President,

Mye tyder på at fremtidens historikere vil se tilbake på tiden mellom 1980 og 2020 som en epoke da menneskene reorganiserte viktige deler av sitt arbeidsliv, organisasjonsliv og samfunnsliv rundt et nytt verktøy - en ny idé. Disse fire tiårene markerer overgangen til den digitale tidsalder. Fra en æra drevet av maskiner til en æra drevet av databrikken, den lille elektroniske hjernen som finnes i alt fra biler og kjøleskap til mobiltelefoner og datamaskiner.

Det danske Instituttet for Fremtidsforskning har pekt på fire drivkrefter bak de store endringene vi nå er oppe i:

• digitalisering
• globalisering
• individualisering
• verdiorientering

Disse kreftene påvirker måten vi samhandler på – uavhengig av geografi og avstand. Mange grunnleggende deler av vårt samfunn endrer seg. Selve institusjonene, bedriftene, bosettingsmønsteret, organisasjonene, forvaltningen, familien og økonomien.

Digitaliseringen har potensiale i seg til å endre virkeligheten – geografisk og fysisk – og vår virkelighetsoppfatning. Den nye, digitale teknologien øker tempoet i globaliseringen og individualiseringen av våre samfunn.

Globaliseringen bidrar til at både nasjoner, bedrifter og enkeltindivider påvirkes mer og mer av de samme utviklingstrekkene, enten de er av økonomisk, politisk eller kulturell art. Verden forandres ved at varer, tjenester, kapital og mennesker stadig lettere krysser landegrensene. Holdninger, verdier og idéer spres både lengre og raskere - kulturer integreres og sosiale strukturer endres. Vi får nye og globale sammenlikningsgrunnlag for lønn, arbeidsinnsats og livsstil.

I globaliseringens forlengelse ligger et stadig sterkere fokus på lokal identitet fordi digitaliseringen gir muligheter for skreddersydde tilbud.

Individualiseringen av samfunnet gjør seg gjeldende gjennom stadig sterkere krav til skreddersydde løsninger. Dette utfordrer ikke minst den offentlige forvaltningen. Når nettbanken er tilgjengelig døgnet rundt, hvorfor skal ikke forvaltningen være det samme? Dessuten er det store besparelser som kan gjøres ved bruk av digitale løsninger. I så måte skaper digitaliseringen flere ringer i vannet.

For et par måneder siden besøkte jeg Widerøe Internett AS. Dette norske flyselskapet er blitt en pionerer også når det gjelder bruk av Internett. Hovedkontoret for internettsatsingen ligger i Mosjøen, og tjener som et godt eksempel på at den nye teknologien opphever geografien, men søker kunnskapen.

Widerøe Internett illustrerer også hvordan nye og internett- baserte løsninger skaper mer krevende brukere. Når du kan gå inn i flyselskapenes datasystemer for å bestille flyreisen din selv, hvorfor skal du ikke kunne gjøre det samme med barnehageplassen?

Når du kan bruke WAP- telefonen til å finne ut om flyet ditt er i rute, hvorfor skal du ikke på samme måte kunne sjekke hos kommunen om byggesøknaden din er i rute?

Regjeringens IT- politikk er derfor en viktig del av arbeidet med å fornye offentlig sektor, som arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo vil komme inn på i sin forvaltningspolitiske redegjørelse på torsdag.

Verdiorienteringen i forhold til produkter og tjenester blir sterkere. Tenk bare på de oppvoksende slekter som er den mest kommunikative generasjonen noensinne. Dette vil påvirke holdningen til disse generasjonene

For oss godt voksne er f. eks. papiravisen et selvfølgelig gode, men mon tro om ikke dagens SMS- generasjon etter hvert kommer til å stille kritiske spørsmål ved selve ressursbruken knyttet til avisproduksjon, når de allerede i dag mottar informasjonen i digital form – med dette vil jeg si at nye generasjoner nok kommer til å vurdere mange slike forhold på en helt annen måte enn vi er vant til.

eNorge

De som tror at dot.com- døden er spikeren i kisten for IT- revolusjonen tar alvorlig feil. Ferske tall viser at det digitale Norge fortsatt utvikler seg med høy hastighet. Kompetansen, erfaringene og teknologien er ikke borte. Tvert imot. Det er når den nye teknologien og de nye løsningene etter hvert blir allemannseie at vi vil oppleve de største endringene.

