* Alle landets grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner skal gis tilbud om tilknytning til telenett med høy overføringskapasitet, såkalte bredbåndsnett, innen utgangen av 2002.

* I løpet av de kommende fire årene skal Norges befolkning ha tilbud om tilknytning til bredbåndsnett og tilgang til bredbåndstjenester i arbeid, utdanning og hjem, til rimelige priser.

* Norge skal ligge i forkant av utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi – ved tidlig å ta i bruk bredbåndsutstyr og -tjenester som legger til rette for vekst og verdiskaping i hele landet.

Dette er noen av hovedpunktene i en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av avdelingsdirektør Jørn Ringlund i Samferdselsdepartementet. Rapporten "Bredbånd til hele landet – forslag til en nasjonal satsing" ble i dag overlevert til samferdselsminister Terje Moe Gustavsen.

Arbeidsgruppen har foretatt en samlet vurdering av behovet for bredbåndskommunikasjon, sett i forhold til hvordan tilbudene i telemarkedene kan ventes å utvikle seg. På grunnlag av dette har arbeidsgruppen vurdert hva utviklingen vil bety, sett i forhold til målet om at Norge skal være blant de fremste til å utnytte mulighetene ved informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Arbeidsgruppen har også vurdert hvordan utviklingen og bruken av bredbåndskommunikasjon kan fremme viktige samfunnspolitiske mål.

Nasjonal satsing for å framskynde utvikling av bredbåndsnett og -tjenester

Arbeidsgruppen mener at det bør foretas en nasjonal satsing på bredbåndskommunikasjon for å bidra til at utbygging av bredbåndsnett og –tjenester skjer så raskt som mulig i hele landet, og for at Norge skal kunne være i takt med de satsingene som nå foretas i andre land. Dersom Norge blir hengende etter når det gjelder utvikling og bruk av en høyhastighets IKT-infrastruktur i hele landet, vil det kunne bli et hinder for en ønsket utvikling av økonomi og samfunn.

Utviklingen åpner for nye typer tjenester og anvendelser som kombinerer elementer fra tradisjonelle tele-, IT- og kringkastingstjenester. Disse tjenestene er interaktive og gir økte valgmuligheter for brukerne. Båndbredden i telenettene avgjør hvilke typer tjenester brukeren har mulighet til å utnytte og hvor mange tjenester man kan benytte samtidig. Bredbånd betyr en overføringskapasitet som gir brukerne mulighet til å utnytte moderne kapasitetskrevende tjenester og anvendelser, blant annet basert på multimedia og levende bilder (for eksempel video). Det foreligger mange uutnyttede muligheter og gevinster ved å ta i bruk slike tjenester, både innenfor husstander, næringslivet, offentlig forvaltning og utdannings-, helse-, medie- og kultursektoren. Det er grunn til å anta at etterspørselen etter bredbånd vil øke betydelig framover, men etterspørselen vil avhenge av pris.

Økt bruk av bredbåndskommunikasjon vil føre til betydelig økt trafikkvolum i telenettene, dels fordi nye tjenester og anvendelser krever større overføringskapasitet, og dels fordi brukerne vil nytte returkapasitet i telenettene. Dessuten vil trafikkvolumet øke som følge av at flere brukere benytter nettene samtidig og fordi brukerne i økende grad vil sende, ikke bare motta informasjon.

En slik utvikling forutsetter en løpende utbygging av overføringskapasitet i telenettene. Tilbyderne i telemarkedet antas i tiden framover å investere årlig om lag 4-6 milliarder kroner i transport- og aksessnett som muliggjør bredbåndstjenester. Behovet for økt overføringskapasitet knytter seg spesielt til aksessnettene (dvs. den siste delen av forbindelsen i nettet fra sluttbruker til et knutepunkt), men også i transportnettene (dvs. knutepunktene i nettene og sambandene mellom disse).

Utviklingen i telemarkedet gir grunn til å anta at størsteparten av befolkningen (dvs. 70-80 prosent) vil få tilbud om tilgang til bredbånd (bredbåndsaksess), i løpet av to – tre år. En mer usikker antakelse er at tilbyderne i markedet i løpet av en 5-års periode vil kunne tilby tilgang til bredbånd til resterende deler av landet. Økt etterspørsel vil styrke dynamikken og utbyggingstakten i markedet.

