Kjære forskningsvenner!

Noen har sagt at store revolusjoner kommer som på kattepoter. - Listende. Vi opplever nok ikke at hverdagen endrer seg så mye fra dag til dag. Men om vi løfter blikket bare fem år tilbake, ser vi betydelige endringer. Internett var knapt kjent som begrep. Og om noen snakket om chips for 10 år siden, er jeg sikker på at flesteparten av oss tenkte på noe ganske annet enn microchipen – den lille hjernen i alle datamaskiner.

Denne lille tingesten som sprer seg enormt, og som snart finnes i alle produkter. Koblet sammen i nettverk gir den oss muligheter til å behandle informasjon og styre systemer på en måte som åpner for nærmest eventyrlige perspektiver. Bare fantasien setter grenser. Microchipen skaper digitale strømmer, og bidrar til den digitale revolusjonen. Som et gedigent nervesystem strekkes det ut, og gir impulser tilbake. Ikke til et senter, men overalt.

Det finnes ingen eksakte sentrum på nettet. – Verdens midtpunkt er overalt og hos oss, sier filosofen Elouardes.

Vi lever i det tiåret der i utbredelsen av microchipen øker mest. Ikke bare i utbredelse, men den dobler også sin hastighet hver attende måned. Det betyr at alle de nye mulighetene som datakapasiteten har gitt oss fram til i dag, vil dobles de neste atten månedene. Vi lever i en historisk endringstid og aldri før har endringene skjedd hurtigere. Det danske Instituttet for Fremtidsforskning har pekt på fire drivkrefter bak den digitale revolusjonen – digitalisering, globalisering, individualisering og verdiorientering.

Digitalisering

- gir enorme rasjonaliseringsmuligheter og automatiserer en rekke menneskelige funksjoner, samtidig som den setter individet i sentrum i kraft av de utallige nye valgmulighetene som den skaper.

Globalisering

Kapitalmarkeder, produksjon, forbruk, massemedier og kultur er i dag globale fenomener, som på en eller annen måte påvirker relasjonene – mellom land, virksomheter, politiske systemer og enkeltmennesker. Konkurransen, men også mulighetene øker dramatisk for bedriftene.

Individualisering

- beskriver våre nye muligheter for individuell frihet og valg. Individualisering er ikke nødvendigvis uttrykk for at den enkelte vil være seg selv nok, men først og fremst at vi ønsker muligheten for å kunne foreta egne valg. Skreddersydde løsninger.

Verdiorientering

- setter fokus på fundamentet for samfunnets institusjoner og aktører. Stiller spørsmål ved legitimiteten til virksomhetene, organisasjonene, partiene og myndighetene.

Disse kreftene griper inn i hverandre og utfordrer oss alle. Vi må innstille oss på stadige endringer og være vilige til å mestre dem fordi endringer oftest betyr forbedringer.

Den svenske næringslivsguruen Kjell A Nordström nevner tre faktorer knyttet til bedrifters suksess i framtida. De er:

1. Innovasjon
2. Innovasjon
3. Innovasjon

1.1.1 Innovasjonsbegrepet

Innovasjon er et litt vanskelig begrep som vi hører svært ofte. I stedet for å gå inn på noen utdyping av begrepet velger jeg å bruke innovasjon i betydningen nyskaping.

Hvorfor er innovasjon blitt så viktig? Enkelt sagt skyldes det kombinasjonen av en rask teknologisk utvikling - med den digitale revolusjonen, kunnskapsrevolusjonen og globaliseringen. Dette har gitt fremvekst av nye store markeder, kortere levetider for kunnskap/produkter og sterkt økende internasjonal konkurranse.

Kunnskap er blitt en flyktig vare som med et eneste tastetrykk kan gjøres tilgjengelig for hele verden.

Et eksempel er musikkbransjens hobbyformat MP3 som har snudd opp ned på hele musikkindustrien. Det finnes mange eksempler på tilsvarende produkter.

