Innledning

Kjære forsamling!

La meg først takke for invitasjonen til å delta på Teko Teknisk Forenings Milleniumskonferanse. Jeg synes dere har gjort et godt valg når dere har lagt konferansen her i Hordaland. Hordaland er et kjerneområde for norsk tekonæring og næringen har en lang historie i fylket. Sterke tradisjoner kan være en god ballast når næringen retter blikket framover.

For femti år siden var hver femte norske industriarbeider sysselsatt i tekoindustrien. Store endringer har skjedd siden den gang. Ny teknologi har vunnet innpass. Det har vært store omstruktureringer. Sysselsettingen er redusert. Men etter en tøff periode, har norsk tekoindustri hatt en stabil utvikling det siste tiåret. Sysselsetting har vært relativt stabil. Det har vært satset på kunnskap og produktutvikling. Eksporten har økt. Jeg synes derfor det er en næring med mange spennende bedrifter som i dag er samlet til Milleniumskonferanse.

Jeg skal ikke bruke tiden til å se tilbake på en forgangen tid. Jeg vil i stedet konsentrere meg om viktige næringspolitiske utfordringene landet står foran. Hovedutfordringen er å stimulere til økt verdiskaping i Fastlands-Norge i årene framover.

Næringspolitisk bakteppe

Norge og norsk næringsliv står overfor en rekke endringer. Noen endringer har vi allerede merket. Noen vet vi med sikkerhet vil komme i årene framover. Mange endringer er vi usikre på virkningene av. De vil uansett påvirke framtidig verdiskaping i etablerte næringer og nye virksomheter. Vi må i likhet med andre land forholde oss aktivt til en rivende teknologisk utvikling og en global økonomi som er i omforming. Konkurransen øker i alle markeder. Begrepet skjermede sektorer gir liten mening i år 2000.

Vi har også særnorske utfordringer. Inntektene fra petroleumssektoren vil om noen få år ikke bare vil slutte å vokse, men også avta gradvis. Det gir oss et betydelig omstillingsbehov i næringslivet. Samtidig har vi en utvikling i levealder og fødselstall som øker pensjonsforpliktelsene. De arbeidsføre må forsørge flere og behovet for ny verdiskaping er stort. Vi må derfor målbevisst legge til rette for at Norge er et attraktivt land for framtidig næringsvirksomhet. Vi må gripe de mulighetene som en ny tid med ny teknologi gir – både for nye og etablerte virksomheter.

Norge har et godt utgangspunkt. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår forskning, teknologi og kompetanse langt framme. Vi har en sterk økonomi. Det gode samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er en vesentlig styrke. Tunge deler av vårt næringsliv har lang erfaring med internasjonal virksomhet.

Globaliseringen berører flere former for næringsvirksomhet enn noen sinne. Markeder for varer og tjenester vokser sammen. Kapital flyttes i stadig større omfang over landegrensene. Foretak omstruktureres gjennom oppkjøp, sammenslutninger og allianser. Bare innenfor EU økte for eksempel antall fusjoner og oppkjøp fra 2.800 i 1987 til om lag 7.600 i 1998.

Globaliseringen er en del av hverdagen for norske produsenter – også i tekoindustrien Norsk tekoindustri har en eksportandel på over femti prosent. Innsatsvarer, halvfabrikata og ferdigvarer handles i et internasjonalt marked. Leiesøm utføres i Øst-Europa. Ferdigvarer produseres Asia. Framtidens bedrifter vil i stor grad være transnasjonale. Den økte konkurransen stiller store krav, men gir også muligheter.

Det er viktig å framheve at globaliseringen ikke bare skyldes teknologisk utvikling. Den er også drevet av politiske valg. Disse valgene fattes både internasjonalt og innenfor de enkelte land. Det enkelte land kan vanskelig stille seg utenfor den utvikling som skjer. Men vi kan velge om vi skal være aktive deltakere for å påvirke prosessen. Innenfor internasjonale organer som blant annet Verdens handelsorganisasjon (WTO), møtes landene for å utvikle kjøreregler. Dette er ikke minst viktig for et lite land som Norge. I Europa gjennomføres et omfattende politisk prosjekt for å utvikle et felles marked og en økonomisk og monetær union. Gjennom EØS og andre ordninger er vi med i mange viktige prosesser i EU. Innenfor hvert enkelt land dereguleres sektorer som tele og energi, gjennom politiske vedtak.

Vi kan derfor si at globaliseringsprosessen er et samspill mellom teknologiske drivkrefter, økonomiske prosesser og politiske vedtak.

