Lars Rekke og Bjørg Sandal, den svenske og norske statssekretæren for energispørsmål møttest i Oslo 22. november 2000. Hovudtemaet for møtet var å diskutere felles synspunkt på effektbalansen og løysingar for å handtere knapp effekt i kraftmarknaden.

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Bjørg Sandal, seier i ein kommentar at møtet fastsette viktige prinsipp om norsk og svensk samarbeid for å handtere effektproblemet. Eg trur at dette samarbeidet vil kunne medføre ein betre og sikrare effektbalanse i begge land, seier Sandal.

Ein viser vidare til referatet som skisserer prinsippa for det vidare samarbeidet. Referatet ligg ved pressemeldinga.

Vedlegg
Referat

Felles svenske og norske synspunkter vedrørende effektbalansen

Näringsdepartementet og Olje- og energidepartementet avtalte våren 2000 at det kunne være hensiktsmessig å utarbeide et dokument som omhandlet effektbalansen.

Den svenske og norske statssekretæren for energispørsmål møttes i Oslo 22. november 2000. Dette referatet fra møtet oppsummerer felles synspunkter på effektbalansen og løsninger for å håndtere effektknapphet i kraftmarkedet.

I begynnelsen av møtet ble det vist til erklæringen fra Nordisk energiministermøte på Grønland 31.08.2000 som omfattet et punkt om effektbalansen.

De nordiske landene har et integrert overføringssystem. Kraftsystemene er derfor gjensidig avhengig av hverandre. Kraftutvekslingen mellom Sverige, Finland og Norge baserer seg på handelen på Nord Pools elspotmarked. Handelen på elspot er også grunnlaget for de systemansvarliges håndtering av kraftflyten.

De siste årene har det, både i Sverige og Norge, vært lite investeringer i produksjonsanlegg og overføringsnett for elektrisitet samtidig som elforbruket har vokst jevnt. Dette har medført en strammere energi- og effektbalanse. Produsenter har også lagt ned produksjonskapasitet pga. dårlig lønnsomhet.

De to departementene er enige om at håndteringen av effektbalansen i stor utstrekning er et felles problem, som bør håndteres samordnet, både på politisk nivå og for aktørene i markedet. Den samordnede håndteringen skal basere seg på følgende prinsipper:

• Prisene i markedet skal til enhver tid balansere forbruk og produksjon. Det innebærer at prisene også skal reflektere effektknapphet.
• De systemansvarlige skal i størst mulig utstrekning benytte markedsbaserte virkemidler for å håndtere knapphet på effekt. Disse virkemidlene bør utformes og innføres samordnet slik at det integrerte nordiske kraftmarkedet kan fungere hensiktsmessig også ved effektknapphet.
• De systemansvarlige må utvikle virkemidler som baserer seg på aktørene i det fysiske markedet, dvs. produsenter, forbrukere og netteiere. Virkemidler rettet mot forbrukere bør i større grad prioriteres.
• De systemansvarlige og ansvarlige myndigheter bør vurdere om harmonisering av ulike regelverk kan forbedre håndteringen av effektbalansen. Et eventuelt harmoniseringsarbeid må ha som utgangspunkt å sikre et mest mulig effektivt kraftmarked. Dette gjelder særskilt flaskehalshåndtering, utveksling av regulerkraft, landenes balanse/regulertjeneste og flere forhold knyttet til tariffering av både produsenter og forbrukere. Andre faktorer av betydning er for eksempel dimensjonering av overføringskapasiteten i nettet og prinsipp for vurdering av nettforsterkninger.
• De ansvarlige myndigheter og systemansvarlige bør utarbeide regelverk og en felles praksis for eventuell utkopling av forbruk, blant annet slik at områder ikke diskrimineres.