i at en stadig større del av vår framtidige verdiskaping vil måtte være kunnskapsbasert. Dette gjelder hele næringslivet, og ikke bare de såkalte nye IT-næringene.

Den nye kunnskapsøkonomien dreier seg nemlig ikke bare om nye høyteknologibedrifter innen satellitt- og mikroteknologi eller programutvikling. Den nye økonomien dreier seg i stedet om nye kilder for konkurransekraft. Om evnen til å innovere. Evnen å skape nye produkter til et marked.

Derfor blir også kreativitet i markedsføring og kundekontakt viktigere. Det er ikke tilfeldig at vi nå ser kombinasjonen bokhandel og Cafe dukke opp. Den tradisjonelle bokhandelen må ha en tilleggsfunksjon for å konkurrere med nettbokhandelen.

I fremtiden vil den største verdiskapingen i et nytt produkt ligge i den immatrielle utviklingen; ideen, tankeprosessen og forskningen frem til produktet. På samme måte ser man at selve verdien av selskaper i stor grad knyttes opp til potensialet for denne nye formen for verdiskaping – kunnskapen i selskapet.

Kunnskapsrike mennesker er kreative og omstillingsdyktige mennesker. Derfor må vi sørge for at en stadig større del av den norske befolkningen har det beste kompetansenivå. Denne utfordringen tar Regjeringen på alvor og den går i aller høyeste grad også til næringslivet.

Nye tider krever ny næringspolitikk og nye virkemidler. Det betyr at vi må se på hvordan virkemidlene kan stimulere forskningsaktivitet, utvikling og kommersialisering og markedsarbeid best mulig.

Den nye teknologien skaper nye muligheter for vekst i næringslivet i distriktsnorge. Vi har eksempler på dette fra hele landet, og vi vil bli presentert for et spennende prosjekt fra Hålogaland senere i dag.

Samtidig representerer teknologien en trussel for bedrifter som ikke tar inn over seg de endringer i kommunikasjon mellom bedrifter og bedrift og kunde som nå utvikler seg. Norsk næringsliv må ta utfordringene og mulighetene som ligger i å implementere e-handel i forretningsstrategiene.

Dette er blant annet bakgrunnen for at Regjeringen legger opp til en offensiv satsing gjennom et nasjonalt program for elektronisk handel og forretningsdrift, i regi av SND hvor arbeidslivets parter også er med.

Vi trenger et inkluderende næringsliv

Næringslivets tilgang på arbeidskraft og kompetanse vil bli den viktigste konkurransefaktoren framover. Kompetanse er viktig både for etablerte og nye virksomheter, og i alle deler av næringslivet. Vi må fokusere på hvordan vi best mulig kan utvikle og utnytte kunnskap og kompetanse på best mulig måte.

Tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft er en forutsetning. Regjeringen vil ta signalene fra næringen alvorlig, og arbeider med tiltak for å lette tilgangen på utenlandsk arbeidskraft, spesielt når det gjelder IT-kompetanse, som står i en særstilling.

Jeg vil utfordre næringslivet til å virkelig dra full nytte av hele den norske arbeidskraften. For den er unik. Den nye teknologien gjør det mulig for nye grupper å delta i arbeidslivet. Ny teknologi kan drastisk forbedre funksjonshemmedes muligheter til å få lønnet arbeid.

Norske jenter er fabelaktige! De er blant de best utdannende og mest yrkesaktive i verden, i tillegg er de på fødselstoppen i Europa! Og de vinner også Olympisk gull!

I Norge har vi lyktes ganske godt med å kombinere familie og yrkesaktivitet. Nedover i Europa må mange unge jenter velge mellom å få barn og ta utdannelse og jobb. I Norge gjør jentene begge deler og det skal vi fortsette med. Gutta er i ferd med å bli sinkene i Europa. Typiske mannsarbeidsplasser forsvinner. Jentene er i flertall på høyere utdanning og gutta taper i omsorgssamfunnet.

Skal vi klare å løfte Norge inn i kunnskapssamfunnet må vi ha menn som tør å gå inn i omsorgsyrkene. Vi må ha menn som tar større ansvar på hjemmebane. Vi må ha menn som slipper kvinner til i ledelsen og i styrene i våre bedrifter. Vi har simpelthen ikke råd til å la være. Vi trenger alle hender og hoder i Norge i aktivitet.

Vi trenger kort og godt et mer inkluderende næringsliv.

Omstillingsdyktige mennesker er trygge mennesker. Vårt godt utbygde velferdssystem vil derfor spille en viktig rolle i overgangen til informasjonssamfunnet.

Både i Silicon Valley og Oulu (Finland) har vi sett hvordan unge mennesker søker sammen i samfunn som tiltrekker dem – samfunn hvor kunnskaps-klynger og nye bedrifter etableres. Disse nye faktorene må spille en større rolle i vår tenkning rundt infrastruktur. På noen måter er det viktigere å etablere kafeer, kinoer og barnehager enn å etablere tradisjonell infrastruktur.

Avslutning

Jeg vil avslutte med å si at det er drømmene og visjonene som driver oss. For om lag 38 år siden holdt John F. Kennedy sin berømte tale på Rice University i Houston. Hans visjon var: "First Man on the Moon before the end of this decade". Utforskertrangen og menneskets nysgjerrighet - drømmen - var drivkraften. En umulig oppgave, mente mange. Å månen! Reise blant stjernene. Et eventyrlig løft, men en drøm som ble sann. En reise som nådde sitt mål den 20. juli i 1969. – Before the end of the decade. Det umulige ble mulig.

Reiulf Steen har sagt at en visjon er en ledestjerne. Den kan kanskje ikke nås, men drømmen om å nå den viser vei. Min visjon. Regjeringens drøm for IT-revolusjonen er klar:

Et samfunn som inkluderer alle.

Et rettferdig og mangfoldig samfunn som gir:

  • likeverd
  • frihet
  • toleranse
  • tid og overskudd til våre nærmeste
  • trygghet
  • og hver enkelt av oss følelsen av å være til nytte

Ved rett bruk kan teknologien hjelpe oss. IT-revolusjonen gir oss nye verktøy og nye muligheter.

For til syvende og sist er det dette samfunnsarbeid dreier seg om: At den enkelte har en hverdag man føler seg trygg i og mestrer.

Bedre livskvalitet er i bunn og grunn politikkens mål. Den kan ikke vedtas. Det er et stort mål.

Selv om vi kan la oss bekymre, fascinere eller forbannes over den raske utviklingen, er det til syvende og sist hverdagen vår som teller.

Noen å være glad i, NOEN Å BRY SEG OM. Ha ei mening å leve for.

Da må vi tørre å titte mot stjernene.

Visjonen om ei betre verd
er ei betre verd
- litt på veg

skrev Åse Marie Nesse

Lykke til med en spennende konferanse og takk for at dere hørte på meg!