Mine damer og herrer,

La meg først få takke for invitasjonen til å delta på seminaret her i dag med "Cisco Strategy Group". Som ansvarlig minister for koordinering av regjeringens IT-politikk, setter jeg pris på denne anledningen til å få presentere noen hovedtrekk i regjeringens IT-politikk- med vekt på e-handel og den elektroniske markedsplass for offentlige anskaffelser.

Regjeringen har satt fokus på IKT og hvordan dette påvirker samfunnet vårt. Derfor har vi iverksatt tiltak for en bedre koordinering av IT- politikken. Som et ledd i dette, har vi i juli i år etablert en egen IT- politisk avdeling i Nærings- og handelsdepartementet.

Tema for denne konferansen er den elektroniske markedsplass. Den største delen av aktiviteten innen e- handel skjer mellom bedrifter - B2B. Bedriftsmarkedet er pr. dato beregnet til å utgjøre 80% av all elektronisk handel, og forbrukermarkedet resterende 20% (OECD 1999).

Transaksjoner for store verdier forgår allerede i det elektroniske marked. Likevel er det få bedrifter som har integrert e- handel i sin forretningsstrategi. En undersøkelse fra SSB i år viser at ett av 10 norske foretak med minst 10 sysselsatte og tilgang til internett, hadde omsetning fra elektronisk handel i 1999. Omsetningen er imidlertid lav i forhold til foretakenes samlede omsetning i 1999. Forventningene om inntjening på kort sikt viser seg å være liten. Det er verd å merke seg at det er først og fremst bedrifter innenfor servicenæringer som budsjetterer med inntekter fra e-handel (Norsk Gallup, 2000).

Regjeringens politiske mål er å arbeide aktivt for å bringe Norge i forkant av utviklingen av elektronisk handel og forretningsdrift. Begrunnelsen er relativt enkel. Elektronisk handel representerer på mange måter den nye økonomien, med nye tjenester og produkter, muligheter for effektivisering og økt verdiskaping. Dette må Norge dra nytte av skal vi makte å opprettholde og videreutvikle velferdsstaten. De neste 20 årene må vi skape i en rekke nye arbeidsplasser for å fylle "verdiskapningsgapet" som følge av en redusert petroleumssektor. Deltagelse i denne nye markedsplassen er en forutsetning for at virksomhetene skal lykkes i en globalisert økonomi, hvor teknologien i seg selv bidrar til å gjøre markedene grenseløse.

Den nye teknologien kan ikke velges bort. Den vil påvirke alle sektorer og vi blir alle berørt som; Forbrukere, arbeidstakere, næringslivsledere og politikere.

Skal vi makte å høste gevinster av IT-satsningen, må vi legge opp en politikk der e-handel og informasjonsteknologi sees i en samfunnsmessig helhet. Effektiv utnyttelse av den elektronisk markedsplass er avhengig av et godt fungerende kunnskaps- og informasjonssamfunn – og utviklingen innebærer nye muligheter for verdiskapning og næringsutvikling.

Men det hjelper lite om bedriftene investerer millioner enn si milliarder i teknologi- løsninger, dersom bedriften ikke har tilgang til kompetente medarbeidere som kan anvende- og utvikle systemene strategisk. Lønnsomhet er ikke minst avhengig av at man faktisk møter foretningspartnere og kunder på den elektroniske markedsplassen, som at disse er villige til å inngå kontrakter. For at dette skal kunne realiseres må bedrifter og forbrukere ha tilgang til markedsplassen, samt tillit og kompetanse til å bruke den.

Kompetanse, tilgang og tillit er etter regjeringens mening tre grunnleggende forutsetninger som må oppfylles for å nå målet om et informasjons- og kunnskapssamfunn for alle.

Dette er en stor utfordring i en utviklingen som går hurtigere og hurtigere. Informasjonsrevolusjonen leverer nye komunikasjonsformer med en hastighet verden aldri før har opplevd. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil få sammensmeltning av TV og Internett, og videre mobilt Internett. - Man sier at et IT- år kan betraktes som syv vanlige år.

Internett gir alle tilgang til informasjon som før var forbeholdt noen få. Hvis informasjon er makt – er mange bastioner truet.