Når kunnskap og produkter mangfoldiggjøres i et så stort omgang, og så hurtig, stilles det nye krav til omstilling. Nokia-konsernet bruker hvert år flere milliarder kroner til forskning og utvikling. For å holde - og helst vinne - markedsandeler, må bedriftene fornye seg hele tiden. Økt fokus på innovasjon er derfor viktig.

Den norske bedriften SensoNor som var verdensledende på sensorer til airbager i bil tapte konkurransen om neste generasjon og dermed sliter bedriften alvorlig. Om de lykkes med en ny generasjon sensorer kan de igjen bli verdensledende. Slik er nettøkonomien. Fallet fra verdenstoppen til ingenting kan skje i løpet av kort tid om man ikke henger med.

Norge har et tilleggsproblem – nemlig at vi har gjort oss for avhengige av råvarebasert virksomhet. Derfor vil vi når oljevirksomheten i Nordsjøen snart avtar få et særlig behov for omstilling og nyskaping. Vi vet også at produktivitetsveksten i Norge er for lav og vi sakker akterut i forhold landene rundt oss.

• FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss.
• innovasjoner blir ikke kommersialisert i tilstrekkelig grad .
• Innovative produkter når for lite ut på internasjonale markeder.

Vårt liv som leverandør av knapphetsgoder på verdensmarkedet, har utsatt mange av de nødvendige omstillingene vi står ovenfor. Andre land, f. eks. Finland og Irland, har hatt dype industrielle kriser i forkant av omstillingene. Norge er fortsatt en råvareeksportør:

• i 1997 var 54 prosent av vår totale vareeksport olje og gass.
• i 1998 var kun 15 prosent av eksporten teknologibasert.
• Den kunnskapsbaserte delen av norsk næringsliv betjener i hovedsak et norsk marked.

Derfor har Regjeringen satt innovasjon høyt på den næringspolitiske dagsorden.

1.1.2 Hvor står vi?

Å øke kunnskaps- og teknologi innholdet i norske produkter er en prioritert oppgave, men den nye kunnskapsøkonomien dreier seg ikke bare om nye høyteknologi bedrifter som bygger direkte på den norske forsknings- og kunnskapsbasen. Den nye økonomien dreier heller ikke bare om de nye teknologiene innen IT eller på Internett.

Den nye økonomien dreier seg også om nye kilder for konkurransekraft. Om evnen til å skape nye produkter. Til å utfordre nye markeder ved å bruke den nye teknologien. Ved å inkludere IT og e-handel i bedriftsutviklingen. Dette gjelder innen nær sagt alle bransjer.

Norge har sterke klynger innen energi, marin sektor, maritim sektor og telekom. Disse kan fungere som katalysatorer i kunnskapsøkonomien. Satelittselskapet Nera slo seg opp ved å selge kommuniksjonsteknologi til den norske handelsflåten da satelittkommunikasjon tok over for telegrafnøkkelen som kommunikasjonmiddel.

Innenfor havbruk har Norge store potensialer ved å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologi. For en måned siden kunne vi lese i Dagbladet om fiskeren fra Helgeland som solgte fangsten på de internasjonale fiskebørsene allerede før han var nådd til land.

Betydningen av næringsklynger har vært pekt på lenge og jeg går ut fra at vi vil få flere interessante synspunkter på dette her i dag. Det er framholdt at klyngedannelser kan gi samvirkegevinster med et større verdiskapingspotensiale. I en periode med store endringer i europeisk næringsliv og bedriftsstruktur, er det viktig å se nærmere på hvilken betydning dette har. Vi må få større kunnskap om virksomhet i klynger virkelig gir høyere verdiskaping.

Vi kan ikke se bort fra at vi er inne i en periode med sterkere konsentrasjon av næringsvirksomhet i Europa og vi bør drøfte hva dette kan bety for næringspolitikken. Hvordan kan det legges til rette for videreutvikling eller etablering av levedyktige næringsklynger i vårt land? Jeg tror vi i første rekke må bygge på den kompetanse og de næringsmiljøer vi allerede har.

