Innledning

Kjære forsamling!

La meg først takke for invitasjonen til å delta på det første landsmøtet til Forbrukersamvirket i et nytt årtusen. Rammen for landsmøtet er det beste her i naturskjønne omgivelser i Hardanger.

Forbrukersamvirket er tuftet på samvirketanken som er mer enn 150 år gammel. En bærende idé bak samvirkebevegelsen har vært at forbrukerne selv skal eie og styre virksomheten og på denne måten sikre en best mulig forbrukerrettet organisasjon. Dette er fremdeles en realitet, og jeg synes det er gledelig at en stadig større del av medlemstilveksten består av yngre mennesker.

Forbrukersamvirket har gjennom hele sin eksistens vært et godt eksempel på å frembringe effektive løsninger i hele verdikjeden. Dere var først ute med vertikal integrasjon i hele verdikjeden. Vi ser i dag at de andre aktørene – særlig i dagligvarebransjen – følger etter. Denne utviklingen har medvirket til å styrke detaljistleddets makt på bekostning av produksjonsleddet.

Forbrukersamvirket fremstår i dag som en slagkraftig organisasjon og er eid av mer enn 870 000 forbrukere gjennom medlemskap i de 272 samvirkelagene her i landet. Den samlede omsetningen i 1999 var 26,5 milliarder kroner. Det betyr at hver fjerde handlepose med dagligvarer kommer fra en samvirkelagsbutikk. Videre er om lag 18 000 sysselsatt i Forbrukersamvirket som er en viktig arbeidsgiver over hele landet.

Selv om kooperasjonen i større grad enn noen annen aktør i norsk varehandel har satt sitt preg på norsk næringsliv, forbauser det meg litt at Forbrukersamvirket har vært lite fremme i den næringspolitiske debatt i de siste årene – en periode som har sett de største strukturendringene i varehandelsnæringens historie. Med de viktige utfordringene som næringen fremdeles står overfor tror jeg at dette vil endre seg. Med de lange tradisjonene som Forbrukersamvirket har med sikte på å styrke forbrukerne, er dette i dag viktigere enn noensinne.

Jeg vil gjerne bidra til denne debatten med å kommentere noen av de næringspolitiske utfordringene vi står foran. Disse er viktige fra Regjeringens side når vi skal legge rammene. Men de er også viktige for dere i næringslivet. Arbeidslivet endrer seg. Dette påvirker rammevilkårene for ledelse i virksomheter både i privat og offentlig sektor. Det gjør det også nødvendig med en fornyelse av offentlig sektor.

Næringspolitisk bakteppe

Norge og norsk næringsliv står overfor en rekke endringer. Noen endringer har vi allerede merket. Noen vet vi med sikkerhet vil komme i årene framover. Andre er vi mer usikre på virkningene av. Endringene vil uansett påvirke framtidig verdiskaping i etablerte næringer og nye virksomheter. Vi må i likhet med andre land forholde oss aktivt til en rivende teknologisk utvikling og en global økonomi som er i omforming. Konkurransen øker.

Vi har også særnorske utfordringer. Inntektene fra petroleumssektoren vil om noen få år ikke bare slutte å vokse, men også avta gradvis. Det gir oss et betydelig omstillingsbehov i næringslivet. Samtidig har vi en utvikling i levealder og fødselstall som øker pensjonsforpliktelsene. De arbeidsføre må forsørge flere. Behovet for ny verdiskaping er stort. Vi må målbevisst legge til rette for at Norge er et attraktivt land for framtidig næringsvirksomhet. Vi må gripe de mulighetene som en ny tid med ny teknologi gir – både for nye og etablerte virksomheter.

Norge har et godt utgangspunkt. Vi har en høyt utdannet arbeidsstyrke. På mange områder er vår forskning, teknologi og kompetanse langt framme. Vi har en sterk økonomi. Det gode samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er en vesentlig styrke. Tunge deler av vårt næringsliv har lang erfaring med internasjonal virksomhet.