Informasjonsteknologien påvirker vår adferd og måten vi organiserer oss på, både i privatlivet og i arbeidslivet. Bedrifter og bransjer som tar i bruk IKT- løsninger og e-handel opplever endringer. I noen bransjer opplever man at mellomleddene blir overflødige eller får nye oppgaver. Skranker for etablering av virksomheter, for markedsadgang og samarbeidsmuligheter reduseres eller endres. Konkurranseforholdene endres, prisene endres. Nye produkter oppstår. Bedriftene kan kutte kostnader forbundet med salg og lagerhold. Ny risiko kan oppstå i forbindelse med for eksempel betalingssikkerhet. Evnen til å forutse og kunne betjene etterspørselen blir viktig . Evnen til å finne effektive utnyttelser av IKT og e-handel i forandring blir viktig.

Budskapet er enkelt: Vi må lære å leve med endringer som en konstant strategi!

eNorge- planen

Den raske utviklingen har skapt behov for å ta i bruk nye og mer fleksible verktøy i politikk utviklingen - og i implementeringen. Vi må sette fokus. Og vi ønsker å levere.

Derfor lanserte Regjeringen eNorge- planen 29. juni i år. eNorge er en handlingsplan hvor vi vil ta hele landet og befolkningen i bruk. Den bygger på EUs plan eEurope, og er tilpasset norske forhold. Også de enkelte EU-landene skal følge opp med nasjonale planer.

eNorge er en helhetlig IKT handlingsplan. En kort, konsis og operativ plan. En plan som skal sikre en grønn kunnskapsøkonomi. En plan som aldri vil være komplett - fordi det kun er på veien vi finner svarene på hvordan vi skal utvikle politikken for morgendagen. Svar som dagen etterpå kan være utdatert. Derfor er eNorge en rullerende plan som skal oppdateres med seks måneders mellomrom. eNorge er en operativ plan som beskriver hvor vi er, hva som må gjøres, hvem som har ansvaret og når tiltakene skal gjennomføres.

Det er opprettet en eKoordinator, som er politisk rådgiver Tore Sandvik i Nærings- og handelsdepartementet. eKoordinatoren skal rapporterer til statsministeren hver måned. Den første rapporteringen fant sted i midten av september, d.v.s. for noen dager siden.

For å lykkes med å skape et kunnskapssamfunn for alle må vi trekke lasset sammen! Derfor har regjeringen etablert en rekke samarbeidesforum, bl.a. Fellesforumet for elektronisk handel. Forumet skal være handlingsrettet og bidra til å fremme elektronisk handel og forretningsdrift. Vi ønsker et partnerskap med dialog for å skape et næringsvennlig, miljøvennlig og konkurransedyktig Norge.

eNorge er en brukerorientert plan. Derfor er den delt inn etter følgende målområder:

Individ, kultur og miljø- informasjonssamfunnet skal inkludere! Vi skal skape et informasjons- og kunnskapssamfunn for alle.

Læring hele livet- vi skal investere i kunnskap og forskning.

Næringslivet: vi skal øke satsningen på nyskaping, kompetanseheving og FoU. Norge skal bringes i forkant av utviklingen av e-handel og foretningsdrift.

Arbeidslivet- Alle grupper må ha lik rett til arbeid, og arbeidstakerne må sikres rett og mulighet til å oppdatere sine kunnskaper i tråd med de nye kravene.

Offentlig sektor: det skal utvikles rask, individtilpasset og kostnadseffektiv tjenesteyting. Det offentlige skal være pådriver for bruk av den elektroniske markedsplass.

eNorge har 76 tiltak som i all hovedsak skal gjennomføres innen 2002. Planen er tilgjengelig på nettadressen: enorge.dep.no

eNorge- planen og elektronisk handel

La meg få illustrere planen her ved å trekke fram noen eksempler på tiltak rettet inn mot e-handel.

For det første må det utvikles kunnskap og innsikt i elektronisk handel.

De fleste av de norske bedriftene er små og mellomstore. Som nevnt er det en liten andel av disse som har etablert e- handelsløsninger, og forventningene til inntjeningen er liten. I samsvar med eNorge-planen, og på initiativ fra Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon i Norge,

har vi gjennomført et forprosjekt for et nasjonalt program for e-handel med særlig fokus på SMB. Formålet med et slikt nasjonalt program vil være å stimulere og fremskynde norske SMBers bruk av elektronisk handel og forretningsdrift. Kompetanseheving bl.a. i forhold til e-strategier og erfaringsutveksling er viktige mål for programmet. Programmet vil strekke seg frem til utgangen av år 2004 og startes opp i februar 2001- dersom det bevilges midler over statsbudsjettet for neste år.