Det kan oppfattes som et paradoks at vi har et så høyt kunnskaps- og teknologinivå i Norge - men vi klarer ikke helt å utnytte den til næringsformål. Det viser i alle fall at kunnskap og teknologi ikke er nok i seg selv. Her er ligger da den store utfordringen nå: Å få fram næringsrelevant kunnskap og få den omsatt i innovasjon og verdiskaping - også i Norge.

1.1.3 FoU

Generelt er forskningsinnsatsen i næringslivet for lav. Høye kostnader og stor risiko gjør prioritering av FoU vanskelig, særlig for de mindre bedriftene. Derfor må vi øke forskningsinnsatsen – ny kunnskap er helt nødvendig for å utvikle nye produkter, tjenester og bedrifter. Mitt mål er å følge opp Stortingets vedtak om å bringe norsk forskning på linje med gjennomsnittet i OECD-landene i løpet av fem år.

Hervik-utvalget har foreslått at alle bedrifter bør få rett til fradrag for FoU-utgifter i sitt løpende skatteoppgjør. Dette vil være et viktig tiltak for å stimulere til økt privatfinansiering av FoU.

IT-kompetanse er en mangelvare i mange bedrifter og det representerer en flaskehals for næringslivet. Derfor legger Regjeringen stor vekt på kompetanseutvikling slik at tilgangen til IT-kompetent arbeidskraft kan økes.

Jeg tror imidlertid ikke at løsningen er støtteordninger til organisasjonene, men heller å satse mer innen utdanningssektoren og på kompetanseutvikling i næringslivet. Altså: Et samspill mellom offentlig og privat sektor.

Mye av konkurransen i fremtiden, særlig i IT-næringen, vil dreie seg om arbeidskraft og kompetanse og jeg vil aktivt følge opp kompetansereformen fordi det blir spesielt viktig og sikre et etter- og videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset arbeidslivets behov. Samtidig må vi arbeide for at næringslivet er seg bevisst betydningen av dette. Fleksibilitet må gjennomsyre reformen.

Det må etableres en god dialog mellom næringsliv og utdanningsinsitusjonene om et effektivt og brukertilpasset utdanningstilbud. Det vil også være nødvendig å få på plass en ordning for å dokumentere realkompetanse.

1.1.4 EU og forskning

Europa er vårt FoU-nærområde. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i EUs femte rammeprogram, hvor våre forskningsaktører har de samme rettigheter og plikter som EU-deltagere. Deltagelse i EUs forskningsprogrammer er viktig av flere grunner.

Landene i Europa har mange felles trekk. Våre økonomiske og kulturelle bånd er sterke. De problemstillinger som det femte rammeprogram tar opp, er viktige for alle europeiske land. Programmet skal bidra til utviklingen av et bedre Europa å leve i.

Programmet skal fremme et mer konkurransedyktig Europa basert på økt, men bærekraftig vekst. Det skal også gjøre oss bedre i stand til å takle omstillingen til kunnskapsøkonomien.

Innenfor forskning - som i ellers i teknologi-sammenheng - er konkurransen fra USA følbar. Den gjør seg gjeldende ved at mange europeiske forskere fristes til å reise over for å utvikle og nyttegjøre seg sin kompetanse der. Derfor er det så viktig at det femte rammeprogrammet adresserer dette forholdet som er i ferd med å bli et stort problem.

• mer enn 50 % av europeiske doktorander som tar sin grad i USA blir der etter endt utdanning.
• det er ca dobbelt så mange europeiske hovedfagsstudenter i USA som det er tilsvarende amerikanske studenter i Europa

• for hver 1000-sysselsatt i EU er det 2,5 som driver med forskningsrelatert arbeid mot 6,7 i USA

Derfor er det en stor utfordring for EUs virkemidler å bidra til utvikle mobilitet i EU og å gjøre Europa mer attraktiv for unge, dyktige forskere - ikke minst innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Rammeprogrammet må bidra til at vi i Europa som i USA lykkes med å skape en toveis mobilitet av forskere mellom akademiske og næringslivsmiljøer.

