1 Innledning

Med utsyn mot verden har næringslivet på Vestlandet et godt grunnlag for å møte globaliseringens tidsalder. Næringslivet her er bredt sammensatt og omfatter mange av de sterkeste sektorene, med Olje- og gass, maritim industri, havbruk, IT og handelsvirksomhet som gode eksempler. På 1980- og 1990- tallet har landsdelens andel av Norges samlede verdiskaping vokst.

En stor del av Norges eksportverdier skapes på Vestlandet. Både innen petroleumsvirksomhet og havbruk ligger vi i verdenseliten. Sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjoner finnes også her. Dette gir et utrolig godt grunnlag for å møte de utfordringene som er knyttet til framtidig næringsvekst og jeg tror det er et stort potensiale for ytterligere styrking av innovasjon og næringsutvikling bare vi bruker kreftene sammen og styrker samarbeidet mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Dette bør vi diskutere i dag, for ved inngangen til et nytt århundre kjennetegnes landet vårt av motsetninger: La meg nevne de viktigste:

• Vi har en av verdens best utdannede befolkninger – noe som blir ytterligere styrket gjennom etter- og videreutdanningsreformen – men vi er råvare- baserte og derfor sårbare.
  

• Over halvparten av våre ungdommer tar høyere utdanning – noe som langt overstiger de fleste andre land – men like fullt stiller vi dårligere når det gjelder nyskaping, teknologi og kunnskapsinnhold på våre produkter.
  

• Ledigheten er lav – men sysselsettingsveksten skjer først og fremst i offentlig sektor.
  

• Vi er i verdenstoppen når det gjelder bruk av IKT og mobiltelefoni, men makter ikke i tilstrekkelig grad å omsette dette til næringsvirksomhet.
  

• Med vår åpne økonomi er Norge mer avhengig av andre land og er prisgitt store svingninger på våre viktigste eksportprodukter. Likevel har vi valgt en annen politisk kurs enn våre naboland i forholdet til vår viktigste handelspartner: EU.
  

• Den norske stat har penger, samtidig som vi ser at den største sysselsettings-veksten i store norske bedrifter skjer utenfor landets grenser. Samtidig ser vi at høyteknologibedriftene er så små at de kan være oppkjøpskandidater.
  

• Både Staten og et aktivt næringsliv har ressurser, men vi bruker langt mindre til forskning og utviklingsarbeid enn våre konkurrenter.

Dette betyr i klartekst: Norge har naturressurser, finansielle ressurser og kompetanseressurser som få andre land. Likevel er det et økende misforhold mellom dagens virkemidler som er tilpasset for å løse utfordringene i industrisamfunnet og de virkemidlene som trengs i et krevende kunnskapssamfunn i en rivende utvikling.

Sammenlignet med andre land har vår evne til å gå nye veier i altfor liten grad har vært til stede. Investorer, næringsliv, forskningsmiljøer, utdanningsmiljøer og myndigheter har en viktig felles oppgave: Å snu denne trenden. Mulighetene ligger der!

Vi må ut av råvareklemmen og satse på å etablere mer kunnskapsbasert næringsvirksomhet, på å modernisere vår tradisjonelle industri og på å videreutvikle de næringsklyngene hvor vi har en god hjemmebase. Vi må tilby vekstmuligheter og gode rammebetingelser slik at investerings- kapitalen trives i Norge og at utenlandske investorer og fagfolk vil komme hit.

Næringspolitikk og kompetansepolitikk bør smelte sammen. Både velferd og fremtidige arbeidsplasser vil avhenge av hvordan vi foredler vårt høye kunnskapsnivå fra idéer til konkret handling. Vi må rive ned gjerdene mellom investorene, bedriftene og kunnskapsinstitusjonene.

For å få dette til trengs både gründerånd, kremmerånd, kreativitet, temperament og utferdstrang – kort sagt alt det som kjennetegner vestlendingene!

2 Utfordringer

Globaliseringen og den raske teknologiske utviklingen knytter markedene tettere sammen. Stadig flere driver forretningsvirksomhet på tvers av landegrensene, konkurransen øker og stadig flere sektorer åpnes for en slik konkurranse.

