Lenker:

• Månedsrapport nr. 9 om "Konkurransesituasjonen i det norske telemarkedet"
• Rapport fra Post- og teletilsynet: Analyse av det norske telekommarkedet

1. Innledning

Det er sterk politisk fokus internasjonalt rettet mot å posisjonere seg for å øke anvendelsen av IKT. Den politiske visjonen er at man skal utnytte globale informasjonsnett til å effektivisere samfunnene og skape økonomisk vekst gjennom å få fram et omfattende tilbud av nye tjenester og anvendelser som skal benyttes i yrkesliv, utdannelse, omsorg og fritid.

For å sikre befolkningen muligheter for tilgang til et forventet økt tilbud av informasjonssamfunnstjenester må befolkningen ha tilgang til IKT-infrastruktur med høy overføringskapasitet, god teknisk kvalitet og til rimelige priser. Tilgang til ny teknologi er en sentral forutsetning for å nå regjeringens mål om at Norge skal bli et informasjons- og kunnskapssamfunn.

En velfungerende telesektor er viktig for å gi tilgang til ny teknologi til rimelige priser. For å oppnå gevinster i form av billigere og bedre teletjenester i hele landet, har Norge – på lik linje med de fleste andre land – valgt å bruke konkurranse i telemarkedet som et virkemiddel.

Det er nå over tre år siden det norske telemarkedet ble liberalisert. Vi ser at dette har bidratt positivt i form av nye aktører i markedet, fortsatt reduksjon i teleprisene og nye tjenester blir tilbudt. Men fortsatt er det mye å hente. I internasjonal sammenheng har Norge på 90-tallet hatt et lavt prisnivå på teletjenester. Dette har vært et viktig bidrag for Norges konkurranseevne, og for at næringslivet i hele landet skal ha gode rammebetingelser for å skape vekst. I ferske rapporter fra OECD kan vi nå se at det finnes områder av telemarkedet der Norge ikke lenger ligger helt i tetskiktet mht. lave priser, for eksempel når det gjelder priser for aksess til Internett.

Telemyndighetene vil jobbe hardt for å legge rammebetingelsene til rette for å bedre dette. Det er viktig for Norges konkurranseevne å kunne sikre en posisjon med fortsatt lave priser på telekommunikasjonstjenester. Som et ledd i dette arbeidet settes det nå i gang en utredning som skal gi oss oversikt over det norske internett-markedet. I den forbindelse vil vi også se nærmere på ordninger som innebærer bruksuavhengig prising av tilgang til Internett.

Som sjefen for Post- og teletilsynet, Willy Jensen, vil gi oss en presentasjon av, og som Post- og teletilsynets rapport om konkurransesituasjonen i telemarkedet viser, er konkurransesituasjonen i det norske telemarkedet slik at den tidligere monopolisten fortsatt har en veldig sterk stilling på viktige områder av telemarkedet i Norge.

Det viktigste budskapet jeg har i dag er at:

• analyserapporter som den vi i dag offentliggjør er et viktig redskap for telemyndighetene i arbeidet med å styrke konkurransen, og slike rapporter er også viktig for å sikre åpen og tilgjengelig informasjon til allmennheten.
• telemyndighetene vil fortsatt jobbe hardt for å sikre rammebetingelser som gjør at vi kan oppnå målet med telepolitikken – som ikke er å oppnå konkurranse i seg selv, for konkurranse er bare et virkemiddel for å fremme oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon og effektiv bruk av samfunnets ressurser - men å bidra til bedre og billigere teletjenester i hele landet.

Jeg vil nå si litt om hva vi jobber med og hvordan vi vil jobbe videre framover, samt hvilke utfordringer vi står overfor. Men først litt kort om dagens teleregulering.

2. Gjeldende teleregulering

2.1 Hovedpunkter

Telekommunikasjonssektoren reguleres av lov om telekommunikasjon av 23. juni 1995 med tilhørende forskrifter. Det gjeldende regulatoriske rammeverket er hovedsakelig utformet for å legge til rette for en overgang fra monopol til konkurranse. Det er de største aktørene på markedet som er underlagt de mest vidtrekkende plikter og kontroll. Regelverket skal bl.a. fremme:

• et tilbud av pålagte landsdekkende tjenester til lavest mulig pris,
• legge til rette for konkurranse på like vilkår,
• sikre forbrukerrettigheter og personvern,
• sikre effektiv utnyttelse av og like vilkår for tilgang til begrensede ressurser,
• sikre grunnleggende krav om sikkerhet og kvalitet i telenettene.

Viktige prinsipper i regelverket er ellers at:

• enhver bruker skal kunne kommunisere med enhver annen bruker og kunne benytte seg av det totale tilbudet av teletjenester, og at
• nye tilbydere av offentlig telenett og offentlig teletjeneste skal kunne benytte seg av eksisterende nettressurser.

