Innledning

Kjære tilhørere,

la meg først si at jeg er meget glad for å ha blitt invitert hit i dag for å drøfte industriens rolle i en politikk for framtidige verdiskaping.

Jeg skal begynne med noen ord om Statsbudsjettet:

Norge er et stort land med få mennesker. Vi må utnytte arbeidskraften vår bedre.

Når vi skal gjøre mer i helsevesenet er vi avhengig av at vi har leger og sykepleiere som kan gjøre jobben.

Det nytter lite med mer penger hvis vi ikke har nok arbeidskraft. Mangel på arbeidskraft er i dag den viktigste begrensingen for å utvide tilbudet på mange områder. Regjeringen har lagt frem et budsjett hvor vi bruker så mange penger som økonomien kan tåle.

Vi har lagt fram et budsjett med økt satsing på fellesgodene

Vi bygger velferdssamfunnet videre ut. Det bevilges mer til helsevesenet, mer til eldreomsorg, mer til barnehager, mer til utdanning og forskning.

Det vil neste år bli behandlet flere pasienter ved sykehusene enn noen gang tidligere. Aldri før har det vært bevilget så mye til helsesektoren. Kommunene får 5 milliarder kroner mer i forhold til inntektsnivået i vår.

Vi har lagt fram et budsjett som gir en mer rettferdig fordeling.

De som har mest må bidra mer til fellesskapet. Derfor innfører vi skatt på aksjeutbytte. Samtidig setter vi ned skatten på arbeidsinntekt for folk flest med 1 milliard kroner.

Vi har høye avgifter. For høye avgifter. Derfor setter Regjeringen ned avgiften på bensin og diesel. I to runder 1. januar og 1. juli. Reelt reduseres avgiftene inklusive moms med 1,20 kroner for bensin og 1,13 kroner for diesel.

Vi har lagt fram et budsjett som gir trygghet for arbeid og personlig økonomi.

Mange unge mennesker sliter med økt rente. Vi vil hindre nye renteøkninger. Dersom vi bruker mer enn økonomien tåler, så vil renten øke og mange som jobber i industrien og andre konkurranseutsatte næringer vil miste arbeidet.

Derfor gjør vi et viktig veivalg.

Vi demper presset i den private sektoren for å gi plass til en økt satsing på fellesgodene, på forskning og på nyskapning.

Det gjør vi ved å foreslå en ny konjunkturavgift som betales av arbeidsgivere og næringsdrivende. Fortsatt er konjunkturavgiften pluss arbeidsgiveravgiften lavere enn arbeidsgiveravgiften i 1992, og Norge har, i prosent av BNP, fortsatt det laveste skatte- og avgiftsnivået i Norden.

Likevel: Vi vet og vi skjønner at dette er upopulært, og vi skulle gjerne latt være, men av hensyn til vår felles velferd må vi gjøre tøffe prioriteringer. Politikk handler om å velge – de som forsøker å formidle noe annet, kaster blår i øynene på folk.

• Gjennom tøffe prioriteringer –
• Gjennom å satse på økonomisk stabilitet og forutsigbarhet –

• Gjennom å satse på forskning og nyskapning, kan vi:
• • bygge ut velferdstjenestene
  • frigjøre arbeidskraft
  • og samtidig hindre nye renteøkninger.

Ingen kan løsrive seg fra fellesskapet.

Det er gjennom felles bidrag vi bygger velferden og næringspolitikken.

Dette gjelder også næringslivet.

De med sterkest rygg må bære tyngste børa.

Vi trenger hverandre her i landet.

Politikk handler om å prioritere. Om å velge:

Vi kunne ha sagt nei til å satse på velferd.

Vi sier ja – og satser på barnehager, helse og eldreomsorg.

Dette koster, så det dukker opp nye valg:

Vi kan hente pengene i oljefondet, sier noen.

Da legges børa på de som rammes mest av renteøkninger:

• Unge i etableringsfasen og de med dyre boliglån.

• Bedrifter som får svekket sin konkurranseevne.

Det er aldri enkelt å velge. Vi velger stabilitet, velferd og nyskapning. Å styre landet er å ta ansvar for helheten. Det er ofte upopulært, men alt henger sammen og skal balanseres mot hverannet. I dette bildet er det vi har sett det nødvendig å dempe presset i den private sektoren for å satse på velferden.

