Kontrolleres mot fremføring

Vi blir stadig mer digitale. Vi blir stadig mer mobile. Vi krever fleksibilitet!

Tilstedeværelse er ikke lenger et entydig begrep. Nå starter man gjerne en telefonsamtale med å spørre "hvor er du"? Vi vet nemlig at sjansen for at vedkommende du snakker med sitter hjemme i stua er liten.

For alt man vet befinner vedkommende seg på en seilbåt i stillehavet mens han eller hun følger studiene hjemme i Norge, eller ved et utenlandsk universitet, for den saks skyld.

Det er dette nettbasert læring, eller e-læring dreier seg om. Tidligere begrensninger som tid og sted spiller i utgangspunktet ingen rolle. Læring kan skje til sjøs eller til lands, eller kanskje aller viktigst - på arbeidsplassen.

Behovet er stort

Veldig mange vil, som det også ble avdekket i en undersøkelse utført av FAFO på vegne av NHO, utnytte arbeidsstedet som læringsarena (Aftenposten 28. mai). Dette er positivt og har ligget som et sentralt element i kompetansereformen.

Dette er også bakgrunnen for at det for statsbudsjettet 2000 ble lagt inn 50 millioner kroner til delfinansiering av et kompetanseutviklingsprogram for å bidra til nyskaping i og videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning.

Bevilgningene vil gå til prosjekter initiert av for eksempel enkeltvirksomheter, kommuner, nettverk av virksomheter, eller bransjeorganisasjoner. Prosjekter som omhandler informasjons- og kommunikasjonsteknologi som verktøy hvor også arbeidsplassen kan utnyttes som læringsarena vil stå sentralt.

Et nytt marked vokser frem

I Computerworld her om dagen (fredag 26. mai) kunne vi lese at markedet for elektronisk læring, nettbasert undervisning og andre elektroniske medier vil vokse fra 550 millioner dollar i 1998 til 11.4 milliarder dollar i 2003. Dette fremgikk i en rapport fra et amerikansk analyseselskap (IDS).

Tilsvarende har tydeligvis e-læring også store økonomiske gevinster for næringslivet. I samme artikkel fremgikk det at IBM, med sine 300.000 ansatte, har spart 200 millioner dollar det siste året på å legge om fra klasseromsundervisning til e-læring.

Man skal jo som kjent ikke undervurdere den betydning økonomiske besparelser har for næringslivet, selv om det ikke bør være hovedmotivet for å legge til rette for e-læring på arbeidsplassen.

Framveksten av det vi ofte kaller den nye kunnskapsøkonomien krever nemlig et samfunn og et næringsliv med endringskompetanse og den beste kompetanse. Bedrifter som ikke er bevisst dette spås en mørk fremtid.

Mål – et lærende Norge

Regjeringen ønsker å legge til rette for et lærende Norge - et norsk samfunns- og næringsliv som er på høyden i den nye informasjonsøkonomien. Hva er så begrensningene, eller utfordringene som vi gjerne kaller det?

Nærings- og handelsdepartementet har hovedansvaret for regjeringens IT-politikk. Vi vil legge en offensiv og fremtidsrettet nærings- og IT-politikk. Tiden er overmoden.

Vi vet at olje- og gassinntektene om få år vil avta, noe som krever en omstilling og fornying av norsk næringsliv.

Den teknologiske utviklingen har muliggjort nye tjenester og anvendelser som kombinerer elementer fra tradisjonelle tele-, IT og kringkastingstjenester. Tjenester og anvendelser som er interaktive og som gir økte valgmuligheter for brukerne, noe e-læring er et sentralt eksempel på.

Dette er tjenester som kan bidra til ny vekst og nye arbeidsplasser. Men de krever høy overføringskapasitet.

Vi skal sikre en god bredbåndsdekning til hele landet. For å sitere Statsministeren; "alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommunal administrasjon skal gis tilbud om tilknytning til bredbåndsnett. Dette skal skje innen 2002".

Regjeringen vil i slutten av juni legge fram en 1. versjon av en overordnet IT-plan – eNorge. Planen bygger på eEurope initiativet lansert av Europa kommisjonen i desember i fjor med målsetting om å bli den mest konkurransedyktige kunnskapsbaserte økonomien i verden, med sterk økonomisk vekt og større sosial tilhørighet.

