Kjære deltakere!

Vi lever i en endringstid, med store utfordringer. Informasjons- og kommunikasjonsrevolusjonen utfordrer alle deler av vårt samfunnsliv. Enten du er i politikken, næringslivet, skolen, helsevesenet eller i hverdagslivet.

Som et bakteppe til disse grunnleggende endringene ligger miljøutfordringen. Vi forbruker rett og slett for mye av jordas ressurser, og vi håndterer ikke avfallet på en fornuftig måte heller.

I dag skal vi fokusere på næringsliv og miljøarbeid. Mitt håp er at vi kan bruke denne konferansen som et startskudd til å forene endringskraften med næringslivets ressurser, kreativitet og nyskapning i møte med miljøutfordringen.

Moder jord er et sluttet system. Jorden verken vokser eller krymper. Vår bevissthet om at vi bor på en levende planet er blitt klarere. Vår tids største utfordringer krever vår endringsvilje. Ingen bevegelse eller parti kan se bort fra at arbeidet med overforbruk av ressursene og forurensning av livsgrunnlaget må gjennomsyre både internasjonalt forpliktende arbeid og det som skal gjøres lokalt.

Miljøvirkeligheten for norsk næringsliv

Miljø har blitt en viktig rammebetingelse for næringslivet.

Nasjonalt og internasjonalt regelverk stiller nye krav som bedriftene må forholde seg til. Også markedet stiller i økende grad miljøkrav.

Det er to forhold knyttet til miljø som preger virkeligheten for norsk næringsliv:

• Det første forholdet er at bedrifter blir møtt med stadig økende krav til miljøkvalitet og oppfyllelse av miljøstandarder for alle deler av virksomheten.

Utviklingen viser at både eiere, investorer, långivere og kunder blir mer miljøbevisste. Derfor blir miljøkrav gjennom hele verdikjeden en utfordring som alle bedrifter må ta inn over seg. Dette blir forsterket gjennom krav om større ansvar for produktets totale miljøvirkning.

• Det andre viktige forholdet er internasjonale miljøavtaler.

I løpet av de siste årene har Norge inngått flere internasjonale avtaler som forplikter både næringsliv og husholdninger til å ta ansvar. Avtalene setter nye rammer for produksjon av varer og tjenester, men gir også nye muligheter for norsk næringsliv.

Her står både næringsliv og myndigheter overfor formidable utfordringer, men også spennende muligheter.

Utviklingstrekk og utfordringer for næringslivet

Både miljøpolitikken og næringslivets fokus på miljøarbeid har utviklet seg i takt med kunnskapen om miljøutfordringene.

I løpet av de siste 15 årene er utslippene fra industrien redusert betydelig. En viktig drivkraft har vært krav og pålegg fra myndighetene. Det nye er at markedet er kommet inn som en egen drivkraft, ved at kundene i økene grad etterspør miljøtilpassede varer og tjenester.

De siste tiårene har tjenesteytende sektor fått økt betydning i økonomien. Større del av verdiene skapes etter hvert i virksomheter hvor kunnskap og IKT spiller en sentral rolle. Digitaliseringen av økonomien griper inn i måten bedriftene samhandler internt, mellom hverandre og med omverdenen på.

Det er imidlertid usikkerhet knyttet til effektene av IKT når det gjelder miljøpåvirkning. Derfor er ett av tiltakene i IKT-handlingsplanen eNorge, å utrede miljøkonsekvensene av økt e-handel når det gjelder transportomfang, transportmønster og lokalisering av varehandel.

En ting er uansett sikkert. Digitaliseringen av samfunnet vil gjøre at de neste generasjonene kommer til å se på en rekke av våre vaner med kritisk blikk. En av gründerne av Nettavisen – Knut Ivar Skeid – har beskrevet miljøbelastningen dagens avisproduksjon:

Skogbruksarbeidere kjører langt innover i skogen med store, tunge dieseldrevne maskiner for å hente trærne. Disse bringes så med de samme maskiner til en skogsbilvei der de lesses på en stor tømmer-trailer som kjører 100 dieseldrevne mil for å levere tømmeret, enten det nå er på Skogn, i Halden eller på Hønefoss.

Her foredles tømmeret til papir, i en prosess som etterhvert ikke forurenser miljøet så mye som den gjorde tidligere. Fra papirfabrikken blir store ruller papir kjørt 10-20-50 dieseldrevne mil til et trykkeri, der trykkerne står oppe midt på natta bare for å plassere informasjon ned på papir -- som er verdens minst dynamiske informasjonsbærer. Ikke kan man søke i det, ikke er det lett å arkivere.

