- I de største byområdene kan en ordning med vegprising være mer lønnsomt for samfunnet enn forsøk på å løse køproblemer ved bare å bygge ut vegsystemet. Vegprising betyr at bilistene må betale en viss pris for å kjøre på bestemte deler av vegnettet til bestemte tider. Bruk av vegprising kan bidra til å løse køproblemene, styrke kollektivtilbudet, og dermed også bedre miljøet i storbyområdene. Som hovedregel bør vegprising bare tas i bruk når ordningen har fått tilslutning fra lokale myndigheter. Vegprising bør vurderes i sammenheng med andre tiltak for å løse lokale kø- og miljøproblemer. Vegprising kan blant annet være ett av flere tiltak som inngår i mer omfattende lokale "transportpakker".

Dette sier samferdselsminister Terje Moe Gustavsen i forbindelse med at regjeringen i statsråd i dag har lagt fram et forslag for å få en lovhjemmel som åpner for at det kan innføres en ordning med vegprising på offentlig veg i et nærmere fastsatt område. I forslaget tas det ikke stilling til prisnivået. Det skal seinere utformes forskrifter om takstfastsettelse, tilleggsavgift og fordeling av nettoinntekter.

Trafikkregulering

Ifølge forslaget skal en eventuell ordning med vegprising ha som formål å regulere trafikken. - En innføring av et vegprisingssystem bør vurderes i forhold til andre virkemidler overfor lokale kø- og miljøproblemer, og bør bare innføres når ordningen framstår som et hensiktsmessig og effektivt virkemiddel. Det skal ikke være mulig å ta vegprising i bruk uten at det kan dokumenteres reelle lokale kø- og miljøproblemer. Vegprising anses å kunne være et av flere tiltak som tas i bruk i forbindelse med lokale "transportpakker", går det fram av forslaget.

I forslaget er det også forutsatt at vegprising og bompengefinansiering ikke skal brukes samtidig i samme område. Det er også lagt til grunn at vegprising skal tas i bruk som et tillegg til dagens drivstoffavgifter.

Tilslutning fra lokalt hold

For å kunne innføre vegprising i et bestemt område skal det som hovedregel kreves tilslutning fra berørte kommuner og fylkeskommuner, gjennom lokale vedtak i hvert enkelt tilfelle. I helt spesielle situasjoner kan Samferdselsdepartementet foreslå at det blir pålagt å innføre vegprising. En iverksetting av ordning med vegprising skal i hvert enkelt tilfelle skje etter samtykke fra Stortinget.

Inntekter øremerkes "transportformål"

Kostnadene ved etablering og drift av en ordning med vegprising skal dekkes av inntektene. Nettoinntektene skal fordeles mellom staten og kommunesektoren, med 50 prosent på hver. Staten kan fastsette en annen fordelingsnøkkel dersom en lik fordeling vil gi åpenbare skjevheter. Fordelingen innen kommunesektoren må vurderes nærmere i det enkelte tilfelle, på bakgrunn av de transportoppgaver som skal løses. Den endelige inntektsfordelingen mellom de ulike forvaltningsnivåene og innen det enkelte forvaltningsnivå, skjer gjennom Stortingets behandling av det enkelte forslag om vegprising.

- Nettoinntektene fra en ordning med vegprising skal øremerkes transportformål, blant annet til utbygging og drift av kollektivtransport i det berørte området. Det legges ikke begrensinger på type transportformål, går det fram av lovforslaget fra regjeringen.

For ytterligere opplysninger se Ot.prp.nr. 23 (2000-2001) "Om lov om endringer i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 (vegprising)"

Høring om vegprising