Den norske planen skal bygge på eEurope, men tilpasset norske forhold og norske utfordringer. eNorge skal være regjeringen og det norske samfunns bidrag for å løfte Norge inn i kunnskapssamfunnet. E - læring er ett viktig område i planen.

eNorge skal være en rullerende plan som skal evalueres og oppdateres med seks måneders mellomrom.

Vi har allerede mottatt innspill fra organisasjonene, også fra IKT-Norge, som vil benyttes aktivt i arbeidet med eNorge.

Økt satsing på IT, kunnskap og forskning

Økt satsing på IT, kunnskap og forskning er sentralt for å styrke nyskaping og kunnskapnivået i næringslivet.

Dette krever et statlig virkemiddelapparat som i størst mulig grad er tilpasset disse utfordringene. Dette har også interesseorganisasjonene signalisert behov for. Senest i forbindelse med sine innspill til eNorge.

NHD har i forbindelse med regjeringsskiftet blant annet overtatt ansvaret for de regionale forskningsstiftelser som, sammen med SND og Eksportrådet, på en bedre måte kan sikre en systematisk og samordnet innsats i forhold til kunnskaps- og IT bedrifter.

Regjeringen har bedt Norges forskningsråd om å utarbeide en strategi for IT-forskning. Multimedienæringen er trukket frem spesielt. IT-strategien vil presenteres i Statsbudsjettet for 2001, men det vil allerede bli lagt frem prioriterte mål allerede i første versjon av eNorge.

Ny kunnskap er nødvendig for å utvikle nye produkter, tjenester og bedrifter. Forskningsinnsatsen i norsk næringsliv er imidlertid for lav og må økes. Regjeringens mål er å følge opp Stortingets vedtak om å bringe norsk forskning på linje med gjennomntittet i OECD-landene i løpet av 5 år.

Global konkurranse

Fremveksten av informasjonssamfunnet stiller norsk næringsliv overfor en annen utfordring. Konkurransen er blitt global! Ingen norske virksomheter kan operere i et beskyttet hjemmemarked.

Regjeringen vil derfor sette nytt fokus på internasjonaliseringen av næringslivet. Norge har mye å bidra med i internasjonale fora i form av kompetanse, og mye å lære. Forpliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne sikre våre nasjonale interesser.

Det vil imidlertid være i alles interesse at tilbyderne av e-læring til norsk næringsliv betjenes av norske tilbydere og utviklere. Selv om geografi ikke lenger byr på begrensninger, ideelt sett, er det åpenbart at det å ha kjennskap til markedet har sine fordeler både for brukerne og tilbyderne. Her har norske tilbydere en konkurransefordel som må søkes utnyttet.

E-læring er enda en relativt ny type læringsmåte. Den utfordrer på mange måter tidligere pedagigisk teori og praksis. Vi vet enda ikke hvilke nye utfordringer denne læringsformen eventuelt vil by på, eller hva som skiller e-læring fra tradisjonell "klasseroms-læring". Det vil derfor være behov for bred og tverrfaglig forskning på dette området.

Nye kompetansebehov

E-læring ligger på mange måter i skjæringsfeltet mellom teknologi og pedagogikk. Dette stiller tilsvarende nye krav til kompetanse. Næringslivet vil komme til å ha behov for mennesker med både pedagogisk og teknologisk kompetanse. Vi vil få økende behov for tverrfaglighet på dette området. Krav til samarbeid på tvers av grenser synes å være en trend som ikke bare gjelder feltet e-læring, men også for samfunnet generelt.

Mange påstår nettopp at det i den kunnskapsbaserte økonomien vil bli økende behov for kreative egenskaper, tverrfaglig kompetanse. Dette ønsker også regjeringen å stimulere til. Fremtidens vinnere er de som deler kunnskap.

En ting er sikkert; samfunnets behov for læring vil øke, og skal vi dømme etter interessen for denne konferansen, vil også tilbudene øke. E-læring vil spille en stadig større rlle framover. Både for næringslivet, den enkelte ansatte eller student (hvem det enn er) – og ikke minst representerer det betydelige markedsmuligheter for norske bedrifter, spesielt multimedia og IT-næringen. Dette er svært gledelig og regjeringen vil legge til rette for dette i sitt videre arbeid.

Jeg vil ønske dere lykke til videre med konferansen. Her ligger alt godt til rette med teknologiske fasiliteter på toppnivå og et bredt sammensatt program.

Jeg håper konferansen vil bidra til nye kontakter, nye nettverk, deling av kunnskap og ikke minst, ny kunnskap.

Takk for oppmerksomheten – lykke til med konferansen!