2.2 Erfaringer

Hva har så erfaringene med regelverket vært? Jeg hadde ikke tenkt å gi dere noen konklusjoner om dette her og nå, blant annet fordi vi kommer tilbake til dette i bredere sammenheng senere. Dessuten er det viktig at utenforstående (bl.a. pressen og forskningsmiljøene) også bidrar med å vurdere erfaringene.

Jeg har imidlertid lyst å si at når man skal vurdere erfaringene må man ta hensyn til at telemarkedet kun har vært liberalisert i litt over 3 år. Markedet er ennå i en tidlig utviklingsfase. Dersom vi ser på en del andre europeiske land som har hatt liberaliserte markeder betydelig lenger enn oss, ser vi at det har tatt veldig lang tid før den tidligere monopolistens markedsandeler synker i nevneverdig grad.

I vurderingen av erfaringene med regelverket er det viktig at vi legger vekt på:

• virkningene av liberaliseringen for forbrukere, næringsliv og mer generelt for vår velferd og demokratiet, samt
• i hvilken grad telemyndighetene har vært effektive med hensyn til å ivareta de politiske målsetningene som lå til grunn for liberaliseringen.

Her i dag nøyer jeg med å konstatere at både vi i Norge, sammen med bl.a. EU og OECD, er enige om at man ennå ikke har oppnådd alle de potensielle fordelene ved økt konkurranse i telemarkedet i form av fallende priser og et økt tilbud av tjenester. Hva gjør vi så med det?

2.3 Justeringer i regelverket som er foretatt

Når liberaliseringen av telemarkedet ble innført i 1998 ble det forutsatt at det måtte gjøres jevnlige gjennomganger av regelverket med tanke på justeringer. Slik gjennomgang av regelverket er gjort flere ganger, og det er iverksatt mange reguleringstiltak innenfor det gjeldende regelverket for å bidra til økt konkurranse.

Jeg vil nevne noen av de endringer som er gjort:

• innføring av fast forvalg i fastnettet fra 1 juni 1999
• innføring av nummerportabilitet fra 1 juni 1999
• tildeling av fire landsdekkende konsesjoner for tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem i desember 2000.
• Endringer i forskriften om offentlige telenett og teletjenester i februar 2001 bl.a. slik at tilbyder med sterk markedsstilling (dvs. Telenor) har en plikt til å tilby andre aktører å leie faste aksesslinjer (såkalt LLUB).
• Fastsatt reviderte forskrifter vedrørende private nett, kabel-TV og autorisasjon og installatører i februar 2001.
• Framlegg til endringer i teleloven i mai 2001, som for tiden ligger til behandling i Stortinget.

Et annet område som vi jobber med, er bredbånd.

3. Bredbåndsutviklingen

Vi er nå vitne til en utvikling som åpner for nye typer tjenester og anvendelser som kombinerer elementer fra tradisjonelle tele-, IT- og kringkastingstjenester. Disse tjenestene er interaktive og gir økte valgmuligheter for brukerne. Slike tjenester og produkter krever høy overføringshastighet. Det foreligger mange uutnyttede muligheter og gevinster ved å ta i bruk slike tjenester, både innenfor husstander, næringslivet, offentlig forvaltning og utdannings-, helse-, medie- og kultursektoren.

Regjeringen la i fjor høst fram en handlingsplan for bredbånd, som inneholder 35 tiltak som har som hensikt å bidra til en rask og bred geografisk utbygging av bredbåndsnett i Norge. Regjeringen mener bredbåndspolitikken skal baseres på to typer tiltak:

1. På tilbudsiden er myndighetenes rolle i første omgang å stimulere til konkurranse (også når det gjelder dekningsområde).
2. Styrking av offentlig etterspørsel etter bredbåndsnett og –tjenester. Ved at offentlig sektor tar i bruk bredbåndsnett og -tjenester kan tjenestene til næringsliv og publikum forbedres, men minst like viktig - statlig innsats vil kunne virke utløsende på markedets investeringer ved at markedet får en "kritisk masse" av brukere.

Regjeringen har ambisiøse mål for bredbåndspolitikken, og ønsker å bidra til:

• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002
• gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

For å bidra til en rask og bred utbygging av bredbåndsnett og –tjenester har Samferdselsdepartementet sammen med Post- og teletilsynet en viktig oppgave foran seg med å overvåke og styrke konkurransen i markedet.