Over halvparten av landets husstander har nå Internett- tilknytning og to av tre nordmenn har nett- tilgang hjemme eller på jobb. Dette plasserer oss i verdenstoppen. Også når det gjelder bruk av Internett er økningen markant. Over 1 million nordmenn bruker nettbank, og i år har nesten 400.000 nordmenn levert selvangivelsen over Internett.

I følge deres egne tall er IT- næringen Norges nest største landbaserte næring, med 220 milliarder kroner i omsetning i 2000. Verdiskapingsdelen har vi ikke eksakte tall for, men Statistisk Sentralbyrå oppgir en gjennomsnittlig verdiskapingsandel på 30 prosent i 1998.

Da Arbeiderpartiet overtok regjeringskontorene for litt over et år siden, innså vi tidlig at det var behov for en sterkere koordinering av IT- politikken. Det var tatt mange gode initiativer, men de lå i forskjellige departementer og manglet en felles overordnet strategi. Samtidig arbeidet EU med å utarbeide eEurope, en handlingsplan for IT, for å møte utfordringene fra USA og Asia.

På bakgrunn av dette omorganiserte vi departementet, etablerte en egen avdeling for IT- politikk, og startet - som varslet i min redegjørelse for Stortinget 9. mai i fjor - arbeidet med å utarbeide en eNorge–plan. I debatten etter redegjørelsen ble det understreket at Norge burde følge opp eEurope, og fjorten dager etter lanseringen av eEurope, lanserte vi versjon 1.0 av eNorge!

eNorge- planen er basert på rammeverket i eEurope, men tilpasset norske forhold. Formelt er Norge innlemmet i EUs arbeid med sammenlignende statistikk - benchmarking - av eEurope. Jeg legger om få dager frem et supplement til en EU-rapport som viser hvor Norge står i forhold til andre land på IT- området.

eNorge- planen er blitt godt mottatt fra mange hold. Spesielt fordi den er et forpliktende dokument som stadig skal fornyes. Internasjonal interesse har da også ført til at neste versjon av planen også vil foreligge på tysk, engelsk og fransk. I EU- kommisjonens rapport til Ministermøtet i Nice i desember, var eNorge den eneste nasjonale IT- planen som var nevnt spesielt.

eNorge er en prosessplan som rulleres hvert halvår. eNorge versjon 2.0 kom i desember og versjon 3.0 lanseres i juni. 16 departementer bidrar nå og målet er å få med alle. I versjon 3.0 vil vi bl.a. videreutvikle og konkretisere miljødimensjonen ved en bærekraftig IT- politikk.

Hver måned rapporterer Regjeringens eKoordinator – (statssekretær Tore O. Sandvik i Nærings- og handelsdepartementet) – direkte til Statsministeren om utviklingen i eNorge. Selve rapporteringen skjer sammen med den statsråd som er ansvarlig for månedens hovedtema. På denne måten forankrer og synliggjør vi IT- satsingen i hvert departement. Den åttende rapporten i rekken ble lagt frem i går, i samarbeid med kommunal- og regionaldepartementet hvor temaet var elektronisk byggesaksbehandling.

I versjon 2.0 av eNorge- planen deltok HSH, LO, NHO og KS med egne vedlegg. Dette partnerskapet utvikler vi nå videre. Vi har laget et eget eNorge- partner merke som tilfaller de som fyller bestemte kriterier. Dette partnerskapet skal også omfatte kommuner og fylkeskommuner.

