Kjære forsamling!

La meg først få takke for invitasjonen til å foreta den offisielle åpningen av Sandane Næringshage. Det er en glede å se den grunderånda som er her i Nordfjord.

Verden er i endring. Internett, globaliseringen og individualiseringen endrer både samfunnet og vår egen oppfatning av virkeligheten. De digitale strømmene vil endre former og strukturen i bosettingsmønsteret, familien, organisasjonene, næringslivet og ikke minst samfunnet. Ingen vil forbli uberørt.

Informasjonsrevolusjonen leverer nye kommunikasjonssystemer med en hastighet verden aldri før har opplevd. "World Wide Web" – Verdensveven er ikke mer enn 2000 dager gammel. I løpet av de neste årene vil utviklingen akselerere ytterligere.

Vi vil bl. a. få sammensmeltinger av TV og Internett, og kombinert med bredbånd gir dette nye muligheter. Dette blir videre trådløst, og mobiltelefonene våre får større og større kapasitet til å behandle data, og smelter sammen med fotoapparatet, GPS og radio. Dette kalles konvergens.

Utviklingen vil gå stadig hurtigere. Det gir utfordringer, men også enorme muligheter.

Utviklingen skaper fremtidshåp og visjoner. Mange er engstelige for det som skjer.

I sine dager fryktet Sokrates at introduksjonen av papir ville ødelegge all menneskelig kontakt, forårsake dårlig hukommelse og erstatte offentlig debatt med privat kommunikasjon. Vi vet at han tok feil. Og vi kan ikke snu ryggen til endringene. Verden vil ikke vente på oss. Vi må bli trygge på at vi kan håndtere endringer, og politikernes oppgave blir derfor ikke å stå i mot forandringer, men hjelpe nasjonen gjennom dem.

I Norge er vi i verdenstoppen når det gjelder utbredelse og bruk av IKT. Dette gir oss en fin mulighet til å skape ny næringsvirksomhet. I den sammenheng vil bredbånd være et betydelig konkurransefortrinn.

Gloppen er på mange måter et stjerneeksempel vårt lands bredbåndspolitikk. En god idé, en god plan og et tilskudd på 900.000 kroner fra HØYKOM- ordningen, har - etter hva jeg forstår - gitt en svært god avkastning. Etter våre meldinger var 34 virksomheter eller institusjoner knyttet til nettet sommeren 2000, og flere sto på vent. Satsingen har utløst over 50 millioner kroner fra privat sektor i tillegg til over 2 millioner fra offentlig sektor. Dette står det respekt av. Gratulerer!

Bredbånd aktualiserer to spørsmål. Hvorfor og hvordan ? "Hvorfor" er egentlig et spørsmål om betydningen av god infrastruktur og hva som er drivkreftene bak utviklingen. Spørsmålet om "hvordan" er nedfelt i regjeringens politikk og strategi for bredbåndsutviklingen i Norge.

Vi snakker ikke lenger om telenett, kringkastingsnett og andre nett, men om en felles infrastruktur for elektronisk kommunikasjon. I større og større grad snakker vi egentlig om én sektor - IKT-sektoren.

Et viktig moment ved den nye infrastrukturen er at den må kunne brukes av alle - av næringslivet, offentlig sektor og av enkeltindivider.

Infrastrukturen må dekke hele landet, for verdien av den vokser med antallet aktører som knytter seg til. Verdien for en bedrift vil for eksempel være langt større dersom hele og ikke bare deler av markedet kan nås.

Et annet poeng med bredbåndsinfrastrukturen er at den må være fremtidsrettet. I dag er vi nok fortsatt i den spede begynnelsen, og den gjennomgripende utviklingen vil komme i tiden som ligger foran oss. Og jeg tror den kommer med tyngde. I dag er slik vi ser det noen av drivkreftene i utviklingen bl.a. kostnadsreduksjoner, funksjonalitetsforbedringer og nye forretningsområder. For ikke å glemme nyskapning.

