Innledning

Jeg vil aller først starte med å takke for invitasjonen til Toppleder- og Teknologilederforumet. Utfordringene for norsk næring- og samfunnsliv er store. Å stå foran en forsamling som denne gjør det imidlertid lettere å snakke om disse utfordringene!

Utfordringene vi står overfor fordrer en offensiv mobilisering på alle plan i samfunnet, hvor samspill og samarbeid vil framstå som den viktigste suksessfaktoren for hvorvidt vi lykkes eller ikke.

Nye tider krever ny næringspolitikk

Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil få sammensmelting av TV og Internett, og videre mobilt Internett. Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere.

Hver dag utfordrer digitaliseringen, globaliseringen og individualiseringen våre institusjoner. Hele samfunnet er i endring. På samme måte som da menneskesamfunnet gradvis gikk over fra Jordbrukssamfunn til Industrisamfunn, står samfunnets byggesteiner under press. Selve institusjonene. Familien, Styresett. Økonomien. Bedriftene, Arbeidet. Organisasjonene. Dette skaper både framtidshåp og frustrasjoner.

Jeg forstår frykten for det nye, men vi kan ikke snu ryggen til endringene. Verden vil ikke vente på oss. Skal Norge henge med, har vi ingen tid å miste. Vi må lære oss å leve i endring. Utviklingen vil overkjøre oss om vi ikke tar kommandoen og setter oss i førersetet. Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå imot forandringer, men hjelpe folk gjennom dem.

Det er viktig å understreke at globaliseringen og de store endringene ikke bare skyldes den teknologiske utviklingen. Den er også drevet av politiske valg. For Regjeringen er det viktig å understreke at vi ønsker å være aktive deltakere for å påvirke prosessene, og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn hvor alle deltar.

Hvordan ser framtida ut for Norge?

Inntektene fra petroleumssektoren forventes om få år å avta. Andelen eldre i befolkningen vil øke. Norge er avhengig av ny verdiskaping for å sikre fortsatt økonomisk vekst for å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå.

Verdiskapingen i landbaserte næringer som tradisjonelt regnes som konkurranseutsatte har i liten grad økt siden midt på –70 tallet. Norge vil altså ha et større omstillingsbehov enn mange andre industriland i årene framover. Norge er likevel et av de få landene i verden som har økonomisk frihet til å virkelig forberede seg på framtida – en framtid uten oljeinntektene.

Dagens næringspolitikk er imidlertid ikke godt nok tilpasset de utfordringer vi nå står overfor. En hovedutfordring i næringspolitikken er å gripe fatt i de utfordringer som ligger i at en stadig større del av vår framtidige verdiskaping vil måtte være kunnskapsbasert. Dette innebærer at vi må godta omstilling som en integrert del av enhver virksomhet og i samfunnslivet for øvrig.

En politikk for vekst og verdiskaping

Arbeiderpartiet har lagt til grunn en politikk som skal fremskynde denne utviklingen, og ikke arbeide mot den. Vi kan nemlig ikke stå imot disse endringene, men vi må hjelpe folk gjennom dem. For alle skal delta i utviklingen. Bare da kan vi lykkes.

Nye tider krever ny næringspolitikk og nye virkemidler. Det betyr at vi må se på hvordan virkemidlene kan stimulere forskningsaktivitet, utvikling og kommersialisering og markedsarbeid best mulig.

Den nye økonomien er grenseoverskridende på den helt annen måte enn før. Dette bringer opp interessante spørsmål når det gjelder forholdet mellom det nasjonale, regionale og overnasjonale. Morgendagens regioner kan lett orientere seg utover landets grenser.

EU har lansert eEurope. Med voldsomt trykk leder Kommisjonær Liikanen arbeidet med implementeringen av planen i EU. Blant innsatsområdene er en akselerert utvikling av elektronisk handel, bedre tilgang til risikokapital for små og mellomstore bedrifter og utviklingen av den elektroniske forvaltning.

Kommisjonen har varslet at gjennomføringen av informasjonssamfunnet i Europa skal gis like høy prioritet framover som innføringen av Euro og det indre marked!

Dette sier litt om hvilket trykk som legges på denne prosessen fra EUs side. Et slikt trykk skal vi også ha i Norge. Vi har ingen tid å miste!

Vår geografiske beliggenhet verken kan, eller vil vi gjøre noe med. Det vi kan, og må gjøre, er å øke verdiskapingen i internasjonalt konkurranseutsatte næringer utenom olje betydelig i årene framover. Vi må utnytte de mulighetene ny teknologi gir maksimalt for å få til dette.

Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i sommer lanserte eNorge – Regjeringens IT-politiske handlingsplan.

eNorge

eNorge skal bidra til å påvirke og framskynde utviklingen av et kunnskapssamfunn, slik at vi med ny teknologi kan ta i bruk hele landet og hele befolkningen for å øke verdiskapningen og trygge velferden.

Vi skal stimulere til entreprenørskap, nyskaping og kreativitet.

