Kjære forsamling!

Jeg er glad for å være her i Sauda og snakke om hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder framtidig verdiskaping i Norge, og om prosessindustriens plass i denne sammenhengen. Jeg ser også fram til innspill og synspunkter fra forsamlingen.

Innledning

Norsk prosessindustri har lange tradisjoner og er en viktig del av norsk næringsliv. Bedriftene foredler viktige naturressurser og de bidrar til verdiskaping og sysselsetting over hele landet - ikke minst i distriktene hvor mange av bedriftene er hjørnestensbedrifter. Produktene står for halvparten av den samlede eksporten fra fastlands- Norge – noe som betyr at industrien må forholde seg til sterkt konkurranseutsatte internasjonale markeder. Likevel er norske prosessbedrifter på flere områder ledende i Europa og store på verdensbasis.

Selv om det har skjedd store endringer i næringsstrukturen de siste tiårene, er prosessindustrien fortsatt en viktig del av norsk næringsliv. Jeg har tro på fremtiden for denne industrien, som med sin dyktighet og kompetanse har store og interessante muligheter – ikke minst fordi man velger å være i utvikling.

Globale trender

Den etter hvert så mye omtalte globaliseringen har på mange måter vært en realitet for prosessindustrien i mange år. La oss likevel dvele litt ved hvordan globaliseringen utfordrer oss. De globale utfordringer, den skjerpede internasjonale konkurransen og – ikke minst - behovet for økt verdiskaping, krever en sterk og gjennomtenkt næringspolitikk.

Den økende internasjonale konkurransen og nye effektiviseringskrav resulterer i et økende antall fusjoner mellom bedrifter på tvers av landegrensene. Produksjonen skjer mer og mer gjennom integrerte verdikjeder, med leddene plassert i forskjellige land. For norske bedrifter betyr globaliseringen både økt konkurranse og nye markedsmuligheter. Næringer som har konkurrert ute gis nye vekstmuligheter.

Deregulering og liberalisering har ført til at investeringer og lokalisering av bedrifter i sterkere grad styres av grunnleggende økonomiske krefter, som f.eks. krav om høyest mulig avkastning. Det blir en konkurranse landene imellom om å tiltrekke seg kapital og kompetanse. Dette er en utfordring for de enkelte lands myndigheter som denne Regjeringen tar på alvor.

En viktig drivkraft i den globale økonomien er de raske teknologiske endringene. Utviklingen innenfor IKT påvirker alle næringer og markeder. De teknologiske endringer påvirker også produktenes innhold, utforming og produksjon.

Prosessindustrien er godt inne i den nye tiden. Den har tatt i bruk ny teknologi for å styrke konkurranseevnen, noe vi kan lese direkte ut av de nyeste tallene for landets handelsbalanse. Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at prosessindustrien skal utvikle seg. Dette er spesielt viktig for en Arbeiderpartiregjering, fordi så mye av arbeiderbevegelsens sjel ligger i denne industrien.

Vi trenger også en debatt om våre egne strategier for å møte denne utviklingen. I kjølvannet av IKT- utviklingen vokser det opp et nytt arbeidsliv. Enten vi liker det eller ikke – er dette arbeidslivet flyktig, fleksibelt og individuelt orientert. Gamle strukturer i næringslivet brytes opp. Dette er en komplisert virkelighet, ikke minst for de ansatte, å følge med i. Dette nye arbeidslivet betyr også krav om økt bevissthet på ansattesiden for å sikre bedriftsdemokratiets spilleregler, og for å vise og bevise at det ikke er likegyldig hvilke styrerepresentanter en bedrift har, og hvilken forretningsstrategi de ønsker å målbære.