Sammen kan vi klare mye her i landet. Hver for oss står vi svakere. Det er en balanse i alt. Summen av våre prioriteringer i Statsbudsjettet kommer også næringslivet til gode. Vi er alle avhengige av stabilitet, velferd og nyskapning.

Kommunikasjonsrevolusjonen

For om lag 150 år siden stod en amerikansk portrettmaler ved navn Samuel Morse og arbeidet med et portrett av General Lafayette i Washington. Samtidig ble hans kone, som var hjemme flere mil unna, alvorlig syk og døde. Det tok imidlertid over sju dager før nyheten nådde Morse. Grepet av sorg begynte Morse å fundere på om det var mulig å fjerne barrieren mellom tid og rom, slik at ingen lenger skulle behøve å være borte fra sine nærmeste når de trengte dem som mest. Resultatet ble at Morse fant ut hvordan man kunne bruke elektrisitet til å sende beskjeder, og slik oppfant han telegrafen. For første gang kunne en beskjed leveres over avstand uten budbringer. Samuel Morse la grunnlaget for den elektroniske kommunikasjons revolusjonen. Emosjon ble til innovasjon.

Ikke før 1. februar 1999 forsvant Morse-koden som kommunikasjonssystem til sjøs. I Frankrike avskaffet de systemet i 1997 med følgende beskjed: "Anroper alle. Dette er vårt siste rop før evig stillhet…".

Mobilt Internett

Men det har ikke blitt stille. Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. På 15 måneder har antallet tekstmeldinger i verden økt fra 1 til 9 milliarder.

"World Wide Web" – Verdensveven – er ikke mer enn 2000 dager gammel. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil bl.a. få sammensmeltningen av TV og Internett, og kombinert med bredbånd gir dette nye muligheter. Dette blir videre trådløst, og mobiltelefonene våre får større kapasitet til å behandle data, og smelter sammen med fotoapparat, GPS og radio. Dette er det som kalles konvergens.

Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremst av alt: Enorme muligheter.

eNorge

Regjeringen lanserte en handlingsplan for informasjonssamfunnet allerede i sommer, kalt eNorge 1.0.

I slutten av juni ble eEurope 2002 Action Plan vedtatt på EU-toppmøtet i Santa Maria da Feira. Blant innsatsområdene er en aksellerert utvikling av elektronisk handel, bedre tilgang til risikokapital for små og mellomstore bedrifter og utvikling av en elektronisk forvaltning.

Kommisjonen har varslet at gjennomføringen av informasjonssamfunnet i Europa skal gis like høy prioritet fremover som innføringen av Euroen og det indre marked! Et slikt trykk skal vi få til også i Norge. Vi har ingen tid å miste!

eNorge er en helhetlig IKT handlingsplan. En kort, konsis og operativ plan. En plan som skal sikre en grønn kunnskapsøkonomi og et informasjonssamfunn for alle.

En plan som aldri vil være komplett - fordi det kun er på veien vi finner svarene på hvordan vi skal utvikle politikken for morgendagen. Svar som dagen etterpå kan være utdatert. Derfor er eNorge en rullerende plan som skal oppdateres med seks måneders mellomrom. Versjon 2.0 kommer allerede 1. desember.

Skal vi nå dette målet, må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas:

Tilgang er den første av disse . Vi må sikre at alle får tilgang til den nye teknologien. Tersklene for å ta i bruk IKT må gjøres så lave som mulig.

Dette krever bla god infrastruktur. 11. oktober la Regjeringen fram handlingsplanen for bredbånd i Norge.

Regjeringen ser det ikke som nødvendig at det offentlige selv bygger ut eller eier infrastrukturen. Regjeringens mål er derfor å styrke konkurransen og den offentlige etterspørselen.

Innen utløpet av 2002 er målet at skoler, sykehus, folkebiblioteker og kommuneadministrasjoner skal få gode tilbud om tilknytning til bredbåndsnett .

Innen utløpet av 2004 er målet at hele Norges befolkning skal ha det samme.

Tilgang dreier seg ikke bare om kapasiteten i infrastrukturen. Tilgang dreier seg også om tilgjengelighet av utstyr, mentalt og fysisk. Åpne skoler på kveldstid er et viktig virkemiddel for å bedre tilgjengeligheten. Internettkaféer er et annet eksempel på hvordan teknologien kan gjøres tilgjengelig.