Globalisering

Globaliseringen berører flere former for næringsvirksomhet enn noen sinne. Markeder for varer og tjenester vokser sammen. Kapital flyttes i stadig større omfang over landegrensene. Foretak omstruktureres gjennom oppkjøp, sammenslutninger og allianser. Bare innenfor EU økte for eksempel antall fusjoner og oppkjøp fra 2.800 i 1987 til om lag 7.600 i 1998.

Internasjonal satsing i tjenesteytende næringer arter seg gjerne annerledes enn i tradisjonelle vareproduserende næringer. Varer kan eksporteres. De fleste tjenester blir produsert lokalt. Internasjonalisering av tjenester skjer derfor ofte i form av direkte investeringer. McDonalds er et verdensomspennende eksempel på dette. Uansett form: Framtidens bedrifter vil i stor grad være transnasjonale. Ved nederlandske Aholds inntreden gjennom oppkjøp i svensk-norske ICA, er det tatt nok et skritt i internasjonaliseringen av dagligvaremarkedet i Norge.

Det er ingen grunn til å tro at internasjonaliseringen av detaljhandelen vil stoppe opp. Snarere vil de siste måneders hendelser skyte fart i planene hos andre av de nasjonale og nordiske konkurrenter om å søke allianser eller andre former for samarbeid med internasjonale aktører. Jeg ser det derfor som naturlig at samvirkebevegelsen på europeisk og globalt nivå svarer på utfordringene de multinasjonale konkurrentene gir.

Som et første skritt i denne utviklingen, har jeg merket meg at Forbrukersamvirket har vært sterkt engasjert i arbeidet med å styrke samarbeidet med de nordiske søsterorganisasjonene. Stiftelsen av det felles nordiske selskapet Coop Norden AB ved begynnelsen av året er et eksempel på dette. Norden Coop skal så vidt jeg forstår utføre flere fellesfunksjoner for de nordiske forbrukersamvirker. Fremtidsbutikken Coop Forum har også nylig åpnet i Sverige og Norge. Coop Elektro AB som omfatter elektrovirksomheten til forbrukersamvirket i Finland, Sverige og Norge er startet opp. Det skal bli spennende å følge denne utviklingen. Jeg vil benytte denne anledningen å ønske administrerende direktør Rolf Rønning lykke til med vervet som styreleder i Coop Norden AB. Vi vet alle at Rønning er en dynamisk leder og motivator.

Det er viktig å framheve at internasjonaliseringen av næringslivet ikke bare skyldes teknologisk utvikling. Den er også drevet av politiske valg. Disse formes både internasjonalt og innenfor de enkelte land. Det enkelte land kan vanskelig stille seg utenfor den utvikling som skjer. Men vi kan velge om vi skal være aktive deltakere for å påvirke prosessen. Innenfor organer som blant annet Verdens handelsorganisasjon, møtes landene for å utvikle kjøreregler. Dette er ikke minst viktig for et lite land som Norge. I Europa gjennomføres et omfattende politisk prosjekt for å utvikle et felles marked og en økonomisk og monetær union. Gjennom EØS og andre ordninger er vi med i mange viktige prosesser i EU. Innenfor hvert enkelt land dereguleres sektorer som tele og energi, gjennom politiske vedtak.

Vi kan derfor si at globaliseringsprosessen er et samspill mellom teknologiske drivkrefter, økonomiske prosesser og politiske vedtak.

Teknologiske endringer

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) er sentral i globaliseringsprosessen. IKT er også sentral for andre sider ved den økonomiske omformingsprosessen vi nå opplever. Teknologien påvirker produktenes innhold og utforming. Den påvirker hvilke varer og tjenester vi handler med. Den påvirker hvordan vi handler.

