Foredrag for Oslo Skipsmeglerforening 3. oktober 2000

Foredrag for Oslo Skipsmeglerforening 3. oktober 2000

Nærings- og handelsminister Grete Knudsen

Rammebetingelser for norsk skipsfart

Innledning

Jeg vil først takke for at jeg ble invitert til Oslo Skibsmeglerforening for å holde foredrag om skipsfartens rammebetingelser.

I tillegg til å se nærmere på næringens rammebetingelser vil jeg også berøre viktige spørsmål i forbindelse med kompetanse, den maritime klynge, forskning, miljø og sikkerhet. Min oppfatning er at også de sist nevnte komponenter er en del av det man tradisjonelt oppfatter som rammebetingelser. Det er også viktig å ha klart for seg at skipsfartens fremtid ikke kun formes på det nasjonale plan, men vel så mye på det internasjonale plan gjennom regelutvikling i ulike fora, slik som EU, IMO og OECD.

Skipsfarten er halvparten av norsk tjenesteeksport og har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting. Den norskeide flåten har holdt sin stilling internasjonalt. Det er ikke naturgitt at et lite land som Norge er en stormakt av transport av varer mellom kontinentene. Rederienes og den maritime næringens konkurransefortrinn er i stor grad bygget på immaterielle aktiva som dybdekunnskap og renommé i markedet. Styrken til norsk skipsfart er kompetanse og et bredt utviklet nasjonalt maritimt miljø.

Maritim Kompetanse

Vi er i dag på vei mot en mer kunnskapsbasert økonomi. I fremtiden overtar kunnskap, kompetanse og kreativitet for kapital, naturressurser og billig arbeidskraft som de viktigste innsatsfaktorene i produksjonen. Det er viktig at den maritime næringen også er sitt ansvar bevisst, og vektlegger opplæringsaspektet.

Jeg tror det er i eksisterende kompetanse- og næringsmiljøer vi vil finne grunnlaget for utvikling av ny virksomhet. Ny kunnskap vokser fram på toppen av den eksisterende. Vi må derfor dra nytte av de kunnskapsmiljøer som finnes, samtidig som vi åpner for det ukjente.

De siste årene har globaliseringen tiltatt og vi har måttet ta innover oss at evnen til å konkurrere på den internasjonale arena blir avgjørende for egen sysselsetting og velferd. Skipsfarten er i så måte i en særstilling. Det viktigste særpreget ved den maritime næringen er kanskje graden av internasjonalisering og mobilitet. Med dagens utvikling kan vi imidlertid si at det øvrige næringsliv blir mer likt den maritime næringen på dette området. Likevel er den maritime næringens internasjonale erfaring noe store deler av norsk næringsliv bør dra nytte av.

I dagens økonomi kan to parallelle tendenser observeres, globalisering og lokalisering. Man har de siste årene fått en økende erkjennelse av at foretak som konkurrerer på det globale markedet baserer sin konkurranseevne på fortrinn skapt lokalt. Lokal forankring av foretak er derfor sett på som en styrke ikke bare for de lokalmiljøene foretakene er lokalisert i, men også for foretakenes evne til å hevde seg ute.

Betydningen av å være innovativ er avgjørende for næringens fremtid. Slike innovasjonsprosesser forutsetter nær kontakt mellom aktørene, både ansikt til ansikt og muntlig, der overføring av taus kunnskap står sentralt. Skipsmeglere kan bidra i denne prosessen med deres gode kjennskap til skipsfartsmarkedet, både nasjonalt og internasjonalt.

Som dere kanskje kjenner til er jeg også ansvarlig for IT sektoren. Det er med glede jeg har merket meg at sentrale norske skipsmegler selskaper er blant pådriverene når det gjelder å ta i bruk ny teknologi via internett, som ved etableringen av Internett-portalen OneSea.com. De aktørene som er tidlig ute med å ta i bruk mulighetene den nye teknologien gir oss vil skaffe seg viktige konkurransefortrinn.

Den maritime næringsklynge

Det maritime miljøet er den mest komplette næringsklynge i Norge, og noe å skape et fremtidens næringsliv på. En av hovedkonklusjonene i BI prosjektet "Et verdiskapende Norge" er at maritim sektor i Norge består av en velutviklet og verdensledende skipsfartsdel og en betydelig, men mindre internasjonalt konkurransedyktig skipsfartsindustri. Videre pekes det på at sektoren er preget av lite innovasjon, i Norge så vel som i utlandet. Her er det med andre ord rom for forbedring!

Videre er samspillet mellom klyngens aktører et nøkkelelement for at vi også i fremtiden skal være en av verdens ledende maritime nasjoner.