President,

Målet med eNorge- planen er å bidra til å skape et informasjonssamfunn for alle. Dette er et verdimål. Vi ønsker at alle skal være med, og vi vil bruke den nye teknologien til å utvikle kunnskapssamfunnet i en miljøvennlig retning.

eNorge er bygget på tre søyler:

• tilgang,
• kompetanse og
• tillit.

Vi har sagt alle skal være med. Dermed må vi også sikre tilgang til den nye teknologien for alle. Det hjelper imidlertid lite med tilgang om du ikke forstår hvordan bruke den, eller ser nytten i den. Kompetansebyggingstiltak er derfor viktige.

Slik som SND sitt e- handelsprogram VeRDi, eller vår støtte til den store Seniorsurf- dagen, der landets seniorer får innføring i bruk av Internett.

Regjeringens handlingsplan for bredbånd er også viktig i å sikre tilgang for alle. Den kommer jeg tilbake til senere. Forumet "e- for alle", nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet spiller også en viktig rolle, bl.a med å foreslå tiltak i forbindelse med rulleringen av eNorge- planene.

Tillit er også svært viktig. IT- tjenestene skal være sikre og tilgjengelige for alle, uavhengig av status eller kompetansenivå. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har etablert en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skal ta for seg sikker bruk av Internett i skolen.

Tillit henger også nøye sammen med sikkerhet og sårbarhet. Vi er i dag så avhengige av informasjons- og kommunikasjonsteknologien at selv en enkel svikt kan få konsekvenser for energiforsyning, telekommunikasjon, drivstofforsyning, betalingsformidling, næringsliv og helse.

Sårbarhetsutvalgets innstilling, "Et sårbart samfunn", (NOU 2000:24) peker blant annet på at dagens samfunn er mer sårbart enn før, at sikkerhetsutfordringene er betydelig forandret og at trusselbildet forskyves fra det manuelle til det elektroniske.

Justisdepartementet har gjennomført en bred høring av utredningen. Regjeringen vil følge opp Sårbarhetsutvalgets forslag og vil legge frem en Stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap innen utgangen av året. Som ledd i oppfølgingen vurderer Nærings- og handelsdepartementet å etablere et senter for informasjonssikring i samarbeid med næringslivet og berørte myndigheter.

President,

Teknologien må aldri bli selve målet. Derimot er IT et kraftfullt verktøy som kan benyttes for å nå større politiske mål. Men uten styring vil den teknologiske utviklingen falle oss i ryggen og drive oss inn i et samfunn vi ikke ønsker.

Regjeringen vil rydde opp i helsevesenet og sikre gode tilbud i alle deler av landet, kutte ventelistene til sykehusbehandling, sørge for bedre organisering slik at sykehuspasienter får god behandling og slipper å ligge på gangen.

Dette kan ikke datamaskiner gjøre for oss, men de kan hjelpe oss et godt stykke på veien, slik at for eksempel helsepersonellet får mer tid til pasientene.

Regjeringen vil ha et arbeidsliv for alle.

Det skal være gode muligheter for å kombinere familie og jobb.

Eldre og arbeidstakere med redusert arbeidsevne skal få mulighet til å kombinere arbeid og trygd.

Folk må få mulighet til jobb der de bor. I distriktene ligger det store muligheter for verdiskaping og store muligheter for nye og trygge arbeidsplasser - blant annet ved å utvikle havbruk, økologisk landbruk og foredling gjennom bruk av den nye teknologien.

Ved hjelp av bredbånd og andre nye kommunikasjonsformer har vi nå fått bedre muligheter til å gi utdanning gjennom hele livet, samtidig som geografi blir mindre viktig. Nye teknologiske løsninger gjør at flere mennesker med funksjonshemninger kan få en ny sjanse på arbeidsmarkedet, og at Norge kan dra nytte av flere uoppdagede talenter.