Teknologiske endringer og ny økonomi

Informasjons- og kommunikasjons teknologi (IKT) er sentral i globaliseringsprosessen. IKT er også sentral for andre sider ved den økonomiske omformingsprosessen vi nå opplever. Teknologien påvirker produktenes innhold og utforming. Den påvirker hvilke varer og tjenester vi handler med. Den påvirker hvordan vi handler. Internett er et godt eksempel på dette. Internett skaper nye utfordringer for bedrifter og næringsliv. Når du for eksempel i løpet av sekunder kan bestille og betale varer på Internett, flyttes konkurransen bort fra butikkstrøket og over til en internasjonal arena.

Det kan være vanskelig å gi et fullstendig bilde av teknologiens samlede økonomiske effekter. I alle ledd av verdikjeden kan IKT benyttes til effektivisering. Financial Times omtalte nylig Norge og de øvrige nordiske landene som e-vikinger. Norden har bl.a. høyest andel personer med mobiltelefon og tilknytning til Internett. I den årlige såkalte Information Society Index sammenlignes 55 industriland. Norge er her rangert som den fjerde beste informasjonsøkonomien. Dette er svært positivt, men må ikke bli en sovepute for noen av oss. Vi må klare å utnytte vår ledende posisjon i bruk av Internett og mobiltelefoni til næringsutvikling. Norge skal være mer enn et testland for ny teknologi!

Fra midten av 1990-tallet har USA hatt en sterk produktivitetsdrevet vekst. Den har ikke slått ut i økte priser og kostnader. Utviklingen er av mange tilskrevet den teknologiske utviklingen. Dette fenomenet omtales ofte som den nye økonomien. I Norge har investeringene i it økt kontinuerlig i helt siden 1970-tallet. Likevel synes det som om forbedringene i produktivitet har vært lav i Norge sammenlignet med USA. På mange måter ligger USA i forkant av utviklingen. Dette kan bety at den produktivitetsvekst de har hatt, kan angi en trend som etterhvert også vil gjøre seg gjeldende i Norge.

Slike perspektiver er interessante i en situasjon hvor stadig flere sektorer opplever knapphet på arbeidskraft. I de siste tiårene av forrige århundre representerte kvinners økte deltakelse i arbeidslivet en helt avgjørende vekstfaktor. Gode permisjonsordninger og økt barnehagedekning er viktig for å legge til rette for yrkesdeltakelse spesielt hos kvinner. Likevel må vi også innse at vi i dag ikke lenger har store ubrukte reserver av arbeidskraft. Nå må vi få til vekst gjennom en stadig bedre utnyttelse av vår viktigste ressurs – arbeidskraften.

Bruk av ny teknologi er viktig i den sammenheng. Det kan frigjøre arbeidskraft og ressurser. Dette gjelder også tekonæringen. Produsenter av ferdigvarer kan nå ut til et globalt marked. Kanskje norske strikkegensere og andre norske produkter gjennom Internett kan nå et stort norsk-amerikansk marked i USA? Like viktig er de mulighetene som den nye teknologien gir til å effektivisere innkjøp og logistikk mellom bedrifter i verdikjeden. Dette kan gi betydelige gevinster og ressursbesparelser. Vi klarer ikke å utnytte disse mulighetene uten en bevisst satsing.

For å lykkes er et viktig element å sørge for en god grunnleggende digital infrastruktur i hele landet. Arbeiderpartiet har tidligere slått fast at alle skal sikres mulighet for tilknytning til et digitalt høyhastighetsnett. Dette vil åpne for at alle deler av landet kan delta i utviklingen av den nye økonomien. Det offentlige vil ha en viktig rolle, men det er viktig at private aktører deltar aktivt i en slik utbygging. Utvikling av elektronisk handel har høy prioritet. Det er næringslivet som har hovedansvaret for å utnytte og utvikle de mulighetene som finnes. Men det offentlige kan også bidra. Staten er en stor kunde og kan stimulere utviklingen ved å være en aktiv kunde. Det er også viktig å sikre at lover og regler ikke unødig hindrer utbredelsen av e-handel.

Den nye økonomien stiller nye krav til merke og design. Dette er det flere land som har skjønt – Danmark bruker for eksempel over 100 millioner kroner årlig på design, mens vi i Norge bare bruker ca. 8 millioner kroner. Det blir satset i Norge også. Soria Moria er en design- og nettverksbedrift i Bergen som designer og produserer barneklær. Produktene tilbys over Internett gjennom en egen nettbutikk.