Skipsmeglerne utgjør en viktig del av denne næringsklyngen. Norske skipsmeglere er verdensledende innenfor sitt område. Dere representerer et yrket hvor det internasjonale aspektet er svært fremtredende, og hvor evnen til omstilling er en utpreget faktor. I en tid hvor økt handel og investeringer over landegrensene knytter de forskjellige lands økonomier og næringsliv stadig tettere sammen, vil nettopp deres næring med en sterk internasjonal orientering være et nasjonalt fortrinn. For et land som Norge, med et relativt lite hjemmemarked, er det helt avgjørende at vi klarer å utvikle og bevare internasjonale konkurransedyktige næringer.

I sin fremtidige politikk vil regjeringen prioritere arbeidet med å utvikle teknologiandelen på produktene i skipsfartsnæringen. Dette innebærer en fokusering på og en vektlegging av det maritime klyngemiljø. I den sammenheng er det viktig at næringen aktivt inngår samarbeid med utdannings-, forsknings- og teknologimiljøene.

Regjeringen vil ta utgangspunkt i det vi vet om klyngedannelse gjennom blant annet BI-prosjektet "Et konkurransedyktig Norge", og bygge på de sterke næringsklyngene vi allerede har. Jeg tenker da på fiskeoppdrett, fiskeforedling, alt som har med maritim virksomhet å gjøre, telekommunikasjonen og satelittnavigasjon og bioteknologi.

Forskning

Forskning og utvikling er en viktig kilde til å videre utvikle den maritime klyngen.

Når det gjelder forskning og utvikling er det behov for økt satsning. Regjeringen har som ambisjon å følge opp Stortingets vedtak om å få Norge opp på gjennomsnittlig OECD-nivå. Økningen skal skje i løpet av en 5 års periode. En vesentlig del av innsatsen vil bli rettet mot næringsrettet forskning.

Norge er et foregangsland innenfor maritim forskning. Denne posisjonen gir seg ikke selv, men er et resultat av et aktivt miljø som alltid søker bedre løsninger. Det brukerstyrte Forskning og utviklingsprogrammet "Maritim" ble etablert i 1996. Det vesentlige i dette programmet er at så å si hele det maritime klyngen deltar.

Et godt eksempel på forskning som har ledet til nye og unike samarbeidskonstellasjoner er ENISYS-prosjektet. Visjonen er Et nytt sjøbasert intermodalt transportsystem mellom Vest-Norge og kontinentet, under mottoet: mer transport over fra vei til sjø. Her deltar fire prosess industribedrifter, to oljeselskaper og to rederier.

I tillegg til et aktivt forskningsmiljø i Norge er det viktig å benytte seg av kontakter med andre nasjoners forskningsmiljøer. Gjennom EUs femte. rammeprogram har vi den muligheten. Deltagelse i EUs forskningsprogrammer har også hatt betydning for norske maritime bedrifter. Blant søkerne til prosjekter i EU går ofte de samme aktører igjen. Deler av næringen er så å si fraværende. Dette er en utfordring for hele det maritime klusteret.

Som allerede nevnt er miljø og sikker sjøfart viktige elementer i utvikling av nye produkter.

Miljø

Regjeringen legger stor vekt på at Norge skal være et foregangsland for en sikker og miljøvennlig skipsfart. Jeg tror at internasjonale miljøhensyn i tiden som kommer vil få økt betydning, noe som vil medføre sterkere internasjonalt samarbeid om å løse globale miljøspørsmål. Vi deltar aktivt i internasjonalt samarbeid på miljøområdet i flere fora. Bla foregår det viktig arbeid på miljøområdet i WTO, EU, OECD, IMO og Nordisk ministerråd.

Norge har som skipsfartsnasjon et mål om å være pådriver i arbeidet med å utvikle internasjonale miljøkrav til skip, og deltar aktivt i arbeidet som pågår i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. IMO er det sentrale forum for utvikling av internasjonale regler om miljø til sjøs. For tiden pågår det et viktig arbeid med å endre reglene i MARPOL om utfasing av oljetankskip med enkelt skrog. Arbeidet er en følge av den tragiske Erika-ulykken utenfor kysten av Frankrike. I den forbindelse har Norge forut for møtet i IMOs miljøkomite i London denne uken utarbeidet et eget forslag til utfasing. Det forhandles nå for å se om det er mulig å komme frem til et kompromiss i saken. Enkelte har sagt at avgjørelsen av denne saken vil ha betydning for IMOs fremtidige rolle og for den internasjonale regulering av skipsfarten.