Norge skal være et attraktivt og næringsvennlig samfunn med høy livskvalitet. Vi skal ha et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under gode rammebetingelser.

eNorge er en brukerorientert plan. Som brukere av varer og tjenester opptrer vi i ulike roller med ulike behov. Det overordnede målet for regjeringens politikk for informasjonssamfunnet er å skape et informasjonssamfunn for alle.

Skal vi nå dette målet må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas:

Tillit

Tilgang

Kompetanse

Vi må bidra til større tilgjengelighet slik at alle får tilgang til den nye teknologien. Her spiller skolene en viktig rolle.

Vi må øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien slik at alle kan bruke den ut fra sine ønsker og behov.

Vi må øke tilliten til teknologien. Internett skal være sikkert og tilgjengelig for alle – uavhengig av kompetansenivå.

Ettersom flere og flere tjenester blir digitalt tilgjengelig blir det viktigere at det finnes kompetansetilbud i nærmiljøet og at nye produkter blir enkle og brukervennlige.

Bredbåndskommunikasjon

Handlingsplanen for Bredbåndskommunikasjon som ble lagt fram på onsdag, er en viktig del av eNorge-planen. Tiltakene som beskrives i planen er viktige for å lansere visjonen om et informasjonssamfunn for alle. Skal Norge lede an i utviklingen av kunnskapssamfunnet, må det stimuleres til rask utbygging og tilgang til bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

Elektronisk kommunikasjon, med stadig større kapasitet, blir viktigere og viktigere – i næringslivet, i privatsfæren og i det offentlige. Regjeringen ønsker en rask utbygging av bredbåndsnett i hele landet. Men vi ønsker ikke å skape et samfunn med A- og B-lag, der noen har tilgang til effektiv kommunikasjon mens andre ikke har det.

Regjeringen har et overordnet mål for utviklingen. Det er å sikre tilgang for alle. Dette skal skje ved å satse på to typer tiltak:

• styrking av konkurransen i markedet, og
• styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

I tillegg vil vi løpende vurdere behovet for særskilte tiltak overfor områder og grupper der markedet ikke virker.

Målet er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002, og

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Det er flere grunner til at vi vil styrke konkurransen mellom tilbyderne i markedet av elektronisk infrastruktur med stor kapasitet:

• For det første er det ikke bare én teknologi som gir oss bredbånd, men flere. Vi ønsker at tilbyderne i markedet selv vurderer hvilken teknologi som til enhver tid er mest hensiktsmessig å satse på, ut fra sunne forretningsmessige prinsipper;

• For det andre har vi sett at liberaliseringen av telekommunikasjonene har resultert i mange nye tilbydere av infrastruktur og tjenester, god markedsdekning og fallende priser. Vi ønsker fortsatt en slik utvikling;

• Dessuten sies det fra mange hold at vi bare står ved begynnelsen av utviklingen av informasjonssamfunnet, og at nye anvendelser, tjenester og bruksmåter i næringsliv, offentlig og privat sektor vil se dagens lys. Vi ønsker ikke å undervurdere markedets evne til å dekke behov på kommersielt grunnlag.

Vi vil iverksette en rekke konkurransefremmende tiltak som berører blant annet tilgang til Telenors nett, lisenser for 3. generasjons mobilnett, synliggjøre pris- og konkurranseforhold, m.m.

Dernest vil vi styrke den offentlige etterspørselen etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester. Offentlige tjenester og administrasjon kan effektiviseres og forbedres ved hjelp av bredbånd. Her er det mulighet til å slå to fluer i ett smekk – forbedre offentlige tjenester og samtidig styrke etterspørselen etter bredbånd. Offentlige virksomheter og lokalt næringsliv er ofte lokalisert på samme sted. Ved å bruke penger på for eksempel å gjøre utdanningen i skolene bedre ved hjelp av bredbånd skapes etterspørsel der skolene er lokalisert. Det øker også mulighetene for å utløse investeringer fra det lokale næringslivet for at de skal knytte seg til bredbåndsnettet.

Felles for alle disse tiltakene er at de er forutsetninger for å kunne ta i bruk bredbåndskommunikasjon på en fornuftig måte. Denne innsatsen kan billedlig framstilles som den første ringen av bølger når vi kaster en sten i vannet. Det vil dannes flere ringer – og de vil bli større. De større ringene kan sammenliknes med de investeringer som foretas av privat næringsliv og annen offentlig virksomhet som befinner seg i nærmiljøet. På denne måten dannes lokale og regionale bredbåndsenklaver som kan skape etterspørselskraft i markedet.

Filosofien bak satsing på offentlig etterspørsel er altså todelt:

For det første ønsker vi å effektivisere og forbedre offentlig sektor gjennom bruk av bredbånd. For det andre legger vi opp til at bredbåndsinvesteringene i offentlige virksomheter skal utløse investeringer fra private bedrifter i nærområdene rundt de offentlige virksomhetene. For å stimulere til dette har vi gående et tilskuddsprogram (HØYKOM) der offentlige virksomheter kan søke om midler i samarbeid med andre offentlige virksomheter og private bedrifter. Programmet går nå i sitt andre år og synes så langt vellykket.

