Innledning

Jeg vil aller først si takk for invitasjonen til svensk-norsk konferanse om IT-utfordringer i Norden. Jeg vil også ønske Næringsminister Bjørn Rosengren hjertelig velkommen til Norge.

Utfordringene vi står overfor fordrer en offensiv mobilisering på alle plan i samfunnet, hvor samspill og samarbeid vil framstå som den viktigste suksessfaktoren for hvorvidt vi lykkes eller ikke. Sverige og Norge bør som gode naboer ha gode forutsetninger til å samarbeide om mange av utfordringene som er felles, selv om vi også er konkurrenter. Sist vi to møttes, ble vi enige om å opprette et bilateralt samarbeid med sikte på tettere svensk-norsk samordning mot nordiske og europeiske prosesser på IKT-området. Dette arbeidet er nå så vidt kommet i gang og vil i økende grad fremover dekke et behov som vi ser vokser.

Nye tider krever ny næringspolitikk

Verden er i endring. Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil få sammensmelting av TV og Internett, og videre mobilt Internett. Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremst av alt: Enorme muligheter.

Hver dag utfordrer digitaliseringen, globaliseringen og individualiseringen våre etablerte institusjoner. Hele samfunnet er i endring. På samme måte som da menneskesamfunnet gradvis gikk over fra Jordbrukssamfunn til Industrisamfunn, står samfunnets byggesteiner under press. Selve institusjonene. Familien, Styresett. Økonomien. Bedriftene. Arbeidet. Dette skaper både fremtidshåp og frustrasjoner.

Jeg forstår frykten for det nye, men vi kan ikke snu ryggen til endringene. Vi må lære oss å leve i endring. Utviklingen vil overkjøre oss om vi ikke setter oss i førersetet. Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå imot forandringer, men hjelpe folk gjennom dem.

Det er viktig å understreke at globaliseringen og de store endringene ikke bare skyldes den teknologiske utviklingen alene. Den er også drevet av politiske valg. For Regjeringen er det viktig å understreke at vi ønsker å være aktive deltakere for å påvirke prosessene, og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn for alle. Vi øsnker fortsatt et samfunn som utvikler likhetsidealet vårt.

IT-politikken er blitt en sentral del av regjeringens politikk for økt verdiskaping i Norge. Utfordringen blir å sikre økt verdiskaping i en globalisert verden, hvor konkurransen ikke kjenner landegrenser og - for å sitere Bill Gates, - hvor den teknologiske utviklingen på internett skjer med tankens hurtighet.

Hvordan ser fremtiden ut for Norge/Norden?

Norge har en særlig utfordring. I løpet av de kommende tiårene må vi fylle det verdiskapingsgapet som oppstår på grunn av redusert aktivitet i olje- og gassektoren. Norge er avhengig av ny verdiskaping for å sikre fortsatt økonomisk vekst for å holde velferdsstaten oppe på et høyt nivå.

Norge er likevel et av de få landene i verden som har økonomisk frihet til å virkelig forberede seg på fremtiden. En fremtid mindre basert på oljeinntektene.

Derfor er det viktig at vi utnytter de store mulighetene som informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss. Norge ligger sammen med de andre nordiske landene i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av mobiltelefoner og PC-er, og tilgang til Internett.

Norsk næringspolitikk blir nå tilpasset de utfordringer vi nå står overfor. En hovedutfordring er å gripe fatt i det forhold at en stadig større del av vår framtidige verdiskaping vil måtte være kunnskapsbasert. Dette innebærer at vi må godta omstilling som en integrert del av enhver virksomhet . Vi må lære å leve i endring.

En politikk for vekst og verdiskaping

Nye tider krever ny næringspolitikk og nye virkemidler. Det betyr at vi må se på hvordan virkemidlene kan stimulere forskning, utvikling og kommersialisering best mulig. Det pågår en interessant diskusjon i Sverige om næringsforskningen. I Norge kan det også være aktuelt å vurdere å gjenopprette det tidligere NTNF.

Det er videre behov for oppmerksomhet for utviklingen av e-handel og det lovarbeidet som må gjøres i denne forbindelse. En omfattende virkemiddelgjennomgang er igangsatt. De raske endringene krever raske parlamentariske prosesser. Sverige har utviklet et system for raskere respons fra Riksdagen som er interessant for Norge.

Den nye økonomien er grenseoverskridende på en helt annen måte enn før. Morgendagens regioner kan lett orientere seg utover landets grenser.

Utviklingen i regionene har klar sammenheng med utviklingen i økonomien nasjonalt og internasjonalt. Vekst i sysselsettingen fremover vil, i tillegg til omsorgssektoren, hovedsakelig komme i kompetanse- og teknologisk baserte bedrifter.

