For om lag 150 år siden stod en amerikansk portrettmaler ved navn Samuel Morse og arbeidet med et portrett av General Lafayette i Washington. Samtidig ble hans kone, som var hjemme flere mil unna, alvorlig syk og døde. Det tok imidlertid over sju dager før nyheten nådde Morse. Grepet av sorg begynte Morse å fundere på om det var mulig å fjerne barrieren mellom tid og rom, slik at ingen lenger skulle behøve å være borte fra sine nærmeste når de trengte dem som mest. Resultatet ble at Morse fant ut hvordan man kunne bruke elektrisitet til å sende beskjeder, og slik oppfant han telegrafen. For første gang kunne en beskjed leveres over avstand uten budbringer. Samuel Morse la grunnlaget for den elektroniske kommunikasjons revolusjonen.

Emosjon ble til innovasjon.

Ikke før 1. februar 1999 forsvant Morse-koden som kommuniksjonssystem til sjøs. I Frankrike avskaffet de systemet i 1997 med følgende beskjed: "Anroper alle. Dette er vårt siste rop før evig stillhet…".

MobilBildeMusikkTVInternettRadioFotoGPS

Men det har ikke blitt stille!

Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. "World Wide Web" – Verdensveven – er ikke mer enn 2000 dager gammel. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere. Vi vil bl.a. få sammensmeltningen av TV og Internett, og kombinert med bredbånd gir dette nye muligheter. Dette blir videre trådløst, og mobiltelefonene våre får større kapasitet til å behandle data, og smelter sammen med fotoapparat, GPS og radio. Konvergensen skaper muligheter utenfor det vi har fantasi til i dag. Men morsomt kan det bli…

Norge har høy dekning av mobiltelefoner og mange av oss bruker dem. Dette har gitt Norge selskaper i verdensklassen når det gjelder å lage innhold til mobiltelefonen. Dette potensialet vil vi utnytte.

Norge skal være blant de første land i verden med et velfungerende mobilt Internett. Dette er en nisje Norge må utnytte. Et trådløst bredbånd for alle.

Konvergens + Mobilt Internett = 5

Sammen med mobilt Internett og konvergensen vil vi oppleve en større endringskraft de kommende årene enn de foregående fem.

Utviklingen vil gå hurtigere og hurtigere. Dette gir oss store utfordringer, men fremst av alt: Enorme muligheter.

Great releases:

Alle epoker får sine knagger med hendelser vi kan henge på dem. Her er et knippe sitater fra kommunikasjonens historie:

• Telegrafen: Samuel Morse: "What Hath God Wrought!"

• Telefonen: Alexander Graham Bell :"Mr Watson, come here; I want you"

• Første sending BBC: Begynnelsen på sangen: "I'm coming to you from out of the blue"

• Første verdensomspennende TV-sending: The Beatles: "All you need is love"

• Ananova: "Hello World! Here's the news - and this time it's personal."
  

www.ananova.com

Ananova er skapt som nyhetsoppleser på www.ananova.com. Hun sier selv at hun var svært glad da hun var ferdigmodellert.

Ananova er bare et forvarsel om avatarens inntogsmarsj. Et annet varsel er Lara Croft og The Sims. Det er ikke lenge til avatarene vil konkurrere med skuespillere.

www.Blairwitch.com

Filmen "The Blair Witch Project" var fjorårets store publikumssuksess på kinoer over hele verden. Den ble laget med håndholdt kamera av en gruppe studenter i USA. Hjemmesidene på Internett skapte kultstatus av filmen. Nå kommer oppfølgeren. Både i form av et dataspill og en versjon 2 av filmen. Rapportene sier at dataspillet er minst like skummelt som filmen, og gir varsel om en ny æra: Den interaktive filmen.

Digitaliseringen åpner de kulturelle arenaene for flere, og gir nye typer kulturelle inntrykk. Enten det er egen publisering av film, dikt, prosa eller musikk. Enten du er fra Hollywood, Kjøllefjord eller Kualalumpur. Ved Akerselva – på Grünerløkka i Oslo pågår det nå spennende prosjekter i dette skiktet. Norge kan finne sine nisjer innenfor denne utviklingen og teknologien. Dette gir oss nye kulturelle impulser. Ny kunnskap. Nye opplevelser og ny forståelse.