Vi vil også følge med i utviklingen i markedet, og vurdere behovet for særskilte tiltak mot distrikter og grupper der markedet ikke måtte virke. Vi vet ennå ikke hvordan markedet kommer til å utvikle seg. Vi kan nok ha en mistanke om at det vil være spredtbygde områder i perifere distrikter der tilbyderne av infrastruktur ikke finner det økonomisk lønnsomt å bygge ut. Men før staten eventuelt går inn med særskilte tiltak må vi ha et fornuftig beslutningsgrunnlag. Vi vil derfor kartlegge eksisterende og fremtidig tilbud av infrastruktur og deretter vurdere eventuelle tiltak og støtteordninger.

Den strategien vi har valgt, med å satse på konkurranse, økt offentlig etterspørsel og vurdering av særskilte tiltak, er i hovedsak på linje med tilnærmingen i de fleste andre land.

Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak som skal iverksettes av flere ulike departementer. I budsjettet for 2001 har Regjeringen lagt inn nye 60 mill kroner for særskilt å påbegynne bredbåndsutviklingen i blant annet folkebibliotekene, skolene, sykehusene i tillegg til utvikling av et avansert høyhastighets forskningsnett.

Tilskuddsordningen for bredbånd (HØYKOM) er fordoblet (fra 18,5 mill i 2000 til 38,5 mill i 2001). Viktigst i budsjettbildet er imidlertid alle de budsjettposter over ulike departementers kapitler og poster som er relatert til bredbåndsutviklingen og som er nødvendige forutsetninger for å kunne bruke bredbånd i større skala.

I Gloppen kommune har en stimulering gjennom HØYKOM på kr. 900.000 bidratt til utbygging av bredbåndsnett til kommunale institusjoner og lokalt næringsliv. Sommeren 2000 er 34 virksomheter/institusjoner knyttet til nett og flere venter på tilkopling. Satsingen har utløst over 50 millioner kroner fra privat sektor og 2,2 millioner fra offentlig sektor. Det er anslått ytterligere synergier av dette på 55 millioner kroner i private investeringer og 10 millioner i offentlige investeringer innenfor annen nyttig infrastruktur.

Et forsiktig anslag er at det i 2001-budsjettet er om lag 300-350 millioner kroner avsatt til kompetanseutvikling for lærere, opprusting av utstyr i skolene, utvikling av driftsmodeller for avansert utstyr, omlegging til elektroniske kartdata, forskning om bredbånd, digitalisere kringkastingen, utvikle nasjonalt helsenett, med mer.

Utbygging av bredbåndsbasert nasjonalt helsenett vil styrke kommunikasjonen mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Helsenettet skal støtte både telemedisinske tjenester, e-post og meldingsutveksling. Dette innebærer blant annet bruk av elektronisk journal og pasient administrasjonssystem, og det skal gis mulighet for videokonsultasjon og integrasjon av tekst, lyd og bilde. Dette stiller store krav til nettverkskapasitet. Utviklingen av et nasjonalt helsenett er derfor et viktig etterspørselsfremmende tiltak for bredbåndsutviklingen.

I tillegg forvalter Kommunal- og regionaldepartementet virkemidler for regional næringsutvikling der bredbånd er ett av flere mulige tiltak. Satsingen på bredbånd i statsbudsjettet for 2001 er således betydelig.

Avslutning

Regjeringen vil legge en offensiv politikk for å fremme utviklingen av informasjonssamfunnet. Det innebærer at de samfunnsmessige aspektene må ivaretas og styrkes. Vi må stimulere konkurransekraftig næringsvirksomhet. Dette i en tid hvor den nye teknologien bidrar til store omstillinger i det globale samfunnet. Vi har ingen tid å miste!

Hver enkelt av oss må bidra til at å ta en aktiv del i utviklingen. Vi må sørge for å gi grobunn for kompetanse, kreativitet og oppfinnerevne slik at vi alle kan påvirke utviklingen ut fra våre ønsker og behov.

Etter pressekonferansen på onsdag har vi fått en del positive tilbakemeldinger på handlingsplanen for Bredbånd. Men vi har også blitt kritisert for at planen er for lite innrettet mot næringsutvikling, og at norsk næringsutvikling blir den store taperen i det nye bredbåndssamfunnet.

Handlingsplanen har en rekke tiltak som er rettet mot å utvikle innhold av ulik art, kompetanse i å kunne bruke, oppgradering av utrustning, med mer. Poenget er at vi må ha en utvikling på bred front for å kunne dra i gang etterspørselen.

Det er liten hjelp i å ha kabler og fiber med stor kapasitet dersom det ikke finnes anvendelser, utrustningen er for dårlig eller folk ikke kan håndtere utstyret. Det ventes betydelig næringsutvikling knyttet til utvikling av innholdsprodukter og -tjenester. Denne siden ved næringsutvikling skal vi ikke undervurdere.

Når dette er sagt, vil jeg opplyse om at vi har merket oss synspunktet og vil i neste versjon av handlingsplanen for bredbånd vurdere tiltak for nettopp å styrke næringsutviklingen.