Det kan være vanskelig å gi et fullstendig bilde av teknologiens samlede økonomiske effekter. I alle ledd av verdikjeden kan IKT benyttes til effektivisering. Financial Times omtalte nylig Norge og de øvrige nordiske landene som e-vikinger. I den årlige såkalte Information Society Index sammenlignes 55 industriland. Norge er her rangert som den fjerde beste informasjonsøkonomien. Dette er svært positivt, men må ikke bli en sovepute for noen av oss. Vi må klare å utnytte vår ledende posisjon i bruk av Internett og mobiltelefoni til næringsutvikling.

Varehandelen har lang tradisjon for å ta i bruk ny teknologi og å utvikle nye måter å organisere verdikjeden på. Norsk varehandel har lenge vært helt i front både i forhold til teknologi og logistikk. Jeg vil berømme Forbrukersamvirket som er en foregangsbedrift når det gjelder vertikal integrasjon i hele verdikjeden. Dere driver både industriell produksjon av matvarer, engrosvirksomhet av matvarer og andre forbruksvarer, detaljhandel og eiendomsdrift. I tillegg var dere først ute med egne merkevarer. De andre paraplykjedene har også integrert engros- og detaljvirksomheten. Det har bidratt til at både varehandelen og leverandørindustrien er blitt mer effektiv. Lavere priser er resultatet. Samtidig er norsk økonomi effektivisert. Ny teknologi vil kunne frigjøre ytterligere arbeidskraft og ressurser. Slike perspektiver er interessante i en situasjon hvor stadig flere sektorer opplever knapphet på arbeidskraft. I de siste tiårene av forrige århundre representerte kvinners økte deltakelse i arbeidslivet en helt avgjørende vekstfaktor. Vi har i dag ikke slike ubrukte reserver av arbeidskraft. Nå må vi få til vekst gjennom en stadig bedre utnyttelse av arbeidskraften som er vår viktigste ressurs.

Vi klarer ikke å utnytte disse mulighetene uten en bevisst satsing på ny teknologi og effektiv ressursutnyttelse.

Et viktig element vil være å sørge for en god grunnleggende digital infrastruktur i hele landet. Arbeiderpartiet har tidligere slått fast at alle skal sikres mulighet for tilknytning til et digitalt høyhastighetsnett. Dette vil åpne for at alle deler av landet kan delta i utviklingen av den nye økonomien. Det offentlige vil ha en viktig rolle, men det er viktig at private aktører deltar aktivt i en slik utbygging.

Forskning og utviklingsinnsats er også viktig for framtidig næringsvekst. Innsatsen her må komme både fra næringslivet og fra myndighetene. Spesielt er det viktig at vi finner mekanismer som bidrar til at næringslivet selv øker sin forskningsinnsats.

Vi vil gi utvikling av elektronisk handel høy prioritet. Norge skal ligge i forkant av utviklingen av e-handel. Vi er blant verdens ledende i bruk av Internett og mobiltelefoni. Dette er som jeg har nevnt tidligere noe vi i større grad må utnytte til næringsutvikling. Her har vi en vesentlig oppgave. Jeg vil understreke at næringslivet selv har et hovedansvar for å utnytte de mulighetene som finnes. Det offentlige virkemiddelapparatet har selvsagt også en rolle å spille. I Revidert Nasjonalbudsjett er det satt av midler til et forprosjekt om forskning om elektronisk handel. Her vil man konkret legge frem hvordan e-handel skal anlegges, hvordan midlene skal kanaliseres og hvilke nasjonal organer som skal være involvert.

Det nye arbeidslivet

Næringsutvikling har alltid vært basert på kunnskap og læring. Men i større grad enn tidligere overtar kompetanse og kreativitet for kapital og naturressurser som de viktigste innsatsfaktorene. Dette gjelder for nye virksomheter med høyt kunnskapsinnhold, og for videreutvikling av etablerte næringer. Vi er på vei mot en kunnskapsbasert økonomi. Dette gjelder innen alle deler av næringslivet – også varehandelsnæringen. Den nye måten å organisere denne næringen fører til økt etterspørsel etter mellomledere med en fremtidsrettet utdanning.