Her må både næringslivet og myndighetene skjerpe seg for møtet med morgendagen! Det må satses fokusert. Det må skapes sammenhenger mellom satsing på utdanning, forskning, naturlige fortrinn.

Forskjellige deler av landet har forskjellige konkurransefortrinn. Derfor starter vi nå arbeidet med å lage et næringskart. Vi ønsker å forankre den nasjonale næringspolitikken i større grad i regionene. Vi vil lokalisere fortrinnene i våre regioner. Etter mønster fra Sverige ønsker vi å inngå en forpliktende og gjensidig næringspolitikk mellom nasjonalt og regionalt nivå – og i partnerskap med næringslivet nasjonalt og regionalt. Vi ønsker trykket nedenifra, slik at den nasjonale næringspolitikken er godt forankret i lokale prioriteringer og satsingsområder.

eEurope

Kommisjonen har gjennom planen eEurope varslet at gjennomføringen av informasjonssamfunnet i Europa skal gis like høy prioritet framover som innføringen av Euro og det indre marked!

Dette sier litt om hvilket trykk som legges på denne prosessen fra EUs side. Et slikt trykk skal vi også ha i Norge. Vår geografiske beliggenhet verken kan, eller vil vi gjøre noe med. Det vi kan, og må gjøre, er i årene framover å få til en betydelig økning i verdiskapingen i internasjonalt konkurranseutsatte næringer utenom oljen. For å få til dette, må vi utnytte maksimalt de mulighetene ny teknologi gir.

Den raske utviklingen innen teknologien og den globale karakteren til den nye økonomien har gjort det nødvendig med et overordnet styringselement i IKT-politikken også i Norge. Regjeringen har derfor laget en egen handlingsplan i Norge, ’ eNorge’, basert på rammeverket i eEurope, men tilpasset norske forhold. Et viktig formål med planen er å sikre at Norge har minst like høye målsettinger i IT-politikken som EU har.

Vi skal også se på andre samarbeidskonstellasjoner, og tenke utradisjonelt. Satsingen på IT Fornebu er et eksempel på dette.

eNorge

eNorge skal bidra til å påvirke og framskynde utviklingen av et

kunnskapssamfunn, slik at vi med ny teknologi kan ta i bruk hele landet og hele befolkningen for å øke verdiskapningen og trygge velferden.

Vi skal stimulere til entreprenørskap, nyskaping og kreativitet. Norge skal være et attraktivt og næringsvennlig samfunn med høy livskvalitet. Vi skal ha et omstillingsdyktig næringsliv som arbeider under gode rammebetingelser.

Det overordnede målet for regjeringens politikk for informasjonssamfunnet er å skape et informasjonssamfunn for alle.

Skal vi nå dette målet må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas:

Tillit

• Tilgang

• Kompetanse

Vi må øke tilliten til teknologien. Internett skal være sikkert og tilgjengelig for alle. Vi må øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien slik at alle kan bruke den ut fra sine ønsker og behov.

Ettersom flere og flere tjenester blir digitalt tilgjengelig, blir det viktigere at det finnes kompetansetilbud i nærmiljøet og at nye produkter blir enkle og brukervennlige. eNorge er en brukerorientert plan. Derfor er den delt inn etter følgende målområder:

• Individ, kultur og miljø- informasjonssamfunnet skal inkludere! Vi skal skape et informasjons- og kunnskapssamfunn for alle.
• Læring hele livet- vi skal investere i kunnskap og forskning.
• Næringslivet: vi skal øke satsningen på nyskaping, kompetanseheving og FoU. Norge skal bringes i forkant av utviklingen av e-handel og forretningsdrift.
• Arbeidslivet- Alle grupper må ha lik rett til arbeid, og arbeidstakerne må sikres rett og mulighet til å oppdatere sine kunnskaper i tråd med de nye kravene.
• Offentlig sektor: det skal utvikles rask, individtilpasset og kostnadseffektiv tjenesteyting. Det offentlige skal være pådriver for bruk av den elektroniske markedsplass.

eNorge har 76 tiltak som i all hovedsak skal gjennomføres innen 2002. Utviklingen går så fort at en oppdatert versjon – eNorge 2.0 – kommer allerede i desember. NHO og LO er nå koblet på. Regjeringens e-koordinator rapporterer hver måned til statsministeren, og har hittil gjort det innenfor områdene skole og sårbarhet.

Om kompetanse

Utfordringene i den nye økonomien handler ikke bare om teknologi. De handler også om evne til nyskaping. Utfordringen er vel så mye på det kulturelle og holdningsmessige plan. Dette må den nye næringspolitikken ta inn over seg. Kompetanseutvikling er helt sentralt.