Den nye økonomien dreier seg også om evnen til å innovere. Til å skape nye produkter. Til å utforske og utfordre nye markeder ved bruk av den nye teknologien. Ved å inkludere it og e-handel i bedriftsutviklingen og strategiene. Dette gjelder innen alle bransjer. Dette er den store utfordringen for alle.

Handelspolitikk

Det er avgjørende for et lite land som Norge at det blir utviklet klare internasjonale kjøreregler for næringsaktivitet over landegrensene. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle EØS-avtalen som dekker vårt viktigste eksportmarked. En rekke frihandelsavtaler sikrer også markedsadgang på like vilkår som EU-land til land i Sentral- og Øst-Europa og i Middelhavsregionen. Regjeringen er også opptatt av å sikre økt markedsadgang og bedre vilkår også i andre sammenhenger. WTO er den viktigste arenaen i den sammenhengen. Ministermøtet i Seattle i 1999 ga som kjent ikke det ønskede resultatet. Formelt sett er det startet forhandlinger om landbruk og tjenester. Det er fortsatt ikke enighet om man skal forhandle om andre temaer, og i tilfelle hvilke. Det er usikkert om vi får svar på dette før etter det amerikanske presidentvalget. Fra norsk side vil vi arbeide for en bred runde der norske eksportinteresser kan ivaretas. Vi ser forhandlinger om økt markedsadgang som spesielt viktig i den sammenheng.

Det skjer store endringer i markedene som Norge er del av. Regjeringer legger også vekt på å hjelpe norske virksomheter som satser ute – enten det gjelder eksport, eller det gjelder samarbeid om teknologi. Jeg tror flere bedrifter må satse ute. Ikke minst gjelder dette fordi konkurransene hjemme blir sterkere. At norske bedrifter satser ute gir ikke bare eksportinntekter, men det åpner også for samarbeid med utenlandske virksomheter blant annet om teknologi og forsking.

Den skjerpede konkurransene gjør det viktigere å finne fram til nisjer og å utnytte spesiell kompetanse. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva som kan utvikles til en forretningside. Jeg har for eksempel hørt det er en dame i Finnmark som selger strikkeoppskrifter på nettet.

Norge ligger langt framme på mange områder. Med utgangspunkt i virksomheten på Brekstad i Trøndelag har Mascot Berg Tekstil AS utviklet konkurransedyktig produksjon av bl.a. dyner og puter. Konsernet omsetter for 300 millioner og har omkring 240 ansatte. Over 50 prosent av produksjonen eksporteres og går til en rekke land i Europa. Satsing på kvalitet og rask distribusjon har gjort bedriften til den største produsenten i Norden.

Jeg vet at dere i tekonæringen er opptatt av konkurransesituasjonen i Norge. Norge hadde tidligere høy tollbeskyttelse for tekovarer. Dette er ikke lenger tilfelle. I dag har vi faktisk et relativt liberalt importregime for tekovarer. Den nåværende WTO-avtalen innebærer som kjent en kraftig reduksjon i tollnivået fram til 2004. Samtidig skal alle kvoter også være avviklet innen 2004. Det er nå bare for fiskegarn Norge har kvoter. Norge har samtidig et liberalt importregime overfor utviklingslandene. Gjennom en ordning som gir tollmessige fordeler for utviklingsland – den såkalte GSP-ordningen – kan de fattigste landene eksportere alle tekovarer tollfritt til Norge. Eksporten fra de noe mer utviklede utviklingslandene er også for en stor del tollfri.

Redusert toll har skjerpet konkurransen her hjemme. Vi kan vente ytterligere tollreduksjoner i årene framover, men omfang og tidsperspektiv vil bl.a. avhenge av utviklingen i WTO. Jeg vil understreke at denne dereguleringen er ønsket også fra norsk side. Det er ikke bak høye tollmurer at norsk næringsliv blir konkurransedyktig. Det er viktig å peke på at lavere toll gir lavere priser. Det gjelder ikke bare priser på ferdigvarer til forbrukere, men også på viktige innsatsfaktorer som ikke produseres i Norge. Dette er viktig også for industrien. Fra Regjeringens side er vi opptatt av at endringer i rammevilkårene ikke skal skje over natten. Aktørene må få anledning til å omstille seg.