Disse utfordringene gjelder alle land, men i tillegg har vi i Norge en spesiell utfordring. Etterhvert som inntektene fra petroleumssektoren avtar må verdiskapingen fra fastlands- basert virksomhet økes kraftig – ja den må faktisk dobles i løpet av 25 år hvis vi skal opprettholde en økonomisk vekst og sikre vår velferd. Forutsatt at offentlig sektor vokser like mye, og at oljesektoren ligger flatt, må næringslivet øke BNP med om lag 440 milliarder kroner frem til 2020. Det utgjør en årlig vekst i næringslivet på ca. 2,25%, mens veksten de siste 20 årene har vært så vidt over 1%

Verdiskapingen i våre landbaserte næringer som tradisjonelt regnes som konkurranseutsatte har i liten grad økt siden midten av 70- tallet. Som nevnt skjer veksten i norske industriselskaper i vesentlig grad internasjonalt. Dette betyr at vi i årene framover har et større omstillingsbehov enn mange andre industriland.

Vi må gripe omstillingsutfordringen og legge til rette for verdiskaping i ti- årene framover – selv om dagens økonomiske situasjon virker så sterk at ikke alle har sett skriften på veggen like tydelig.

3 IKT

I den årlige Information Society Index som sammenligner 55 industriland, rangeres Norges informasjonsøkonomi som den fjerde beste. Dette er svært positivt, men det må ikke bli en sovepute for noen av oss.

Fra midten av 90- årene fikk USAs økonomi en sterk produktivitetsdrevet vekst som ikke har slått ut i økte priser og kostnader. Mange hevder at dette er et resultat av den teknologiske utviklingen og fenomenet kalles ofte den nye økonomien. Jeg skal ikke dvele ved om det er en ny eller en nyutvikling av en gammel økonomi. Det nye i økonomien er like fullt hvordan verdiskapingen nå og fremover vil skje.

I Norge har investeringene i informasjonsteknologi økt kraftig siden midt på 1970- tallet. Likevel virker det som produktivitetsveksten til en viss grad har stagnert, og forbedringene i produktiviteten har vært lav i Norge sammenlignet med USA. På mange måter ligger USA i forkant av utviklingen – noe som kan bety at deres produktivitetsvekst kan angi en trend som etterhvert vil gjøre seg gjeldende også i Norge.

Med eNorge- planen som ble fremlagt i juni vil Regjeringen påvirke og framskynde IKT- utviklingen i Norge.

Denne planen er et svært handlingsorientert dokument, med klare anvisninger på hva som må gjøres, hvem som har ansvaret og når tiltakene skal gjennomføres. eNorge planen dekker hovedtemaer som næringsliv, arbeidsliv, utdanning, offentlig sektor og enkeltindividet.

E- Norge planen inviterer næringslivet, organisasjonene og myndighetene på regionalt og lokalt nivå til å samarbeide om nye tiltak og til å delta i implementeringen. Denne oppfordringen vil jeg gjenta her i dag. Næringsliv og myndigheter må spille på lag innenfor dette viktige feltet.

Som et ledd i eNorge planen vil Regjeringen legge fram en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon i forbindelse med statsbudsjettet i oktober.

4 Bioteknologi

Ved siden av IKT seiler bioteknologi nå opp som noe av det mest spennende. Vi står trolig på terskelen til en revolusjon. Mange av dagens kjemikalier vil bli erstattet med genteknologisk fremstilte produkter som blir billigere, mer effektive og mindre miljøfarlige. Og vi vil kunne produsere kjente stoffer på nye måter: Medisiner uten bivirkninger, planter som ikke trenger kunstgjødsel, omdanning av gass til fiskefor eller produksjon av nedbrytbar plast basert på planterester.

Som nevnt har vi et mangfoldig næringsliv på Vestlandet. Vi har forsknings- og utdanningsinstitusjoner som arbeider på områder med nær tilknytning til næringsrelevante områder. Vi har også gode eksempler på forskning og utviklingsarbeid som skjer innenfor bedrifter.

Dette gjelder f.eks. innenfor havbruksnæringen og innenfor teknologi- og prosessbedrifter.