Vi oppnår produktivitetsgevinster bl.a. ved å ta IKT i bruk til:

• Innovasjon og design
• Samarbeidsprosesser
• Produksjon og logistikk
• Markedsføring, salg og service
• Administrasjon og regnskap
• Og i alle transaksjonsformer

Vi hører ofte at 80 prosent av all e- handel er B2B, eller såkalt business to business, men vi hører imidlertid sjelden hvor stor andel av all e- handel som foregår på nettet. Denne andelen er faktisk liten. Det er fortsatt svært få som har lagt hoveddelen av sin virksomhet ut på nettet.

Når det skjer, vil vi se en nettkapasitet som langt overgår dagens kapasitet.

Ofte hører vi også at det er investeringstørke for IT- bedrifter og at man i stedet må satse på den gamle økonomien. Mulig dette er riktig, men det betyr i hvert fall ikke at selskapene i den såkalte gamle økonomien lar være å legge om til IKT. Snarere tvert om! Fra Sverige meldes det at omleggingen til IKT i næringslivet fortsetter i samme tempo som før. B2B fortsetter!

Og hva med utviklingen av G2C eller myndighet til bruker- relasjonen. Også denne er i ferd med å bli ivaretatt ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Og igjen er det utsiktene til effektivisering og kostnadsreduksjoner som er blant de viktigste drivkreftene. Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor vil i så måte være en viktig brikke i å modernisere de offentlige tjenestene og gi bedre service til publikum.

Når det gjelder handel rettet mot forbrukermarkedet, eller B2C, har utviklingen imidlertid gått langt tregere enn selv de største pessimistene spådde. Dette har flere årsaker, som manglende svartider, tidsforsinkelser, dårlig logistikk, manglende tiltro og skepsis til sikkerheten etc.

Vi må ikke glemme at det store og globale forbrukermarkedet er der fremdeles – det forsvinner ikke! Det antas at man om 4-5 år vil se en fornyet interesse og innsats mot dette markedet.

Det jeg til nå har vært inne på kan tjene som gode eksempler på hvorfor vi må bygge ut bredbånd i Norge, og så er spørsmålet: Hvordan skal vi gjøre det på en best mulig måte? I fjor høst lanserte regjeringen sin handlingsplan for bredbåndskommunikasjon. Regjeringens bredbåndspolitikk bygger på to hovedstrategier:

• å styrke konkurransen i markedet
• å styrke den offentlige etterspørselen etter bredbåndstjenester.

I tillegg vil det skje en løpende vurdering av behovet for særskilte tiltak i områder hvor markedet ikke fungerer tilfredsstillende. Dette siste ligger litt frem i tid da en må gi markedet sjansen til å fungere før en ser hvor offentlige myndigheter må gå inn. En grunnstein er imidlertid at staten ikke skal stå for selve utbyggingen av bredbåndsinfrastruktur i Norge.

Denne tilnærmingen er vanlig i de aller fleste land, med unntak av Sverige, hvor det ikke ser ut til at arbeidet går som forventet 1De private ser ut til å trekke seg fra å stille opp med sine milliarder, og da vil staten gjøre det samme..

Regjeringens mål er:

gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002

gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

For å nå disse målene må bl. a. myndighetene arbeide for å fremme en offentlig etterspørsel som kan underbygge utbyggingen. Og det siste er nødvendig. For som nevnt; det er innholdet som er bredbåndets begrunnelse. Det er bl.a. skolene, sykehusene, de mange kommuneadministrasjoner, og det er de privates behov, som er begrunnelsen for bredbånd. Og sist men ikke minst - næringslivet.

Det er overgangen til kunnskapssamfunnet som gjør bredbåndet viktig. Skal vi være ledende på utvikling og bruk har vi ingen tid å miste. Men ingen skal si at det ikke går an, for bare se hva dere har fått til her i Gloppen!

