Denne konferansen har gitt oss mange og spennende eksempler på bruk av moderne bioteknologi. Innen medisin og legemiddelindustri synes mulighetene nesten ubegrensede og samtidig blir bioteknologien stadig viktigere også for andre sektorer.

Anvendelsene er svært mange og den økonomiske rekkevidden som bl. a. statsministeren var inne på i sin tale, er tilsvarende stor.

Vi må utvikle og benytte oss av denne viktige teknologien til beste for næringslivet, samfunnet og enkeltmennesket.

Næringspolitiske utfordringer

Derfor må vi ha en politikk som imøteser behovene til selskaper som utvikler bioteknologi og til selskaper som bruker bioteknologi.

Regjeringens arbeid med å utnytte teknologiens næringsmessige muligheter skjer bl a med utgangspunkt i "Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi". Arbeidet med denne strategien ble igangsatt av Regjeringen Jagland, sluttført av Regjeringen Bondevik og vedtatt i juni 1998.

Det er tre forhold som er svært viktige for utviklingen av norsk bioteknologi i næringsmessig sammenheng.

• Utnytte universitetene som plattform for næringsutvikling.

• Utvikle rammebetingelser med vekt på finansiering, på regelverk som regulerer bioteknologi og på immaterielle rettigheter

• Prioritere sektorer hvor forholdene ligger godt til rette for bruk av bioteknologi

Universitetene som plattform for næringsutvikling

Våre universiteter er viktige kompetansebaser for næringslivet. Avstanden fra grunnforskning til næringsrettet anvendelse synes på mange måter å være forbausende kort. Derfor må universitetene få utvikle sin forskningsbasis og få tilført mer ressurser til utstyr. FUGE vil være et viktig grunnlag som også stiller universitetene overfor nye utfordringer med hensyn til samarbeid og best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Dette vil være avgjørende for å spisse universitetenes kompetanse ytterligere og for få den nødvendige kvaliteten på forskningen.

Derfor blir det også svært viktig at man får en mer systematisk utnyttelse av kommersielt verdifulle forskningsresultater. Det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalgets innstilling gir et godt grunnlag for etablering av ordninger som utvikler universitetene som kunnskapsbase også for næringsvirksomhet.

Det er en stor utfordring å utforme ordninger som sikrer –

• kommersiell vurdering av forskningsresultater på et tidlig stadium
  
• midler som kan bidra til å videreutvikle ideene
  
• kompetanse til å diskutere med forskerene hvor innsatsen bør settes inn
  
• forbindelser til industrielle brukere
  
• kompetanse til fremforhandling av gode avtaler til beste for forskningsmiljøene og for industrien

Finansiering, regelverk for bioteknologi og immaterielle rettigheter

Som påpekt i rapporten om næringsrettet bioteknologi, vil mangel på finansiering ofte være det første problemet som nystartede bioteknologiselskaper møter. Derfor er det en stor utfordring å få mobilisert både offentlig og privat kapital til bioteknologiselskapene.

En del av mildene til det nye halvstatlige investeringsfondet som regjeringen går inn for skal øremerkes bioteknologiaktiviteter. FUNN – den nye ordningen hvor bedriftene får tjuefem prosent støtte til kjøp av FoU-tjenester ved universiteter, høyskoler og institutter vil også være viktig for å stimulere bedriftene til økt FoU-innsats og til økt anvendelse av bioteknologi.

Moderne bioteknologi et som et ukjent landskap der kartgrunnlaget blir til ettersom vi beveger oss og blir bedre kjent. Derfor må vi ta forhåndsregler samtidig som vi utforsker de nye mulighetene. Regelverket for bioteknologivirksomhet skal gi oss anledning til å utnytte mulighetene samtidig som viktige etiske, miljømessige og samfunnsmessige hensyn ivaretas. Utvikling og utnyttelse av bioteknologi og spesielt genteknologi, krever aksept blant folk flest og regelverket må balansere slike hensyn på en god måte. Det er viktig å vurdere håndhevelsen av regelverket – det vil si om vi opptrer konsistent og har en effektiv og grundig saksbehandling.

Bioteknologi er svært kunnskapsintensiv. I gjennomsnitt bruker de rene bioteknologiselskapene 45 prosent av inntektene til forskning og utvikling. Nærmere halvparten av virksomhetens verdi er med andre ord knyttet opp til den intellektuelle kapitalen. Et problem i så måte er at den intellektuelle kapitalen kan bli stjålet, kopiert eller overført til andre f eks ved at nøkkelpersoner skifter arbeidssted.

Bioteknologiselskapene og deres investorer må føle seg sikre på at de store ressursene som blir satt inn i kunnskapsutvikling, er verdt innsatsen, at de vil beholde rettighetene og at de vil kunne utnytte dem kommersielt.