Kompetanse, nyskaping og forskning

Næringsutvikling har alltid vært basert på kunnskap. Men i større grad enn tidligere overtar kompetanse og kreativitet for kapital og naturressurser som de viktigste innsatsfaktorene. Dette gjelder for nye virksomheter med høyt kunnskapsinnhold, og for videreutvikling av etablerte næringer. Vi er på vei mot en kunnskapsbasert økonomi. Framtidas modeller for næringsvirksomhet er åpne nettverk der deltakerne i fellesskap kan dra utviklingen videre. Nye samarbeidsformer skal skape vinnere, ikke i konkurranse, men i lag. Summen av enkeltkvinners og –menns ideer og små foretak, er stor kapital i vår tids kunnskapsøkonomi.

Behovet for å satse på kompetanse blir understreket av den stadig økende internasjonale konkurransen. Det er ikke bare behov for ny kompetanse, det er også et stadig behov for fornying og utvikling av eksisterende kompetanse. Kompetanse er viktig både for etablerte og nye virksomheter, og i alle deler av næringslivet. Norsk tekoindustri var tidlig ute med satsing på kompetanse i næringa. Alt i 1995 la Teko Landsforening fram et eget program for teko-faglig kompetanseheving. Kompetanseutvikling må skje kontinuerlig. Det er viktig at vi framover fokuserer på hvordan vi best mulig kan utvikle kunnskap og kompetanse slik at vi kan legge grunnlag for fortsatt vekst i næringslivet. I større grad enn tidligere må vi klare å integrere it-, forsknings- og handelspolitikk i næringslivet.

Kompetansereformen

Dette var også bakgrunnen for den såkalte kompetansereformen som Stortinget vedtok i 1998. Reformen var nettopp en erkjennelse av at kunnskap framover vil være svært viktig både for den enkelte arbeidstaker, for næringslivet og for samfunnet generelt. Reformen skal gi voksne bedre mulighet til utvikling og kompetanseheving og imøtekomme næringslivet og samfunnets økte kompetansebehov. Reformen skal omfatte alle voksne, i og utenfor arbeidsmarkedet, og den skal ha et bredt og langsiktig perspektiv. Reformen skal gjennomføres som en prosess der både arbeidsgivere, arbeidstakere og det offentlige tar aktiv del.

Reformen favner altså svært vidt, og det blir nå arbeidet mer konkret med ulike elementer i reformen. Regjeringen la fram en egen handlingsplan om reformen tidligere i vår. Handlingsplanen er delt inn i åtte innsatsområder som spenner fra fleksible opplæringsformer, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse, strukturell omstilling av det offentlige utdanningssystemet, folkeopplysning og demokratisk deltakelse og motivasjon og informasjonstiltak.

Kompetanseutviklingsprogrammet er en sentral del av reformen. For statsbudsjettet 2000 er det bevilget 50 millioner kroner til dette programmet. Programmet skal bidra til å delfinansiere utviklingsprosjekter som bidrar til nyskaping og utvikling av markedet for etter- og videreutdanning. Bruk av IKT og multimedia vil være viktige elementer i prosjektene. Programdokumentet er utformet i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og staten.

Regjeringen ønsker å satse på grunnutdanning for de som mangler det. Det har nemlig vist seg at de med dårlig grunnutdanning også er de som deltar minst i etter- og videreutdanning. Samtidig utgjør disse en stor del av de langtidsledige. Det er satt av 10 mill. kroner på statsbudsjettet i 2000 til kartlegging og igangsetting av forsøk med grunnskoleopplæring for voksne.

Regjeringen har foreslått å innføre en rett for voksne som ønsker å ta videregående opplæring og som ikke har fullført slik opplæring tidligere. En lovproposisjon vil bli lagt fram for Stortinget våren 2000. Det arbeides med å legge til rette for å anerkjenne realkompetanse ved opptak til videregående og høyere utdanning. Stortinget vedtok i fjor en endring i Arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakere individuell rett til utdanningspermisjon. Dette er viktig for å sikre arbeidstakere mulighet til å ta yrkesrettet etter- eller videreutdanning.

Nyskaping og forskning

Økt verdiskaping er også avhengig av nyetablering av bedrifter. Vi har ikke en sterk gründerkultur i Norge – kanskje med unntak av noen områder litt lenger nord her på Vestlandet! Det er få som ser det like naturlig å være sin egen sjef, kanskje også arbeidsgiver for andre, som det å være arbeidstaker. Det er viktig å endre holdningene til det å starte og drive virksomheter. Vi må ha en positiv holdning til gründervirksomhet. Utfordringen er derfor å styrke respekten for de som vil etablere nye virksomheter, enten de nå lykkes eller ikke lykkes i forsøket. For egentlig er det det å oppmuntre folk til å tro på og prøve egne ideer og egne krefter som er nøkkelen til mer nyskaping og kreativitet i Norge.