En mer brukerorientert holdning fra det offentlige er også et viktig ledd i arbeidet med å utvikle gode næringsmiljøer. Hvordan kan f. eks kommunene blir mer næringsvennlige? Og hva bør kommunene gjøre for å beholde både bedrifter og innbyggere? Dagens bedrifter er mer krevende og de etablerer seg i de kommunene hvor de tilbys gode forhold. I tillegg virker det som kravet til "det gode liv" kan være avgjørende for folks bo- og arbeidssted. Gloppen kommune har her gått foran som et godt eksempel på hvordan samspillet mellom det offentlige og næringslivet kan styrkes. Dette samspillet har i høy grad vært med å bidra til at vi i dag kan ha den offisielle åpningen av Sandane næringshage.

Sandane næringshage er et godt eksempel på virkeliggjøringen av våre nasjonale næringspolitiske mål. Ved en samlokalisering av små, kunnskapsintensive virksomheter som her, har man muligheten til å bygge opp et faglig og sosialt miljø som kan bidra til å fremme en ekspansiv næringsutvikling.

Ved nær samhandling og deltagelse i et miljø som en næringshage kan man oppnå at nettverket til den enkelte blir større, og at man kan få et bedre utgangspunkt for faglig utvikling. I tillegg kommer trivselsfaktoren inn som en positiv effekt. Næringshagesatsingen kan være med å bygge opp under det "gode liv".

I tillegg til de kvalitative fordelene ved en samlokalisering, får man gjennom lokalisering i næringshagen tilgang til en rekke fellesfunksjoner som sentralbord, kantine, datasystem, multimediarom og andre administrative tjenester. Ved å operere sammen vil kostnadene for disse tjenestene bli mindre for hver enkelt. For de fleste betyr det at de får tilgang på bredere administrative og tekniske tjenester enn hva tilfellet hadde vært hvis ikke næringshagen hadde vokst frem. Sammen vil de kvalitative og kvantitative fordelene ved en næringshage kunne tilføre mye positivt både til enkeltvirksomheter og til lokalsamfunn og regioner i verdiskapingsøyemed.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Et godt fungerende arbeidsmarked er derfor viktig. Samtidig som vi kan glede oss over en god dialog mellom partene i arbeidslivet, vil en av hovedutfordringene framover være å sikre at vi foredler og utnytter den knappe arbeidskraften på beste måte.

Kompetanse er i så måte en sentral forutsetning. Norge har i dag et meget høyt kompetansenivå. Dette vises blant annet ved at halvparten av alle unge tar høyere utdanning. Høy kvalitet og konkurranseevne i høyere utdanning vil være av avgjørende betydning for utviklingen av norsk næringsliv og Norge som velferdssamfunn.

Nyskaping i næringslivet er en forutsetning for økt verdiskaping. Nyskaping må skje i eksisterende bedrifter som resultat av systematisk forskning og utvikling. Svært mye av nyskapingen må imidlertid skje ved etablering av nye bedrifter.

I kampen om kunnskapen – "de gode hodene" – vil et samfunn med høy livskvalitet bli et konkurransefortrinn og en viktig forutsetning for innovasjon og verdiskapning. Når kunnskap er den viktigste produksjonsfaktoren kreves det andre infrastrukturtiltak enn de vi hadde i industrisamfunnet.

På denne måten må næringspolitikken utvikles i sammenheng med velferds- og kulturpolitikken.

Jeg har stor tro på at Sandane næringshage på en positiv måte vil bidra til næringsutvikling i kommunen. Etter hva jeg har forstått har dette prosjektet vokst frem gjennom en fin samhandling mellom kommunen og private aktører. Og jeg tror det er veldig viktig at både det offentlige og ikke minst private aktører har et eierskap til dette prosjektet, og at dere i fellesskap utvikler de muligheter som ligger i dette miljøet.

Med dette erklærer jeg Sandane Næringshage for åpnet! Takk for oppmerksomheten, og lykke til!