Den norske skolen skal være i front internasjonalt innen bruk av ny teknologi. Elevene driver mye av dette selv, og ved hjelp av digitale læremiddel og satsing på lærerne, vil vi bygge framtidas skole.

Handlingsplan for bredbåndskommunikasjon

Med økende bruk av Internett og nye, og mer krevende anvendelser, øker kravene til overføringskapasitet eller båndbredde, som ekspertene kaller det. Bredbånd betyr altså ikke noe annet enn høy overføringskapasitet, noe som er spesielt viktig ved overføring av lyd og bilder.

Effekten av bredbånd vil blant annet gjøre seg gjeldende ved at oppgaver innenfor helsevesenet kan løses på nye måter, for eksempel når det gjelder konsultasjon og kontroll. Pasient, pasientdata og lege kan befinne seg på tre forskjellige steder. Samtidig gir bredbånd muligheter for nye metoder i kunnskapsutviklingen, bl.a ved bruk av multimedia i undervisningssituasjoner.

God bredbåndsdekning er viktig for effektiviteten i næringsliv og forvaltning. Det er viktig for graden av nyskaping og viktig for å utjevne sosiale og regionale forskjeller i landet.

Regjeringens mål er

• gjennom styrket konkurranse og offentlig etterspørsel, å medvirke til gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002,
  
• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Stortinget har sluttet seg til strategien om at markedsaktørene skal stå for utbygging av nødvendig infrastruktur. For å få dette til må det imidlertid stimuleres til konkurranse på alle nivåer i markedet.

Utviklingen i dag er dynamisk, og markedsaktørene foretar store investeringer både i oppgradering og bygging av ny infrastruktur. Det er viktig å følge nøye med i markedets utbyggingstakt av bredbåndsnett, bl.a. som grunnlag for å ta stilling til hvilke områder som markedet ikke kan dekke med bredbåndsnett og bredbåndstjenester til rimelige priser og innen rimelig tid. For å bidra til å øke utbyggingstakten ser Regjeringen det som en utfordring å skape en mer konsentrert regional etterspørsel, f eks gjennom kommunale og interkommunale samarbeidsprosjekter og gjennom de sektorvise satsingene.

Gjennom Norges forskningsråds HØYKOM- program er det satt i gang pilotprosjekter for å vinne erfaring med forskjellige modeller for utbygging av bredbånd og bredbåndstjenester. Erfaringene så langt viser at relativt små statlige tilskudd kan utløse betydelige midler fra både kommunalt og lokalt statlig hold og fra lokalt næringsliv

Bredbåndsutbyggingen i kommunene varierer sterkt, og noen kommuner er kommet lengre enn andre når det gjelder bredbåndsutbyggingen og bruk av IT generelt.

Gloppen kommune er et godt eksempel. En god idé, en god plan og et tilskudd på 900.000 kroner fra HØYKOM- ordningen, har gitt svært god avkastning. Sommeren 2000 var 34 virksomheter eller institusjoner knyttet til nettet og flere sto på vent. HØYKOM-satsingen har utløst over 50 millioner kroner fra privat sektor i tillegg til over 2 millioner fra offentlig sektor.

Interkommunalt samarbeid kan også være en effektiv måte å samle etterspørselen i en region. Et eksempel på dette er "Ryfylkeprosjektet" hvor seks kommuner samarbeider om utbygging av høyhastighetsnett for tele- og datakommunikasjon. Dette samarbeidet har gitt Ryfylke- regionen bredbånd til samme pris som Stavanger by. Prosjektet er eksempel på en sentral strategi i Regjeringens bredbåndsplan, nemlig å stimulere utbygging av bredbånd gjennom markedsmekanismen, med økt offentlig etterspørsel som innsats.

I 2001 er det satt av 15 mill. kroner til satsing på bredbånd i folkebibliotekene. Innsatsen mot bibliotekene tar sikte på å styrke folkebibliotekenes funksjon som ressurssentre for lokaladministrasjonen og det lokale næringsliv, blant annet ved å legge til rette for fjernundervisning og videokonferanser.