Rammeprogrammet skal være et middel for å få frem europeiske "Centres of Excellence". Dette er også i samsvar med vår tenkning, og jeg vil vise til Norges forskningsråds arbeid med å utarbeide planen for norske Sentre for fremragende forskning.

Vi må delta aktivt der vi kan, f. eks. ved å utgjøre deler av slike sentre – noe jeg tok opp med forskningskommisjonær Phillippe Busquin for et par måneder siden. Han mener dette er både mulig og ønskelig, og vi vil arbeide videre etter disse linjer både i delegasjonen og i departementet. Ikke minst innenfor den marine sektor har vi mye å tilføre. For øvrig har kommisjonær Busquin takket ja til min invitasjon til å komme til Norge. Hans besøk vil bli god anledning til å ta opp dette.

Centres of Excellence er også interessant ut fra de muligheter som informasjons- og kommunikasjonsteknologien skaper. Vi kan nyttiggjøre oss kunnskap og kompetanse uavhengig av geografisk avstand. Norge er i dag blant verdens ledende land i bruk av Internett og mobiltelefoni. Derfor blir det viktig at våre forskningsmiljøer utnytter de mulighetene vår teknologiske plattform gir til å samarbeide med viktige miljøer i andre land.

EUs rammeprogram bygger på subsidiaritetsprinsippet, dvs. at man kun løfter opp på EU-nivå de oppgavene som må ha sin løsning der. Men i et slikt perspektiv blir det også helt sentralt at man får til en best utnyttelse av vår nasjonale forskningsinnsats.

Derfor synes jeg arbeidet som EU nå har satt i gang gjennom kommisjonær Busquins initiativ er svært viktig. Norge har studert og drøftet Kommisjonens meddelelse "Towards a European Research Area" - forkortet til ERA. Vi er blant enig i at vi på europeisk plan må få til -

• bedre utnyttelse av felles infrastruktur
• kobling av eksisterende sentre for fremragende forskning/Centres of Excellence"
• større forskermobilitet

Vi har også merket oss at man vil å ta opp spørsmålet om å åpne nasjonale programmer for større deltagelse fra andre europeiske land. Norge vil melde inn sine synspunkter på ERA i nær fremtid.

EUs femte rammeprogram er en betydelig internasjonal forskningsarena med deltakelse fra 30 land. Norges andel av budsjettet for programmet utgjør ca. 2,1 mrd. kroner, og er vår største forskningsinvestering noensinne. Dette forplikter. Profilen til EUs femte rammeprogram samsvarer mye med våre egne prioriteringer - det vil si at vi hver på vår side har funnet frem til viktige europeiske prioriteringer.

Vi er stolte over å ha gjort det bra i det tredje og det fjerde rammeprogrammet. Men vi har mye å lære av våre naboland Finland, Sverige og Danmark. Jeg tenker særlig på den store porteføljen de har hatt av næringsrelaterte deltagere og ellers av IKT-relatert kunnskapsutvikling. Utfra hva jeg har sagt om EUs rammeprogram og ønsket om at Norge engasjerer seg sterkere, er jeg fristet til å karakterisere det nye norske forsknings- og IT-forumet i Brussel med : "Just in time."

Initiativet til den norske EU-delegasjonen er nødvendig og riktig. Min første utenlandsreise etter at jeg tiltrådte som statsråd var nettopp til Brussel. Foranledningen var at jeg skulle åpne det norske forskningsseminaret "Norway in European Research". Seminaret ble meget vellykket og var en bred mønstring av det ypperste i norsk forskning. Seminaret slo an tonen for en ny giv i Norges "europavendte" forsknings- og IT-engasjement. Dette får nå sin oppfølging gjennom etableringen av Forumet.

At så mange sentrale norske aktører, både i Brussel og hjemme har fattet positiv interesse tyder på at vi har fanget opp et udekket behov. Derfor er jeg svært glad for å kunne forestå lanseringen av det nye Forum.

Det skal være et viktig supplement til Norges forskingsråds operative ansvar og bidra til at Norge kommer sterkere med i EUs rammeprogram. Det vil også gi en bedre synliggjøring av Norges medlemskap i det femte rammeprogrammet.