Skipsfarten har miljømessig fortrinn i forhold til luft- og veitransport. Bruk av skip har fordeler gjennom større lasteevne, jevn fart og lavt energiforbruk. Skipsfarten må se mulighetene som ligger i å skape intermodale transportsystemer med en forbedret miljøprofil i forhold til dagens vei-baserte systemer. Her har skipsfarten et konkurransefortrinn.

EU-kommisjonen har satt i gang et større arbeid for overføring av godstransport fra land til sjø for å redusere både kapasitets- og miljøproblemer ved landtransporten. Tiltak for å overføre transportaktivitet fra land til sjø utgjør et viktig bidrag i EUs strategi for å overholde forpliktelsene i henhold til Kyoto-protokollen.

Vi ser det som sentralt med et samarbeid med EU på dette området. Norge har en kabotasje avtale med EU. Med økt transportarbeid til sjøs kan denne utnyttes enda bedre enn i dag. Vi har kompetanse som tilsier at økende godsmengde til sjøs også bør komme norske rederier og miljøet til gode. I arbeidet som EU har satt igang har det vært en øvelse med å finne flaskehalser relatert til skipsfart. Norge leverte inn sitt bidrag i april i år.

Også skipsmeglerne må være klar over sitt ansvar når det gjelder miljøet. Deres kunnskap om bransjen og store kontaktflate gjør at valg av for eksempel kontraktspartner når det gjelder skip kan være med på sette en ny standard. "Quality shipping" er her stikkordet. I arbeidet for at lasteeiere skal se seg tjent med å benytte skip av høy kvalitet kan skipsmeglerne spille en sentral rolle. Det er også en kjensgjerning at skipsfartens kunder stiller nye miljøkrav. Krav til miljøet er en utfordring, men det kan også bli en ny markedsmulighet for norsk skipsfart.

Sikkerhet

Ulykker til sjøs får store konsekvenser, og i disse dager diskuteres nye og bedre sikkerhetstiltak i lys av Erika-ulykken og Sleipner-ulykken. De tragiske ulykkene med de greske passasjerfergene de siste dager har satt ytterligere fokus på sjøsikkerhet.

Norge legger stor vekt på arbeidet med sikkerheten til sjøs. Dette gjelder både standarden på norske skip og på utenlandske skip som anløper norske havner. I tillegg kommer vårt engasjement for en bedret sikkerhet internasjonalt, både for mennesker og miljø.

Sleipner-ulykken i november i fjor var en av de største ulykkene i nyere norsk skipsfartshistorie. Den har satt varige spor i hele det maritime miljø og har gitt støtet til en rekke umiddelbare forslag om forbedringer av det norske regelverket for hurtigbåter og passasjerskip.

Leros Strength forliset ga på mange måter det siste støtet til en rekke forbedringer av standarden for bulkskip. I tillegg har ulykken også medført at IMO har satt spesiell fokus på bulkskip i sitt arbeid.

Vi har hatt noen alvorlige ulykker til sjøs der det ikke har blitt kjent hvem som faktisk eide skipet. Myndigheter og presse blir bare møtt med advokater eller representanter fra et driftsselskap som ikke vil avsløre hvem som har eierinteressen i skipet. Dette er en situasjon vi ikke kan akseptere. Jeg mener at offentligheten har en opplagt rett til å vite hvem som er den virkelige eier til ethvert skip. Dette problemet må vi få en internasjonal løsning på og fra norsk side har vi startet et arbeid med sikte på å endre ISM-koden (International Safety Management Code) slik at eierinteressen må være kjent. Et slikt forslag har ikke til hensikt å gripe inn i gjeldende regler om straffeansvar eller økonomisk ansvar. Kravet dreier seg rett og slett om offentlighetens rett til å vite hvem som er den reelle eier.

Et typisk trekk for de siste års utvikling innen skipsfartsområdet er at det i økende grad omfattes av EUs lovgivning, samtidig som EU får en stadig sterkere innflytelse i IMO. Dette har vært spesielt tydelig i arbeidet med oppfølging av Erika-ulykken. EU-kommisjonen har fulgt opp ulykken med spesiell fokus på områdene havnestatskontroll, oppfølging av klasseselskapenes kontroll og utfasing av visse typer eldre tankskip. Norske sjøfartsmyndigheter har hatt et tett samspill med viktige aktører i næringen, og bidratt med konstruktive forslag og innspill overfor kommisjonen. Dette samspillet mellom næring og myndigheter er av vesentlig betydning, og gir Norge en unik tyngde som maritim nasjon og pådriver i det internasjonale arbeidet med forbedring av sikkerheten til sjøs.

