Innledning

Denne årlige BIT- konferansen er et viktig samlingspunkt for norsk næringsliv, som tar utfordringene ved den digitale tidsalder på alvor.

Som statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet, det departementet som er ansvarlig for koordinering av IT- politikken, er det derfor en stor glede for meg å få presentere hovedtrekkene i regjeringens IT- politikk for denne forsamlingen.

Regjeringen tar utfordringene med den digitale tidsalder på alvor, og vi er kommet godt i gang med arbeidet.

Verden er i endring. Internett, globalisering, individualisering, og kravet til skreddersydde løsninger forandrer både samfunnet og vår egen oppfatning av virkeligheten. På samme måte som bilene endret strukturen på byene, vil de digitale strømmene endre strukturen i bosettingsmønstret, familien, organisasjonene, næringslivet- ja de vil endre hele nasjonen. Ingen organisasjoner står uberørt.

Den raske informasjonsutviklingen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd.

Vi vil få sammensmeltning av databehandling, internett, mobiltelefon og TV. Om ikke lenge får vi større kapasitet til å behandle data i våre mobiltelefoner- eller hva vi etter hvert skal kalle dem. Utviklingene vil gå hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremst av alt : Enorme muligheter.

Vi står nå ved overgangen fra industrialderen til informasjons- og kunnskapssamfunnet. Vi må gripe tak i mulighetene som den nye teknologien gir for framtidig sysselsetting, vekst og velferd. Utviklingen skaper både framtidshåp og visjoner, men mange er også engstelige for det som skjer.

I sine dager fryktet Sokrates at introduksjonen av egyptisk papir ville bety en stopp for den menneskelige kontakt, forårsake dårligere hukommelse, og erstatte den offentlige debatt med privat kommunikasjon. Vi vet at han tok feil. Likevel forstår jeg at den nye teknologien kan skape usikkerhet.

Vi kan likevel ikke holde igjen den nye teknologien. Verden vil ikke vente på oss. Utviklingen vil overkjøre oss om vi ikke tar styringen og setter oss i førersetet. Vi må lære både oss selv og den oppvoksende slekt å leve i en verden i endring. Vi må være trygge på at vi skal makte å omstille oss, fordi det også betyr forbedring. Og da blir politikernes oppgave ikke å stå mot forandringene, men også å hjelpe folk gjennom dem. Det politiske miljøet utfordres også ved at våre beslutningsprosesser må endres radikalt. Med dagens system risikerer vi at lover og regeler går ut på dato allerede før de er vedtatt.

Globalisering og de store endringene skyldes ikke bare den teknologiske utviklingen. Den er også drevet fram av politiske valg. For denne regjeringen er det viktig å understreke at vi vil være aktive for å påvirke og framskynde denne prosessen. Og aller viktigst: Vi ønsker et informasjonssamfunn som omfatter alle.

Dette er det overordnede i Regjeringens eNorge- plan, som jeg skal gå nærmere inn på senere.

IT- politikken er en viktig del av regjeringens politikk for økt verdiskapning i Norge. Utfordringen blir å lykkes i en globalisert verden der konkurransen ikke kjenner landegrenser, og- for å sitere Bill Gates- hvor den teknologiske utviklingen på internett skjer med tankens hastighet.

Men vi har også en særnorsk utfordring. I løpet av de kommende tiårene må vi fylle tomrommet som oppstår på grunn av redusert aktivitet i olje- og gassektoren.

Derfor er det så viktig at vi utnytter de store mulighetene som informasjons- og kommunikasjonsteknologien gir oss, og her har vi ikke noe å skamme oss over. Vi ligger i verdenstoppen når det gjelde utbredelse av PC-er og internett. Derfor har Norge et svært godt utgangspunkt. Som deltagerene på denne konferansen har erfart, ligger den store utfordringen nå i å anvende IT i næringslivet, i offentlig forvaltning og i samfunnslivet for øvrig. Og anvendelsen må skje på en måte som gir økt produktivitet, og som legger grunnlaget for utvikling av nye produkter.

