Historisk arkiv

God design skaper vinnere

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Innledningsforedrag av statssekretær Britt Schultz

God design skaper vinnere

Designdagen 2000, 28. november

Kjære forsamling!

Det gleder meg å se at det er så mange som ønsker å benytte denne dagen til å rette oppmerksomheten mot design som konkurransefaktor i næringslivet. Jeg skal innlede med noen betraktninger om hvorfor jeg mener design er viktig og nødvendig i den videre utviklingen av norsk næringsliv. I tillegg vil jeg også si noe om hvorfor jeg tror design skaper vinnere.

Fra råvareproduksjon til nye varer og tjenester

Tradisjonelt har norske næringer vært store bidragsytere i verdens råvareproduksjon. Vi vet imidlertid at i løpet av de neste tiårene vil ressurstilgangen for enkelte råvarer endres, og ikke minst gjelder dette våre oljereserver. Dette gir oss store utfordringer, ettersom landets økonomi i lang tid har vært sterkt oljeavhengig.

Derfor må norsk næringsliv skape verdier på nye områder. Men hvilke områder skal vi satse på?

For å finne ut hvor verdiskapingspotensialet er størst, kan det være nyttig å se nærmere på trendene som kjennetegner dagens økonomiske utvikling.

Framveksten av en globalisert kunnskapsøkonomi

Det første vi kan slå fast er at vi er på vei inn i en kunnskapsbasert økonomi. I sentrum av denne økonomien står det moderne enkeltmennesket som i kraft av sin kompetanse utgjør den verdiskapende kapitalen. For det andre har den teknologiske utviklingen åpnet for nye og langt mer fleksible måter å jobbe på. Vi ser blant annet framveksten av et informasjons- og nettverksamfunn som har betydning for hvordan vi tenker og hvordan vi jobber. For det tredje er handelshindre mellom landene bygget kraftig ned og vi ser framveksten av en globalisert økonomi. Dette vil skape nye muligheter, nye konkurransevilkår og sette nye rammer for all handel og produksjon. Nye markeder, nye produkter og nye tjenester vil vokse fram.

Nye etterspørselsmønstre

Parallelt med de store endringene utvikler det seg en mer individualisert trend. Folk er blitt mer bevisste og de stiller stadig større krav til individuelle løsninger.

Dermed blir det dannet nye etterspørselsmønstre. Framtidens etterspørsel av varer og tjenester vil i økende grad baseres på kvalitative verdier. Fysiske egenskaper alene blir ikke nok til å selge et produkt. Etter hvert vil holdningene og de følelsesmessige assosiasjonene knyttet til varen eller merket i vel så stor grad bli avgjørende for salget. Kampen vil bestå i å etablere en sterk posisjon i kundens bevissthet, gi kunden en form for tilhørighet og identitet, og på den måten rettferdiggjøre at varen kanskje selges til en høyere pris enn konkurrentens. Denne merverdien skapes blant annet gjennom varens utforming, navn, logo, emballasje og reklame; det totale designet. Vi kjenner Norske Meieriers merkevare "TINE". Dette merket skal gjenkjennes som noe unikt som konkurrentene ikke kan etterlikne. Det spilles på tilhørighet til den norske mattradisjonen, og det formidles et budskap om at disse produktene er de eneste rette for oss nordmenn.

Et annet uttrykk for ønsket om mer kvalitative verdier, ser vi i et økt fokus på verdibaserte løsninger, der moral, miljøvern og livskvalitet blir viktigere for mange. Følgelig har miljø- eller øko-design fått stor oppmerksomhet, der miljøvennlige løsninger er en integrert del av designet.

Hovedtrenden i norsk produktutvikling kan imidlertid sies å gjenspeile den tiden vi lever i: Et informasjons- og kunnskapsbasert samfunn i stadig utvikling – der tradisjonsbruddet noen ganger kan være et mål i seg selv for å oppnå innovative effekter. Det eksperimenteres med materialer, form og uttrykk. Design av elektronisk informasjon og kommunikasjon er med på å utforme en ny verden av kontakter og hendelser.

Likevel er det aller viktigst for norske bedrifter å jobbe med såkalte hverdagsproduktene som verken er særlig revolusjonerende eller som skaper de sterke reaksjonene. Men også slike produkter trenger et gjennomtenkt design for å konkurrere på dagens globaliserte marked. Dette finner vi eksempler på blant produktene som mottok merket for god design i fjor: Lysarmaturer, anleggsmaskiner, tannbørster, båter og akebrett, for å nevne noen.