Internett- økonomien stiller også krav til et kompetent offentlig virkemiddelapparat. Virkemiddelapparatet, som for eksempel SND, Norges Forskningråd, Veiledningstjenesten og Eksportrådet , må bygge opp kompetanse om Internett og nettverksøkonomien. Vi skal gjennomgå virkemiddelapparatet slik at det best mulig kan tilpasse eksisterende virkemidler til den nye økonomien. Kundene blir stadig oftere virtuelle bedrifter som opererer i en ny virkelighet der tidskonstanten er dramatisk kortere enn før. Omstilling av virkemiddelapparatet for å møte disse utfordringene er med andre ord en prioritert oppgave fra regjeringens side.

Forskning på ulike sider ved det elektroniske markedet, samt utvikling av statistikk som styringsverktøy er også viktig. Her er vi i nær dialog med bl.a. Forskningsrådet, SND, Statistisk Sentralbyrå og andre. Blant annet har Forskningsrådet nå laget en helhetlig strategi for sin IKT- satsning. Vi har også fått gjennomslag i EU for at Norge deltar i EUs benchmarking- aktiviteter på IT- området. Vi skal i første omgang få delta i de årlige Europabarometer målingene. På denne måten kan vi få sammenlignet våre egne prestasjoner med andre, hvilke gir oss muligheter til å analysere bakgrunnen for egen suksess eller feil.

• For det andre må det utformes forutsigbare rettslige og økonomiske rammebetingelser som sikrer norske bedrifters konkurranseevne nasjonalt og internasjonalt.

• Her har myndighetene kanskje sin viktigste rolle. Netthandel reiser nye juridiske spørsmål. Regjeringen har påbegynt en omfattende lov og regelverksgjennomgang for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon. Formålet er å likestille skriftlig papirbasert kommunikasjon og elektronisk kommunikasjon. Nærings- og handelsdepartementet er i ferd med å gjennomgå 1 500 sider med kartleggingsmateriale for å identifisere slike lovmessige hindringer. Første etappe i dette prosjektet ble avsluttet i vår og sammenfattet i en rapport, som er tilgjengelig på ODIN. Neste fase er å fjerne hindringene gjennom lov- og regelverksendringer. Målet er at slike unødvendige hindringer kal være fjernet senest innen 1. januar 2002. Etter det jeg kjenner til har ingen andre land satt i gang et lignende prosjekt.

  Regjeringen vil også i løpet av høsten fremme et lovforslag om elektroniske signaturer. Lovforslaget representerer en implementering av EUs direktiv om elektroniske signaturer, og skal tre i kraft 1.juli år 2001. Formålet er å sikre kommunikasjoner over åpne nett, og dermed legge til rette for elektronisk handel.

  Vi er også i ferd med å implementere EU- direktivet om visse sider ved elektronisk handel, som ble vedtatt 8. juni i år. Direktivet skal sikre et velfungerende marked i Europa for kommersielle tjenester som tilbys over nettet. Direktivet regulerer visse sider ved elektronisk avtaleinngåelse og markedsføring, ansvarsforhold for innhold og adgang til å etablere seg som aktør. Direktivet bygger på prinsippet om at tjenesten skal reguleres i det landet der selger er etablert.

  • For det tredje må utvikles infrastruktur og tjenester som forenkler bruken og gir tilgang for alle potensielle brukergrupper.

  I et informasjonssamfunn for alle er tilgjengelighet et nøkkelord. Terskelen for å være tilbyder og bruker må bli så lav som mulig. Dette krever en godt utbygget infrastruktur over hele landet.

  Teleinfrastrukturen er basis infrastruktur for elektronisk handel og forretningsdrift. Europakommisjonen gjennomfører nå en gjennomgang av hele sitt regelverk på området med sikte på at et nytt regelverk kan implementeres i 2002/2003. Dette arbeidet følger norske myndigheter tett.

  Vi skal bl.a. foreta en vurdering av hvordan telelovgivningen får anvendelse på Internett for å klargjøre rammebetingelsene for aktørene. Domenenavnpolitikken har vært en ankepunkt for mange næringsdrivende. Mange har med rette ment den har vært for restriktiv. Regjeringen legger opp til en liberalisering på dette området. Nytt forslag til politikk på området har vært på høring, og saken har høy prioritet.

  Regjeringen er opptatt av at dynamikken i telekommunikasjonsnettet utnyttes fullt ut. Dereguleringen av telemarkedet har ført til at nye aktører nå tilbyr telekommunikasjonsinfrastruktur og –tjenester. Innføring av tredjegenerasjons mobiltelefonsystemet UMTS er viktig i denne sammenheng. Og her må vi ikke bli forsinket! Søknadene er nå til vurdering. Målet er at UMTS-konsesjoner skal tildeles i løpet av året. Norge ligger her etter Finland, men foran Sverige og Storbritannia.