Hver dag arbeider strategiske planleggere med utvikling av nye IT- baserte produkter. De tenker nytt og de tenker framover. De tar samfunnsendringene på alvor og innarbeider dem i forretningsstrategiene. Produkt-, og produksjonsidéer som i dag får oss til å trekke på smilebåndet eller riste oppgitte på hodet, er de som kan bli morgendagens vinnere. Kreativiteten bidrar til å flytte grensene for det mulige, ikke bare i kunstens verden, men i alle samfunnssektorer. Den innovative kreativiteten er drivkraften som har brakt oss fra steinalderen til der vi er i dag. Erfaringsmaterialet fra BIT- programmet viser at kreativitet og innovasjon er hardt arbeid.

Nettverksteknologi og endring

Internett skiller seg fra de fleste andre teknologiske gjennombrudd ved at internett er en nettverksteknologi. Mens for eksempel en forbedring av en kjøtt- og skjæremaskin påvirker effektiviteten i en del av slakteindustrien, vil nettverksteknologien også påvirke effektiviteten i kommunikasjonen og samhandelen i hele bedriften, mellom bedriftene og mellom næringen og forbrukere.

Dampmaskinen får vanligvis hovedæren for den industrielle revolusjon. Mens den egentlige påvirkningen for velstandsøkningen som denne revolusjonen resulterte i, var anvendelsen av dampmaskinen til å skape nettverk; vi fikk jernbanen. Mulighetene til å transportere varer over lengre distanser ga muligheter til å nå større markeder. Gevinstene ved spesialisering og masseproduksjon ble utnyttet, og i løpet av noen tiår ble næringsstrukturen snudd opp ned.

Microchipen kan betraktes som maskinen som driver den nye industrielle revolusjonen. Når microchipen ble satt i nettverk, skjøt de nye økonomiske mulighetene virkelig fart.

Internett gir nye muligheter for organisering av økonomien, av næringsliv og samfunnsliv. Dersom kunnskap og informasjon er makt, står mange bastioner for fall. Internett er åpent for alle med tilgang til en PC. Verdikjeden som økonomisk system blir viktigere. Aktørene i produksjonslivet endrer roller. Bedre kommunikasjons- og samarbeidsmuligheter gjennom verdikjeden muliggjør utsetting av oppgaver og spesialisering. Det gjelder å være best, ikke nødvendigvis størst.

Den grenseløse økonomien gir arbeidslivet i distriktene en ny sjanse. Fordi om mer enn 80 prosent av IT bedriftene i Norge er lokalisert i Østlandsområdet, trenger ikke arbeidskraften være lokalisert der hovedkontoret er, eller der kunden er. Når arbeidstakere i India kan passe New York- politiets overvåkingskameraer, så kan vi i Norge samarbeide over strekningen Finnmark- Ålesund. Vi får nye muligheter både for distriktene og for det globale arbeidsmarkedet.

Et informasjons- og kunnskapssamfunn for alle

Skal vi makte å høste gevinstene av vår IT- satsning, mener Regjeringen det er viktig at vi legger opp en IT- politikk hvor e- handel og informasjonsteknologi sees i en samfunnsmessig helhet.

Å sørge for at flest mulig kan ta i bruk den nye teknologien er ikke bare et demokratisk prinsipp. Får vi hele Norge på nett øker vi også kunnskapsressursene og etterspørselen etter nye digitale produkter og produksjonsmåter. Mange bedrifter har for eksempel erfart at det i innkjøpssammenheng ikke bare er viktig å rydde i eget hus, men også ha leverandører som kan benytte logistikksystemene, skal man ha full nytte av investeringene. Gjensidig avhengighet er et stikkord for en lønnsom verdikjede, ja for den nye økonomien.

eNorge- planen

Den raske utviklingen krever også nye virkemidler. eNorge- planen, som regjeringen presentert i juni i år, er en helhetlig IT handlingsplan. En plan som skal sikre en grønn kunnskapsøkonomi og som aldri vil være korrekt, fordi det kun er på veien vi finner svarene på hvordan vi skal utvikle politikken for morgendagen. Svar som dagen etter kan være utdatert. Derfor er eNorge en rullerede plan. Den skal oppdateres hvert halvår. Versjon 2.0 blir lagt fram i desember.

eNorge er en operativ plan som beskriver status, hva som bør gjøres, hvem som har ansvaret, og tidsfrister for gjennomføring av tiltakene. Planen er tilgjengelig på nettadressen : www.enorge.dep.no . Nettadressen gir også pekere til annen informasjon om regjeringens IT- politikk.