Bredbåndssatsingen overfor folkebibliotekene er basert på visjonen om at folkebibliotekene vil kunne spille en ny og utvidet rolle som formidlingsarena for store befolkningsgrupper. Bredbånd i folkebibliotekene må også ses i et sosialt utjevningsperspektiv.

Den samlede innsatsen i år og til neste år vil bli avgjørende for om den første målsettingen i handlingsplanen for bredbånd vil bli realisert. Skal vi nå disse målene er det nødvendig med et felles løft, hvor myndigheter, organisasjoner og næringsliv arbeider sammen, både nasjonalt og regionalt. I denne forbindelse er det viktig å bruke de kommunene hvor det går bra som modeller eller gode eksempler til etterfølgelse.

IT i helsesektoren

I januar la Sosial- og helsedepartementet frem en ny IT- tiltaksplan for elektronisk samhandling i helsevesenet. I løpet av 2001 - 2003 skal alle sykehus, leger og helsepersonell i pleie- og omsorgstjenesten ha tilgang til et elektronisk helsenett for å utveksle informasjon. Utbygging av bredbånd inngår i planen.

Det er et betydelig innsparingspotensiale ved bred anvendelse av elektronisk samhandling og informasjonsutveksling. F.eks. vil trygdeetaten alene kunne frigjøre nærmere 2-300 årsverk ved å motta elektroniske legeregninger, sykemelding og erklæringer om arbeidsuførhet.

Telemedisinske konsultasjoner mellom sykehus og primærhelsetjenesten kan bidra til reduksjon av reiserefusjon over trygdebudsjettet, og pasienter i pleie- og omsorgstjenester kan slippe en besværlig reise til spesialist der telemedisin kan gi en like god tjeneste. Det handler også om bedre livskvalitet.

Det er anslått at man samlet for sektoren kan spare om lag en milliard kroner årlig.

Innhold

Innhold og leverandører av innhold forventes i tiden framover å få en avgjørende betydning i økonomien og i utviklingen av informasjonssamfunnet. Stimulering av norsk innholdsindustri vil være nødvendig bl. a. for å ivareta vårt språk og vår kulturelle arv.

Bredbåndsutbyggingen og konvergensutviklingen åpner opp for nye muligheter i forhold til produkt- og tjenesteutvikling. En infrastruktur for elektronisk kommunikasjon vil kunne brukes til kringkasting og interaktiv kommunikasjon, og bl. a. formidle bilde, lyd og tekst. Derfor er det nødvendig med økt fokus på innhold og anvendelser etterhvert som bredbånd bygges ut. Etterspørsel etter innhold generelt, og norsk innhold spesielt, er kanskje den viktigste drivkraft for bredbåndsutbyggingen.

Det ligger et betydelig potensiale for næringsutvikling på innholdsområdet dersom Norge ligger i forkant i utviklingen av produkter og verdiøkende tjenester. Overgangen til bredbånd og økende behov for digitale rådata, for eksempel språkbank og kartdata, indikerer at forutsetningene for å fortsatt ligge i forkant endrer seg.

Norge ligger langt fremme når det gjelder bruk av geografisk informasjon. Koblingen mellom digitale kart og andre typer informasjon utgjør et stort vekstpotensiale, hvor Norge kan utvikle tjenester som er markedsledende. Eksempler er mobile tjenester og sikker transport på land, på sjøen og i luften.

For å bidra til å stimulere til en sterk norsk innholdsindustri vil Regjeringen vurdere en samlet strategi bl.a gjennom å kople industrien opp mot satsingsområder som geodata, læring, språkteknologi og kultur.

Norge skal delta i EU programmet eContent. Dette er et fireårig program hvor målet er å ivareta Europas språklige og kulturelle mangfold, å styrke kapitaltilgangen for små- og mellomstore innholdsprodusenter og å lette tilgangen til offentlig informasjon for disse bedriftene. En proposisjon om dette behandles i Stortinget senere denne uken.