Matt Daemon og Ben Affleck dukket plutselig opp med filmen "Good Will Hunting" og stakk av med flere Oscar. Veien inn til Hollywood var imidlertid så trang at de nå har laget en egen web-side hvor unge håpefulle kan sende inn sine manus og ideer. Hvert år skal de plukke ut og lage film av en av ideene som kommer inn på www.projectgreenlight.com.

Men Daemon og Affleck gir seg ikke der. De mener bredbånd gir fullstendig nye underholdningsmuligheter. Konvergensen mellom Internett, film og TV gir muligheter langt utover det vi har fantasi til å forestille oss. Derfor har de to filmstjernene laget et eget selskap for å operere i dette nye feltet ( www.liveplanet.com). Tanken er at konvergensen ikke bare gir summen av de sammensmeltede mediene, men muligheter utover dette. En pluss en blir fem.

Knirkende monopoler og institusjoner

Internett knuser kunnskapsmonopolene. Det blir vanskeligere for musikk-, film- og bokforlagene å sile ut hva som er god og dårlig kultur. Trendene skapes på nye arenaer.

Vi får en dobbeltsidig utfordring: Det første er at informasjonsmonopolene settes under press (informasjon i bred betydning av ordet: alt som kan framstilles digitalt).

Videre endres verdikjedene.

Massemedias viktigste maktkilde er distribusjonapparatet. Distribusjonsapparatet blir mindre viktig når informasjonen skjer digitalt. Den digitale virkeligheten får det til å knake i mediemastodontene, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette vil bli mer merkbart når teknologien blir mer tilgjengelig og mer brukervennlig.

Den andre utfordringen er at vi - i alle fall foreløpig - har fått nye maktkonsentrasjoner i globale selskaper a la Microsoft og AOL/Time Warner. De opererer globalt med en endringshastighet, som tar pusten fra de folkevalgte organer.

Denne utviklingen vil nok forsterke seg i årene som kommer, og det er her utfordringen ligger når det gjelder å hindre at kapitalmakten undergraver demokratiet. Om vi ikke regulerer deler av denne utviklingen, vil vi kunne få alvorlige tilbakeslag i forhold til både person- og forbrukervern og -interesser som opererer på tvers av folket og demokratiet.

På denne arenaen trenger vi politikk og politikere som tør stå i mot den anarkistiske grunnideen som på flere områder hersker på Internett.

Informasjons- og kommunikasjonsomveltningen vil påvirke og påvirker allerede vårt virkelighetsbilde.

Hele samfunnet er i endring. På samme måte som da menneskesamfunnet gradvis gikk over fra Jordbrukssamfunn til Industrisamfunn, står samfunnets byggestener nå under press.

Selve institusjonene: Familien. Styresettet. Økonomien. Arbeidet. Organisasjonene. Og ikke minst – næringslivet.

Vi kan ikke snu ryggen til disse endringene. Verden vil ikke vente på oss.

Vi må lære oss å leve i endring. Vi må være trygge på at vi håndterer endring, fordi det også betyr utfordringer og muligheter til forbedringer.

Politikernes oppgave blir derfor ikke å stå i mot forandringer, men å hjelpe folket og nasjonen gjennom dem.

Globaliseringen og de store endringene skyldes ikke bare den teknologiske utviklingen. Den er også drevet fram av politiske valg. For Regjeringen er det viktig å understreke at vi vil være aktive deltakere for å påvirke og fremskynde denne prosessen. Og aller viktigst: Vi ønsker et samfunn der alle deltar.

Et informasjonssamfunn for alle!

eNorge 1.0

Regjeringen lanserte en handlingsplan for informasjonssamfunnet allerede i fjor sommer, kalt eNorge 1.0.

eNorge er en helhetlig IKT handlingsplan. En kort, konsis og operativ plan. En plan som skal sikre en grønn kunnskapsøkonomi og et informasjonssamfunn for alle.

Endringene skjer så fort at eNorge 2.0 kom den 11. desember. Og Statsministeren har bedt meg – som eKoordinator – rapportere direkte til ham hver måned om utviklingen.

For å lykkes med å skape et kunnskapssamfunn for alle må vi trekke lasset sammen! Vi må alle jobbe i partnerskap. Derfor har vi også invitert flere organisasjoner til å delta til å spille inn til eNorge planen.

I versjon 2.0 har vi gått enda lengre og gitt utvalgte organisasjoner en egen plass i planen. eNHO, eHSH, eKS og eLO ligger som vedlegg i eNorge 2.0.

