Kjære konferansedeltakere!

For om lag 150 år siden stod en amerikansk portrettmaler ved navn Samuel Morse og arbeidet med et portrett av General Lafayette i Washington. Samtidig ble hans kone, som var hjemme flere mil unna, alvorlig syk og døde. Det tok imidlertid over sju dager før nyheten nådde Morse. Grepet av sorg begynte Morse å fundere på om det var mulig å fjerne barrieren mellom tid og rom, slik at ingen lenger skulle behøve å være borte fra sine nærmeste når de trengte dem som mest. Resultatet ble at Morse fant ut hvordan man kunne bruke elektrisitet til å sende beskjeder, og slik oppfant han telegrafen. For første gang kunne en beskjed leveres over avstand uten budbringer. Samuel Morse la grunnlaget for den elektroniske kommunikasjons revolusjonen. Emosjon ble til innovasjon.

Ikke før 1. februar 1999 forsvant Morse-koden som kommuniksjonssystem til sjøs. I Frankrike avskaffet de systemet i 1997 med følgende beskjed: "Anroper alle. Dette er vårt siste rop før evig stillhet…".

Men det har ikke blitt stille. Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil få sammensmeltingen av TV og Internett, og videre mobilt Internett. Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere.

Hver dag utfordrer digitaliseringen, globaliseringen og individualiseringen våre institusjoner. Hele samfunnet er i endring. På samme måte som da menneskesamfunnet gradvis gikk over fra Jordbrukssamfunn til Industrisamfunn, står samfunnets byggestener under press. Selve institusjonene. Familien. Styresettet. Økonomien. Bedriftene. Arbeidet. Organisasjonene. Dette skaper både framtidshåp og frustrasjoner. Og jeg vet at mange er engstelige for det som skjer.

I sine dager fryktet Sokrates at introduksjonen av Egyptisk papir ville splitte opp menneskelig kontakt, forårsake dårligere hukommelse og erstatte den offentlige debatten med privat kommunikasjon. Vi vet han tok feil, men jeg forstår at nye teknologier kan skape usikkerhet.

Til de vil jeg si: Jeg forstår frykten for det nye, men vi kan ikke snu ryggen til endringene. Verden vil ikke vente på oss. Skal Norge henge med, har vi ingen tid å miste. Vi må lære oss å leve i endring. Utviklingen vil overkjøre oss om vi ikke tar kommandoen og setter oss i førersetet. Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå imot forandringer, men å hjelpe folk igjennom dem.

Det er viktig å understreke at globaliseringen og de store endringene ikke bare skyldes den teknologiske utviklingen. Den er også drevet av politiske valg. For Regjeringen er det viktig å understreke at vi ønsker å være aktive deltakere for å påvirke prosessene, og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn hvor alle deltar.

Kunnskap og kompetanse blir en stadig viktigere faktor i økonomien. Norge har et godt utgangspunkt med et generelt høyt utdanningsnivå, og stor tetthet av PCer og mobiltelefoner, men vi er ikke flinke nok til å utnytte dette til å skape ny næringsvirksomhet.

I Norge har vi en ekstra utfordring. Om få år vil inntektene fra petroleumssektoren avta. For å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå, er vi avhengige av ny verdiskapning og etablering av nye bedrifter. E-handel og globalisering gir en ekstra utfordring, men også nye muligheter for vårt næringsliv. Dette skal vi utnytte.

For å få til dette, må vi tenke nytt! Alle politikkområder som påvirker bedriftenes rammebetingelser må ses i sammenheng.

La meg likevel først si: Politikkens område er begrenset. Det vil aldri bli slik at politikerne kan vedta levedyktige bedrifter. Først og fremst er politikernes rolle i næringspolitikken å:

• Legge til rette for utdanning, forskning og innovasjon.
• Hindre unødige reguleringer.
• Sikre en sunn konkurranse i vel fungerende markeder, innenfor rammen av vår miljø- og sosialpolitikk.