E- læring er et område hvor det forventes en eksplosiv vekst. Utviklingen bidrar til å gjøre utdanning til en internasjonal handelsvare, samtidig som det finnes et betydelig næringsmessig potensiale som må utnyttes. Dette utfordrer norske forsknings- og utdanningsmiljøer både når det gjelder å utvikle og ta i bruk digitale læremidler, å skape nye læringsmiljøer, og å forske på undervisningsmetoder tilpasset nye medier. Dette forutsetter også en omfattende innsats når det gjelder kompetanseheving for lærere og undervisningspersonale.

Ved skolestart 2001 skal det foreligge tilbud til elever i videregående opplæring om digitale læremidler innen minst ett av de felles allmenne fag. Videre skal det utarbeides en plan for et langsiktig arbeid med utvikling av digitale læremidler for perioden 2001 til 2003. I 2001 skal det organiseres et koordinert opplegg for tilbud om etter- og videreutdanning innen IT for lærere i grunnskole, videregående opplæring og lærerutdanning.

Norsk kulturarv inneholder mye verdifullt materiale både for et nasjonalt og et internasjonalt publikum. Med de nye teknologiske mulighetene handler det om å løfte denne arven inn i et nytt medium. Ikke minst vil NRK spille en viktig rolle. Når innholdet er rikt og engasjerende, vil også de teknologiske løsningene etterspørres.

Digitaliseringen og globaliseringen åpner de kulturelle arenaene for flere, og gir nye typer kulturelle inntrykk. Man kan publisere egenprodusert film, dikt, prosa eller musikk - enten du bor i Hollywood eller i Kjøllefjord. Kultur møter teknologi og blir tilgjengelig "overalt" samtidig. Dette kommer til å påvirke både musikk-, film- og bok-bransjen. Kultur møter teknologi, men kultur møter også kultur!

Norge kan finne sine nisjer innenfor denne utviklingen og teknologien og den 15. mai arrangerer vi sammen med Kulturdepartementet et samråd om kultur- og næringspolitikk.

Knirkende monopoler og institusjoner

Det blir vanskeligere for musikk-, film- og bokforlagene å bestemme hva som er god og dårlig kultur. Trendene skapes på nye arenaer. De tradisjonelle monopolene settes under press, samtidig som nye informasjonsmonopoler vokser frem.

Denne utviklingen vil nok forsterke seg i årene som kommer, og da blir det viktig å hindre at kapitalmakten undergraver demokratiet. Om vi ikke regulerer deler av denne utviklingen, kan vi få alvorlige tilbakeslag i forhold til både person- og forbrukervern og -interesser som opererer på tvers av folket og demokratiet.

På denne arenaen trenger vi politikk og politikere som tør stå i mot den anarkistiske grunnideen som på flere områder hersker på Internett. Skal innholdsindustrien blomstre må også de opphavsrettslige rammene være på plass. Musikk, film, bilder, tidsskrifter, aviser, litteratur formidles i økende grad over Internett. Opphavsretten gjelder på elektroniske veier like mye som i den "analoge" verden.

Blant de utfordringer lovgiverne står overfor når det gjelder opphavsretten både nasjonalt og internasjonalt, er hvor langt eneretten bør gå, og hvem som eventuelt skal kunne holdes ansvarlig for ulovlig distribusjon av vernet materiale.

Elektronisk handel og forretningsvirksomhet

Det elektroniske markedet er internasjonalt og Norge kan bare være i forkant på e-handelsområdet dersom vi er konkurransedyktige internasjonalt. Det er derfor viktig å følge opp samarbeidet om etablering av internasjonale kjøreregler.