For å lykkes må vi trekke lasset sammen. Derfor har Regjeringen etablert en rekke samarbeidsfora, bl.a . Fellesforum for elektronisk handel skal bidra til å skape en næringsvennlig, miljøvennlig og konkurransedyktig Norge.

Vi har også lagt opp til at næringslivet kan bidra med egne planer i versjon 2.0 av eNorge-planen. For å prøve ut ordningen har vi i første omgang invitert NHO, HSH, LO og KS til å bidra. Det er en forutsetning at disse planene er forpliktende for deltakerne. Hensikten er nettopp å synliggjøre og legge press på omstillingstiltak hos de ulike aktørene.

For å ivareta helheten i IT- politikken, er eNorge en brukerorientert plan. De mer enn 70 tiltakene pr. dato er rettet mot følgende målgrupper:

• Individ, kultur og miljø
• Læring hele livet
• Næringslivet
• Arbeidslivet
• Offentlig sektor

Kompetanse, tilgang og tillit er tre viktige forutsetninger Regjeringen mener bør oppfylles, for at vi skal nå målet om et kunnskaps- og informasjonssamfunn for alle. Styrking av kompetanse, tilgang og tillit er de tre grunnstenene i Regjeringens IT- politikk. Disse elementene ligger til grunn for innretningen av tiltakene i eNorge- planene.

Kompetanse

Kompetanse er allerede blitt den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen. Næringslivets tilgang på kompetanse vil bli en viktig konkurransefaktor i tiden framover. Det er et viktig mål for Regjeringen å bidra til å bedre befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien. Alle skal kunne bruke den uansett ønsker og behov.

Derfor har Regjeringen i statsbudsjettet foreslått å bevilge 100 millioner kroner ekstra til IT- utdanning i grunn- og videregående skole. Vi har også foreslått en styrking av den næringsrettede IT- forskningen.

BIT- programmet har bidratt til å øke den anvendte kompetansen i næringslivet når det gjelder å integrere IT og elektronisk handel i felles bransjeløsninger. De bedriftene som har deltatt som pilotbedrifter i prosjektet, og de som har vært tilknyttet på annen måte, har gjort et kjempeløft når det gjelder å investere i sin egen og bransjens framtid. Den kompetanseoppbyggingen som har foregått, både i bedriftene, bransjene og i SND, er uvurderlig, og må videreføres. Videreføringen av BIT er fortsatt prioritert fra Regjeringens side når det gjelder SNDs virksomhet. Erfaringene som er høstet gjennom BIT danner er godt fundament for videre utvikling av e- handel.

Derfor har Regjeringen, som et resultat av et initiativ fra HSH, i budsjettet for 2001 foreslått å supplere aktiviteten ved å bevilge 40 millioner kroner til et nytt program, et nasjonalt e- handelsprogram med særlig fokus på små og mellomstore bedrifter. Målsetningen med programmet er å stimulere til økt implementering av e- handel i forretningsstrategiene i alle typer SMB, sentralt og i distriktene. Programmet skal utvikles i relasjon til BIT- programmet, og administreres av SND. Det vil starte opp på vårparten og gå fram til år 2004. Satsningen vil være en samfinansiering mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

La meg også få nevne her at Regjeringen forbereder seg på å legge fram en stortingsmelding om SNDs virksomhet til våren. Meldingen skal trekke opp langsiktige linjer for SNDs virksomhet. Fokuset vil bli satt på hvilken rolle SND kan og bør spille i arbeidet med næringsutvikling, særlig med vekt på å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv. SND skal fortsette sin virksomhet med å være en aktiv pådriver for innovasjon og nyskapning i bedrifter og nettverk i næringslivet.