Kompetanse er den andre forutsetningen. Vi må øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien. Alle skal kunne bruke den ut i fra sine ønsker og behov.

Tillit er den tredje viktige forutsetningen for informasjonssamfunnet. Skal vi bruke teknologien som vertøy, må vi stole på at vi oppnår det vi vil, slik vi vil.

Internett skal være sikkert å bruke for alle, uavhengig av den enkeltes kompetanse.

Nylig fremmet regjeringen et lovforslag om elektroniske signaturer, som skal bidra til å påskynde elektronisk forretningsdrift.

eNorge er en brukerorientert plan. Tiltakene er rettet inn mot følgende målgrupper:

• Individ, kultur og miljø- Kunnskapssamfunnet gir oss nye muligheter og setter krav til hver enkelt:
• • Bruk av IKT skal bidra til å skape en grønn kunnskapsøkonomi og et samfunn i økologisk balanse
  • Vi skal etablere digitale tjenester som kan bidra til å inkludere hele befolkningen i et sosialt fellesskap.

• Læring hele livet- IKT skaper nye læremetoder som skal utnyttes. Læring skjer gjennom hele livet og skal tilbys alle.
• • Vi skal legge til rette for utvikling av nettbaserte opplæringstilbud på alle nivåer, i hele landet.

• Arbeidslivet- IKT gir nye muligheter til å organisere arbeidsdagen. Den kan gi større medvirkning og åpenhet på arbeidsplassen.
• • Vi skal utnytte teknologien slik at flere funksjonshemmede får økte muligheter til å delta i arbeidslivet

• Næringslivet: IKT reduserer avstander og bryter ned landegrenser. Selv små bedrifter kan nå konkurrere både nasjonalt og internasjonalt.
• • Offentlige virkemidler overfor næringslivet skal videreutvikles slik at behovet for omstilling og nyskaping ivaretas bedre

• Offentlig sektor: IKT skal brukes for å utvikle bedre tjenester, en mer effektiv ressursbruk og større åpenhet.
• • Vi skal bruke IKT til å frigjøre ressurser slik at brukerne får bedre og mer personlig service. Kvaliteten på våre helsetjenester skal blant annet bli bedre.

For å lykkes med å skape et kunnskapssamfunn for alle må vi trekke lasset sammen! Vi må alle jobbe i partnerskap. Derfor har vi også invitert flere organisasjoner til å delta til å spille inn til eNorge planen. I versjon 2.0 har vi gått enda lengre og gitt utvalgte organisasjoner en egen plass i planen.

Miljøutfordringen

All næringsvirksomhet har konsekvenser for miljøet. En god miljøprofil blir i stadig større grad en viktig konkurransefaktor. Dere som er samlet her i dag har god kjennskap til koblingen mellom emballasje og miljø. Dere har vist at dere tar miljøet på alvor blant annet gjennom bransjeavtalen med Miljøverndepartementet. Dette vil det fokuseres mer på i morgen. Jeg vil imidlertid knytte et par kommentarer til forhold omkring miljø og emballasje.

Det er gledelig at fokuset nå er i ferd med å dreies fra hva man skal gjøre med søpla til det å forhindre at søpla blir produsert. Vi ser en dreining i tankesettet fra avfallsretur til emballasjereduksjon. Å redusere emballasjemengden kan være kostnadsreduserende i tillegg til at det er bra for miljøet. Samtidig ser en stadig at stor og fargerik emballasje fortsatt brukes som blikkfang for økt salg.

Hvis man vil ta intelligente kunder på alvor bør man heller fokusere på et miljøvennlig produkt som er miljømessig forsvarlig emballert. Dette må dere bli enda flinkere til.

Næringspolitiske utfordringer

I prosjektet "Et verdiskapende Norge" vises det til at produktivitetsveksten i Norge er for lav. Vi sakker akterut i forhold landene rundt oss.

Innovasjonsevnen er for svak:

• FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss.
• FoU-resultatene er lavere, og innovasjoner blir ikke kommersialisert.
• Innovative produkter når ikke ut på internasjonale markeder.

Norge er omkranset av land som er mer attraktivt vertskap for næringsvirksomhet.

Et kinesisk ordtak sier: "Krise er alle fremskitts mor", og dette er utfordringen for Norge.

Vårt liv som råvareleverandør av et knapphetsgode på verdensmarkedet, har utsatt mange av de nødvendige omstillingene vi står ovenfor.