Regjeringens næringspolitikk

Globaliseringen og de raske teknologiske endringene berører alle land. I tillegg har vi noen særnorske utfordringer. Norge har et betydelig omstillingsbehov etter hvert som inntektene fra petroleumssektoren avtar. Samtidig øker pensjonsforpliktelsene og vi står overfor store utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren. Kort sagt må de som er arbeidsføre forsørge stadig flere, og behovet for ny verdiskaping er derfor stort. Vi må gripe tak teknologiens muligheter for å sikre fremtidig sysselsetting, vekst og velferd.

Det er noen grunnleggende forhold som gir Norge et godt utgangspunkt.

Vi har en arbeidsstyrke med et høyt utdanningsnivå

På flere områder er vår forskning, teknologi og kompetanse i verdenseliten.

Økonomien er sterk og vi har et godt samspill mellom bedrifter, arbeidstakere og myndigheter.

Viktige deler av næringslivet har lang erfaring med internasjonal virksomhet og konkurranse med omverdenen.

Vi er i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av IKT.

Spørsmålet er: Hvordan kan vi bli bedre til å utnytte dette gode utgangspunktet på en måte som bidrar til å øke verdiskapingen?

Regjeringen legger vekt på en helhetlig næringspolitikk, hvor vi utnytter de menneskelige ressurser – hodene våre - på en best mulig måte. LO har fulgt opp på sin side med et sterkt engasjement for å virkeliggjøre etter- og videreutdanningsreformen. Samtidig må vi stimulere til omstillingsdyktighet, nyskaping og lønnsomhet. En slik næringspolitikk krever også at alle politikkområder av betydning for bedriftene både må sees i sammenheng og ha verdiskaping i fokus.

Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er nært knyttet til hvordan arbeidsmarkedet fungerer og hvor det er attraktivt for mennesker å slå seg ned. Regjeringen vurderer arbeidsmarkedets virkemåte. Blant annet er mangelen på visse typer kvalifisert arbeidskraft en utfordring for flere næringer.

Vi legger også stor vekt på å styrke samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv. Det er avgjørende at utdanningsinstitusjonene leverer den kunnskap og kompetanse som næringslivet trenger. Det må også være et godt samspill mellom utdanningsinstitusjonene og den kompetanseutvikling som næringslivet står for selv. Jeg vet at Prosessindustriens Landsforening legger stor vekt på rekruttering av spisskompetanse, trening av nøkkelpersonell, styrket forskningsinnsats og systematisk arbeid med etter- og videreutdanning for alle ansatte. Slike prioriteringer stiller Regjeringen seg bak.

Det er viktig å styrke utviklingen og utnyttelsen av IKT. Som allerede nevnt er vi gode brukere av IKT. Nå må vi også bli gode på å bruke IKT til å utvikle nye produkter og øke verdiskapingen. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til gode rammebetingelser for anvendelse av IKT i næringsliv og samfunn. For å få et samlet grep har Regjeringen utarbeidet eNorge- planen, en helhetlig, kortfattet og operativ IKT handlingsplan, basert på rammeverket i EUs eEurope plan, men tilpasset norske forhold.

Et viktig område for framtidig verdiskaping, er utbygging av en moderne og kapasitetssterk IKT- infrastruktur over hele landet. Derfor la Regjeringen i fjor høst fram en handlingsplan for bredbåndskommunikasjon, bygget på en politikk hvor utbyggingen i stor grad skal besørges av private aktører, hvor det offentlige som krevende kunde skal stimulere utbyggingen og hvor offentlig innsats må vurderes i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Tilgang på bredbånd vil snart bli like selvfølgelig som tilgang på vann, strøm og telefon.

Utfordringer for prosessindustrien

Tilrettelegging for bærekraftig vekst og miljøvennlig næringsvirksomhet er en viktig del av Regjeringens næringspolitikk. Vi ønsker bl. a. at offentlige finansieringsordninger skal stimulere til en næringsutvikling som møter de økende miljøkrav fra både marked og myndigheter.