Skal vi nå målene i eNorge, må tre grunnleggende forutsetninger ivaretas:

Tilgang er den første av disse. Vi må sikre at alle får tilgang til den nye teknologien. Tersklene for å ta i bruk IKT må gjøres så lave som mulig.

Dette krever bla god infrastruktur. 11. oktober la regjeringen fram handlingsplanen for bredbånd i Norge, som jeg skal komme tilbake til.

Kompetanse er den andre forutsetningen. Vi må øke befolkningens kompetanse og forståelse for bruk av den nye teknologien. Alle skal kunne bruke den ut i fra sine ønsker og behov.

Tillit er den tredje viktige forutsetningen for informasjonssamfunnet. Skal vi bruke teknologien som vertøy, må vi stole på at vi oppnår det vi vil, slik vi vil.

Internett skal være sikkert å bruke for alle, uavhengig av den enkeltes kompetanse.

Nylig fremmet regjeringen et lovforslag om elektroniske signaturer, som skal bidra til å påskynde elektronisk forretningsdrift, samtidig som vi øker fokusen på sikkerhet.

eNorge er en brukerorientert plan. Tiltakene er rettet inn mot følgende målgrupper:

• Individ, kultur og miljø
• Læring hele livet.
• Næringslivet
• Arbeidslivet
• Offentlig sektor

Min ambisjon er å gjøre eNorge til et koordinerings- og styringsdokument som øker fokus i hele Norge. Vi vil derfor nå videreutvikle eNorge 3.0 med eFinnmark, Troms, Nordland osv…

Allerede i mars vil vi i samarbeid med KS arrangere regionale konferanser over hele Norge for å øke tempoet med å forankre eNorge lokalt, men også for å øke intensiteten og samhandlingen lokalt og regionalt om utbyggingen av bredbåndet.

Handlingsplan for bredbånd

Handlingsplanen for Bredbåndskommunikasjon er en viktig del av eNorge.

Tiltakene som beskrives i planen er ment å lansere visjonen om et informasjonssamfunn for alle. Skal Norge lede an i utviklingen av kunnskapssamfunnet, må det stimuleres til rask utbygging og tilgang til bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

Elektronisk kommunikasjon, med stadig økende kapasitet, blir viktigere og viktigere – i næringslivet, i privatsfæren og i det offentlige. Regjeringen ønsker en rask utbygging av bredbåndsnett i hele landet for å opprettholde verdiskaping og utvikle velferdssamfunnet. Vi ønsker ikke å skape et samfunn med A- og B- lag, der noen har tilgang til effektiv kommunikasjon mens andre ikke har det.

Regjeringen har et overordnet mål for utviklingen av bredbåndsteknologi. Det er å sikre tilgang for alle. Dette skal skje ved å satse på to typer tiltak:

• styrking av konkurransen i markedet, og
• styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester.

I tillegg vil vi løpende vurdere behovet for særskilte tiltak overfor områder og grupper der markedet ikke fungerer tilfredsstillende.

Målet er at styrking av konkurransen og offentlig etterspørsel skal bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002, og

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Det er flere grunner til at vi vil styrke konkurransen mellom tilbyderne i markedet av elektronisk infrastruktur med stor kapasitet:

• For det første er det ikke bare én teknologi som gir oss bredbånd, men flere. Vi ønsker at markedet selv vurderer hvilken teknologi som til enhver tid er mest hensiktsmessig å satse på, ut fra sunne forretningsmessige prinsipper;

• For det andre har vi sett at liberaliseringen av telekommunikasjonene har resultert i mange nye tilbydere av infrastruktur og tjenester, god markedsdekning og radikalt fallende priser. Vi ønsker selvfølgelig at denne utviklingen skal fortsette;

• Dessuten sies det fra mange hold at vi nå bare står ved begynnelsen av et informasjonssamfunn, og at nye anvendelser, tjenester og ikke minst organisasjonsformer i næringsliv, offentlig og privat sektor vil se dagens lys. Vi vil ikke undervurdere markedets evne til å dekke disse nye behovene på kommersielt grunnlag.

Finnmark er et godt eksempel på dette. Ja, faktisk er det slik at engasjementet for bredbånd er størst i det vi kaller de grisgrendte strøk av landet. På bredbåndskonferansen i Tana, fikk vi presentert mange gode og ambisiøse planer for utbyggingen av bredbånd i Finnmark. IT Kontorsystemer sin plan er et eksempel. I tillegg kommer ENITEL og Telenor.