Myndighetene har en viktig rolle når det gjelder å redusere hindringer for e-handel i Norge. Et eksempel er eRegelprosjektet som skal fjerne unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon i dagens regelverk. Arbeidet er kommet langt og Regjeringen vil allerede i august legge fram en samleproposisjon hvor det foreslås en rekke lovjusteringer.

Videre vil lov om elektronisk signatur tre i kraft 1. juli i år. Loven har som mål å øke tilliten og bruken av elektroniske signaturer. Tilgangen til å sikre elektroniske signaturer vil være en viktig faktor for at vi skal være villige til å ta i bruk elektronisk kommunikasjon.

Det offentlige har også en viktig oppgave i å være et forbilde når det gjelder elektronisk handel som et hovedvalg når det gjelder innkjøp. Et program i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger til rette for at elektronisk handel tas i bruk i offentlig sektor.

Vi må skape et levedyktig næringsliv for fremtiden

Regjeringen la for kort tid siden fram en stortingsmelding om SND. Meldingen legger vekt på at SND skal være del av en helhetlig næringspolitikk. Sentrale mål er at vi skal ha et næringsliv med høy nyskapingsevne og høyt kompetansenivå .

Derfor er ikke IT bare et fenomen for IT- bransjen. Det er i fremste rekke et fenomen for vårt etablerte næringsliv og for det næringslivet som enda ikke er etablert. Store som små bedrifter. Høy- eller lavteknologi. Uten at disse bedriftene tar i bruk den nye teknologien, og de mulighetene denne gir, vil utviklingen overmanne dem.

I den globaliserte økonomien må vi utvikle og tiltrekke oss den beste kompetansen innenfor de områdene vi vil satse på. Derfor har Regjeringen nå fremmet forslag om oppmyking i bestemmelsene for arbeidsinnvandring. I Langtidsprogrammet 2002-2005 (St. meld nr. 30 (2000-2001)) er det uttalt at reglene for arbeidsinnvandring bør forenkles og liberaliseres. Blant annet foreslås et årlig tak for hvor mange spesialister/fagutdannete som kan innvilges arbeidstillatelse uten en individuell arbeidsmarkedsmessig vurdering av søknaden. I tillegg er det foreslått at det kan innvilges tre måneders jobbsøkervisum til fagutdannete/spesialister som ønsker å se etter arbeid i Norge.

Økt arbeidsinnvandring er viktig, men vi må heller ikke sette oss i den situasjonen at vi bare utnytter halvparten av befolkningen når vi skal konkurrere i kunnskapsøkonomien.

Et inkluderende næringsliv

Derfor ønsker Regjeringen å legge forholdene bedre til rette for at kvinner i større grad enn i dag skal kunne gjøre seg gjeldende også innen IT-bransjen. Det er derfor grunn til å gi ros til interesseorganisasjonen IKT Norge som har satt i gang en egen mentor-ordning for jenter i IT-næringen for å hjelpe dem opp og frem.

Et ønske som ble fremmet under et nylig avholdt samråd med kvinner i den nye økonomien var at finansieringsordningene for nyetablerere må bli bedre. Det hjelper ikke at SND kan gi etablererstipend dersom de ikke har mulighet til å følge opp med ytterligere finansiering. For at SND i større grad enn i dag skal kunne hjelpe kvinnelige gründere har vi derfor forslått at det skal være et spesielt fokus på kvinnelige etablereres behov. Vi har også lagt vekt på at kjønnsperspektivet skal bli en integrert del av hele SNDs virksomhet.

Et internasjonalt næringsliv

I februar la Regjeringen fram en egen strategi for eksport og internasjonalisering av IT- næringen. Regjeringens mål er å medvirke til at næringen opparbeider en offensiv holdning til sine internasjonale utfordringer og muligheter. Samtidig skal vi arbeide videre med å bygge eNorge som en sterk merkevare og oppmerksomhetsfanger i de markeder, regioner og land som er interessante for Norge.