Pakkeriarbeidere må også til midt på natta, før varebiler kjører avisene ut til henteplassene for avisbudene. Her venter det da -- i beste fall -- hutrende skole- elever på å bringe ut avisen til abonnentene, ungdommer som i stedet burde sove sin søteste søvn for å være opplagte til å få med seg undervisningen på skolen på dagtid.

Du og jeg leser så avisen i fem, ti, femten minutter, før avisen -- i beste fall -- ender i papirgjenvinningssekken, som blir hentet av nok en dieseldrevet bil og kjøres noen titalls eller hundretalls mil for gjenvinning.

Bare for at du og jeg skal kunne motta informasjon, enda de aller fleste av oss har tre kabler inn i ethvert hus og ethvert kontor som kan gi det samme i digital form: Tele-linje, strømnettet og kabelfjernsynsnettet.

For oss er papiravisen et selvfølgelig gode, men mon tro om ikke dagens SMS-generasjon kommer til å stille en god del kritiske spørsmål ved ressursbruken når det gjelder nyhetsformidling på papir. Og vi vet at både globaliseringen og digitaliseringen av våre samfunn kommer til å utfordre flere og flere av våre tilvante vaner og arbeidsoperasjoner.

Nye generasjoner kommer til å vurdere slike vaner med helt andre øyne enn vi er vant til. Både nye løsninger, og at miljøutfordringen har vært en del av deres bevissthet hele livet, vil skape løsninger jeg tror vi i dag ikke er i stand til å forestille oss.

Fra vugge til grav

Årsakene til miljøproblemene er sammensatte. De største utfordringene er ikke lenger knyttet til tradisjonelle utslipp fra industrivirksomhet. Fokus i miljøarbeidet har derfor endret seg.

Man må vurdere hvilken miljøbelastning produktet representerer i alle faser av produktets liv. Fra vugge til grav.

Ved å tenke miljø fra og med valg av råvarer, produksjonsform, energibruk og transport til spørsmål om avfall og gjenvinning, oppnås en større bevissthet om den totale miljøbelastningen.

En viktig utfordring for bedriftene blir derfor å skaffe seg kunnskap om, og å håndtere, miljøbelastning gjennom hele verdikjeden. Ved å ta i bruk nye miljøstyrings-verktøy kan en oppnå gevinster både i forhold til lavere kostnader for bedriftene og redusert miljøbelastning.

Morgendagens vinnere blir bedrifter som viser innovasjonsevne og har fokus på miljøvennlige løsninger. Miljøkrav vil skape grunnlag for ny næringsvirksomhet med et stort potensiale.

Det er et stort internasjonalt marked for miljøteknologi og miljøløsninger, spesielt i overgangsøkonomier i Asia, Sør-Amerika og Øst-Europa.

Selv var jeg for et par måneder siden på Elkems fabrikk i Ningxia-provinsen i Kina, der oppryddingsarbeidet som er gjort siden Elkem tok over fabrikken står som et lysende eksempel på muligheten for å kombinere næringsutvikling med miljøinnsats i mindre utviklede deler av verden.

Disse mulighetene må utnyttes bedre. La meg i denne sammenhengen nevne vår deltakelse i det polske miljøfondet Ecofund. Formålet med fondet er å legge til rette for bytte av statsgjeld mot miljøverninvesteringer. Det norske bidraget er på 180 millioner over en 10 års periode fra og med 2000. Midlene skal benyttes til å finansiere miljøvernprosjekter i Polen.

Utfordringer for myndighetene

God miljøvernpolitikk er en politikk for utvikling og vekst som ikke undergraver sitt eget grunnlag. Derfor skal det heller ikke være skille mellom næringspolitikk og miljøpolitikk.

Utvikling av rammevilkår som stimulerer til en mer miljøvennlig næringsvirksomhet er en viktig del av regjeringens næringspolitikk.

Sist høst la Nærings- og handelsdepartementet frem en miljøhandlingsplan. I arbeidet med planen hadde vi et utstrakt samarbeid med næringslivets organisasjoner og med enkeltbedrifter. Dette samarbeidet ga mange verdifulle innspill som vi også har tatt med oss i forberedelsene av denne konferansen.

Miljøhandlingsplanen peker på at næringslivet selv har tatt mange gode initiativ.