Ledelse av kunnskapsbedrifter stiller nye krav til ledere. Holdningene hos hver enkelt medarbeider er andre og mer varierte enn tidligere. Arbeidstakerne er utålmodige, de vil ha interessante arbeidsoppgaver, konkurransedyktige arbeidsbetingelser og fleksibilitet. I moderne bedrifter er arbeidstakerne aktive deltagere i utforming av egen arbeidssituasjon. Den hierarkiske organisasjonen er lite fleksibel. Nye og flatere strukturer presser seg fram. Tillit, ansvar og selvstendighet er viktige stikkord. Moderne ledere må være langt mer demokratiske enn før. Demokrati er en forutsetning for å lykkes.

De unge i dag har en annen referanseramme enn tidligere genrasjoner. La meg være konkret: Mange har for eksempel studert utenlands i en periode. Det er derfor ikke opplagt at Norge er eneste aktuelle arbeidssted. De unge har også et mer selvfølgelig forhold til ny teknologi. Ikke bare er dagens unge oppvokst med datamaskiner. Det er også de som sender brorparten av de anslagsvis 2 millioner tekstmeldinger som daglig utveksles i Norge.

Det såkalt Arbeidslivsutvalget la i desember 1999 fram NOU 1999:34 " Nytt millennium – nytt arbeidsliv". Utvalget gikk gjennom reguleringene i arbeidslivet med spesiell vekt på arbeidsmiljøloven. Utvalget drøftet en rekke av de utfordringene i arbeidslivet framover. Dette omfattet blant annet behov for mer fleksible organisasjonsformer, og nye ønsker og behov for arbeidsforhold, ansettelsesforhold og arbeidstidsordninger. Forbrukersamvirket har her en oppgave i å bidra til rekruttering av medarbeidere for fremtiden.

Utvalget pekte bl.a. på at konsekvensen av dette er behov for større mangfold og variasjon. Det kan for eksempel være behov for en gjennomgang av begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker og rekkevidden og utformingen av reguleringene av arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern.

Dette er viktige spørsmål. Jeg vil understreke at endringer må vurderes nøye. Vi er heldige i Norge: Vi har mange gode ordninger å bygge på. Vi må ta vare på det beste i disse. Samtidig må vi øke fleksibiliteten. Dette stiller også krav til ledelse og organisering.

I det tradisjonelle finansregnskapet er investeringene som gjøres i medarbeidere kun utgifter. Stadig flere er opptatt av å synliggjøre disse investeringer på en annen måte. Dette er bakgrunnen for at mange nå arbeider med å utvikle verktøy for å måle og styre intellektuelle verdier. Både nasjonalt og internasjonalt er det flere prosjekter som fokuserer på intellektuell kapital. Jeg har forstått at målet er å fokusere på betydningen av intellektuelle verdier for verdiskapingen i tjenesteytende sektor. En målsetting er å gjøre virksomhetene i stand til å kommunisere sin intellektuelle kapital i form av et verdiregnskap.

Nærings- og handelsdepartementet deltar i Nordisk Industrifonds prosjekt knyttet til intellektuell kapital – NORDIKA. Målet med NORDIKA er å lage nordiske retningslinjer for rapportering av intellektuell kapital. Dette vil forhåpentligvis bidra til at flere virksomheter starter med slik rapportering. Kanskje kan det også medføre at nordiske perspektiver får større gjennomslag internasjonalt – for eksempel i OECD – der det arbeides med disse spørsmålene.

Statens rolle

Offentlig sektor er viktig for å sikre velferden. Offentlig sektor må styrkes og fornyes. Jeg tror det er viktig å diskutere hvilke oppgaver offentlig sektor skal løse, og hvilke oppgaver den ikke skal løse. For vi kan ikke gjøre alt i offentlig regi. Regjeringen vil fornye og styrke offentlig sektor i nær dialog med brukerne, lokale folkevalgte og i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Dette er avgjørende for å gi utviklingsrom og gode løsninger også for næringslivet.