Vi vil iverksette en rekke konkurransefremmende tiltak som berører blant annet tilgang til eksisterende nettressurser, lisensene for 3. generasjons mobilnett, synliggjøre pris- og konkurranseforhold, m.m.

Markedet er dessuten så umodent og uoversiktlig, med så mange påstander og ulike strategier at vi nå har bestemt oss for å invitere alle aktørerene innenfor bredbånd inn til departementet. Vi trenger å synliggjøre tilbudene som finnes og hva som ligger i dem, samtidig som bindings- og portvaktproblematikken må diskuteres.

En idé kan være å utfordre markedsaktørene til å inngå et samarbeid om en virtuell markedsplass for bredbånd. Kanskje i partnerskap med Staten, som en slags samregulering av markedet.

Dernest vil vi styrke den offentlige etterspørselen etter bredbåndsnett og bredbåndstjenester. Offentlige tjenester og administrasjon kan effektiviseres og forbedres ved hjelp av bredbånd. Her er det mulighet til å slå to fluer i ett smekk – forbedre offentlige tjenester og samtidig styrke etterspørselen etter bredbånd.

Slike former for samarbeid har vist seg å fungere godt mange steder i landet. I Ryfylke har en rekke kommuner gått sammen om å etterspørre infrastruktur og felles drift av sine datasystemer. Sammen utgjør de et betydelig marked i området, og kommunene har oppnådd gode priser på høyhastighetskommunikasjon som også husstandene vil nyte godt av.

Offentlige virksomheter og lokalt næringsliv er ofte lokalisert på samme sted.

Ved å bruke penger på for eksempel å gjøre utdanningen i skolene bedre ved hjelp av bredbånd ,skapes det en etterspørsel der skolene er lokalisert. Det øker også mulighetene for å utløse investeringer fra det lokale næringslivet for at de skal knytte seg til bredbåndsnettet.

Felles for alle de nevnte tiltakene er at de er forutsetninger for å kunne ta i bruk bredbåndskommunikasjon på en fornuftig måte. Denne innsatsen kan billedlig framstilles som den første ringen av bølger når vi kaster en stein i vannet. Det vil dannes flere ringer – og de vil bli større. De større ringene kan sammenliknes med de investeringer som foretas av privat næringsliv og annen offentlig virksomhet som befinner seg i nærmiljøet. På denne måten dannes lokale og regionale bredbåndsenklaver som kan skape etterspørselskraft i markedet.

Filosofien bak satsing på offentlig etterspørsel er altså todelt:

For det første ønsker vi å effektivisere og forbedre offentlig sektor gjennom bruk av bredbånd. For det andre legger vi opp til at bredbåndsinvesteringene i offentlige virksomheter skal utløse investeringer fra private bedrifter i nærområdene rundt de offentlige virksomhetene. For å stimulere til dette har vi gående et tilskuddsprogram (HØYKOM) der offentlige virksomheter kan søke om midler i samarbeid med andre offentlige virksomheter og private bedrifter. Programmet går nå i sitt andre år og synes så langt vellykket.

Vi vil også følge med i utviklingen i markedet, og vurdere behovet for særskilte tiltak mot distrikter og grupper der markedet ikke måtte virke. Vi vet ennå ikke hvordan markedet kommer til å utvikle seg, men vi har nok en mistanke om at det vil være spredtbygde områder i perifere distrikter der tilbyderne av infrastruktur ikke finner det økonomisk lønnsomt å bygge ut. Men før staten eventuelt går inn med særskilte tiltak må vi ha et fornuftig beslutningsgrunnlag.

Vi vil derfor kartlegge eksisterende og fremtidig tilbud av infrastruktur og deretter vurdere eventuelle tiltak og støtteordninger.

Den strategien vi har valgt, med å satse på konkurranse, økt offentlig etterspørsel og vurdering av særskilte tiltak, er i hovedsak på linje med tilnærmingen i de fleste andre land.

Tilskuddsordningen for bredbånd (HØYKOM) er fordoblet (fra 18,5 mill i 2000 til 38,5 mill i 2001). Viktigst i budsjettbildet er imidlertid alle de budsjettposter over ulike departementers kapitler og poster som er relatert til bredbåndsutviklingen og som er nødvendige forutsetninger for å kunne bruke bredbånd i større skala. Et forsiktig anslag er at det i 2001-budsjettet er om lag 300-350 millioner kroner avsatt til kompetanseutvikling for lærere, opprusting av utstyr i skolene, utvikling av driftsmodeller for avansert utstyr, omlegging til elektroniske kartdata, forskning om bredbånd, digitalisere kringkastingen, utvikle nasjonalt helsenett, med mer.

