Kjære alle sammen,

La meg første få takke Eksportrådet for invitasjonen til å delta ved åpningen av det som etter hvert er blitt en årviss tradisjon. Eksportrådets Asiakonferanse har utviklet seg til å bli en nyttig møteplass for alle de aktører som sammen trekker mot en sterkere norsk tilstedeværelse i Asia.

Eksportrådet skal ha honnør for at de på denne måten legger forholdene til rette for at vi alle kan holde oss oppdatert om utviklingen i Asia og for at vi kan utveksle erfaringer og knytte verdifulle kontakter.

Denne konferansen er viktig - ikke bare fordi Asia blir en stadig mer sentral aktør i verdensøkonomien - men også fordi Asia får stadig større betydning for verdiskapningen i Norge. Asia tilbyr ikke bare voksende markeder og investeringsmuligheter. Asia har også mye å tilby i form av teknologi og impulser innen forskning og utvikling.

Det er på denne bakgrunn at vi fra myndighetenes side gir høy prioritet til arbeidet med å legge forholdene til rette for utviklingen av de økonomiske forbindelsene med Asia. Vår tilnærming er bred og langsiktig. Vi fokuserer på rammebetingelser for norske næringsinteresser, vi etablerer og vedlikeholder kanaler og nettverk, og vi søker å støtte opp om enkeltbedrifter og bransjeinteresser gjennom målrettet innsats.

Myndighetenes innsats mot Asia er ikke begrunnet med at Asia er spennende og interessant, men fordi vi mener at et bredere økonomisk samkvem med Asia er viktig for at vi skal kunne oppfylle våre næringspolitiske målsettinger om økt innovasjon og nyskaping i Norge.

Nettopp fordi arbeidet mot Asia må være forankret i den overordnede næringspolitikken, vil jeg innledningsvis bruke noe tid på noen sentrale næringspolitiske problemstillinger før jeg går nærmere inn på hvordan vi konkret arbeider fra myndighetenes side i forhold til Asia.

Det næringspolitiske utgangspunkt.

Dersom vi skal videreutvikle sysselsettingen og velferden i Norge må arbeidet for å legge til rette for nyskaping og innovasjon ha høyeste prioritet. Internasjonaliseringen av norsk næringsliv er et helt sentralt element i denne sammenheng.

Impulsene fra utenlandsk teknologi, utenlandsk kapital og utenlandske markeder har vært grunnleggende for at Norge har kunnet utvikle seg til et av verdens mest avanserte industrisamfunn. I den globaliserte nåtid og fremtid vil disse impulsene være viktigere enn noen gang tidligere.

Norske bedrifter må derfor møte et offentlig apparat som legger til rette for internasjonalisering. Et apparat som sørger for at norske bedrifter kan arbeide på like vilkår som sine utenlandske konkurrenter, som kanaliserer kunnskap og erfaring, og som åpner dører og hjelper til med å knytte kontakter. Internasjonalisering må gjennomsyre organiseringen av og arbeidet både i departementet og i det offentlige virkemiddelapparatet.

I departementet har vi tatt konsekvensen av dette gjennom en omorganisering som innebærer at departementet som helhet skal være orientert mot både de nasjonale, europeiske og globale oppgavene vi står overfor. Samtidig har vi stryket samordningen av virkemidlene ved å samle ansvaret for tunge aktører som Norges Forskningsråd, Norsk Romsenter, SND, GIEK og Eksportrådet i samme avdeling.

Dette tror jeg vil gi en bedre og mer koordinert offentlig innsats for å tilrettelegge for nye konkurransedyktige næringer og videreutvikle vårt eksisterende næringsliv. Ikke minst skal denne organiseringen sørge for at internasjonalisering kommer sterkere frem som målsetting i det samlede virkemiddelapparatet.

Vi ønsker også at SND, Eksportrådet og Forskningsrådet gjennom sitt samarbeid skal fremstå for bedriftene med et samlet tilbud. Vi ønsker at bedriftene skal møte dette tilbudet på SNDs regionkontorer i Norge og ved Eksportrådets kontorer ute.

Regjeringen legger vekt på at internasjonaliseringsarbeidet skal omfatte mer enn den tradisjonelle fokus på eksport og uteetableringer. Norske bedrifter trenger mer enn nye markeder. De trenger alliansepartnere, og de trenger ny kunnskap.