Arbeiderpartiregjeringen har løftet IT-politikken høyt. Det trengs en sterkere koordinering. Derfor er NHDs rolle som IT-departement styrket på en rekke felt. E-koordinatoren (eEnvoyen) i departementet har en viktig funksjon i å koordinere og skape trykk. E-koordinatoren skal hver måned rapportere til statsministeren, og han har allerede vært på besøk til Storbrittanias eEnvoy. I neste uke møter jeg Storbrittanias eMinister. Vi vil holde en høy internasjonal fokus i IT-spørsmål.

Vi har videre sagt at om vi skal omstille Norge, må vi starte med oss selv. Derfor er vi inne i en prosess der vi omorganiserer departementet for å møte den nye tid. Nye strukturer og nye arbeidsformer er allerede under etablering, og målet er å få på plass en vel fungerende prosjektorganisasjon i løpet av året.

I mai etablerte vi forsknings- og IT-forumet i Brussel. Dette skal bli et kraftsenter på IT-området, og representerer en styrking av norsk tilstedeværelse i Brussel.

Den nye økonomien er grenseoverskridende på en helt annen måte enn tidligere. Dette bringer opp interessante spørsmål når det gjelder forholdet mellom det nasjonale, regionale og overnasjonale. Morgendagens regioner kan lett orientere seg utover landets grenser.

EU har lansert eEurope. Med et voldsomt trykk leder Kommisjonær Liikanen arbeidet med implementeringen av planen i EU. Forrige tirsdag ble eEurope vedtatt på EU-toppmøtet i Santa Maria da Feira. Blant innsatsområdene er en aksellerert utvikling av elektronisk handel, bedre tilgang til risikokapital for små og mellomstore bedrifter og utvikling av den elektroniske forvaltning.

Kommisjonen har varslet at gjennomføringen av informasjonssamfunnet i Europa skal gis like høy prioritet fremover som innføringen av Euroen og det indre marked! Dette sier litt om hvilket trykk som legges på denne prosessen fra EUs side. Et slikt trykk skal vi få til også i Norge. Vi har ingen tid å miste!

Allerede i morgen vil jeg legge frem Regjeringens eNorge-plan. Et viktig formål med planen er å sikre at Norge har like høye målsettinger i IT-politikken som EU har. Vi skal ligge i forkant av EU der vi har forutsetninger for det.

Regjeringens formål med eNorge- planen er å påvirke og framskynde utviklingen av kunnskapssamfunnet, slik at vi med ny teknologi kan ta i bruk hele landet og hele befolkningen for å øke verdiskapingen og trygge velferden.

Vi skal stimulere til nyskaping, kreativitet og entreprenørskap.

Norge skal være et attraktivt og næringsvennlig samfunn med høy livskvalitet. Vi skal ha et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under gode rammebetingelser.

Nyskapning og kompetanse

Utviklingen i regionene har klar sammenheng med utviklingen i økonomien nasjonalt og internasjonalt. Vekst i sysselsettingen fremover vil, i tillegg til omsorgssektoren, hovedsaklig komme i kompetanse- og teknologisk baserte bedrifter. Dette gjelder i sentrale strøk, og det gjelder i distriktene.

Her må både næringslivet og myndighetene skjerpe seg for møtet med morgendagen! Det er ingen tvil om at Trondheimsregionen er godt rustet i så måte. Imidlertid må det satses mer fokusert. Det må skapes sammenhenger mellom satsing på utdanning, forskning og naturlige fortrinn. Om Trondheimregionen for eksempel skal satse på å bli ledende på havbruk, må dere også være villige til å prioritere dette innenfor utdanning, forskning og infrastrukturelle tiltak.

Kampen om de globale kunnskapsnomadene har allerede startet, og nye infrastrukturelle tiltak må på dagsorden. I kampen om de gode hodene er livskvalitet et viktig konkurransefortrinn. Et rikt kultur- og kaféliv. Gode-, rimelige- og nok barnehageplasser, kan vise seg å bli nøkkelfaktorer for å tiltrekke seg kompetanse, og dermed grunnlag for innovasjon. Næringspolitikken må utvikles i samhandling med kultur- og velferdspolitikken. Grünerløkka i Oslo blomstrer nå med dot.com selskaper. Kunnskapsarbeiderne søker sammen.