Som jeg har vært inne på, så er konkurransen om kompetansen global. For å lette bedriftenes tilgang på IT- kompetanse, ønsker Regjeringen også å se nærmere på hvordan vi kan lette vilkårene for midlertidig arbeidsinnvandring. Statsråd Grete Knudsen har tidligere varslet at Regjeringen vurderer å innføre et "kompetansekort" for å styrke tilgangen på utenlandsk IT- kompetanse.

Når vi snakker om kompetanse, kommer vi heller ikke utenom de norske kvinnene. De er blant de best utdannede og mest yrkesaktive i verden. I tillegg er de på fødselstoppen i Europa. I Norge har vi lykkes ganske godt med å kombinere familie og yrkesaktivitet.

Skal vi klare å løfte Norge inn i kunnskapssamfunnet, må kvinnene få slippe til på alle områder i næringslivet, og de må inn i ledelser og styrer i våre bedrifter. Vi har simpelthen ikke råd til å la være. Vi må utnytte den kompetansen som kvinner besitter. Vi trenger alle hender og hoder i Norge i aktivitet.

Vi trenger kort og godt et mer inkluderende næringsliv.

Tilgang

Tilgang er den andre viktige forutsetningen for informasjonssamfunnet. Vi må bidra til større tilgjengelighet, slik at alle får tilgang til den nye teknologien. Terskelen for å ta i bruk IT må gjøres så lav som mulig, for så mange som mulig. Her spiller skolene en viktig rolle. Vi vil også stimulere til at det opprettes internettkaféer i det offentlige rom. For et par uker siden åpnet internettkaféen "Accezzo" på Galleriet kjøpesenter i Bergen. Et samarbeid mellom næringslivet, lokale krefter og Bergen kommune har gjort prosjektet mulig.

Jeg vil utfordre næringslivet til å gjennomføre lignende tiltak der de er lokalisert. Investeringer av denne typen er investeringer i morgendagens markeder og brukergrupper.

Det ligger godt til rette for at vi kan oppgradere flere av våre jernbanestasjoner til lokale knutepunkter for bredbåndstjenester. Fiberkablene ligger jo bare noen meter fra bygningen, og det finnes ofte godt med plass. En ny virkelighet krever at en tenker nytt, på alle plan.

Den 12. oktober la Regjeringen fram en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon i Norge. Regjeringen ser det ikke som nødvendig at det offentlige selv bygger ut eller eier infrastrukturen. Målet er derfor å styrke konkurransen og øke den offentlige etterspørselen. Vi har valgt denne linjen bl.a for å hindre at man binder seg opp til en bestemt teknologi, med risikoen for at denne raskt kan bli foreldet.

Innen utløpet av 2002 skal skoler, sykehus, folkebibliotek og kommuneadministrasjoner ha gode tilbud om tilknytning til bredbåndsnett. Innen utløpet av 2004 skal hele Norges befolkning ha det samme tilbudet. Handlingsplanen for bredbåndskommunikasjon er et ledd i eNorge- planen.

Tillit

Tilliten til teknologien er en grunnleggende faktor for at vi vil ta den i bruk. Internett må være sikkert å bruke for alle. Her har myndighetene et stort ansvar når det gjelder å legge rammebetingelsene til rette. Regjeringen har satt i gang et stort arbeid med å tilpasse eksisterende lover og regler til vår digitale virkelighet. Prosjektet er unikt internasjonalt. Det kan også nevnes at forslaget til ny lov om elektroniske signaturer ligger nå i Stortinget til behandling.

God forbrukerpolitikk på nettet skal sikre trygg anvendelse for oss alle. N-SAFE er en merkeordning som skal gi trygghet for at nettbutikkene som har fått merket, følger vanlige norske regler for forbruker- og personvern, og at betalingen kan skje trygt på nettet. Vi arbeider med å utvide merkeordningen til å gjelde Norden. Seriøse aktører har en konkurransefordel i markedet. Dette er også en utfordring for næringslivet selv.

