eNorge og helsevesenets omstilling

Aller først vil jeg takke arrangørene for invitasjonen til kompetansesenteret for IT i helsevesenet (KITH) sitt 10-års jubileumsseminar. Utvilsomt har det skjedd mye på IT-fronten siden KITH ble stiftet for 10 år siden. Mange sier at det faktisk går syv vanlige år på ett Internett-år – ut fra dette kan vi jo tenke oss at det faktisk er et 70-års jubileum dere feirer!

Utviklingstrekk

Verden er, mer enn noen annen gang, i endring. Internett og globaliseringen endrer både samfunnet og vår oppfattelse av virkeligheten. Alle mennesker og alle samfunnssektorer er i større eller mindre grad berørte – ikke minst helsesektoren. Kravet til omstilling berører alle.

Arbeiderpartiregjeringens ambisjon er å lede overgangen til kunnskaps- og informasjonssamfunnet – den nye økonomien. Vi vil bygge broer som bærer alle over i kunnskapsgapet og inn i den nye økonomien – det nye samfunnet. Norge er et stort land med få mennesker. Alle må være med.

Etter at Arbeiderpartiet overtok regjeringslokalene i vår har vi satt et økt fokus på IT-politikken og hvordan IT-utviklingen påvirker samfunnet vårt.

I juli i år ble det etablert en egen IT-politisk avdeling i Nærings- og handelsdepartementet. Dette skal bidra til å styrke det IT-politiske arbeidet, med bedre koordinering på tvers av fagdepartementene og et sterkere og bredere fokus på IT-politiske spørsmål. Dette er nødvendig grep. En politikk for informasjonssamfunnet må ta inn over seg de samfunnsmessige og sosiale forholdene som både virker inn på og påvirkes av utviklingen.

Den nye økonomien er grenseoverskridende på en helt annen måte enn tidligere. Dette bringer opp interessante spørsmål når det gjelder forholdet mellom det nasjonale, regionale og overnasjonale.

Særlig her i Europa merker vi betydningen av det overnasjonale aspektet. Her er Europakommisjonens handlingsplan eEurope- An Information Society for All, særdeles viktig.

Kommisjonen har varslet at gjennomføringen av informasjonssamfunnet i Europa skal gis like høy prioritet fremover som innføringen av Euroen og det indre marked! Dette sier litt om hvilket trykk som legges på denne prosessen fra EUs side. Et slikt trykk må vi få til også i Norge.

Og vi er på god vei! Norge har sendt et omfattende innspill til Europakommisjonen med våre synspunkt på eEurope-dokumentet. Vi har kommet langt på mange av de områdene EU presenterer som prioritet, og har derfor mye å bidra med i den videre prosessen.

Ikke minst, vi har lansert en egen IT-politisk handlingsplan for IT – kalt eNorge. eNorge er tilpasset norske forhold men vil danne grunnlag for en omfattende benchmarking opp mot det eurpeiske eEurope dokumentet. På denne måten kan vi til enhver tid måle vår egen innsats opp mot våre europeiske naboland, og justere kursen og den videre innsatsen deretter. Norge ligger langt framme på mange måter, og har mye å bidra med, men vi har også mye å lære.

For eksempel; Norge har som råvareleverandør av et knapphetsgode på verdensmarkedet, utsatt mange av de nødvendige omstillingene vi står overfor. Inntektene av olje- og gassektoren forventes om få år å stagnere. Vi blir da avhengig av ny verdiskaping skal vi opprettholde verdiskapingen og velferdsstaten vår.

Flere av landene rundt oss har hatt dype industrielle kriser i forkant av omstillingene de har vært utsatt for. For eksempel Finland. Norge er imidlertid fortsatt en råvareeksportør. Derfor er det en prioritert oppgave å øke kunnskaps- og teknologiinnholdet i norsk næringsliv og i alle relevante kunnskaps- og utviklingsmiljø. Ikke minst er det viktig at ulike miljø søker sammen og samarbeider. Bare da kan vi lykkes.

Vi står altså overfor særnorske utfordringer. Dette i en tid hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi i tillegg bidrar til store omveltninger i samfunn og økonomi. Både nasjonalt og internasjonalt. Disse mulighetene må vi utnytte! Vi har ingen tid å miste!