Miljøvennlige løsninger styrker bedriftenes langsiktige konkurranseevne. Å være tidlig ute med gode miljøløsninger er et konkurransefortrinn i seg selv. Det er mange eksempler på at norsk prosessindustri har vært tidlig ute med miljøløsninger. Ferrolegeringsindustrien har klart å omgjøre avfall fra rensing til et nytt, salgbart produkt. Selv om myndighetene kommer med nødvendige krav og rammebetingelser, er næringslivets egeninnsats helt avgjørende for få utviklingen i en bærekraftig retning.

Det har skjedd vesentlige miljøforbedringer de siste tiårene, men myndigheter og næringsliv står fortsatt overfor store miljøutfordringer. Globale problemer knyttet til klimagasser, utslipp av miljøgifter og økende avfallsmengde fra næringslivet og forbrukere er svært viktige. Dette er også et viktig punkt for regjeringen. Derfor har vi gått inn for et system der vi kan bytte utslippskvoter med andre land. Arbeiderpartiet har fremmet dette standpunktet i Stortinget, og Regjeringen la dette prinsippet til grunn da vi utformet Norges standpunkt under det store miljømøtet i Nederland i fjor høst. Møtet ga ikke noe resultat i denne omgang, men vi arbeider fortsatt ut fra de samme forutsetningene.

Til våren legger Regjeringen fram en stortingsmelding om klimapolitikken, hvor vi bl. a. annet behandler spørsmålet om et nasjonalt kvotesystem for klimautslipp. Jeg har stor tro på et samvirke mellom myndigheter og næringsliv for å møte klimautfordringene. Avtalen som norsk aluminiumsindustri inngikk med Miljøverndepartementet i 1997 om reduserte utslipp av klimagasser, er et godt eksempel i så måte.

Å finne balansen mellom industri- og miljøpolitikk innenfor rammen av internasjonale handelsavtaler, er en utfordring for alle industriland. Jeg forstår at Prosessindustriens Landsforening er bekymret for at tilpasningen til de nye retningslinjene for offentlig støtte på miljøområdet som nylig er vedtatt av EU- Kommisjonen, kan gi dårligere rammebetingelser for norske prosessbedrifter.

Norge har gitt innspill til utformingen av de nye retningslinjene innenfor rammen av EØS-avtalen. Etter det departementet erfarer, har noen av hovedinnvendingene som Norge og andre land reiste mot tidligere forslag fra EU- Kommisjonen, fått gjennomslag. Vi påpekte blant annet at industrien i land som fører en aktiv miljøpolitikk ikke måtte komme dårligere ut enn andre og at man burde vente med å fastsette detaljerte EØS-regler om statsstøtte med referanse til målene og virkemidlene i Kyoto- avtalen.

Departementet vil ta inititativ til en nærmere gjennomgang av hva de nye retningslinjene vil bety for Norge.

Utslipp av miljøgifter til luft og vann er også en stor utfordring. Selv om norsk prosessindustri oppnådd store reduksjoner de siste 10 - 20 årene, må det ytterligere innsats til. Fortsatt slippes det ut for store mengder stoffer som kan skade både miljø og helse. Vi har klare mål om at utslippene av miljøgifter skal reduseres vesentlig innen år 2010. Her i Sauda har det vært et spesielt fokus på kvikksølvutslipp fra manganvirksomheten. I Eramet sin nye utslippstillatelse la Regjeringen avgjørende vekt på å gi bedriften mulighet til å utprøve en ny renseteknologi som kan redusere utslippene ytterligere. Samtidig som den nye renseteknologien vil redusere kvikksølvutslippene, vil selve renseanlegget bidra til utvikling av bedre teknikker i bransjen. Dette bør bedriften se på som en god mulighet, også forretningsmessig.

Prosessindustrien er storforbruker av kraftressurser. Det største miljøfortrinnet for denne industrien er at den dekker så stor del av sitt energibehov fra vannkraft. Men selv om det er uaktuelt å bygge ut mer vannkraft, vil et visst tilskudd av gasskraft fremdeles gi en meget god miljøsituasjon, når vi sammenligner med konkurrerende bedrifter i utlandet som får mesteparten av sin energi fra kull.