Spesielt er vi opptatt av at det i sterkere grad skal legges til rette for internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid. I denne sammenheng er Asia av økende betydning, fordi det skjer så mye der.

Den næringspolitiske tilnærming til Asia.

Det er på dette næringspolitiske grunnlag vi bygger vår innsats mot Asia. La meg derfor bruke litt tid på å beskrive hva vi fra myndighetssiden faktisk gjør for å legge til rette for internasjonaliseringen av norsk næringsliv i retning av Asia.

Enkelte har nok vært for raske med å si at krisen som inntraff i 1997 er over. Det gjenstår mange uløste problemer i Asia. Jeg forstår at det også vil være tema senere under dette arrangementet. Likevel tror jeg det er liten uenighet om at Asias langsiktige potensiale fortsatt er meget stort – og så stort at vi er nødt til å forholde oss aktivt til viktige næringsområder i regionen, også et lite land som Norge.

En annen viktig erkjennelse som jeg tror Asia-krisen har bidratt til å klargjøre for oss, er at Asia ikke på noen måte er en entydig størrelse. Variasjonene er store med hensyn til økonomisk utvikling, med hensyn til hvilke muligheter den enkelte land tilbyr og med hensyn til hvilke utfordringer de enkelte land står overfor. Dette faktum må ha som sin konsekvens at vårt arbeid må være nyansert og målrettet, og med klare prioriteringer.

Rent praktisk har dette ført til en utvikling i vår tilnærming til Asia fra den gang Asiaplanen ble lansert for omkring seks år siden. Ambisjonene den gang var bredt anlagt med så vel økonomiske som politiske og kulturelle målsettinger. Utviklingen og erfaringen har vist oss at vi nok får mer igjen for innsatsen gjennom en mer fokusert og målrettet tilnærming.

Fra Nærings- og handelsdepartementets ståsted innebærer det at virksomheten er klarere forankret i den overordnede næringspolitikken. Samtidig har vi blitt klarere i prioriteringen av land, markeder og ikke minst næringssektorer der mulighetene er størst for at vår innsats mot Asia får positiv betydning for nyskaping og innovasjon på hjemmebane. I denne sammenheng vil jeg spesielt fremheve den økte oppmerksomheten mot Asia innenfor forskning og ny teknologi, noe jeg også vil komme tilbake til.

Selv om Asiaplanen i sin opprinnelige form ikke lenger er et hensiktsmessig verktøy, lever mye av det grunnleggende tankegods videre. Erkjennelsen av Asias betydning står fast. Vi ønsker fortsatt å bidra til å sette Norge på kartet i Asia. Vi legger like stor vekt på å legge forholdene til rette for norske næringsinteresser gjennom en langsiktig og strategisk innsats. Forankringen er imidlertid blitt klarere og innsatsen er mer fokusert.

La meg også i denne sammenheng nevne at Utenriks-departementet arbeider med å utvikle egne strategier for Norges forhold til noen utvalgte asiatiske land (Japan, Kina, India og Indonesia) der den næringspolitiske tilnærmingen inngår som en integrert del.

På bakgrunn av disse mer generelle betraktningene om vårt næringspolitiske engasjement overfor Asia, vil jeg gjerne få gå et skritt videre ved å eksemplifisere hvordan vi arbeider.

Rammebetingelser.
For det første er vi opptatt av rammebetingelsene for norske næringsinteresser. Her er det først og fremst det internasjonale avtaleverket som står i fokus. I forhold til Asia er det særlig Kinas kommende medlemskap i WTO som står i fokus. Kinas medlemskap vil få stor betydning for Kina spesielt og verdensøkonomien i sin alminnelighet, og selvsagt også for norsk næringslivs muligheter i Kina. Norge har i den sammenheng ikke bare vært en sterk støttespiller for Kinas medlemskap. Vi har også arbeidet aktivt for å sørge for at norske næringsinteresser blir ivaretatt i medlemskapsforhandlingene.

La meg i denne sammenheng også nevne EFTAs tredjelandsavtaler som er blitt et viktig instrument for å sikre norske næringsinteresser de samme rammebetingelser som bedrifter fra EU. Fokus har i særlig grad vært rettet mot Sentral- og østeuropa og Middelhavsområdet, men med den nylig undertegnede avtalen med Mexico har vi ikke bare fått den første transatlantiske EFTA-avtalen, men også den første avtalen som omfatter tjenester og investeringer. Gjennom EFTA har vi også begynt å se i retning av Asia. I første omgang er det etablert kontakt med Singapore, og det er mulig at det i løpet av det neste halvår vil bli igangsatt forhandlinger om en frihandelsavtale med Singapore.