B2B - or not to be

Når det gjelder nettverksløsninger mellom bedriftene, venter man en eksplosjonsartet utvikling. Når noen tar ut gevinstene i nettverksøkonomien blir andre presset etter. Konkurransen er hard, og marginene små i de internasjonale markedene.

Vi må handel raskt for å henge med! Vi har ingen tid å miste! I løpet av de neste to årene vil det skje mer enn i de foregående fem årene. Mitt budskap til norske bedriftsledere er dette:

Dersom dere ikke ser internett som en mulighet, vil det mer og mer bli en trussel for oss.

Bilprodusenten Ford regner med at de vil spare 12- 15% av bilens kostnader ved bruk av B2B- teknologi.

Stiller man seg utenfor B2B- samarbeidet, vil man tape relativt til konkurrentene. De som i si tid sa nei til telefonene fikk nok fortsatt ordre en stund framover i form av brev. Men etter hvert ble de tvunget til å installere telefon. Slik vil det også gå når det gjelder internett og deltakelse i B2B- samarbeidet.

La dette være en oppfordring til å fortsette arbeidet innefor eller utenfor BIT- programmet, med integrering av logistikkløsninger og utvikling av e- handelsstrategier i bedriftene, bransjene, nettverkene og markedene.

Globale elektroniske markeder

Norge har en av verdens mest åpne økonomier. Vår velferd bygger i stor grad på internasjonal handel. Derfor er det verd en ettertanke når statistikken viser at en forsvinnende liten del av bedriftenes ordretilgang og omsetning over nett kommer fra utenlandske kunder,

Internett er verdensomspennende. For norsk næringsliv ligger det et betydelig potensiale for verdiskapning her. Geografiske avstander mellom bedriftene blir av mindre betydning, og kostnadene ved eksport kan reduseres.

Handelshindringer i tradisjonell forstand får mindre betydning, særlig for elektronisk overførbare tjenester.

Små og mellomstore bedrifter kan bedre sine konkurransevilkår sammenliknet med større konkurrenter. Mange norske bedrifter har spisskompetanse som verdensmarkedet etterspør. Vi har en relativ høy grad av tjenesteproduksjon som godt egnet for netthandel.

Vi trenger en sterk IT- næring i Norge, både av hensyn til verdiskapningen i næringen, og for å gjøre bruk av IT i det øvrige næringslivet. Det blir påpekt fra flere hold at norsk IT- næring i større grad er basert på hjemmemarkedet enn tilfelle er for andre lands IT- næring. Norske næringsliv har erfaringer for at internasjonal markeder skjerper omstillings- og konkurranseevnen. Internasjonale markeder gir ikke bare konkurranse, men er en arena for samarbeid, kompetanse- og produktutvikling. Den norske IT- næringen må også utvikles gjennom internasjonaliseringsprosesser. Derfor er Regjeringen i ferd med å utarbeide en strategi for eksport og internasjonalisering av den norske IT- næringen. Utformingen av strategien skjer i samarbeid med næringen. Strategien legges fram ved årsskiftet.

Avslutning

Jeg startet med å trekke historiske paralleller. La meg få avslutte med fremtiden. Drømmene og visjonene har alltid banet vei inn i framtiden. Reiulf Steen har sagt at en visjon er en ledestjerne. Den kan kanskje ikke nås, men drømmen om å nå den viser vei. Regjeringens visjon for IT- revolusjonen er klar:

Vi må sørge for at vi har et samfunn som inkluderer alle.

Ved rett bruk kan teknologien hjelpe oss. IT- revolusjonen gir oss nye muligheter. Bedre livskvalitet er i bunn og grunn politikkens mål. Som resultat kan det ikke vedtas. Men jeg lover at vi skal gjøre alt vi kan for å legge til rette og hjelpe til.

Og for å lykkes må vi titte mot stjernene. For som Åse Marie Nesse skrev :

Visjonen om ei betre verd

er ei betre verd

litt på veg.

Takk for oppmerksomheten.