Arbeidsgruppen kommer med forslag til en rekke tiltak for å framskynde utbyggingen av bredbåndsnett og -tjenester i hele landet. Hovedvekten skal legges på tiltak som styrker konkurransen når det gjelder utbygging og drift av slike nett og tjenester, supplert med tiltak for å stimulere offentlig sektors etterspørsel etter bredbåndskommunikasjon. I tillegg kommer så særlige statlige tiltak - for å sikre tilgang til bredbåndskommunikasjon i visse områder og overfor grupper som ikke innen ønsket tid kan få utbygd et tilstrekkelig tjenestetilbud til rimelige priser for brukerne.

Tiltak for økt konkurranse

Hovedvekten bør legges på tiltak som styrker konkurransen ved utbygging og drift av bredbåndsnett og -tjenester. Utbygging av nett og tjenester bør i utgangspunktet skje med basis i tilbud og etterspørsel i markedet, det vil si "i regi av markedet". Myndighetene skal ha et særlig ansvar for å legge til rette for økt konkurranse i hele telemarkedet, med sikte på å utnytte dynamikken i markedet og de verdiene som allerede er investert. Myndighetene skal - gjennom utforming og håndheving av regelverk - legge særlig vekt på at dominerende aktører ikke misbruker sin posisjon på en måte som hemmer en virksom konkurranse.

Tiltak for å stimulere offentlig sektors etterspørsel

Arbeidsgruppen anbefaler at det gjennomføres en systematisk innsats for å stimulere offentlig sektors etterspørsel etter tjenester, utstyr og nettilknytning som er basert på bruk av bredbåndsteknologi. Det bør også gis rom for forsøks- og pilotvirksomhet i tilknytning til satsingen, som bør skje over hele landet, og samtidig i både distriktene og sentrale strøk.

Arbeidsgruppen foreslår at det skal gjennomføres en spesiell satsing for utdanningssektoren og for helsesektoren. I tillegg foreslås tiltak innenfor kommunal forvaltning og bibliotek.

Forslagene vil gjøre tjenesteproduksjonen i disse sektorene bedre og mer effektiv. Arbeidsgruppen mener også at forslagene kan gi muligheter for store ringvirkninger ved at det blir lettere for markedsaktørene å tilby bredbåndsnett til omkringliggende husstander og næringsliv. – Som eksempel kan det vises til forslaget om at alle landets grunn- og videregående skoler, sykehus og kommuneadministrasjoner skal gis tilbud om tilknytning til bredbåndsnett innen utgangen av 2002. Ved at disse virksomhetene samlet etterspør tilknytning, vil det bli mindre kostnader fordelt på hver enkelt institusjon. I tillegg vil det både teknisk og økonomisk ligge vel til rette for at tilbyderne i markedet kan tilby avanserte løsninger også til andre omkringliggende virksomheter og husstander, går det fram av rapporten.

Tiltak for å sikre tilgjengelighet for alle

Husstander, bedrifter og offentlige virksomheter i alle deler av Norge bør i løpet av de nærmeste årene få tilgang til telenett og informasjons- og kommunikasjonsteknologi med høy overføringskapasitet. Arbeidsgruppen mener at en slik utvikling bør fremmes ved å styrke konkurransen i telemarkedet, supplert med tiltak for å stimulere etterspørselen etter bredbåndsnett og -tjenester. - De forslag som arbeidsgruppen legger fram vil – samlet sett – styrke dynamikken i markedet og stimulere til omfattende utbygging i hele landet, heter det.

- Med den raske markeds- og teknologiutvikling som nå pågår, er det vanskelig i dag å utpeke bestemte områder eller brukergrupper der det ikke vil være kommersielt grunnlag for å tilby bredbåndstjenester til rimelige priser. Det er likevel grunn til å anta at etterspørselen etter bredbåndstjenester i enkelte grisgrendte strøk trolig vil kunne være for lav til at utbyggingen i slike områder kan oppnås i ønsket tempo, går det fram av arbeidsgruppens rapport.