Jeg er også imponert over hva dere har fått i gang når det gjelder IT og helse ved Regionsykehuset, med planene om innovasjonssenteret DigiMed. Koblingen mellom helsesektoren, kompetansemiljøer og teknologibedrifter er svært spennende, og dette vil jeg følge med på fremover.

Vi har lokalisert fem nasjonale næringsklynger eller klustere hvor Norge enten er, eller må ha ambisjoner om å være i verdenstoppen. Disse er:

• Havbruk
• Tele/IT
• Olje/Gass/Energi
• Shipping
• Medisin/Helse

Forskjellige deler av landet har forskjellige konkurransefortrinn. Derfor starter vi nå arbeidet med å lage et næringskart. Vi ønsker å forankre den nasjonale næringspolitikken i større grad i regionene. Vi vil lokalisere de komparative fortrinnene i våre regioner. Etter mønster fra Sverige ønsker vi å inngå en forpliktende og gjensidig næringspolitikk mellom nasjonalt og regionalt nivå. I partnerskap med næringslivet nasjonalt og regionalt. Vi ønsker trykket nedenifra, slik at den nasjonale næringspolitikken er godt forankret i lokale prioriteringer og satsingsområder.

Utfordringene i den nye økonomien handler ikke bare om teknologi. De handler også om evne til nyskaping. Utfordringen er vel så mye på det kulturelle og holdningsmessige plan. Dette må den nye næringspolitikken ta inn over seg. Kompetanseutvikling er helt sentralt.

Jeg har merket meg Næringslivets idefond for NTNU her i Trondheim, med det spennende og viktige mål å utvikle endringskompetanse i næringslivet og ved NTNU. Er det noe vi trenger i fremtiden, så er det endringskompetanse!

Det siste tiåret har vært preget av store og gjennomgripende reformer på hele utdanningsområdet. Med kompetansereformen har vi fått en økt fokus på samarbeid mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene. Det pågår nå et betydelig samarbeid mellom skoler og arbeidsliv rundt omkring i Norge, blant annet i regi av NHO. Dette synes jeg er en gledelig utvikling!

IT-kompetanse er fortsatt en mangelvare for mange bedrifter. Dette representerer en flaskehals for næringslivet. Selv om antall IT-studieplasser på høyere nivå er nesten fordoblet de siste årene, er dette ikke nok! Her må vi tenkte kreativt og nytt. Et tiltak er at vi vil vurdere å innføre et norsk "Kompetanse-sertifikat" for å hente IT-ekspertise fra utlandet.

Parallelt med dette må vi videreutvikle tilbudet om påbyggingsstudier innen IT for kandidater med forskjellige typer grunnutdanning, f.eks. samfunnsfag, humaniora og økonomi. Behovene for nye fagkombinasjoner er stigende i næringslivet. Her har NTNU kanskje et marked for nye studieretninger?

FoU

I prosjektet "Et verdiskapende Norge" vises det til at produktivitetsveksten i Norge er for lav. Vi sakker akterut i forhold landene rundt oss.

Innovasjonsevnen er for svak:

• FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss.
• FoU-resultatene er lavere, og innovasjoner blir ikke kommersialisert.
• Innovative produkter når ikke ut på internasjonale markeder.

Norge er omkranset av land som er mer attraktivt vertskap for næringsvirksomhet.

Et kinesisk ordtak sier: "Krise er alle fremskitts mor", og dette er utfordringen for Norge. Vårt liv som råvareleverandør av et knapphetsgode på verdensmarkedet, har utsatt mange av de nødvendige omstillingene vi står ovenfor. Flere av landene rundt oss har hatt dype industrielle kriser i forkant omstillingene de har vært igjennom. Norge er fortsatt en råvareeksportør:

• 54 prosent av vår totale vareeksport i 1997 var olje og gass.

• Kun 15 prosent av eksporten i 1998 var teknologibasert.

Den kunnskapsbaserte delen av norsk næringsliv betjener i hovedsak et norsk marked.

Det er derfor en prioritert oppgave å øke kunnskaps- og teknologi innholdet i norske bedrifter, og å finne egnete måter å måle det på ved hjelp av benchmarking. EU arbeider aktivt med slike systemer, og vi har fått positive tilbakemeldinger på å delta i dette arbeidet.

