• Post- og teletilsynet skal få et særskilt myndighetsansvar for telesikkerhet og - beredskap.
• Også andre teleoperatører enn Telenor skal pålegges spesielle beredskapsforpliktelser.
• Telenettene skal få flere reserveløsninger og større muligheter for omruting av teletrafikken – for å redusere sårbarheten for telekommunikasjoner.
• En ny prioritetsordning skal sikre at forhåndsdefinerte viktige abonnenter får prioritet i situasjoner der telenettene eller deler av nettene er overbelastet.

Dette er noen av hovedpunktene i stortingsmeldingen om "Telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse". I meldingen, som ble lagt fram i statsråd i dag, trekker regjeringen opp en strategi for telesikkerhet og –beredskap tilpasset en telesektor med fri konkurranse.

Det blir i meldingen vist til at samfunnet i økende grad blir avhengig av telekommunikasjon for å fungere tilfredsstillende. Svikt i telekommunikasjon kan få meget alvorlige følger for samfunnet, både i freds- og krigstid og i situasjoner med krise eller ekstra beredskap.

Ny strategi

Samtidig med at samfunnet er blitt mer avhengig av telekommunikasjoner, er utviklingen på telesektoren ellers preget av økt konkurranse, både nasjonalt og internasjonalt. I Norge er ikke Telenor lenger alene på telemarkedet. I et marked der flere teleoperatører etter hvert begynner å få en forholdsvis sterk posisjon, er det ikke tilstrekkelig at kun Telenor er pålagt spesielle beredskapsforpliktelser. Regjeringen går derfor inn for en ny strategi for telesikkerhet og -beredskap.

Den nye strategien fører blant annet til at flere teleoperatører i tillegg til Telenor skal pålegges spesielle beredskapsforpliktelser. I den nye strategien inngår det ellers en rekke fysiske og teletekniske tiltak, i tillegg til forskjellige administrative og organisatoriske tiltak.

Post- og teletilsynet: Ansvar for telesikkerhet og -beredskap

Som et grunnleggende element i en slik ny strategi går regjeringen inn for at Post- og teletilsynet skal få et særskilt myndighetsansvar for telesikkerhet og -beredskap. Dette betyr at sikkerhets- og beredskapsarbeidet skal innarbeides i den øvrige tilsynsforvaltningen for telesektoren.

Post- og teletilsynet vil få ansvar for å

• sette krav til telesikkerhet og -beredskap og vurdere investeringer i tiltak for å gjøre telenettene mer robuste
• føre tilsyn med at pålagte krav blir iverksatt
• arbeide med bevisstgjøring, kompetanseheving og veiledning overfor teleoperatører, telebrukere og andre aktører (kurs- og seminarvirksomhet, bedriftsbesøk, oppretting av kompetansefora)
• arrangere samøvelser og utvikle samarbeid mellom teleoperatørene

For å sikre et kompentent miljø innen telesikkerhet og -beredskap bør denne funksjonen i Post- og teletilsynet ha en bemanning på 4 – 7 personer. I første omgang tas det sikte på en bemanning på fire personer.

Ny prioritetsordning for viktige telebrukere

For å øke sikkerheten og beredskapen i telenettene er det blant annet nødvendig å få innført en ny prioritetsordning til erstatning for ordningen med viktig prioritert telefon, VPT, som ble nedlagt fra årsskiftet 2000/2001. – En ny prioritetsordning må omfatte alle tilbydere av offentlige teletjenester, både i faste nett og i mobilnettene. Ordningen skal sikre at forhåndsdefinerte viktige abonnenter får prioritet i situasjoner der nettene eller deler av nettene er overbelastet. En ny prioritetsordning må blant annet gi øyeblikkelig prioritet til nødnumre fra mobiltelefoner, går det fram av stortingsmeldingen.

Reserveløsninger og muligheter for omruting av teletrafikk

Post- og teletilsynet skal, gjennom pålegg og forskjellige samarbeidstiltak, sørge for at det finnes omrutingsalternativer eller reserveløsninger i den enkelte teleoperatørs nett eller mellom ulike teleoperatørers nett. – Samferdselsdepartementet mener det vil bli særlig viktig å få til et samarbeid mellom operatører med landsdekkende transportnett, med sikte på etablering av flere sammenkoplingspunkter mellom disse nettene. Et slikt samarbeid behøver ikke å koste mer for tjenesteleverandørene, går det fram av meldingen.

Det blir også pekt på at oppbygging av beredskapslagre med transportabelt beredskapsutsyr vil styrke telekommunikasjonssektorens reparasjonsberedskap. Formålet med slike lagre er at utstyret kan settes inn i telenettene ved trafikkbrudd eller ved fare for trafikkbrudd, på steder hvor brudd vil føre til alvorlige følger for samfunnet både i fredstid og i krigstid.

Internett

I meldingen vises det til at Internett kan ventes å få økende betydning som kommunikasjonskanal for en rekke tjenester som i gitt situasjoner vil være av avgjørende betydning for å opprettholde samfunnsviktige funksjoner. – En slik utvikling vil føre til behov for særskilte sikringstiltak for Internett, det vi si tiltak på linje med dem som gjennomføres for telesektoren for øvrig. Post- og teletilsynet må derfor overvåke utviklingen i bruken av Internett og løpende vurdere behovet for å sette i verk sikkerhets- og beredskapstiltak, går det fram av meldingen.

Sikring og samlokalisering av viktige teleinstallasjoner og -utstyr

I meldingen blir det pekt på at er den fysiske trusselen mot telenettene ikke er den mest framtredende trusselen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. – Det kan derfor stilles spørsmål om hvor mye ressurser det er riktig å bruke for beskyttelse mot fysiske trusler. På denne bakgrunn anbefaler Samferdselsdepartementet at det for eksisterende utstyr og installasjoner som ikke allerede er installert i fjell, ikke stilles krav om at teleoperatører som leverer tjenester til Totalforsvaret skal sikre vitalt telekommunikasjonsutstyr i fjellanlegg. Post- og teletilsynet får imidlertid i oppgave å legge til rette for at det for framtidige installasjoner skal finnes mulighet for samlokalisering i fjellanlegg for operatører som er pålagt beredskapsforpliktelser, heter det.

Det blir i meldingen også vist til planer og utredninger om utbygging av et nytt felles radionett for nødetatene. Dersom det skal bygges ut et slikt nytt felles radionett, bør også prioriterte brukere i Totalforsvaret, utover nødetatene politi, helse- og brannvesen, gis mulighet til å være brukere av nødnettet. Dette vil gjøre det enklere å samordne innsatsen fra flere aktører under kriser og ulykker, og vil øke samfunnsnytten av et eventuelt nytt felles nett.

For nærmere opplysninger – se St.meld. nr. 47 (2000-2001) Telesikkerhet og -beredskap i et telemarked med fri konkurranse.