  For å sikre en dynamisk utvikling av elektronisk handel er det viktig at regelverket er teknologinøytralt, og at det er markedet som gir føringer for hvilken kapasitet og teknologiske løsninger teleaktørene tilbyr. Disse prinsippene vil også ligge til grunn for Regjeringens politikk for å fremme bredbåndsutviklingen i Norge.

  Aktørene på tilbudssiden må utvikle bredbåndstilbud tilpasset de enkelte brukergruppenes behov, enten det er bredbånd basert på fiberoptiske kabler, jordbundet kabel, satellitt eller mobilkommunikasjon. Den norske geografien inviterer til et mangfold av løsninger. Ett er sikkert: for å lykkes trenger Norge en infrastruktur i verdensklasse. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan for bredbåndsutviklingen i løpet av høsten.

  • Som en fjerde hovedstrategi skal det arbeides for aktiv ivaretagelse av sosiale og samfunnsmessige hensyn som sikkerhet, personvern og forbrukervern.

  Vi ønsker å gjøre norsk forbruker- og personvernpolitikk til et konkurransefortrinn for norsk næringsliv i det globale markedet.

  Mange norske forbrukere har vært avventende til handel over Internet blant annet fordi de føler det utrygt å betale varene elektronisk. For å få til en god blanding av myndighetsregulering og selvregulering, ønsker regjeringen at næringslivet skal ta en offensiv holdning til forbrukervern og personvern.

  I fjor ble det etablert en ny norsk merkeordning for trygg netthandel – N-SAFE. Ordningen skal gi forbrukerne trygghet for at de nettbutikker som har fått merket følger vanlige norske regler for forbruker- og personvern, og at betaling kan skje trygt på nettet. N-SAFE vil inngå i et nordisk samarbeid med sikte på å utvikle Norden som markedsplass for elektronisk handel. Prosjektet støttes med midler fra Nordisk Ministerråd. Regjeringen ser svært positivt på slike frivillige ordninger som kan øke forbrukernes tillit til netthandel. At partene tar ansvar gjennom selvregulering vitner om seriøse aktører.

  Det elektroniske markedet åpner for bruk av en rekke nye markedsføringsmetoder. Vi har alle hørt hvordan markedsføringen kan skreddersys ut fra såkalte ’brukerprofiler’ basert på spor som vi etterlater oss når vi beveger oss ute på nettet. Vi ønsker ikke å skape urimelige hindringer for e- handel. Men den private sfære må trygges fra overdreven og uønsket kommersiell påvirkning. I Regjeringens forslag til revidert markedsføringslov, som ble lagt fram for Stortinget i juni, har vi foreslått et forbud mot markedsføring til forbrukere via elektronisk post, telefaks eller tekstmeldinger til mobiltelefon, vel og merke dersom mottakeren ikke har gitt samtykk e til dette på forhånd .

• Sist, men ikke minst vil Regjeringen være en pådriver og bidra til tilstrekkelig mange brukere av elektronisk handel bl.a. ved at det tas i bruk e-handel ved offentlige anskaffelser.

• Det offentlige kjøper varer og tjenester for mer enn 200 milliarder kroner årlig. Den offentlige sektor er en stor økonomisk aktør, og kan derfor ha en pådriverrolle når det gjelder å ta i bruk e-handel og elektroniske markedsplasser. Effektivisering av de offentlige anskaffelsene vil kunne gi store gevinster ved innføring av e- handel.

  Derfor er det i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet etablert et program for innføring av elektronisk handel i offentlige anskaffelser. Programmets navn er "Ehandel i det offentlige" (og informasjon om dette er å finne på nettadressen www. ehandel.dep.no) Programmet er blant annet tuftet på Stortingsmelding 41 (1998-1999) om elektronisk handel. Målet er at 50% av alle offentlige innkjøp tilsvarende 20% av anskaffelsesverdien skal foregå elektronisk innen 2003.