Kampen om de globale kunnskapsnomadene har allerede startet, og nye infrastrukturelle tiltak må på dagsorden. I kampen om de gode hodene er livskvalitet et viktig konkurransefortrinn. Så vel tilgang på barnehageplasser som et rikt kulturliv, kan vise seg å bli nøkkelfaktorer for å tiltrekke seg kompetanse, og dermed grunnlaget for innovasjon. Næringspolitikken må utvikles i samhandling med kultur- og velferdspolitikken. For eksempel blomstrer Grünerløkka i Oslo nå med dot.com selskaper og artister side om side, mens noen norske utkantkommuner bruker IT-investeringer og tilbud til barnefamilier til å reversere fraflyttingen.

IT-kompetanse er fortsatt en mangelvare for mange bedrifter. Dette representerer en flaskehals i næringslivet. Selv om antall IT-studieplasser på høyere nivå er nesten fordoblet de siste årene, er ikke dette nok! Her må vi tenke kreativt og nytt. Et tiltak er at vi er i ferd med å innføre et norsk "Kompetansekort" for å hente IT-ekspertise fra utlandet.

Bredbåndskommunikasjon

Handlingsplanen for Bredbåndskommunikasjon som ble lagt fram 11 oktober, er en viktig forutsetning for å nå målene i eNorge-planen.

Regjeringen har et overordnet mål for utviklingen. Det er å sikre tilgang for alle. Dette skal skje ved å satse på to typer tiltak:

• styrking av konkurransen i markedet, og
• styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

I tillegg vil vi løpende vurdere behovet for særskilte tiltak overfor områder og grupper der markedet ikke virker.

Målet er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002, og
• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Vi vil iverksette en rekke konkurransefremmende tiltak som berører blant annet tilgang til Telenors nett, lisenser for 3. generasjons mobilnett, synliggjøre pris- og konkurranseforhold, m.m.

Dernest vil vi styrke den offentlige etterspørselen etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester. Offentlige tjenester og administrasjon kan effektiviseres og forbedres ved hjelp av bredbånd. Her er det mulighet til å slå to fluer i ett smekk – forbedre offentlige tjenester og samtidig styrke etterspørselen etter bredbånd. Offentlige virksomheter og lokalt næringsliv er ofte lokalisert på samme sted. Ved å bruke penger på for eksempel å gjøre utdanningen i skolene bedre ved hjelp av bredbånd skapes etterspørsel der skolene er lokalisert. Det øker også mulighetene for å utløse investeringer fra det lokale næringslivet for at de skal knytte seg til bredbåndsnettet.

For å stimulere offentlig etterspørsel har vi gående et tilskuddsprogram (HØYKOM) der offentlige virksomheter kan søke om midler i samarbeid med andre offentlige virksomheter og private bedrifter. Programmet går nå i sitt andre år og synes så langt vellykket.

Vi vil også følge med i utviklingen i markedet, og vurdere behovet for særskilte tiltak mot distrikter og grupper der markedet ikke måtte virke. Vi vet ennå ikke hvordan markedet kommer til å utvikle seg. Vi kan nok ha en mistanke om at det vil være spredtbygde områder i perifere distrikter der tilbyderne av infrastruktur ikke finner det økonomisk lønnsomt å bygge ut. Men før staten eventuelt går inn med særskilte tiltak må vi ha et fornuftig beslutningsgrunnlag. Vi vil derfor kartlegge eksisterende og fremtidig tilbud av infrastruktur og deretter vurdere eventuelle tiltak og støtteordninger.

Avslutning

Regjeringen vil legge en offensiv politikk for å fremme utviklingen av informasjonssamfunnet. Det innebærer at de samfunnsmessige aspektene må ivaretas og styrkes. Vi må stimulere konkurransekraftig næringsvirksomhet. Dette i en tid hvor den nye teknologien bidrar til store omstillinger i det globale samfunnet.

Det står i programmet for dagens konferanse at jeg i løpet av innlegget mitt skal svare på spørsmålet "IT-minister – hva ligger i det?" Som næringsminister har jeg et ansvar for at vår næringsutvikling både tar innover seg og drar full nytte av IT-revolusjonen og at dette plasseres på ett sted i Regjeringen. IT-politikken er en del av all politikk. Teknologien må aldri bli målet, men et middel for å skape en bedre hverdag for oss alle. Vårt mål er å skape en grønn kunnskapsøkonomi og et informasjonssamfunn for alle. Med det haster. Alle skal være med. Det er utfordringen. Vi har ingen tid å miste.