Vi ønsker bred diskusjon om de løsninger som gir oss best produksjon og rettferdig fordeling av velferdsgoder. Det offentlige leverer hoveddelen av velferdstjenestene. Private og frivillige organisasjoner har selvsagt også en rolle å spille. Står vi fast på gamle løsninger som ikke virker kan tilliten til fellesskapsløsningene bli svekket. Dette vil svekke velferden og øke ulikhetene. Det taper vi alle på.

Vi ønsker valgfrihet. Og vi forventer mye av offentlige tjenester. Det offentlig sektor gjør, må den gjøre så godt at folk både velger, og stoler på, de offentlige løsningene. Dette gjelder enten vi snakker om skoleverk eller helsevesen. Riktig nivå på kvalitet og kapasitet er sentralt.

Fornyelse krever nytenkning. Regjeringen er nå i gang med å vurdere arbeidsdelingen mellom forvaltningsnivåene stat, fylkeskommuner og kommuner. På flere områder er det overlappende ansvarsforhold. Det ønsker vi å rydde opp i. Dobbelt byråkrati gir ikke dobbel velferd. Sterk statlig styring er ingen garanti for likeverdige tilbud. Jeg tror at detaljstyringen må reduseres. Det administrative apparatet i forvaltningen må forenkles. Lover og regler må vurderes. Næringslivets rapporteringsbyrder må gjennomgås. Mer tjenesteproduksjon og mindre administrasjon må være målet. Utvalget som har fått i oppgave å utrede ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene avgir innstilling til sommeren. Regjeringen vil deretter legge fram konkrete forslag for Stortinget.

Som dere sikkert er kjent med, er det også nedsatt et utvalg som skal vurdere lovregulering av samvirkelag som selskapsform. I Norge har vi ikke noen alminnelig lovregulering på dette området. Utvalget skal foreta en kartlegging av den faktiske bruk av samvirkelag i dag. Det skal også vurdere om samvirkelag kan være egnet som organisasjonsform innenfor nye områder eller næringer. Utvalget skal videre vurdere hvilke fordeler og ulemper en lovregulering vil ha for etablerte samvirkelag. Utvalget vil avlegge sin innstilling innen utgangen av 2001 og Regjeringen vil komme tilbake til dette etter at utvalgets rapport har vært på høring.

Avslutning

Det er en rekke forhold som virker inn på framtidig vekst og verdiskaping i Norge. Store endringer i våre omgivelser skaper utfordringer og gir muligheter. Både myndigheter og næringsliv må foreta nødvendige omstillinger. Det stiller krav til hver enkelt av oss som arbeidstakere, som næringslivsledere eller som politikere. Vi må alle utvikle den nødvendige endringskompetanse.

Jeg tror det vil være nyttig å få en gjennomgang av hvordan norsk næringslivs rammevilkår er sammenlignet med andre land. Det er nylig satt ned et eget utvalg – referansetestingsutvalget – for å analysere dette grundig. Utvalget vil legge fram sin rapport i juni neste år. Det er imidlertid klart allerede nå at det er mange spørsmål vi vil gripe fatt i før dette.

Myndighetenes har et ansvar for å sikre best mulig rammebetingelser for framtidig næringsvekst. Dette er den viktige og krevende lederoppgaven for oss politikere. Vi må se politikkområder og reguleringer som påvirker næringslivet i sammenheng. Regjeringen vil legge stor vekt på dette. Vi vil bidra til et konkurransedyktig og verdiskapende næringsliv som kan gripe framtidens muligheter. Jeg tror dere også vil bidra aktivt – både i den næringspolitiske debatten og som ledere av i et moderne næringsliv.

Jeg ønsker dere lykke til med landsmøtet og håper dere får en hyggelig fest i kveld!

Takk for oppmerksomheten.