Fortsatt henger Norge etter på bioteknologi- området og det er viktig å ta et krafttak. Innen bioteknologi er samspill mellom forskningsmiljøer og næringsliv spesielt viktig. Det viser erfaringer fra andre land. Derfor utfordrer jeg næringslivet, Universitetet i Bergen og andre aktuelle institusjoner til å gå sammen om etablere et bioteknologisenter som kan bli selve tyngdepunktet i den norske satsningen på dette feltet

Jeg tar det for gitt at marin bioteknologi vil være et særlig aktuelt satsingsområde slik at Bergen kan bli Norges tyngdepunkt når det gjelder å utvikle nye stoffer fra havet og å videreutvikle havbruksnæringen.

Gjennom et slikt felles senter for bioteknologi vil næringslivet få tilgang på et ledende fagmiljø innen et framtidsrettet felt og forskningsmiljøene vil på sin side få inspirasjon fra næringslivets problemstillinger. Totalt sett kan et senter med denne organiseringen få en bredde som det ellers ville vært vanskelig å få til. Så snart det foreligger et godt forslag vil jeg personlig engasjere meg i saken for å få realisert et prosjekt som jeg har stor tro på vil lykkes.

5 Forskning, utvikling og kompetanse

Etter forslag fra Arbeiderpartiet vedtok Stortinget at det i årene som kommer skal etableres sentre for fremragende forskning. Sentrene skal finansieres med avkastning fra Forskningsfondet.

Et nytt senter for bioteknologi i Bergen bør arbeide både med langsiktige problemstillinger og med mer konkrete anvendelser av bioteknologi som næringslivet er særlig interessert i. Derfor er Forskningsfondet en aktuell kilde for den offentlige delen av senterfinansieringen.

La meg så ta opp noen mer generelle, men svært viktige problemstillinger knyttet til temaet forskning og kompetanseutvikling. Kompetent arbeidskraft er vår viktigste ressurs og mange sektorer opplever en knapphet på denne ressursen. For å øke verdiskapingen må vi få mer ut av hver arbeidstaker gjennom å heve den enkeltes kompetansenivå. Et nært samarbeid mellom skole og næringsliv, som kan bidra til kunnskapsoverføring til næringslivet, vil ikke minst være til stor nytte for små bedrifter med begrensede ressurser og små muligheter til å ta i bruk ny kunnskap. Næringslivet må finne nye måter å trekke på kompetansen som finnes hos utdanningsinstitusjonene.

Men, utfordringen går ikke ensidig til næringslivet. Et kunnskapsbasert næringsliv forutsetter at utdannings- og forskningsinstitusjonene i sterkere grad imøtekommer både samfunnets og næringslivets behov, setter næringsutvikling høyere på prioriteringslisten over sine aktiviteter og arbeider aktivt og nær bedriftene.

Bevilgningene til forskning, utdanning og kompetanseutvikling er sentrale næringspolitiske virkemidler for å øke verdiskapingen.

Vi mener at offentlige virkemidler skal innrettes slik at de i størst mulig grad fremmer privat FoU- innsats. Vi må øke andelen av nye forsknings- og kunnskapsbaserte foretak.

Et enstemmig Storting har sluttet seg til målet om å få den norske forskningsinnsatsen, målt som andel av BNP, opp på gjennomsnittlig OECD-nivå i løpet av den neste femårsperioden. For å oppmuntre bedriftene til å foreta en vesentlig økning av forskningssatsingen, er det likevel nødvendig å iverksette offentlige stimuleringstiltak og Hervik-utvalget har lagt fram en rekke forslag til slike tiltak.

For å få til en økt verdiskaping i årene som kommer må vi styrke det offentlige engasjementet for å understøtte innovasjon og internasjonalisering i næringslivet. Så blir spørsmålet om vi skal satse spesielt på enkelte bransjer. Når det gjelder bruk av forskningsmidler kan det være riktig av et lite land å satse spesielt på visse næringer. Vi er for små til bli gode på alle områder og da må vi løfte fram teknologier og næringsklynger som synes viktige for fremtiden.