I forhold til Singapore vil det nok ikke være de tradisjonelle spørsmål omkring tollsatser som vil stå i fokus, gitt at disse fra før av er svært lav. Derimot er det trolig langt mer interessant å fokusere på betingelsene for tjenester og investeringer. Vårt utgangspunkt er selvfølgelig at norske kommersielle interesser blir ivaretatt best mulig med tanke på markedsadgang og rammevilkår for deres virksomhet. Det er derfor av stor betydning at vi som myndigheter blir gjort kjent med problemer som dere som bedrifter står overfor i dette markedet.

Myndighetskontakt.

Et annet viktig element i vårt arbeid mot Asia er å etablere gode kontakter og samarbeidsformer med myndighetene i de viktigste landene. Delegasjonsreiser, politiske besøk og statsbesøk er et viktig instrument i denne sammenheng som også fyller flere formål.

Gjennom slike besøk kan vi skape oppmerksomhet omkring og gi drahjelp til enkeltbedrifter og bransjer, vi kan bidra til å åpne dører og noen ganger også til å løse konkrete problemer. Samtidig gir slike besøk oss anledning til å drøfte saker av mer politisk natur som har med rammebetingelsene for norske næringsinteresser å gjøre, og vi får mulighet til å drøfte hvordan vi på myndighetsnivå kan bidra aktivt til å legge forholdene til rette for økt økonomisk samkvem.

I noen tilfeller er det imidlertid behov for mer permanente fora og kanaler som gjør det mulig å drøfte saker av felles interesse, og som samtidig gir oss mulighet til å ta opp spørsmål som berører konkrete norske næringsinteresser. Vi har i dag slike fora for myndighetskontakt og konsultasjoner med Kina, Japan, Sør-Korea og Thailand.

Fra norsk side legger vi vekt på å vedlikeholde den stabiliteten i kontakten som disse foraene gir oss. Samtidig ønsker vi at næringslivet skal være klar over at de eksisterer, og at det er mulig å bruke disse kanalene til å ta opp vanskelige saker.

Forsknings- og teknologisamarbeid.
Et tredje element har allerede vært berørt: styrkingen av forsknings- og teknologisamarbeidet med Asia. Flere land i Asia står i dag i fremst rekke i utviklingen av teknologisk og kunnskapskrevende industri. Norske myndigheter er opptatt av å bidra til at norske bedrifter kommer i kontakt med de rette miljøene i de land hvor denne utviklingen først og fremst gjør seg gjeldende.

I første rekke er det Japan og Singapore som står i fokus, men også Sør-Korea har mye å bidra med på teknologiområdet. Konkret er dette fulgt opp gjennom omdanningen av Eksportrådets kontor i Tokyo til et handels- og teknologikontor, og gjennom ansettelsen av en teknologiattache ved Eksportrådets kontor i Singapore. Med Singapore er det også etablert en avtale om samarbeid innen maritimt rettet FoU.

I forhold til Japan er vi også opptatt av å styrke forskningssamarbeidet. Programmet under det planlagte Statsbesøket til Japan i neste måned vil være sterkt preget av dette, og vi håper også at besøket vil bringe oss et skritt nærmere etableringen av en bilateral forskningsavtale med Japan.

Døråpning og drahjelp.

Et fjerde element i arbeidet vårt mot Asia er den døråpning og drahjelp som ytes overfor bransjer og enkeltbedrifter. Virksomheten ved våre utenriksstasjoner og Eksportrådets utekontorer som er godt representert i Asia, er sentrale virkemidler i denne sammenheng. Delegasjonsreisene og besøksutvekslingen fungerer som et viktig supplement til det løpende arbeidet.

I forbindelse med delegasjonsreisene og besøksvirksomheten legger vi stor vekt på å være målrettede og fokuserte i vår innsats, og dertil være bevisste på hvordan vi følger opp disse fremstøtene som ellers lett kan bli stående som isolerte skippertak, noe ingen er tjent med i det lange løp.