La meg gi noen eksempler:

• Flere bransjer arbeider aktivt med å etablere miljømål og iverksette tiltak.
• Når det gjelder produksjon av maling- og lakkprodukter har satsing på økt miljøeffektivitet bidratt til redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
• Store industrikonsern, som Norsk Hydro, ligger helt i front når det gjelder å dokumentere miljøkonsekvenser av egne aktiviteter.
• Stadig flere servicebedrifter tar tak i miljøutfordringene. I tillegg til de store dagligvarekjedenes innsats for å redusere emballasjebruk, har også hotell- og reiselivsbransjen arbeidet aktivt med sin miljøprofil.

Myndighetenes utfordring er å etablere rammebetingelser til mer miljøvennlig næringsvirksomhet. I arbeidet med å legge til rette for et mer miljørettet næringsliv er vi opptatt av:

• Å skape virkemidler som stimulerer bedriftene til å utvikle og produsere renere produkter
• Å fokusere på næringsrettet forskning som utvikler miljøvennlige produkter, prosesser og tjenester
• Å sikre at de offentlige finansieringsordningene ivaretar miljøhensyn, i tillegg til de tradisjonelle kravene om langsiktig lønnsomhet og konkurransekraft.
• Å samarbeide internasjonalt om miljøarbeidet.

Vår målsetting er å bidra til en kostnadseffektiv forebygging og håndtering av miljøproblemene. Næringslivet skal gis incentiver som gjør det mulig å produsere mer miljøvennlige varer og tjenester.

Mange av miljøproblemene er av internasjonal karakter, så det er vesentlig at det fastsettes internasjonale rammebetingelser som ikke hemmer konkurranse og som sikrer ikke-diskriminerende og åpen handel.

Dette skal likevel ikke hindre i oss i å gå foran der vi finner det nødvendig av viktige miljøhensyn. Norge skal ligge i front av utviklingen av et mer miljøtilpasset næringsliv.

Nye samarbeidsformer

Vi har i Næringsdepartementet tatt initiativ til å etablere et rådgivende forum for et mer miljøvennlig næringsliv. Vi skal tenke kreativt, utfordre etablerte forestillinger og diskutere hva som må til for å initiere endring.

Vi har hentet inn spennende representanter 1Egil Myklebust, Norsk Hydro (Leder), Siri Kalvig, meteorolog Storm Weather Center, Monika Kristensen Solås, forsker, Ellen Birgitte Strømø, miljørådgiver Telenor, Elisabeth Nilsen, ordfører Porsgrunn, Kate Lingjerdet, miljø- og kvalitetssjef NorgesGruppen, Kjersti Kviseth, miljøsjef Håg, Rolf Golombek, forsker Universitetet i Oslo og Terje Venold, konsernsjef i Veidekke AS fra næringsliv, samfunnsliv og forskning. Det første møtet holdes allerede torsdag.

Det er viktig at vi viderefører dialogen fra denne konferansen. Derfor utfordrer jeg alle til fortsette dialogen på Internett.

Vi har opprettet en e-post adresse miljodialog@nhd.dep.no Har dere tanker eller ideer som dere mener det er viktig at vi får kjennskap til, er vi takknemlige for innspill.

Avslutning

La meg avslutte mitt innlegg med å låne noen ord fra Norges Rederiforbunds miljøhandlingsplan, noen prinsipper som også kan fungere som god inspirasjon.

Sitat:

Miljøarbeidet skal bygge på følgende prinsipper:

Globalt samarbeid – bidra til internasjonale miljøtiltak og reguleringer

Føre-var-prinsippet – ikke ta unødig risiko på miljøets vegne.

Generasjonsprinsippet – hver generasjon har plikt til å overlate naturen i minst like god stand som vi overtok den i.

Vugge til grav-prinsippet – produktene må følges gjennom hele livssyklusen for å sikre en bærekraftig forvaltning av ressursene.

Det skal lønne seg å ta miljøhensyn – miljøvennlig drift må bli et konkurransefortrinn

Kostnadseffektivitet – miljøpolitikken må utformes slik at den gir mest mulig effekt i forhold til kostnadene

Åpenhet – fokus på miljø er positivt og gir næringene viktige utfordringer.

Hensikten med dagens konferanse er å stimulere til nytenkning, kreativitet og innovasjon for et bedre miljø. Jeg håper at dagen vil bidra til refleksjon og vilje, men også til mot.

Takk for oppmerksomheten!