6 Finansiering av næringsvekst

Vi er avhengig av sterke norske kapitalmiljøer dersom norske bedrifter skal gripe framtidas muligheter. Dette forutsetter at en tilstrekkelig del av vår samlede sparing investeres i norsk næringsliv. Etter min mening har Staten en særskilt forpliktelse fordi så mye av sparingen her i landet finner sted på statlige hender. Arbeiderpartiet vil at en større del av den statlige sparingen brukes til å bygge opp ny norsk næringsvirksomhet.

Det finnes mange eksempler på at norske kapitalmiljøer enten er for få eller for små i konkurransen med utenlandsk kapital, men vi kan ikke bøte på dette ved å tilføre mere kapital til det eksisterende virkemiddelapparatet. Privat og statlig kapital må samarbeide om å skape ny næringsvirksomhet.

Jeg har derfor lenge arbeidet for å etablere et statlig investeringsselskap med oppgave å tilby kapital til små og store bedrifter, på og utenfor børs, hjemme og ute. Et slikt selskap bør opptre som en profesjonell investor og en aktiv eier de med samme avkastningskrav som private stiller for sine egenkapitalinvesteringer.

Innledningsvis nevnte jeg at våre virkemidler ikke er tilpasset å løse oppgavene i et kunnskapssamfunn i rivende utvikling. Bedrifter, forskningsmiljøer og finansmiljøer må jobbe tettere sammen ikke bare her hjemme, men også internasjonalt. Vi trenger en bedre samordning av virkemidlene til Norges Forskningsråd, SND og Eksportrådet. Småbedrifter og gründere må i kritiske faser sikres tilgang på såkornkapital og inkubatorstøtte. Dette vil vi belyse gjennom den gjennomgang vi nå foretar av alle SND`s virkemidler.

7 Samarbeid i Europa og globalt

Utviklingen i norsk næringsliv er nær knyttet til omverdenen. Vi er sterkt avhengige av internasjonale markeder og av rammebetingelser som fastlegges mellom land.

Vi er en del av et nært samarbeid i Europa som omfatter markedsutvikling, teknologi og næringssamarbeid i vid forstand. EØS-avtalen er Norges hovedplattform for samarbeidet med EU og den er sentral for å ivareta norske næringsinteresser. Vi ser imidlertid en voksende ubalanse mellom avtalens innhold og den raske utviklingen som foregår i EU. Vi må derfor utnytte de mulighetene som ligger i å videreutvikle EØS-avtalen og samtidig ta tak i de mange aktivitetene som ikke omfattes av avtalen, men som berører norsk næringslivs interesser. Regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om Europa- politikken hvor disse spørsmålene får en sentral plass.

8 Avslutning

Morgendagens næringsliv kjennetegnes ved et utvidet kunnskapsinnhold i våre produkter, med mer fokus på utvikling og design og mindre på selve produksjonen. Produksjon av joggesko er et godt eksempel på dette. Dagens moderne joggesko er avanserte, men samtidig standardiserte produkter som kan fremstilles nær sagt hvor som helst. I praksis betyr dette i Asia. Imidlertid utgjør ikke produksjonsprisen mer enn 10-15 prosent av utsalgsprisen, noe som betyr at størstedelen av verdiskapingen skjer i den ikke- materielle delen. Når Nike har hatt slik suksess skyldes det dyktighet på utvikling, design og markedsføring kombinert med betydelig kunnskap om løping, løpere og folks fritidsvaner.

Det finns også mye å lære av musikkbransjen for den som søker fremgang i den digitale økonomien. Se på Spice Girls - et gjennomtenkt konsept.

De designes, koreograferes, trenes, får låtene spesialskrevet og markedsføres over hele verden. Det finns sikkert mange grupper som er mer talentfulle, men uten en slik gjennomtenkt matching blir de ikke mer enn lokale suksesser. Det samme gjelder egentlig for den som vil selge lekesaker eller lettmetaller.

Samtidig vil teknologien drive fram flere kreative løsninger. Overføringshastigheten øker – lagerkapasiteten minker. "Just in time" er allerede løsningen innen mange bransjer. Det skjer nå grunnleggende forandringer i samfunnets økonomiske basis – delvis påvirket av og – i alle fall – ledsaget av det digitale mediets utvikling.