  La meg kort skissere noen viktige hovedtrekk ved prosjektet:

  • Det skal etableres en elektronisk markedsplass mellom leverandører og offentlige virksomheter. Denne skal være en nasjonal portal for alle som er leverandører til det offentlige, eller som anskaffer varer og tjenester i offentlig sektor i Norge. Den vil fungere som et enkelt innkjøpssystem for innkjøpsorganisasjonene- og som et enkelt ordrebehandlingssystem for leverandørene.
  • Markedsplassen skal dekke alle offentlige nivåer fra stat til kommune. Det sikres lokal forankring i den enkelte kommune, fylkeskommune og statlige etat, som knytter til seg sine egne leverandører. Det legges stor vekt på god prosjektforankring og nødvendige tilpasninger i brukergruppene i det offentlige.
  • I den offentlige anskaffelsesprosessen er det altså foreløpig lagt opp til at den elektroniske markedsplassen anvendes når det er inngått avtale med en leverandør, i form av en rammeavtale. Det er mulig at markedsplassen på et senere tidspunkt åpnes for andre kjøpsformer. Den videre utvikling av funksjonalitet og bruksområde vil styres av brukerenes behov.
  • Den elektroniske markedsplassen skal altså inneholde rammeavtalener som inngås mellom offentlige virksomheter og leverandørene . Også i dag inngås papirbaserte rammeavtaler om produktspekter, pris, leveringsvilkår o.s.v. Elektronisk rammeavtaler på markedsplassen vil i tillegg være et hjelpemiddel for den enkelte offentlige virksomhet til å spre informasjon om rammeavtalene til sine egene ansatte, og legge til rette for enkel bestilling gjennom avtalene. Det offentliges utnyttelse av inngåtte avtaler vil således bedres, og administrasjon av anskaffelser blir forenklet. Bruk av markedsplassen vil også bidra til bedret økonomisk kontroll i den enkelte virksomhet.
  • Næringslivet får en enhetlig innfallsport til å drive handel elektronisk med sine kunder i det offentlige. Gevinstene for bedriftene ligge bl.a. i økte markedsmuligheter, større volumer på inngåtte bestillinger (brukere er bedre informert om produktene og koblet mot bestillingsverktøy), og reduserte transaksjonskostnader.
  • Den teknologisk og økonomiske terskel skal være lav for å ta løsningen i bruk. Minimumskravet vil være at leverandøren har tilgang til PC med Internett - aksess. Brukerne skal raskt og uten urimelige utgifter kunne integrere sine interne systemer med markedsplassen.
  • Det skal velges og utvikles hensiktsmessige løsninger for sikkerhet og identifisering av brukerne.
  • Den tekniske løsningen for markedsplassen etableres av en privat aktør, etter det offentliges spesifikasjoner. Etter en kvalifikasjonsrunde er fire grupperinger nå invitert til å levere tilbud. Det tas sikte på å inngå kontrakt med én av disse i løpet av høsten. Målet er operativ drift i løpet av våren 2001.
  • Markedsplassen skal brukerfinansieres, i den forstand at etablering og drift skal finansieres gjennom brukerne betaler abonnementsavgifter og transaksjonsavgifter med mer til operatøren.
    

  Den teknologiske utviklingen gjør det vanskelig å planlegge et slikt program i alle detaljer. Man legger derfor stor vekt på en strategi hvor utviklingen bl.a. skjer i pilotprosjekter.

  Etableringen av den elektroniske markedsplassen for offentlige anskaffelser er et stort nybrottsarbeid, hvor vi er avhengig av samarbeide og dialog med næringslivet og brukerne, for å utforme gode løsninger.

  Mine damer og herrer -

  La meg avslutningsvis få runde av denne gjennomgangen av regjeringens IT- og e- handelspolitikk, ved igjen å understreke betydningen av at vi mobiliserer sammen for å høste gevinstene ved informasjons- og kunnskapssamfunnet.

  Vi vet av erfaring at endringer er krevende, og mest krevende når vi stritter i mot. For å minske friksjonene må vi gjøre Kinesernes ord til våre: "Når forandringens vind blåser, søker den feige ly, mens den modige bygger vindmøller." Mot er (foreløpig) ikke en genetisk egenskap. Mennesket er modig når det selv syns det har ressurser til å møte utfordringene. Den menneskelige kapital er den viktigste ressursen vi har når vi skal utvikle Kunnskaps- og informasjonssamfunnet . Den må vi nå pleie- på linje med maskinene.

  Regjeringen setter mye inn på å etablere gode rammebetingelser. Og dere, bedriftene, må utnytte mulighetene – gjennom meningsfylte produkter og tjenester og redskap som hjelper den enkelte til å velge. Dette er utfordringer der sikkert tar.

  Lykke til, og takk for oppmerksomheten.

1