På dette området har norske bedrifter en stor jobb å gjøre. Jeg mener at industridesign også må oppfattes som utforming av vanlige produkter som alle trenger. Design handler ikke bare om det dyre og ekstravagante.

Design er mer enn utformingen av selve produktet eller tjenesten. Prosessene bak et godt designresultat er minst like viktig som selve produktet. Disse prosessene gir bedriften kunnskaper, ferdigheter og evner som strekker seg langt ut over det enkelte produktet eller den enkelte salgssuksess. Det er nettopp denne designtenkningen som har skapt vinnere som HÅG, Tomra, Figgjo og Hamax - for å nevne noen. De har jobbet systematisk med design, etablert seg i markedet og skapt en oppfatning hos kundene av produkter som ingen kan kopiere. Her tror jeg en av nøklene ligger til vellykket nyskaping innenfor norsk næringsliv.

Myndighetenes bidrag i arbeidet med design

Gode designprosesser skal foregå ute i bedriftene. Dette forutsetter en forståelse hos ledelsen om hva designarbeid handler om, og det forutsetter god hjelp fra dyktige designere. Men hva kan myndighetene gjøre for å legge til rette for at dette i større grad skjer i bedriftene?

Det er satset på design i flere større offentlige prosjekter som er gjennomført det siste tiåret. Tusenårsjubiléet i Oslo og Lillehammer- OL er gode eksempler på dette. Vi vet at arbeidet førte til gode innovasjonsprosesser hos mange leverandører.

Et annet virkemiddel er å stimulere til designutvikling gjennom konkurranser. Jeg regner med de fleste her har sett koppene og tallerkenene som vi bruker i Regjeringskvartalet. Det er resultatet av en designkonkurranse som var et ledd i et større anskaffelsesprosjekt i Regjeringskvartalet.

Andre virkemidler som jeg vil nevne er Norsk Designråd, som har den viktige oppgaven å fremme bruken av profesjonell design for å oppnå større konkurranseevne og lønnsomhet i norsk næringsliv. I tillegg arbeider "Norsk Form" på ulike måter med med å fremme forståelsen for design som en viktig del av den estetiske kvaliteten ved våre omgivelser. Videre er Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) blitt en sentral del av bedriftenes støtteapparat i designarbeidet. Mange av dere kjenner til at Designrådet og SND har inngått en samarbeidsavtale som innebærer at SNDs distriktskontorer skal tilby bistand til gode designprosesser i bedriftene. I Stortingsmeldingen om SNDs virksomhet som Regjeringen vil fremme til våren, vil vi drøfte SNDs rolle i det daglige arbeidet overfor næringslivet. Mye tilsier at vi vil legge større vekt på fondets rolle som veileder og proaktiv medspiller overfor bedriftene. I dette bildet passer arbeid med designprosesser godt inn.

Handlingsplan for næringsrettet design

Hva ellers kan myndighetene bidra med for å legge til rette for satsing på design i bedriftene? NHD har i disse dager nedsatt en arbeidsgruppe som skal komme med forslag på hvordan vi skal legge til rette for en økt forståelse for og bruk av design som verktøy for verdiskaping, innovasjon, identitet og konkurransekraft i norsk næringsliv.

Utvalget vil ha en solid faglig forankring, med representanter fra forvaltning, designere og bedriftsledere. Vi er glade for at den kjente norske designeren, Einar Hareide, har sagt seg villig til å lede utvalget. Gruppen legger opp til en åpen prosess, der alle gode krefter skal trekkes med og jeg vil oppfordre alle som har gode idéer til å komme med innspill. Gruppen skal levere sin rapport med forslag til konkrete tiltak til næringsministeren innen 15. juni neste år.

Den årlige designdagen er blitt en institusjon som blant annet gir faglig inspirasjon fra personer og bedrifter med gode erfaringer innenfor designfeltet. Ikke minst knytter det seg stor spenning til prisutdelingene som skal motivere bedrifter og produktutviklere til å ta design på alvor. Hyggelig er det at Designrådets jury i år har funnet grunnlag for å nominere kandidater til "Hedersprisen for god design" som skal deles ut for første gang senere i dag. En takk til Designrådet for solide forberedelser til dagen. Programmet er meget spennende, og med omgivelsene som her er valgt, ligger alt til rette for et flott arrangement. Jeg ønsker alle en fin Designdag!

Takk for oppmerksomheten!