Avisinnlegg 11.06.01

Mer effektiv bruk av vegpengene!

av samferdselsminister Terje Moe Gustavsen

• Regjeringen går inn for at vegmidlene i større grad skal brukes ute på vegene. Det betyr overføring av midler fra administrative oppgaver og over til utbyggings- og vedlikeholdsoppgaver på vegnettet.

• Arbeidsplasser og arbeidsoppgaver skal i tillegg flyttes fra Vegdirektoratet i Oslo og ut til vegkontorene. Framtidens vegkontorer vil derfor få flere nye oppgaver, som i dag blir utført på sentralt hold. Dessuten skal det skje en desentralisering av oppgaver fra vegkontorene til distriktene, blant annet til trafikkstasjonene.

Dette er noen av de elementer som inngår i regjeringens forslag om å redusere antallet vegkontorer fra 19 til mellom 5 og 8. En slik endring betyr "mer veg for pengene" og et mer effektivt vegvesen, samtidig som det gir mulighet for å se større transportområder og dermed en større del av vegnettet i sammenheng.

I regjeringens arbeid med fornyelse av forvaltningen er det et viktig mål å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting og effektivisere ressursbruken på alle nivåer. Statens vegvesen er en stor organisasjon som forvalter betydelige ressurser. Organiseringen med ett vegkontor i hvert fylke var fornuftig begrunnet og har fungert godt. Men samfunnets behov har endret seg over tid. Mobiliteten har økt sterkt, ikke minst på tvers av fylkesgrenser. Hensyn til næringsliv, transportbrukere og trafikanter generelt medfører at større geografiske områder må ses under ett.

I stortingsmeldingen: "Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling" foreslår Regjeringen at ordningen med et landsomfattende vegvesen med statlige vegkontorer skal opprettholdes. De fleste vil vel være enige i at staten må ha det overordnede ansvaret for samferdselspolitikken her i landet. Sterke statlige enheter er nødvendig for å ivareta de mange nasjonale interessene som er knyttet til transport. Dette gjelder blant annet økt trafikksikkerhet, som både Regjering og Storting har gitt høyest prioritet i transportpolitikken. De fleste ulykkene skjer i vegsektoren, og det er nødvendig å styrke Statens vegvesen for å nå målet om færre trafikkulykker. Det er dessuten viktig å sikre at planlegging, utbygging og drift av transportsystemet i regionene blir samordnet på tvers av statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter.

Ordningen med et statlig vegvesen innebærer dessuten store fordeler. Disse er bl.a. knyttet til planlegging, utbygging, vedlikehold og drift av vegnettet. Statlige vegkontorer gir samordningsgevinster og stordriftsfordeler på en rekke områder. Oppbygging av parallell kompetanse i fylkeskommunene vil være sløsing med ressursene og gi mindre veg for pengene. Dette vil dessuten kunne gi større regionale forskjeller i vegstandard, og øke transportkostnader spesielt for distrikter og næringsliv.

Det må legges vekt på at ressursene til transport utnyttes på en best mulig måte. Ingen kan vel være uenige i at vi bør prøve å bruke de pengene vi har til rådighet på en måte som gir mest mulig igjen. For de fleste deler av transportsektoren som luftfart, jernbane og kystforvaltning er det gjennomført organisatoriske endringer for å øke effektiviteten. Det er mye å spare på å gjennomføre tilsvarende endringer også for Statens vegvesen. Dette er bakgrunn for forslaget om å organisere vegvesenet i 5-8 regioner. Færre vegkontor vil gi mulighet for å se større transportområder og dermed en større del av vegnettet i sammenheng, noe som blant annet vil styrke næringslivets krav om et mest mulig enhetlig vegnett.

Omorganisering til færre vegkontor vil i noen tilfeller kunne være merkbar i lokalsamfunn der Statens vegvesen og andre statsetater står for en viktig del av sysselsettingen. Regjeringen legger derfor vekt på at det samtidig skal skje en desentralisering av oppgaver, både fra Vegdirektoratet til regionene og fra dagens vegkontor til de lokale kontorene. Det vil også bli ført en bevisst lokaliseringspolitikk for fellesfunksjoner som ikke er spesielt stedbundne.

Jeg vil understreke at det er all grunn til å merke seg at antallet vegkontorer og -regioner ennå ikke er endelig bestemt. Det samme gjelder standpunkt til omfang og plassering av fellesfunksjoner som kan legges utenfor Vegdirektoratet. Dette er forhold som skal avklares nærmere, blant annet i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner. Saken vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002.

Det er svært viktig å gå aktivt inn i omstillingen og sørge for at både ansatte og lokalsamfunn får gode løsninger. Omorganiseringen skal styrke tilbudet til publikum. Også utviklingen av nye elektroniske tjenester vil bidra til å skape et mer tilgjengelig og åpent vegvesen.

Innenfor den fylkesfordelte rammen til riksveger (dvs. riksveger som ikke inngår i stamvegnettet), tillegges fylkeskommunenes prioriteringer i dag vesentlig vekt. Som følge av regjeringens ønske om å styrke den regionale innflytelsen i sektoren og samordne denne enda nærmere med andre tiltak, foreslår vi at fylkeskommunenes prioriteringer innenfor fylkesfordelt ramme skal tillegges avgjørende vekt, innenfor føringer fastlagt av Stortinget og Samferdselsdepartementet.

Jeg mener det er viktig å se på denne nye organiseringen av Statens vegvesen som en mulighet for å gjøre ting på en bedre måte, få mer veg ut av pengene og bedre tjenester til publikum. For å få dette til er det selvsagt nødvendig også å ta hensyn til at det skal skje en desentralisering av en rekke oppgaver og styrking av det regionale nivå. Jeg understreker at dette vil bli gjort.