Regjeringen legger vekt på at norsk næringsliv skal ha tilgang til god rådgiving og finansiering i forbindelse med satsing hjemme og ute. Stimulering til kommersialisering av forskingsresultat er et eksempel på satsing som kan gi gründervirksomhet. Statens nærings- og distriktsutbyggingsfond (SND), Norges forskingsråd og Norges eksportråd har ulike roller i dette arbeidet. Det er viktig å få til en koordinert satsing. Jeg er derfor glad for det gode samarbeidet som er mellom disse institusjonene. Det er blant annet etablert samarbeidsavtaler som tar sikte på å forenkle og samordne tilbudet frå de tre institusjonene. Dette kan både gi et bedre tilbud for brukerne, og det kan gi mer effektiv satsing.

Vekst og utvikling innenfor en næring kan gi vekstmuligheter på flere måter. I tekoindustrien har oppdrag for offshoresektoren ført til utvikling av nye produkter. Resultatet er utvikling av flammehemmende tekstiler og stoffer mot ekstrem kulde. Mange peker på norsk oppdrettsnæring som en vekstnæring i årene framover. Tekonæringen er allerede en stor leverandør av innsatsvarer til fiskeri og havbruk. Norsk tekoindustri skulle ha gode muligheter for fortsatt utvikling gjennom satsing på kvalitet og markedsnærhet.

Produktutvikling krever både forsknings- og utviklingsinnsats. Innsatsen må komme både fra næringslivet og fra myndighetene. Målet er at forskningsinnsatsen i Norge, målt som andel av BNP, skal komme opp på gjennomsnittet i OECD. For å nå dette målet trenges en opptrapping av forskningsinnsatsen de neste 5 årene på anslagsvis 9 milliarder kroner. En kraftig vekst i den privatfinansierte næringsforskningen må til for å nå disse målene. Det er derfor viktig at vi finner mekanismer som bidrar til at næringslivet selv øker sin forskningsinnsats. Dette var bl.a. bakgrunnen for at det såkalte Hervikutvalget ble nedsatt. Utvalget har vurdert tiltak for å øke næringslivets satsing på kunnskap og kompetanse, forskning og utvikling. Utvalget la fram sin rapport i mars i år. I Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det gitt en nærmere redegjørelse for utvalgets forslag. Utvalgsinnstillingen er sendt ut på en bred høring. Det legges nå opp til en behandling av forslagene i forbindelse med budsjettopplegget for 2001.

Intellektuell kapital

I det tradisjonelle finansregnskapet er investeringene som gjøres i medarbeidere og andre immaterielle verdier kun utgifter. Stadig flere er opptatt av å synliggjøre disse investeringene på en bedre måte. Dette er bakgrunnen for at mange nå arbeider med å utvikle verktøy for å måle og styre ikke-materielle verdier. På ulike måter arbeides det med å gjøre virksomhetene i stand til å kommunisere det som mange omtaler som den intellektuelle kapitalen. En rapport over slike verdier vil kunne brukes i ulike sammenhenger. Det kan brukes ved rekruttering, det kan brukes i forbindelse med innhenting av kapital og det kan brukes overfor kunder og andre i verdikjeden.

Danmark er et av de landene der man har kommet lengst i arbeidet med å utvikle rapporter på dette området. En del bedrifter har til og med fått revisjonsfirma til å revidere rapportene for å gi de større tyngde. Også i Norge er det startet flere prosjekter som fokuserer på betydningen av ikke-materielle verdier for verdiskapingen i næringslivet. Både NHO og HSH deltar sammen med bl.a. Nærings- og handelsdepartementet i Nordisk Industrifonds prosjekt knyttet til slik kapital – NORDIKA. Målet med NORDIKA er å lage nordiske retningslinjer for rapportering av disse verdiene. Dette vil forhåpentligvis bidra til at flere virksomheter starter med slik rapportering. Kanskje kan det også medføre at nordiske perspektiver får større gjennomslag internasjonalt – for eksempel i OECD – der det arbeides med disse spørsmålene. Vi ser det som viktig at virksomheter, også de mindre, deltar i arbeid med å utvikle måle- og rapporteringsmetoder på dette området.