Den nye kunnskapsøkonomien dreier seg ikke bare om nye høyteknologi bedrifter innen satellitt- og mikroteknologi eller programutvikling – bedrifter som bygger direkte på den norske forsknings- og kunnskapsbasen. Den nye teknologien dreier seg heller ikke bare om de nye teknologiene innen IT eller på Internett.

Den nye økonomien dreier seg i stedet om nye kilder for konkurransekraft. Om evnen til å innovere. Til å skape nye produkter. Til å utforske og utfordre nye markeder ved å bruke den nye teknologien. Ved å inkludere IT og e-handel i bedriftsutviklingen og strategiene. Dette gjelder innen alle bransjer. Enten det er industri, tjenesteyting, handel eller service. Høy- eller lavteknologi. Og jeg vil si til norske bedriftsledere:

Om dere ikke ser Internett som en mulighet, vil det fort bli en trussel for bedriften!

B2B – or not to be

Utviklingen på det elektroniske markedet skjer nesten med tankens hastighet, for å sitere Bill Gates. Her må vi handle raskt for å henge med!

Overgang til elektronisk forretningsdrift vil i en overgangsfase kunne medføre store lokale og bransjemessige konkurransevridninger. Resultatet kan bli en utjevning og dreining fra kapitalstyrke til kunnskap og kvalitet.

For eksempel kan bedrifter i distrikts-Norge presentere sine produkter på Web for innkjøpere og produsenter over hele verden. Forhandlinger kan foretas gjennom telekommunikasjonsløsninger, mens bestilling, fakturering og logistikk kan styres av avanserte datasystemer.

Bedriften sparer på markedsføringsutgifter, flyreiser, hotell, demonstrasjon, salg, innkjøp, lager og transport.

Bedriften stiller plutselig mer likt med mer kapitalsterke konkurrenter på verdensmarkedet. Kompetanse og kvalitet blir de viktigste konkurransefaktorene.

Regjeringens mål er klart: Vi vil aktivt følge opp Stortingsmeldingen om elektronisk handel, for å bringe Norge i forkant av utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift.

• For det første må det utformes forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser som sikrer norske bedrifters konkurransevne nasjonalt og internasjonalt.

Her har myndighetene kanskje sin viktigste rolle. Netthandel reiser nye juridiske spørsmål. Regjeringen har påbegynt en omfattende lov og regelverksgjennomgang for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Nærings- og handelsdepartementet gjennomgår nå 1 500 sider med kartleggingsmateriale for å identifisere slike lovmessige hindringer. Neste fase er å fjerne hindringene gjennom lov- og regelverksendringer. Etter det jeg kjenner til har ingen andre land satt i gang et lignende prosjekt.

Regjeringen sendte også på høring en ny lov om elektroniske signaturer i slutten av februar. Lovforslaget representerer en implementering av EUs direktiv om elektronisk signatur.

• For det andre må det utvikles infrastruktur og tjenester som forenkler bruken av og gir tilgang for alle potensielle brukergrupper.

Teleinfrastrukturen er basis infrastruktur for elektronisk handel og forretningsdrift. Europakommisjonen gjennomfører nå en gjennomgang av hele sitt regelverk på området med sikte på at et nytt regelverk kan implementeres i 2002/2003. Dette arbeidet følger norske myndigheter tett.

Regjeringen er opptatt av at dynamikken i telekommunikasjonsnettet utnyttes fullt ut. Dereguleringen av telemarkedet har ført til at nye aktører nå tilbyr telekommunikasjonsinfrastruktur og –tjenester. Innføring av tredjegenerasjons mobiltelefonsystemet UMTS er viktig i denne sammenheng. Og her må vi ikke bli forsinket! UMTS-konsesjonene er allerede utlyst.

Min ambisjon er at Norge skal være blant de fem første land i verden til å ha et vel fungerende mobilt Internett.

Aktørene i markedet skal investere i digitalisering og bredbånd, men vi ønsker å legge til rette slik at vi får et landsdekkende tilbud på bredbånds- kommunikasjon. Derfor må konkurransen i markedet styrkes og den offentlige etterspørselen stimuleres. Det må vurderes særskilte statlige tiltak for å sikre tilgang i områder hvor markedsaktørene ikke kan etablere et tilbud til akseptable priser innen en ønsket tidsfrist.