Dette er en av hovemålsettingene med regjeringens handlingsplan for informasjonssamfunnet, eNorge. eNorge skal bidra til å påvirke og framskynde utviklingen av et kunnskapssamfunn, slik at vi med ny teknologi kan ta i bruk hele landet og hele befolkningen for å øke verdiskapingen og trygge velferden.

eNorge er et prosessdokument og det skal lanseres en versjon 1.1 allerede i november i år. Jeg er selv utnevnt til E-koordinator, og skal hver måned rapportere til statsministeren om et utvalgt tema på IT-området. Første rapportering til statsministeren er om få dager, nemlig 1. september.

Målet med regjeringens politikk for informasjonssamfunnet er et informasjonssamfunn for alle, ikke bare de få. Om vi lykkes i å få hele Norge på nett øker vi også kunnskapen og etterspørselen etter nye digitale tjenester og skaper også behov for nye tjenester – noe som igjen kan bidra til å løfte Norge inn i den nye økonomien.

Det er etter regjeringens vurdering tre grunnpillarer som må ivaretas skal vi nå dette målet. For det første vil regjeringen bidra til større tilgjengelighet slik at alle får tilgang til den nye teknologien. For det andre vil regjeringen øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av IKT slik at den enkelte blir i stand til å bruke IKT som et verktøy ut fra sine ønsker og behov. For det tredje vil regjeringen gjennomføre tiltak, lover og regler som øker tilliten til teknologien. Internett skal være sikkert og tilgjengelig for alle – uavhengig av kompetansenivå. Sikkerhet og hensynet til personvern er et aspekt som er særlig viktig når det gjelder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsesektoren, hvor store mengder pasientinformasjon må behandles på en trygg måte.

eNorge planen er inndelt i ulike temaområder, som blant annet dekker individenes behov, næringslivets behov, arbeidslivets behov, og det offentliges behov, blant annet helsesektoren.

eNorge og helsesektoren

Helsesektoren har et stort behov for omstrukturering. Samtidig som ny teknologi muliggjør bedre servicetilbud, kan den også bidra til en mer effektiv helsetjeneste gjennom bedre informasjonsflyt og samarbeid. Et av de viktigste satsingene innenfor helsesektoren, som det frestilles i eNorge. vil være:

• å videreutvikle de regionale helsenettene,
• knytte disse sammen til et nasjonalt helsenett
• tilby sikker tilgang mot Internett
• etablere et tilbud av nasjonale informasjonstjenester

La meg nevne noen av de konkrete tiltakene;

• Det skal etableres en internett-portal for offentlig informasjon om sosial- og helsesektoren (innen 2001)
• Informasjon om behandling, ventelister, ventetider og fritt sykehusvalg skal gjøres tilgjengelig på Internett (innen 2001)

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi legger til rette for bedre og mer effektive helsetjenester. Av dette følger det også at det offentlige må levere tjenester til en mer sammensatt og krevende gruppe brukere.

Vi hører ofte om pasienter som stiller leger overfor en mer krevende og utfordrende rolle i forbindelse med at pasienten langt på vei har kunnet stille sin egen diagnose ved hjelp av medisinsk informasjon hun eller han har skaffet seg på Internett. Både pasientrollen og legerollen utfordres. Dette er imidlertid en utvikling som man ikke kan stoppe, og som er en konsekvens av den nærmest ubegrensede mengden informasjon man kan skaffe seg, på en relativt enkelt måte.

Digitalisering og konvergens har åpnet for betydelig forbedring av eksisterende tjenestetilbud og skapt en rekke nye tjenester basert på kombinasjon av video, tekst og tale. Internett er en av de viktigste drivkrefter for applikasjonsutviklingen blant annet når det gjelder videokonferanser og – telefoni, elektronisk handel, digital TV, e-læring, og ikke minst, telemedisin.

En velfungerende infrastruktur for elektronisk kommunikasjon uten flaskehalser og med god kapasitet er en forutsetning for å kunne høste av disse gevinstene.

Bredbåndsutbygging er et sentralt spørsmål når det gjelder helsesektoren. Regjeringen har også satt seg som mål at sykehusene skal ha tilbud om bredbånd med mulighet for kommunikasjon med primærhelsetjenesten iløpet av 2002.

Telemedisin og næringsutvikling

Næringsutvikling har alltid vært basert på kunnskap. Men i stadig større grad enn tidligere tar egenskaper eller innsatsfaktorer som kompetanse og kreativitet over for kapital og naturressurser. Dette ser vi særlig i nye virksomheter med høyt kunnskapsinnhold, men også i videreutviklingen av såkalte nye næringer vi ser vokser frem.