Nye organisasjoner

I kunnskapssamfunnet stilles det også nye krav til ledelse og organisering i næringslivet. Holdningene hos hver enkelt medarbeider er andre og mer varierte enn tidligere. Arbeidstakerne er utålmodige, de vil ha interessante arbeidsoppgaver, konkurransedyktige arbeidsbetingelser og fleksibilitet. I moderne bedrifter er arbeidstakerne aktive deltagere i utforming av egen arbeidssituasjon. Den hierarkiske organisasjonen er lite fleksibel. Nye og flatere strukturer presser seg fram. Tillit, ansvar og selvstendighet er viktige stikkord. Moderne ledere må være langt mer demokratiske enn før. Demokrati er en forutsetning for å lykkes.

De unge i dag har en annen referanseramme enn tidligere genrasjoner. La meg være konkret: Mange har for eksempel studert utenlands i en periode. Det er derfor ikke opplagt at Norge er eneste aktuelle arbeidssted. De unge har også et mer selvfølgelig forhold til ny teknologi. Ikke bare er dagens unge oppvokst med datamaskiner. Det er også de som sender brorparten av de anslagsvis 2 millioner tekstmeldinger som daglig utveksles i Norge.

Næringsklynger

I en situasjon hvor kapital i stadig større grad flyttes over landegrensene, blir spørsmålet om lokalisering av næringsvirksomhet viktigere. Med økende internasjonal konkurranse om investeringer og økt kapitalmobilitet, er det viktig at Norge har konkurransedyktige rammebetingelser.

Det er rettet økende oppmerksomhet mot betydningen av næringsvirksomhet i klynger i forhold til næringspolitikk og økonomisk politikk. Dette står sentralt i prosjektet Et verdiskapende Norge som er gjennomført under ledelse av Handelshøyskolen BI. Betydningen av næringsklynger for et lands langsiktige konkurranseevne har vært pekt på fra flere hold lenge. Det er framholdt at klyngedannelser kan gi samvirkegevinster som gir et større potensiale for verdiskaping. I en periode med store endringer i europeisk næringsliv og bedriftsstruktur, er det viktig å se nærmere på hvilken betydning virksomhet i klynger har. Vi må blant annet få større kunnskap om virksomhet i klynger har høyere verdiskaping enn øvrig næringsliv. Vi kan ikke se bort fra at vi er inne i en periode med sterkere konsentrasjon av næringsvirksomhet i Europa. Vi bør drøfte hva dette i såfall betyr for næringspolitikken og den øvrige økonomiske politikk. Hvordan kan det legges til rette for videreutvikling eller etablering av levedyktige næringsklynger i vårt land? Jeg tror vi i utviklingen av ny virksomhet i første rekke må bygge på den kompetanse og de næringsmiljøer vi allerede har landet.

Avslutning

Det er en rekke forhold som virker inn på framtidig vekst og verdiskaping i Norge. Store endringer i våre omgivelser skaper utfordringer og gir muligheter. Både myndigheter og næringsliv må foreta nødvendige omstillinger. Det stiller krav til hver enkelt av oss som arbeidstakere, som næringslivsledere og som politikere. Vi må alle utvikle den nødvendige endringskompetanse.

Jeg tror det vil være nyttig å få en gjennomgang av hvordan norsk næringslivs rammevilkår er sammenlignet med andre land. Det er nylig satt ned et eget utvalg – referansetestingsutvalget – for å analysere dette grundig. Utvalget vil legge fram sin rapport i juni neste år. Det er imidlertid klart allerede nå at det er mange spørsmål vi vil gripe fatt i før dette.

Utgangspunktet for utformingen av rammevilkår er en næringsnøytral politikk. Vi må sikre best mulig rammebetingelser for framtidig næringsvekst. Det er ikke politikere og byråkrater som skal plukke vinnere og tapere. Det er det næringslivet selv som skal gjøre. Det betyr ikke at vi ikke skal fokusere på spesielle problemer som enkeltnæringer måtte ha. Vi er selvsagt åpne for å fjerne flaskehalser. Men det er gjennom en politikk som stimulerer til nyskaping og videreutvikling uavhengig av næring og lokalisering vi best kan ta vare på alle muligheter til økt verdiskaping.

Vi må se politikkområder og reguleringer som påvirker næringslivet i sammenheng. Regjeringen vil legge stor vekt på dette. Vi vil bidra til et konkurransedyktig og verdiskapende næringsliv som kan gripe framtidens muligheter. Jeg tror dere også vil bidra aktivt i den næringspolitiske debatten.

Jeg håper dere får en hyggelig båttur og festmiddag!

Takk for oppmerksomheten.