Det er med en viss stolthet jeg kan si at den norske skipsfartsnæringen viser en økende bevissthet om viktigheten av kvalitet og sikker operasjon av skip. Dette er også helt nødvendig for å sikre næringens ry og posisjon, i Norge og internasjonalt. Alle aktører i næringen har et ansvar slik at flere blir klar over viktigheten av kvalitet.

Rammevilkår

Regjeringen ønsker fortsatt drift av norsk skipsfart fra Norge. Internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår er derfor av stor betydning for at det norske maritime miljøet skal beholde sin ledende posisjon internasjonalt. Samtidig kan ikke rammevilkår være statiske, men de må tilpasses den verden vi lever i.

Det er viktig å opprettholde en livskraftig maritim næring, fordi den har stor betydning for norsk næringsutvikling og sysselsetting, spesielt i distriktene. Målet med ordningen for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk (refusjonsordningen) er å beholde og rekruttere norske sjøfolk. Antall sjøfolk på norskregistrerte skip var i 1999 det høyeste på 20 år, og antall unge i maritim utdanning var det høyeste på 26 år. Den positive utviklingen har bl.a. sammenheng med sterkere satsing på rekruttering og bedre opplæringstilbud gjennom refusjonsordningen. En fortsatt satsning på rekruttering vil være en av de viktigste utfordringene i årene som kommer. Vi må være klar over at den maritime klynge eksisterer i Norge av kompetansemessige årsaker.

Regjeringen vil vurdere forslag til tiltak for å sikre norske sjømannsarbeidsplassers konkurransedyktighet i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Som kjent legges budsjettet frem i morgen. Regjeringen ønsker å tilrettelegge virkemidler for å bidra til at norske sjøfolk er konkurransedyktige, og vil i tiden fremover vurdere bruken av virkemidler på et bredt grunnlag. Eventuelle forslag basert på en slik gjennomgang, vil legges frem for Stortinget.

Forskning og utviklingsinnsats er en investering i framtidig næringsvekst. Innsatsen må komme både fra næringslivet selv og fra myndighetene. Regjeringen ser på bevilgningene til forskning, utdanning og kompetanseutvikling som de mest sentrale næringspolitiske virkemidler for å øke verdiskapingen.

Jeg vil i tiden fremover se på om rammebetingelsene er gode nok i forhold til våre konkurrentland. Jeg vil også se på hvordan vi kan øke innovasjonsgraden i næringen, slik at konkurranseevnen kan opprettholdes på sikt. På denne bakgrunn opprettes derfor en maritim idé- og ressursgruppe med det mål at den skal bistå i den videre utviklingen av norsk politikk for skipsfart og maritim virksomhet. Ressursgruppen vil bestå av ulike representanter fra næringens klyngemiljø. Det skal legges vekt på at bedriftene skal være internasjonalt konkurransedyktige gjennom bruk av IT og ny teknologi. Det skal også ses på hvorledes kompetansen i maritim virksomhet kan utnyttes på andre områder i det norske samfunn. Det er viktig at myndigheter og næringen har en åpen dialog der vi sammen kan avdekke hvilke utfordringer vi står overfor, og finne framtidsrettede løsninger og tiltak.

Regjeringen er oppmerksom på at norsk skipsfart står overfor store utfordringer. Vi vet også at skipsfart i svært liten grad beskattes internasjonalt. Stortinget har i de senere år valgt å beholde hovedtrekkene i den norske rederibeskatningen. Kun en viss oppjustering av beløp og andre justeringer har vært foretatt. Fra og med 1. januar i år ble det innført en miljødifferensiering av tonnasjeskatten for å heve miljøstandarden på norske skip. Siden Norge innførte tonnasjebeskatning av rederier i 1996, har stadig flere land i Europa innført eller er i ferd med å innføre et tilsvarende system. Regjeringen vil ta hensyn til konkurransesituasjonen ved behandling av rederibeskatningen i forbindelse med neste års budsjett. Vi ønsker ikke å foreslå endringer som vil gi norsk skipsfart dårligere vilkår enn skipsfarten i andre land.

Avslutning

Jeg har nå gått gjennom en rekke temaer som viser at myndighetene og næringen har felles mål for å beholde og videreutvikle en sterk maritim næringsklynge i Norge. Vi ser frem til et godt samarbeid med hele næringsklyngen og en ny giv for norsk skipsfart blant annet gjennom den maritime ide- og ressursgruppen.

Avslutningsvis vil jeg understreke at det er Regjeringens intensjon å bidra til at Norges posisjon som maritim stormakt opprettholdes, men det er næringen selv som må ta hovedansvaret for at dette blir virkeligheten også i fremtiden. Et av regjeringens mål er å gjøre Norge til et attraktivt for næringsvirksomhet og investeringer.

Takk for oppmerksomheten.