Alle organisasjoner og bedrifter som er utsatt for konkurranse må forholde seg til en virkelighet i rask omforming, politisk økonomisk og teknologisk. Rekkevidden av disse endringene er så store at de enten i sum eller hver for seg representerer betydelige utfordringer. Ikke minst gjelder dette i forhold til våre egne tilvante tanker, arbeidsformer og organisasjonsformer. Når endringene går så raskt vil gamle systemer lett bli utilstrekkelige.

Digitaliseringen skaper et felles språk, nye nettverk og allianser. Kunnskap er en flyktig vare. Med et tastetrykk kan den gjøres tilgjengelig for hele verden.

Hvordan skal vi f. eks. beskytte vår intellektuelle eiendom når tekst og musikk kan lastes ned fra nettet ? Et godt eksempel er MP3 som har snudd opp ned på hele musikkindustrien. Nå kan vi laste ned musikk fra nettet med tilnærmet CD- kvalitet.

Hva med omsetningsavgiften når handel blir E- handel? Hva med dem som av en eller annen grunn føler seg truet av de raske endringene og som motsetter seg helt nødvendige samfunnsmessige reformer?

Ikke bare organiseringen av næringslivet, men hele den offentlige forvaltningen utfordres. Den er bygget opp som en tradisjonell produksjonsbedrift med hierarkiske strukturer. Noe trengs fortsatt, men mye har overlevd seg selv. Den tidligere monopolbedriften Televerket ble tvunget til dramatiske omstillinger som følge av teknologiutvikling og økt internasjonal konkurranse. Det samme skjer nå med NRK som må utvikle seg til å bli en bedrift tilpasset en markedsmessig konkurranse.

De politiske utfordringene som følger av kunnskapssamfunnet kan også skape sterke reaksjoner fordi likhetstanken står så sterkt hos folk flest. Den store streiken blant LO’s medlemmer tidligere i år var ikke bare rettet mot avtaleverket, men var like nye et opprør mot en samfunnsutvikling som skaper større forskjeller på mange områder, og hvor de fagorganiserte ofte opplever at de befinner seg på den tapende siden. Dette skyldes at de nye vinnernæringene er blitt mange, høyrøstede og forskjellene så synlige.

Muligheten til å påvirke fremtiden ligger i å ta utgangspunkt i virkeligheten slik den er og ta stilling til hva den krever av oss som et ansvarlig og demokratisk kultursamfunn. Det stiller store krav til landenes evne til å ta beslutninger sammen. Hver for oss kommer vi til kort. Sivilisasjonens regler må på stadig flere områder gjøres internasjonale fordi kapital, informasjon, varer og tjenester alltid vil følge de veier som muliggjøres av teknologien.

Ny kommunikasjonsteknologi sprenger også sensurens grenser. Det går ikke an å velge å dra nytte av en del av utviklingen, og så melde seg ut av en annen. Teknologien har med andre ord potensialet i seg til å bli et menneskerettsfremmende verktøy, og et verktøy for å en bedre global fordeling, om den blir brukt riktig.

Dypest sett handler dette om vår fremtidige mulighet til å slå ring om de verdier som vi legger vekt på – rettferdig fordeling, velferd, kunnskap og arbeid for alle. Fremtiden hører internasjonalismen til.

Utfra et langtidsperspektiv prioriterer Regjeringen å legge til rette for fortsatt velferdsutvikling gjennom økt verdiskaping. Ja, vi står sterkt næringsmessig på Vestlandet. Store deler av verdiskapingen foregår her. Og da må vi nettopp ta utfordringen og gå videre mens vi enda er sterke. Et sterkt investeringsmiljø og et sterkt innovasjonsmiljø her som der er så mange gode krefter vil kunne sette fart i nyetableringer.

Jeg skal love fra Regjeringens side å samordne den store næringspolitikken, slik at de virkemidler vi har til rådighet drar i samme retning . Den offentlige politikken må legge til rette for et godt klima for innovasjon og løfte frem teknologier og næringsklynger som synes viktige for fremtiden. Hvis regionen her går sammen, både private og offentlige instanser, om et forpliktende innovasjonsmiljø vil dette kunne bli: Dynamitt! Vel møtt til samråd.

Takk for oppmerksomheten!