For å sikre tilgjengelighet for alle, til rimelige priser, foreslår arbeidsgruppen følgende tiltak:

- Telemyndighetene skal i løpet av 2000 utvikle et nasjonalt infrastrukturprogram for å vurdere behovet for tiltak og støtteordninger for stimulere til bruk av bredbåndstjenester blant spesielle grupper og brukere i kommersielt svake områder. Aktuelle tiltak som bør vurderes er blant annet offentlig kjøp av bredbåndsdekning, tilskudd og skattelette.

- Det bør legges til rette for at konkrete tiltak kan gjennomføres i perioden 2001-2004. Virkemidlene skal utformes i tråd med EØS-retten. Gjennom infrastrukturprogrammet skal det skapes et helhetsbilde av behovet for infrastruktur i hele landet, både i transportnettene og i aksessnettene. På bakgrunn av dette skal det foreslås ordninger der staten kan bidra til å dekke behov for bredbåndsnett som markedet i løpet av de kommende fire år ikke kan ventes å tilgodese på kommersiell basis og til rimelige priser, går det fram av rapporten.

Samordning, forskning og utvikling

Arbeidsgruppen anbefaler at det blir opprettet et eget samhandlingsforum for å gi tyngde og kraft til bredbåndssatsingen i Norge. Forumet bør blant annet drøfte overordnede strategier for satsing, og det skal bidra til god samordning mellom stat, kommune og næringsliv. Forumet skal være etablert før sommeren 2000. Det skal ha en bred sammensetning, med representanter fra aktører i privat og offentlig sektor.

Arbeidsgruppen anbefaler at satsingen på forskning og utvikling i regi av Norges forskningsråd innen anvendelser, tjenester, produkter og utstyr med tilknytning til bredbåndsutviklingen, bør to til tre-dobles innen år 2005. Dette vil kreve at den offentlige satsingen på IKT over Norges forskningsråd bør være på mellom 600 og 900 millioner kroner i 2005. I tillegg kommer IKT-forskning og utvikling som skjer utenfor Norges forskningsråd.

Arbeidsgruppen anbefaler samtidig at Norges forskningsråd innen utgangen av 2000 skal levere forslag til en ny nasjonal FoU-strategi for IKT, med konkrete forslag til oppfølging og prioritering av områder som har størst muligheter for IKT-basert verdiskaping

Det er i dag knapphet på overføringskapasitet i det forskningsnettet som UNINETT har ansvaret for. For å kunne utvikle neste generasjons nettverksteknologi og anvendelser anbefaler arbeidsgruppen at det bør foretas en trinnvis utbygging av et nytt forskningsnett. Første trinn skal realiseres innen utgangen av 2002.

Tilskuddsordningen for stimulering til offentlig etterspørsel av bredbåndsanvendelser (HØYKOM) foreslås styrket med 25 mill kr og videreføres i økt omfang i budsjettet for 2001. Ordningen skal gjøres landsdekkende.

Arbeidsgruppens medlemmer og sekretariat

Interdepartemental arbeidsgruppe om bredbånd har hatt følgende medlemmer:

Avdelingsdirektør Jørn Ringlund, Samferdselsdepartementet (leder).

Seniorrådgiver Rolf A. Borgerud, Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Konsulent Ketil Skjåk, Finansdepartementet.

Underdirektør Øyvind Christensen, Kulturdepartementet.

Rådgiver Erik Hovde, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Førstekonsulent Hans Einar Nerhus, Kommunal- og regionaldepartementet.

Avdelingsdirektør Eivind Jahren, Nærings- og handelsdepartementet.

I tillegg har Sosial- og helsedepartementet bidratt med innspill, og spesialrådgiver Inger-Elisabeth Kvaase har deltatt på noen møter i sluttfasen av arbeidet.

Sekretariatet for arbeidsgruppen har bestått av rådgiver Alf-Petter Tenfjord og førstekonsulent Thor Beke, begge Samferdselsdepartementet.

Rapporten "Bredbånd til hele landet – forslag til nasjonal satsing" kan bestilles fra Forværelset, Informasjonskontoret, Samferdselsdepartementet, telefon 22 24 81 96, telefaks 22 24 81 96. Rapporten er også tilgjengelig på Internett:

http://odin.dep.no/sd/norsk/publ/rapporter/028021-220002/index-dok000b-n-a.html