Patentering er viktig som beskyttelse for nye ideer, for nye produkter og som et incentiv for videre forskning. Patentering bidrar også til man blir mer imøtekommende i forhold til å gjøre forskningsresultatene kjent.

Norske sektorer hvor bruk av bioteknologi ligger svært godt til rette

Den biofaglige evalueringen viste at vi har fremragende medisinske miljøer som det er viktig å videreutvikle. Det offentlige helsevesenet har frembragt et stort og pålitelig datamateriale i form av helseregistre og biobanker. Sammen med ny teknologi som bioteknologi og IT, kan dette gi ny innsikt i medisinen. Det ligger også store muligheter til å utnytte dette i en næringsmessig sammenheng.

Biobankutvalgets innstilling som legges fram i slutten av juni vil danne grunnlag for det videre arbeidet. Også her vil det være viktig å ha regler som ivaretar grunnleggende verdier.

For en videre satsing innen marin sektor vil bioteknologien spille en helt sentral rolle.

Forbrukernes økte krav til sunn og trygg mat kan bli et konkurransefortrinn for den marine sektoren og bioteknologien gir oss viktige verktøy i arbeidet med å sikre dette.

En bedre utnyttelse av råstoffene vil øke lønnsomheten radikalt i fiskeri- og havbruksnæringen. Tradisjonelt har bare en liten del av råstoffet blitt utnyttet.

Det norske lakseeventyret er muliggjort bl. a. gjennom bioteknologisk FoU. Dette vil bli enda viktigere fremover også i forhold til nye arter som torsk.

Om 20 år kan verdiskapningen innen torskeoppdrett nærme seg dagens nivå innen lakseoppdrett. Oppdrett av torsk vil være en næring hvor Norge med sin geografi , infrastruktur og oppdrettskompetanse vil ha store konkurransefortrinn.

Vekst i norsk oppdrettsnæring vil i stor grad avhenge av at man lykkes med å skaffe nok fôr. Bioteknologi vil bli viktig både for å oppnå mer effektiv fôrbruk samt å fremskaffe nye fôrtyper.

Innen skjellproduksjon er mulighetene store. En utfordring vil f. eks. være å utvikle teknologier som gir oss hurtige og pålitelige metoder til å fastslå om blåskjell inneholder gift fra alger.

Skal vi kunne hevde oss innen det biomarine området, bør vi utvikle en næringsklynge preget av et nært og godt samvirke f. eks mellom matprodusenter, bioteknologinæringen, farmasøytiske firmaer og utstyrsleverandører. Disse virksomhetene må på sin side være i et nært samvirke med forskingsmiljøene.

Konklusjon

Denne konferansen har vist at det er både kompetanse og vilje til å utnytte bioteknologiens mange muligheter. Det er enighet å utnytte forskningsgrunnlaget, spesielt ved universitetene.

Norge mangler store foretak innen bioteknologiområdet. Selskapsdannelsen skjer nesten uten unntak med utspring i forskningsmiljøene. Dagens gründere av bioteknologibedrifter mangler både kapital, driftserfaring og kompetanse på å sikre immaterielle rettigheter. Motsatt ser man ofte at private investorer mangler inngående kunnskap om bioteknologi. Derfor er det viktig at selskapene får lederteam med både forsknings- og forretningskompetanse.

Viktige grep er gjort for å skape møteplasser mellom folk i dress og folk i laboratoriefrakk. Våre oversiktlige forhold vil kunne være en fordel i arbeidet med å utvikle et slagkraftig norsk bioteknologicluster. Det er viktig å lære av erfaringene som man har i den norske maritime clusteret.

Det offentlige virkemiddelapparatet må utvikles videre for å møte de utfordringer som bioteknologien stiller oss overfor. Nye tiltak må gjøres for å fremme bruken av bioteknologi innenfor mer tradisjonelle sektorer. Her vil Norges forskningsråd, SND og bransjeforeninger stå overfor utfordrende oppgaver.

Vår åpne økonomi gjør at Norge i økende grad må forholde seg til nye produkter der bioteknologi spiller en viktig rolle. Internasjonal handel med bioteknologiske produkter og tjenester reguleres langt på veg gjennom samme regelverk som andre varer f. eks. innen WTO- og EØS. For å kunne møte disse utfordringene, må vi også ha høy kompetanse og kunnskap. Bare slik vil vi være i stand til å vurdere nytte og eventuelle ulemper og risiko.

Helt til slutt et lite hjertesukk.

Utfordringene innen bioteknologi blir, som for mange andre kunnskapsbaserte virksomheter, å beholde kompetansen og bedriftene i Norge. Vi må gjøre det attraktivt for bioteknologiselskaper og bioteknologimiljøene å utvikle seg videre i Norge. Slik kan vi utvikle vår egen kunnskapsbase og kompetanse.

Det Norge trenger fremover er først og fremst mer kunnskap.

Takk for oppmerksomheten!