Regjeringens mål er at alle grunn- og videregående skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal gis tilbud om bredbånd-tilknytning innen år 2002.

Myndighetene kan ha en viktig rolle i å stimulere etterspørselsiden. I fjor ble det derfor etablert en ordning for å stimulere offentlige virksomheter til å ta i bruk anvendelser og tjenester med basis i høyhastighets kommunikasjonsstruktur, HØYKOM-ordningen.

Ordningen har en ramme på 18 mill. kroner i 2000. I 1999 ble det bevilget støtte til bl.a. IT-byen Halden, høyhastighetsnett i Nord-Norge, Telemark og Møre og Romsdal, mange med fokus på helsesektoren. Hittil er det ikke bevilget midler til noen prosjekter fra Trondheimsregionen, men her har dere ihvertfall en mulighet i framtiden!

• Som en tredje hovedstrategi vil Regjeringen bidra til tilstrekkelig mange brukere av elektronisk handel blant annet ved at offentlig sektor tar i bruk e-handel.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 200 milliarder kroner årlig. Bare i fakturabehandling er det beregnet at man kan spare ca. 1200 kr. (Avenir) ved overgang til elektronisk håndtering. Dette sier noe om gevinstpotensialet ved innføring av e-handel i offentlige innkjøp. Program for elektronisk handel i offentlig sektor for perioden 1999-2003 har som mål at 50% av alle offentlige innkjøp skal foregå elektronisk innen 2003, og 20% av anskaffelsesverdien.

• For det fjerde må utvikles kunnskap og innsikt i elektronisk handel.

Som vi har sett er de grunnleggende forutsetninger for elektronisk handel er på plass i Norge, gjennom utbredelsen av IKT og Internett. Men fortsatt mangler for mange små og mellomstore bedrifter en bevisst e-handel strategi. Små og mellomstore bedrifter vil derfor være en viktig målgruppe for regjeringens arbeid framover.

Internet-økonomien stiller også nye krav til et kompetent offentlig virkemiddelapparat. Virkemiddelapparatet må bygge opp kompetanse om Internett og nettverksøkonomien, og spre kunnskapen videre til bedriftene. Kundene blir stadig oftere virtuelle bedrifter som opererer i en ny virkelighet der tidskonstanten er dramatisk kortere enn før.

• Som en femte hovedstrategi skal det arbeides for aktiv ivaretagelse av sosiale og samfunnsmessige hensyn som sikkerhet, personvern og forbrukervern.

Vi ønsker å gjøre norsk forbruker- og personvernpolitikk til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv i det globale markedet.

Mange norske forbrukere har vært avventende til handel over Internett fordi de føler det utrygt å betale varene elektronisk. For å få til en god blanding av myndighetsregulering og selvregulering, ønsker regjeringen at næringslivet skal ta en offensiv holdning til forbrukervern og personvern.

I fjor ble det etablert en ny norsk merkeordning for trygg netthandel – N-SAFE. Ordningen skal gi forbrukerne trygghet for at de nettbutikker som har fått merket følger vanlige norske regler for forbruker- og personvern, og at betaling kan skje trygt på nettet.

N-SAFE vil inngå i et nordisk samarbeid med sikte på å utvikle Norden som markedsplass for elektronisk handel. Prosjektet støttes med midler fra Nordisk Ministerråd. Regjeringen ser svært positivt på slike frivillige ordninger som kan øke forbrukernes tillit til netthandel. At partene tar ansvar gjennom selvregulering vitner om seriøse aktører.

En utfordring for næringslivet og næringspolitikken er å styrke bedriftenes evne til omstilling, nå mer enn noen gang. Omstilling henger sammen med evnen til innovasjon, eller evnen til forandring og fornyelse. Regjeringen legger derfor stor vekt på forskning og utviklingsaktiviteter. Vi må også få til en sterkere kobling mellom forskningsmiljøer og næringslivet.

