Justerte retningslinjer for behovsprøvingen av fylkeskryssende bussruter i forhold til jernbanen i det sentrale Østlandsområdet

1.
Samferdselsdepartementets Rundskriv N-3/96 av 15.04.1996 omhandler delegasjon av myndighet/forenkling av saksbehandlingsrutiner for fylkeskryssende ruter. I Vedlegg 1 til rundskrivet er det gitt retningslinjer for behovsprøvingen av fylkeskryssende bussruter i forhold til jernbanen. Rundskriv N-3/96 gjelder i sin helhet framover. Samferdselsdepartementet vil med dette rundskrivet tilpasse retningslinjene i Vedlegg 1 til Rundskriv N-3/96 til en justert konsesjonspolitikk i forhold til jernbanen i det sentrale Østlandsområdet.

2.
I Stortingsmelding nr. 46 (1999-2000) Nasjonal Transportplan 2002-2011, tok Regjeringen til orde for en endring i behovsprøvingen for fylkeskryssende bussruter i det sentrale Østlandsområdet. I meldingen heter det bl.a. (s.95):

I praktiseringen av den framtidige konsesjonspolitikken vil Samferdselsdepartementet legge avgjørende vekt på hensynet til transportbrukerne framfor hensynet til det enkelte transportmiddel. Dette vil innebære en fortsatt oppmyking av ekspressbusspolitikken i retning av en mer liberal praksis når det gjelder å gi konsesjon til nye ruter. Departementet legger således opp til en oppmyking av behovsprøvingen for bussruter som har parallellitet med jernbanen.

Oppmykingen bør etter departementets syn likevel begrenses til rutestrekninger som betjener områder med en viss befolkningstyngde/trafikkgrunnlag, der det av flere grunner er ønskelig å styrke kollektivtransportens konkurransekraft. I praksis vil dette i første rekke gjelde det sentrale Østlandsområdet, noe som berører jernbanens intercitystrekninger og nærtrafikktilbudet. Det vil fortsatt bli gjort en konkret vurdering i de enkelte tilfellene, men det legges opp til at tålegrensen for ulempene for jernbanen utvides noe.

Departementet legger i denne sammenheng vekt på at ekspressbussruter etableres uten offentlige tilskudd. Det er lite rasjonelt å bruke knappe statlige ressurser på kjøp av jernbanetjenester dersom passasjerene heller velger slik busstransport, samtidig som det er store behov for innsats i jernbanesektoren andre steder. Forutsetningen for et slikt resonnement er imidlertid at konkurranseutsatt togtilbud løpende vurderes og tilpasses i lys av markedsutviklingen som følge av en mer liberal ekspressbusspolitikk. Med staten som ansvarlig for kjøp av transporttjenester for persontransport med jernbane vil fylkeskommunene erfaringsmessig ofte innta en positiv holdning til søknader om busskonsesjoner der disse rutene skal gå uten tilskudd fra berørte fylkeskommuner. Uten tilpasninger på ruter hvor jernbanen taper i konkurransen, kan konsekvensene bli at staten må øke bevilgningene til statlige kjøp for å opprettholde jernbanetilbudet på den konkurrerende banestrekningen. En oppmykning av ekspressbusspolitikken må derfor også ha som konsekvens at det hos lokale myndigheter er en akseptert forutsetning for å gi konsesjon til nye ekspressbussruter at togtilbudet vurderes i lys av markedsutviklingen.

I Innstilling S. nr. 119 (2000-2001) fra Samferdselskomitéen sluttet flertallet seg til denne justeringen av ekspressbusspolitikken.

3.
De justerte retningslinjene gjelder bare i det sentrale Østlandsområdet og omfatter bare forholdet til jernbanen. Justeringen innebærer at behovsprøvingen i forhold til jernbanen innen det sentrale Østlandsområdet ikke skal praktiseres like strengt som før. Dette betyr at i forhold til jernbanen skal en i dette området i framtida tillegge hensynet til de reisende noe større vekt, mens tålegrensen for ulempen for jernbanen skal utvides noe. Departementet vil presisere at det fortsatt skal gjøres en konkret vurdering i den enkelte saken.

a) Rutestrekninger med tilnærmet full parallellitet med jernbanen

Utgangspunktet i Vedlegg 1 punkt 1.1 til Rundskriv N-3/96 er at ruter som har tilnærmet full parallellitet med jernbanen, bare skal gis konsesjon etter en forholdsvis streng behovsprøving. En mindre streng behovsprøving i det sentrale Østlandsområdet, innebærer at det i større grad enn hittil kan gis konsesjon også i tilfeller med tilnærmet full parallellitet.

Departementet vil videre presisere at hvis eksisterende kollektivtilbud krever omstigning, mens den omsøkte ruten vil være gjennomgående, er dette et moment som taler for å gi konsesjon, slik eksisterende regelverk allerede åpner for.

b) Rutestrekninger med delvis parallellitet med jernbanen

Utgangspunktet i Vedlegg 1 punkt 1.2 til Rundskriv N-3/96 er at ruter som har delvis parallellitet med jernbanen, bare skal gis konsesjon etter en forholdsvis streng behovsprøving hvis hovedinntektsgrunnlaget skriver seg fra parallellstrekningen med jernbanen. En mindre streng behovsprøving i det sentrale Østlandsområdet, innebærer at det i større grad enn hittil kan gis konsesjon også i tilfeller der hovedinntektsgrunnlaget skriver seg fra parallellstrekningen med jernbanen.

4.
Den justerte konsesjonspolitikken i forhold til jernbanen i det sentrale Østlandsområdet kan gi økt aktualitet til spørsmålet om fylkeskryssende ruter skal gis lokale trafikkrettigheter innen et fylke. Departementet vil understreke at konsesjonspolitikken i forhold til lokaltrafikken, lokaltog inkludert, ligger fast. Dette innebærer at i spørsmålet om en fylkesoverskridende rute skal få rett til å avvikle lokaltrafikk innen et fylke, vil departementet fortsatt legge vekt på fylkeskommunenes vurderinger. Dette vil gjelde selv om den omsøkte bussruten ligger i det sentrale Østlandsområdet.

Departementet forutsetter spesielt at de berørte fylkeskommunene i den forberedende saksbehandlingen vurderer spørsmålet om lokale trafikkrettigheter i forhold til eventuelle kapasitetsproblemer i lokaltrafikken, og eventuelt klargjør hvilke krav til samordning med annen kollektivtrafikk som anses nødvendig for eventuelt å gi slik rettigheter. Eksempler på krav til samordning kan være takst- og informasjonssamarbeid, stopp ved naturlige knutepunkter og andre former for rutekoordinering.

Med hilsen

Arnfinn Øen e.f.

Siv Jahr