1. Vi må jobbe for å stimulere til en utvikling med bredest mulig dekning.
   Det foretas store investeringer i bredbåndsutbygging, men skjer det raskt nok – og hvor store deler av landet vil markedet dekke på kommersielle vilkår? Er konkurransen sterk nok?
   - Konkurransen i mobilmarkedet blir sterkere som følge av de tildelte konsesjonene for tredje generasjons mobilkommunikasjon.
   - Det er satt i gang et arbeid med utlysning og tildeling av flere konsesjoner for andre generasjons mobilsystem, der det er ledige frekvenser både i 900- og 1800-båndet.
   - Digital TV: Kulturdepartementet og Samferdselsdepartementet arbeider med et opplegg for etablering av et riksdekkende digitalt bakkenett på markedsmessig basis. Konsesjoner som gir rett til både å sende kringkasting og ta i bruk kapasitet til teleformål, vil bli lyst ut i en felles kunngjøring fra de to departementene til høsten.
2. Telemyndighetene må lage et beslutningsgrunnlag for å kunne vurdere evt. særskilte statlige tiltak i ulønnsomme områder.
   For å sikre tilgjengelighet for alle i hele landet kan det bli nødvendig med særskilte statlige tiltak for å sikre tilgang til bredbåndskommunikasjon i områder og overfor grupper det er usikkerhet om markedet vil dekke på kommersiell basis til rimelige priser. Dette krever at vi har et godt beslutningsgrunnlag. Regjeringen vil derfor følge nøye med i markedets utvikling for å kunne ta stilling til når det evt. er behov for særskilte tiltak og i hvilket omfang de skal iverksettes.
3. Vi må identifisere flaskehalser/problemer knyttet til utbyggingen.
   Vi ser nå en utvikling der teletilbyderne anlegger nye kabeltraseer på "kryss og tvers". Inntrykket fra media er at tilbyderne hittil i liten grad har samarbeidet om framføringsveger, og at ulike tilbydere har gravet opp den samme gaten "flere ganger på rad". Samtidig utgjør framføringsvegene en stor kostnadskomponent ved å bygge ny infrastruktur. Som oppfølging av handlingsplanen for bredbånd har Samferdselsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe der alle relevante parter er med for å vurdere tiltak som kan bidra til å realisere målsetningene i handlingsplanen for bredbånd. Arbeidsgruppen skal etter planen levere en rapport i juni 2001.

Samtidig som vi jobber for å forbedre de gjeldende rammebetingelser for telesektoren, har den raske teknologiske og markedsmessige utviklingen ført til at det er behov for en prosess med sikte på tilpasninger og revisjon av gjeldende regulatoriske bestemmelser.

4. Nasjonal regelverksgjennomgang

Dere er kjent med at EU-kommisjonen 12. juli i fjor fremmet en omfattende "pakke" med 6 direktivforslag til et nytt regulatorisk rammeverk på området for elektronisk kommunikasjon og elektroniske tjenester. Som følge av EØS-avtalen vil denne reguleringen også bli gjort gjeldende for Norge.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal være tidlig ute med å etablere et nytt regelverk på teleområdet - som grunnlag for å sikre norske kunder og virksomheter lavere priser, høy kvalitet og større tjenesteutvalg gjennom større konkurranse på området. Dette vil også styrke konkurransekraften for norske bedrifter.

For å få til dette gjennomfører vi nå en nasjonal regelverksgjennomgang. Regelverksgjennomgangen er et prioritert arbeid for SD. Post- og teletilsynet vil også ha en sentral rolle i dette arbeidet. Berørte departementer som KD og NHD er også trukket med.

Vi følger tett med i behandlingen av "direktivpakken" i EU-systemet, og jobber i detalj med å klarlegge hvilke forpliktelser/endringsbehov dette vil skape for oss. Samtidig vil vi måtte ta utgangspunkt i konkurransesituasjonen i det norske markedet, og hva som tjener utviklingen av vårt marked. Derfor er vi også opptatt av å få utarbeidet analyserapporter av den typen som i dag er offentliggjort, samt å holde tett kontakt med markedsaktørene underveis i arbeidet for å innhente synspunkter.

Et framlegg med begrunnelse av behovet for, prinsipper bak og konkrete forslag til ny regulering for elektronisk kommunikasjon vil trolig bli fremmet for Stortinget sent på høsten 2001 eller våren 2002.

5. Avslutning

Utfra det jeg nå har snakket om så er det lett å skjønne at telemyndighetene har betydelige oppgaver foran seg i tiden som kommer. Telekommunikasjonssektoren er viktig for samfunnsutviklingen, men har samtidig visse særtrekk som gjør det til en utfordring å utforme framtidsrettede rammebetingelser som tar høyde for raske teknologi- og markedsendringer.

Telemyndighetenes viktigste oppgave er å legge til rette for billige og gode teletjenester i hele landet. Vårt viktigste virkemiddel er å styrke konkurransen mellom aktørene i markedet.

For å kunne utføre jobben som departement og tilsyn er vi avhengig av kunnskap om utviklingen for å ivareta de daglige tilsynsoppgavene og politikkutformingen vi arbeider med.

Gjennom systematisk og godt arbeid og godt samarbeid mellom tilsynet, departementet og markedsaktørene har jeg tro på at vi skal finne gode løsninger på utfordringer vi står overfor.