Under mitt besøk til Kina for en snau måned siden fokuserte vi derfor særlig på den maritime sektor, IKT-sektoren og norske investeringer i Kina gjennom næringslivsseminar, politiske samtaler og ved at enkeltbedrifter fikk presentere seg for de politiske myndighetene.

På det maritime området har vi lange tradisjoner i forhold til Kina, men vi arbeider nå for å utdype og styrke disse forbindelsene. Vi fokuserer både på overordnede skipsfartspolitiske problemstillinger som hensynet til miljø og sikkerhet til sjøs, men også på spørsmål knyttet til markedsadgang for norske maritime tjenesteleverandører. Norsk maritim teknologi har et solid fotfeste i det kinesiske markedet, men mulighetene er langt fra uttømt. Spesielt innenfor maritimt relatert informasjons- og kommunikasjonsteknologi tror vi det er store muligheter, og dette ble da også fokusert i forbindelse med besøket.

På oppfølgingssiden ble det enighet med kinesiske myndigheter om å etablere to arbeidsgrupper – en for skipsfartsrelaterte problemstillinger – og en gruppe med fokus på mulighetene for et styrket samarbeid innen IKT-sektoren.

På skipsfartssektoren er det særlig ønsket om å drøfte saker av global karakter, for eksempel relatert til sjøsikkerhet og miljøspørsmål, men spørsmålet om markedsadgang for maritimt relaterte tjenester vil også kunne stå på dagsorden i en slik sammenheng.

Når det gjelder IKT-sektoren er tilnærmingen noe annerledes i den forstand at vår interesse først og fremst knytter seg til de enorme markedsmulighetene som Kina representerer. Her håper vi at en dialog med kinesiske myndigheter skal kunne bidra til å legge forholdene til rette for norske IKT-bedrifter.

På samme måte tas det sikte på å fokusere på sentrale samarbeidsområder i forbindelse med det planlagte Statsbesøket til Japan neste måned. Som allerede nevnt vil programmet være dominert av en fremtidsrettet agenda der mulighetene for et styrket teknologi- og forskningssamarbeid med Japan vil stå i fokus.

Med sitt innnovasjonsfokuserte næringsliv og nære forbindelser mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet, er jeg overbevist om at vi har mye å vinne på å satse på en utvikling av våre forbindelser med Japan på dette området.

Samtidig vil vi ikke på noen måte unnlate å benytte statsbesøket til også å støtte opp om våre tunge og veletablerte næringsinteresser i Japan. Japan er tross alt vårt desidert viktigste marked i Asia. Japan har spesielt stor betydning som marked for fiskeeksporten, skipsfartsnæringen og reiselivsbransjen. Av denne grunn vil da også disse sektorene bli fremhevet og profilert i forbindelse med statsbesøket.

Likeledes arbeider vi nå med å forberede et besøk av Statsministeren til India rett etter påske. Også her er det noen sektorer som peker seg naturlig ut som fokusområder: vannkraft/energi, IKT-sektoren og skipsfart.

Innen IKT-sektoren ligger India som kjent langt fremme på en rekke områder, og jeg tror vi har mye å hente av verdifulle impulser fra dette miljøet. Dette forhold har også bidratt til å sette spørsmålet om arbeidsinnvandring på dagsorden her hjemme.

Når vi ser hva land som India har å by på av kompetanse er det klart at en oppmyking av regelverket vil kunne bidra til å få tilført nødvendig kompetanse til Norge. Arbeidet med hvordan vi skal få dette til pågår nå for fullt, og det er nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som jobber konkret med dette.

Avslutning

Oppmerksomheten og innsatsen mot Asia fra myndighetenes side er betydelig. Den reflekterer vår oppfatning om at en langsiktig og målrettet innsats mot Asia er et viktig element i vårt arbeid for å legge forholdene til rette for innovasjon og nyskapning i Norge.

Jeg har vært inne på at vår innsats mot Asia tar mange former:

• ved å bidra til å etablere konkurransedyktige rammebetingelser for norske næringsinteresser,
• ved å etablere kanaler, nettverk og allianser med asiatiske myndigheter og forsknings- og teknologimiljøer,

• ved å støtte opp om enkeltbedrifter og bransjer gjennom vårt uteapparat,

• og ved målrettete og fokuserte fremstøt i forbindelse med blant annet besøksutvekslingen som følges opp på en systematisk måte.
  

Lykke til med arrangementet.

Takk for oppmerksomheten!