Ved å lage et "Team Norway" av de mange norske aktørene i Brussel burde man ha gode forutsetninger for å lykkes. Sverige har nylig åpnet sitt flotte "Sweden House" her i byen. Vårt nye og spennende Forum vil på mange måter kunne bli vårt kunnskapshus i Brussel, og et slags virtuelt Centre of Excellence for norsk forskningssamarbeid. Jeg er spesielt opptatt av at Forumet bidrar til bedre informasjon og inspirasjon mellom relevante norske interessenter. Derigjennom settes et mer målrettet fokus på vårt EU-rettede forsknings- og IT-engasjement.

Jeg vil også uttrykke håp om at Forumet kan bidra til at vi blir enda flinkere til å omsette all den kunnskapen som finnes i tilknytning til EUs rammeprogram. Jeg tror dette kan resultere også i nye kunnskapsintensive produkter, arbeidsplasser og bedrifter. Nærings- og handelsdepartementet vil i samarbeid med Norges Forskningsråd, PIL, TBL og andre ta initiativ til at vi ser nærmere på hvordan vi kan bli bedre på dette viktige området.

Når jeg senere i dag møter EU-kommisjonær Liikanen vil jeg benytte anledningen til å fortelle ham om vårt nye Forum som en synlig markering av vårt engasjement.

Etableringen av forumet er i for seg en atypisk virksomhet for en norsk utenriksstasjon. Det gjør også at initiativet blir krevende å følge opp. I mitt departement vil vi se nærmere på hvordan vi best kan ivareta vår Brussel-representasjon. Forumet vil ha en viktig rolle i vår samlede tilstedeværelse.

Jeg vil interessert følge opp Forumet fremover og håper å finne anledning til å kunne delta på mange av Forumets fremtidige møter i Brussel.

1.2 Avslutning

Vi har et godt utgangspunkt for å møte utfordringene . Vi har en arbeidsstyrke med et høyt utdanningsnivå. På mange viktige områder er forskning, teknologi og kompetanse langt fremme. Vi har en sterk økonomi. Samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er en vesentlig styrke. Tunge deler av vårt næringsliv har lang erfaring med internasjonal virksomhet og konkurranse med omverdenen.

Næringsliv, forskningsinstitusjoner og myndigheter må imidlertid møte endringer og utfordringer mer offensivt. Vi må videreutvikle etablerte næringer og gripe de mulighetene som ligger i en mer kunnskaps- og innovasjonsdrevet økonomi. Dette betyr at vi må ha verdiskaping i fokus på alle områder som berører bedriftenes rammebetingelser.

Forskning og utvikling er en investering i framtidig næringsvekst. Innsatsen må komme både fra næringslivet og fra myndighetene. Bevilgningene til forskning, utdanning og kompetanseutvikling er sentrale næringspolitiske virkemidler som må brukes strategisk. Selv om de enkelte bransjer har en relativt høy FoU-innsats, trengs det økt innsats for å sikre innovasjon og videre utvikling.

Internett og globalisering gjør verden lokal og global på samme tid. Vi er og blir i enda større grad en del av det internasjonale fellesskapet. Arbeid, kunnskap og skaperevne er vår viktigste nasjonalformue. Denne skal vi også foredle innenfor et stort og viktig europeisk forskningssamarbeid som EUs rammeprogram for forskning. Vår felles oppgave blir å forløse talentene og de gode ideene.

Vi skal bedre innovasjonsevnen gjennom å øke vår FoU-satsning og å sørge for at innovasjoner blir kommersialiserte og at innovative produkter når ut på internasjonale markeder. Slikt sett har vi ingen ting å miste.

Fremtidens vinnere er de som deler kunnskap. For å vite hva vi søker, må vi selv ha høy kompetanse. For å kunne motta, må vi ha noe å tilby. La oss derfor sørge for å utnytte de store muligheter som ligger i EUs rammeprogram for forskning, og sørge for at dette Forumet kan spille sin tiltenkte rolle.