I Gloppen kommune har en stimulering gjennom HØYKOM på kr. 900.000 bidratt til utbygging av bredbåndsnett til kommunale institusjoner og lokalt næringsliv. Satsingen har utløst over 50 millioner kroner fra privat sektor og 2,2 millioner fra offentlig sektor. Det er anslått ytterligere synergier av dette på 55 millioner kroner i private investeringer og 10 millioner i offentlige investeringer innenfor annen nyttig infrastruktur.

Handlingsplanen for bredbånd inneholder en rekke tiltak som skal iverksettes av flere ulike departementer. I budsjettet for 2001 har Regjeringen lagt inn nye 60 mill kroner rettet mot bredbåndsutviklingen i blant annet folkebibliotekene, skolene, sykehusene og et avansert høyhastighets forskningsnett.

Utbygging av bredbåndsbasert nasjonalt helsenett vil styrke kommunikasjonen mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Helsenettet skal støtte både telemedisinske tjenester, e-post og meldingsutveksling. Dette innebærer blant annet bruk av elektronisk journal og pasient administrasjonssystem, og det skal gis mulighet for videokonsultasjon og integrasjon av tekst, lyd og bilde. Dette stiller store krav til nettverkskapasitet. Utviklingen av et nasjonalt helsenett er derfor et viktig etterspørselsfremmende tiltak for bredbåndsutviklingen.

I tillegg forvalter Kommunal- og regionaldepartementet virkemidler for regional næringsutvikling der bredbånd er ett av flere mulige tiltak. Satsingen på bredbånd i statsbudsjettet for 2001 er således betydelig.

OFFENTLIG SEKTOR

Når det gjelder offentlig sektor er målet døgnåpen forvaltning. Utviklingen går fort. Nå har omtrent halvparten, det vil si 2,2 millioner nordmenn, tilgang til Internet. Ca 1 million nordmenn bruker nettet daglig. Av totaltbefolkningen over 13 år var så mye som 26% innom Internett daglig i sommer, mens 47% er innom minst en gang i måneden. (Norsk Gallup).

Stadig flere nordmenn tar med andre ord Internettet aktivt i bruk, ikke bare for å søke informasjon, men for å få utført tjenester, som f. eks. banktjenester. Forvaltningen må holde tritt med denne utviklingen. Det kan vises til gode resultater når det gjelder utnyttelse av Internett til formidling av offentlig informasjon og stadig mer avanserte og interaktive tjenester. I år har for eksempel over 300.000 levert sin selvangivelse på Internett.

Også innen kommunsektoren gjennomføres det mange tiltak. Jeg vil nevne et eksempel på virtuelle kommunesammenslåinger. Det er Fosen-prosjektet i Trøndelag hvor 9 kommuner (Rissa, Ørland, Osen, Bjugn, Roan, Åfjord, Leksvik, Mosvik og Verran) er gått sammen om en felles web-løsning/applikasjon med en førstelinje mot publikum. Kommunene har felles portal som gjør at for eksempel innhold fra alle hjemmesidene kan krysspubliseres, det kan søkes på tvers av kommunegrenser og det er felles struktur/form på innhold. Videre består applikasjonen av intranett, hjemmeside til alle og ekstranett. Prosjektet har medført store innsparinger for både store og små kommuner i Fosen.

Avslutning

Norge skal lede an inn i det digitale samfunnet. Målene er klare – veien er utfordrende og bakkene bratte. Skal vi greie dette må vi foreta noen tøffe valg. Den gamle tid må vike for den nye. Alle skal være med, så det blir ikke enkelt.

Regjeringen inviterer hele samfunnet til å delta. Utfordringen går først og fremst til vårt næringsliv og det norske folk. Vi skal bidra og gjøre vårt:

Ved å legge til rette.

Ved å klargjøre mål, planer og ambisjoner.

Ved å motivere og stimulere.

Ved å stille krav.

Ved å utdanne.

Ved å omstille og fornye.

Og ved å samhandle i partnerskap med næringsliv og arbeidstakere i privat- og offentlig sektor.

Jeg lover handlekraft og engasjement. Arbeid, kunnskap og skaperevne er vår viktigste nasjonalformue. Vår oppgave er å forløse talentene og de gode ideene.

Vi har ingen tid å miste.

Vi vil skape et informasjonssamfunn for alle.