Her spiller myndighetenes nasjonale satsinger en sentral rolle. Som en oppfølging av stortingsmeldingen om forskning, satser Regjeringen satser på å få forskningsinnsatsen i Norge opp på gjennomsnittet i OECD-landene (målt som andel av BNP). Økningen skal skje i løpet av en 5 års periode.

Høgteknologibedrifter har generelt et stort kapitalbehov. Norske bransjeaktører fremhever ofte mangelen på risikovillig kapital i Norge som et problem. Det er både et gode og et tankekors at utenlandske foretak står bak mange av de oppkjøp vi ser i IT-bransjen. Bedriftene får tilført kapital, kompetanse og nettverk som er nødvendig for at de skal lykkes internasjonalt. Men det kan være behov for flere møteplasser mellom norske investorer og IT-gründere.

Dette er en viktig utfordring som Regjeringen vil se nærmere på. Det er med interesse jeg merker meg at tilgang til kapital for små og mellomstore bedrifter fremheves som et viktig innsatsområde i flere initiativ fra Europakommisjonen, ikke minst i eEurope-initiativet.

Globaliseringen skaper nye utfordringer, men også nye muligheter. Her i Norge må vi bli flinkere til å se utover landets grenser. Konkurransen øker både ute og hjemme, og stadig færre bedrifter kan operere i et beskyttet hjemmemarked.

Vi har et bredt knippe av virkemidler for å hjelpe norske bedrifter med å satse på eksport. Norges Eksportråd er vårt sentrale virkemiddel, og Regjeringen vil sette økt fokus på eksport av norske IT-produkter.

Men internasjonalisering handler ikke bare om eksport og salg på utemarkedet. Norge må fremstå som et attraktivt land for investeringer og næringsvirksomhet. Næringsutvikling, internasjonalisering og verdiskapning må derfor integreres i alle politikkområder, som samlet utgjør bedriftenes rammebetingelser. Dette jobber vi kontinuerlig med. I disse dager vurderer vi bl.a. et konkret samarbeid mellom myndighetene og IKT-bransjen om økt eksport av norske IT-produkter.

Internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling er et viktig supplement til aktivitetene på nasjonalt nivå. Her kan norske aktører få viktige tilskudd til kompetanse- og teknologiutvikling. Regjeringen legger derfor stor vekt på forsknings- og teknologisamarbeidet i EUREKA og EUs femte rammeprogram. EU-programmet Information Society Technologies er en svært viktig samarbeidsarena for norske bedrifter, blant på dynamiske områder som programvare, multimedia og elektronisk handel.

Avslutning

Vår felles utfordring blir å bruke den nye teknologien til å utvikle et mer miljøvennlig samfunn – en grønn kunnskapsøkonomi. Kunnskap øker når den deles og utvikles, og informasjonsteknologien kan hjelpe oss til å styre og utvikle prosesser og systemer som fremmer et samfunn i økologisk balanse. Et miljøvennlig og bærekraftig Norge med en næringsvennlig økonomi basert på et partnerskap mellom det offentlige og næringslivet om utdanning, forskning og innovasjon.

Norge skal lede an inn i det digitale samfunnet - kunnskapsøkonomien. Målene er klare – veien er utfordrende og bakkene bratte. Skal vi greie dette må vi foreta noen tøffe valg. Den gamle tid må vike for den nye. Norge er et stort land med få mennesker. Vi mangler arbeidskraft. Derfor må alle være med. Vi trenger hverandre.

Regjeringen inviterer derfor hele samfunnet til å delta. I morgen legger vi fram eNorge. Utfordringen går først og fremst til vårt næringsliv og det norske folk. Bare dere kan lede denne revolusjonen. Vi skal bidra og gjøre vårt:

• Ved å legge til rette.

• Ved å klargjøre mål, planer og ambisjoner.

• Ved å motivere og stimulere.

• Ved å stille krav.
• Ved å utdanne.

• Ved å omstille og fornye.

• Og ved å samhandle i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere i privat- og offentlig sektor.

Regjeringen lover handlekraft og engasjement. Arbeid, kunnskap og skaperevne er vår viktigste nasjonalformue. Vår oppgave er å forløse talentene og de gode ideene. Vi har ingen tid å miste.