Digitale skillelinjer

Ifølge tall fra OECD er det 94 millioner Internett-servere i hele verden. 95,4 prosent av disse er å finne i OECD-landene. Dette er et paradoks. Samtidig som IT globaliserer økonomien, ser vi også at veksten er konsentret til de rike landene og at forskjellene mellom nord og sør blir bare større og større.

Under statsministerens India- besøk ble det lansert en samarbeidsavtale mellom det norske utviklingsselskapet InSpire og to indiske dataselskaper: Det ene for samarbeide om elæring, med et første prosjekt som skal gi IT trening til funksjonshemmede i samarbeide med norske FunkWeb, stiftet av FFO -Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon. Det andre for kommersialisering av en norsk skjermteknologi opprinnelig utviklet av PolyDisplay i Sandefjord for forsvaret, som bl.a. skal brukes i et prosjekt kalt Simputer:

Forskere på Institute of Science i Bangalore har utviklet en handholdt "talende" PC for fattige landsbyinbyggere og for analfabeter. Den norske skjermteknologien vil gjøre det mulig å bruke datamaskinen i fullt dagslys og dette kan gi Simputer et stort gjennombrudd.

Dette er eksempler på internasjonalt samarbeid som både har viktige næringsutviklings-potensialer og samtidig bidrar til å redusere de digitale skillelinjene.

Forskning

Skal vi utvikle en sterk nasjonal kunnskapsbase som gjør det mulig å anvende og utnytte de mulighetene IT-utviklingen gir for nærings- og samfunnslivet, er det nødvendig å satse på forskning. Derfor er IT et av de prioriterte områdene i norsk forskningspolitikk. Målet med forskningen er å stimulere til utvikling og bruk av IT i næringslivet, i offentlig sektor og i samfunnet forøvrig. Det arbeides nå med en strategi for IT-forskningen i Norge. En hovedutfordring er å bygge bro og styrke samspillet mellom forskningen i næringslivet og forskningsaktiviteten ved universiteter og institutter.

Det er også gledelig at det nå går fremover i utbyggingen på Fornebu. Senteret for fremragende forskning, som har fått navnet Simula Research Laboratories er i virksomhet. Spørsmålet om transportløsning er i ferd med å bli avklart i Stortinget. Telenors nybygg vil senere i år ta i mot sine første ansatte. IT Fornebu er i gang. Nå vil vi snart kunne se en begynnende konkretisering av de visjonene som Stortinget la til grunn i sine vedtak.

Avslutning

Når vi skal forstå den nye økonomien og de endringene som foregår rundt oss, må vi også ta i betraktning at de nye generasjonene er mer kommunikative enn noensinne før. Morgendagens ledere, det vil si våre barn og ungdommer, opplever en hverdag som gir begrepene kommunikasjon og tilgjengelighet en helt ny mening. Barn og unge tilhører en generasjon som tar det som en selvfølge å være tilgjengelige. De opererer uavhengig av tidssoner og geografi.

Og det er disse som skal skape fremtidens verdier i Norge. Samtidig må vi sørge for at hele befolkningen får ta del i de nye mulighetene som teknologien gir oss.

Norge ligger langt fremme i denne utviklingen, og vi har ambisjoner om fortsatt å være blant de aller fremste. Når nye IT- bedrifter skal etableres, må vi sørge for at Norge i enda større grad velges som lokaliseringsland.

Vi skal sørge for at vi utvikler et informasjons- og kunnskapssamfunn hvor alle deltar. Vi må sørge for å dra full nytte av de mulighetene som ligger i den nye teknologien. Det være seg både i privatlivet, i jobben, på skolen og i offentlig sektor. Håpet er at vi får en bedre og enklere hverdag, hvor vi har mer tid til hverandre.

IT-revolusjonen er ikke død. Det er nå det begynner for alvor. Vår utfordring er å få med alle, gamle som unge, i sentrum og periferi og fortsatt å være blant de ledende land i verden.

eNorge er en nasjonal dugnad som vi må være sammen om!