For eksempel er e-læring en ny type næring i fremmarsj med et stort verdiskapingspotensial. Behovet for elektronisk læring, eller nettbasert læring, har nærmest eksplodert. Markedet er tilstede. Tidligere begrensninger som tid og sted har mistet sin betydning.

På samme måte har dette medført hva man kan kalle en revolusjon innen for helsesektoren - fremveksten av telemedisinske løsninger.

Norge har maktet å få en ledende internasjonal posisjon innen for dette feltet. Ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø er det skapt et betydelig fagmiljø med internasjonal profil. Etter hvert har det også kommet flere nye selskaper med utgangspunkt i samarbeidet med senteret, med flere tunge investorer bak

Men også her i "teknologihovedstaden" Trondheim er det mye spennende som skjer i skjæringsfeltet mellom medisinske miljø og næringsutvikling.

Dette er gledelig. Nærings- og handelsdepartementet har i flere år hatt en satsing for å stimulere samarbeidet mellom norsk næringsliv og helsesektoren. En vesentlig del av denne satsingen har skjedd i samarbeid med Helse- og sosialdepartementet.

Utgangspunktet for Nærings- og handelsdepartementes satsing er at helsemarkedet er det nest raskest voksende markedet globalt sett etter IT. Som følge av demografiske endringer i de vestlige land med en voksende andel eldre i befolkningen, og også det faktum at levealderen stadig øker, forventes veksten å fortsette de neste 10-årene.

KITH har anslått at Norge vil bruke flere milliarder kroner på telemedisin og elektronisk samhandling i helsesektoren allerede i 2010, og tror at bransjen vil vokse med 40 prosent hvert år.

Arbeidet med å legge til rette for et bedre samspill mellom helesektoren og næringslivet har imidlertid ikke vært like enkelt. Det har i liten grad vært tradisjon for samarbeid mellom disse to sektorene.

Derfor var etableringen av et Nasjonalt senter for innovasjon i helsesektoren (INNOMED) ved SINTEF UNIMED her i Trondheim i 1998 en viktig milepæl.

Det er nødvendig med økt grad av produktutvikling hvor næringslivet ser nye forretningsideer. Det norske helsemarkedet utgjør trolig nærmere 20 milliarder kroner årlig. Dette inkluderer anskaffelser til både sykehus, primærhelsetjenesten og trygden. Andelen norskprodusert utstyr utgjør imidlertid en liten del av dette markedet. Spesielt innenfor sykehussektoren er importen omfattende.

Det eksisterer altså store næringsmessige potensialer som vi må utnytte. De neste 10 årene planlegges sykehusutbygginger for milliarder av kroner i Norge, ikke minst utbyggingen av RIT 2000. Her vil det være behov for gode informasjonsteknologiske løsninger samt bidrag for å fremme næringsutvikling.

Innovasjonssenteret DigiMed som ble etablert her i Trondheim tidligere i sommer skal blant annet bidra til møteplasser, inkubatorvirksomhet samt tilrettelegge arenaer for ideskaping og samhandling. DigiMed vil spille en viktig rolle i forbindelse med RIT 2000 og det vil bli spennende å følge denne utviklingen videre.

Avslutning

Globaliseringen og de store samfunnsendringene skyldes ikke bare den teknologiske utviklingen. Den er også drevet av politiske valg. For Arbeiderpartiregjeringen er det viktig å understreke at vi ønsker å være aktive deltakere for å påvirke prosessene, og – aller viktigst: Vi ønsker et samfunn hvor alle deltar. Dette er den viktigste forutsetningen skal vi makte å møte de store utfordringene vi står overfor.

Regjeringen inviterer derfor hele samfunnet til å delta. Både næringslivet og det norske folk. Regjeringen kan ikke utvikle IT-politikken alene. Næringslivet, organisasjonene, universitet- og forskningsmiljøene, og flere interesseorganisasjoner har kommet med nyttige innspill i forbindelse med eNorge planen. Samarbeid og dialog med og mellom alle relevante miljø vil bli en viktig suksessfaktor i det videre arbeidet med å løfte Norge inn i informasjonssamfunnet.

Politikken utviklies ikke i et vakuum og målene kan ikke nås av regjeringen alene. Vi må samarbeide på bred basis, klare å tenke nytt og være litt dristige skal vi lykkes!

Lykke til videre med konferansen!