Regjeringen vil sikre landets framtidige energibehov, samtidig som vi må ta hensyn både til næringslivet, husholdningene og miljøet. Jeg skal ikke komme inn på spørsmålet om vår framtidige energibalanse, men bare slå fast at kraftoppdekningen har blitt vanskeligere de senere år. Regjeringen vil videreføre en aktiv politikk for å begrense energiforbruket, og det vil bli etablert et nytt statlig organ for å arbeide med dette. Selv om det satses betydelig på energiøkonomisering, kommer vi neppe bort fra at forbruket fortsatt vil øke.

Vi må satse på utvikling og bruk av nye fornybare energikilder. Regjeringen går også inn for å bygge gasskraftverk i Norge. Dette vil bidra til å styrke forsyningssikkerheten. Bruk av naturgass skal imidlertid innordnes i våre internasjonale klimaforpliktelser. Vi legger også stor vekt på at norske teknologimiljøer og bedrifter deltar i fremste rekke når det gjelder forskning på teknologi som kan redusere utslippene fra produksjon av gasskraft. Det bør ligge store miljø- og forretningsmessige muligheter i å utvikle slike løsninger.

Norge vil fortsatt være en stor produsent av ren og fornybar kraft. Vi må ta godt vare på våre eksisterende anlegg, samtidig som vi må være åpne for mindre utbygginger og utvidelser som ikke betyr store naturinngrep. Verdien av uberørt natur blir likevel stadig større. Som statsministeren sa i sin nyttårstale, er tiden over for nye store vannkraftutbygginger. Her i området er det naturlig nok stor interesse knyttet til planene om en videre utbygging av Saudavassdragene. Denne saken er fortsatt til ordinær konsesjonsbehandling i NVE, så det er for tidlig å si noe om resultatet. Jeg vet iallfall at det er betydelig diskusjon om saken både i kommunen og i fylket. Gevinster fra en utbygging må veies opp mot viktige naturhensyn.

Avslutning

Med virksomhet over hele landet og med en eksportverdi som bare i fjor økte med nesten 25 prosent, er prosessbedriftene en viktig del av norsk industri.

Denne viktige delen av norsk næringsliv bør ha gode muligheter for å utvikle seg videre, og vi registrerer tiltak og planer som innebærer betydelige investeringer i norsk prosessindustri: Norsk Hydro’s modernisering av aluminiumsverket i Sunndalsøra, Elkem og Alcoa’s satsing i Mosjøen og Norske Skogs planer om ny papirfabrikk på Skogn, er noen eksempler. Eramet har satset her i Sauda og har ytterligere investeringsplaner som jeg håper kan realiseres.

Dessuten vil jeg nevne at jeg for en uke siden åpnet Hydros nye anlegg i Holmestrand for produksjon av resirkulert aluminium, med kapasitet til å resirkulere hele Norges aluminiumsforbruk – og vel så det.

Både prosessindustrien og næringslivet for øvrig står overfor store omstillinger de kommende årene. Dette må møtes av bedriftene, av næringene samlet og av myndighetene. Regjeringen ønsker en aktiv næringspolitikk knyttet opp til vår viktigste ressurs – det kunnskapsrike menneske. Det skal gi oss mulighetene til å nå våre mål når det gjelder verdiskaping i årene framover. Innenfor de næringene vi har fokus på her i dag, er det ikke råvarer og naturressurser alene som har ført til verdiskapingen. Det hadde faktisk ikke vært mulig å oppnå slike resultater uten betydelig menneskelig innsats og solid kompetanse.

Regjeringen vil bidra til at bedriftene, investorene og utdannings- og forskningsinstitusjonene tør å satse på framtiden!

Takk for oppmerksomheten!