Flere av landene rundt oss har hatt dype industrielle kriser i forkant omstillingene de har vært igjennom. Norge er fortsatt en råvareeksportør:

54 prosent av vår totale vareeksport i 1997 var olje og gass.

Kun 15 prosent av eksporten i 1998 var teknologibasert.

Den kunnskapsbaserte delen av norsk næringsliv betjener i hovedsak et norsk marked.

Det er derfor en prioritert oppgave å øke kunnskaps- og teknologi innholdet.

Den nye kunnskapsøkonomien dreier seg imidlertid ikke bare om nye høyteknologi bedrifter som bygger direkte på den norske forsknings- og kunnskapsbasen.

Den nye teknologien dreier heller ikke bare om de nye teknologiene innen IT eller på Internett.

Den nye økonomien dreier seg i stedet om nye kilder for konkurransekraft. Om evnen til å innovere. Til å skape nye produkter. Til å utforske og utfordre nye markeder ved å bruke den nye teknologien. Ved å inkludere IT og e-handel i bedriftsutviklingen og strategiene. Dette gjelder innen alle bransjer. Enten det er industri, tjenesteyting, handel eller service. Høy- eller lavteknologi. Og jeg vil si til norske bedriftsledere:

Om dere ikke ser Internett som en mulighet, vil det fort bli en trussel for bedriften!

Næringsministeren var nylig tilstede under åpningen av Toros nye posepakkeri i Arne utenfor Bergen. Og dette imponerende anlegget illustrerer virkelig moderne teknologi tatt i bruk i emballasjesammenheng.

Fabelaktige jenter

Norske jenter er fabelaktige! Ikke bare er de vakre, men de er blant de best utdannende og mest yrkesaktive i verden, i tillegg er de på fødselstoppen i Europa! Nedover i Europa må mange unge jenter velge mellom å få barn og ta utdannelse og jobb. I Norge gjør jentene begge deler.

De gode velferdsordningene for barnefamilier, som gjør dette mulig, er imidlertid ikke kjempet fram av menn.

Eller: Er det noen her som husker faren sin i front for en demonstrasjon med krav om fedrepermisjon eller flere barnehager? Eller at noen fra fedregenerasjonen lenket seg fast på sykehuset mens kravene om å få delta under fødselen gjallet gjennom korridorene?

Nei, disse ordningene er det våre mødre og kjærester som har kjempet fram for oss. Utfordringen til oss menn må derfor bli: Ut på barrikadene! Det er for veikt og puslete å skyve mora si foran seg.

Dette er viktig. Om vi skal dekke arbeidskraftbehovet i framtida, må vi møte eldreboomen med fødselsboom, og der er vi i Norge på rett vei J , og da må vi også ha full- og rimelig barnehagedekning og SFO, slik at foreldrene får tid og overskudd til å jobbe.

Skal vi klare å løfte Norge inn i kunnskapssamfunnet må vi derfor ha menn som tør å gå inn i omsorgsyrkene. Må vi ha menn som tar større ansvar på hjemmebane. Må vi ha menn som slipper kvinner til i ledelsen og i styrene i våre bedrifter. Vi har simpelthen ikke råd til å la være. Vi trenger alle hender og hoder i Norge i aktivitet. Derfor er god velferdspolitikk blitt god næringspolitikk.

Avslutning

Norge skal lede an inn i det digitale samfunnet. Målene er klare – veien er utfordrende og bakkene bratte. Skal vi greie dette må vi foreta noen tøffe valg. Den gamle tid må vike for den nye. Alle skal være med, så det blir ikke enkelt.

Regjeringen inviterer hele samfunnet til å delta. Utfordringen går først og fremst til vårt næringsliv og det norske folk. Bare dere kan lede denne revolusjonen. Vi skal bidra og gjøre vårt:

• Ved å legge til rette.
• Ved å klargjøre mål, planer og ambisjoner.
• Ved å motivere og stimulere.
• Ved å stille krav.
• Ved å utdanne.
• Ved å omstille og fornye.
• Og ved å samhandle i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere i privat- og offentlig sektor.

Vi lover handlekraft og engasjement. Arbeid, kunnskap og skaperevne er vår viktigste nasjonalformue. Vår oppgave er å forløse talentene og de gode ideene.

Vi har ingen tid å miste.